Gift med en flott mann. MEN..

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har som skrevet før i tråden opplevd omtrent det samme. Man føler ikke avsky for mannen, men man føler avsky for å være intim med den personen. Det er stor forskjell på å kjede seg fordi ting har blitt dagligdags og miste følelsene. Jeg følte at det kunne vært broren min jeg bodde med, bare at jeg måtte ha sex med personen. Jeg tror ikke det er noen vei tilbake ts og tror ærlig talt du får det bedre alene. Skjønner at du nøler pga barna men hvordan tror du det blir å bo med han i 10 år til? Da må du i såfall prate med mannen din og gi han et valg. Du kan ikke fortsette som nå. 

Anonymkode: 47176...234

Mange sier at kanskje det en psykisk sperre jeg har. Ja, kanskje det løses av en psykolog. Det er verdt et forsøk. Jeg vil jo ikke skilles, selvom om grunnen til at jeg ikke vil skilles er pga barna, og ikke fordi jeg vil være sammen med han. Og det er jo feil. Man skal kanskje ikke holde sammen på tross av alt. Det er ikke rettferdig. Spesielt for han. Det er veldig vanskelig. Men tusen takk for alle svar! Noen ganger hjelper det bare å høre hva andre tenker, selvom man egentlig vet det litt selv..

Anonymkode: 91fc0...ac6

[AnonymBruker]

Halvparten av innlegget mitt forsvant.

Det er vanskelig å forstå at man kan føle avsky og være glad i noen samtidig. Men som innlegget over her, som jeg prøvde å sitere, jeg føler at jeg nesten har sex med en bror. Og det er ubehagelig og ekkelt. Det er kun det fysiske jeg føler avsky for. Jeg er glad i han som en venn.

Jeg vil bare si at jeg er ikke ute på en "orgasmejakt" eller å finne begjær med ny mann. Jeg prøver bare å løse en veldig trist situasjon. Jeg hadde vært mer fornøyd om vi bare kunne vært venner, og ikke noe mer. Men for mannen er sex og nærhet veldig viktig, og det forstår jeg! Derfor tror jeg ikke at forholde vårt overlever at jeg forteller hva jeg egentlig føler. Jeg prøver å holde sammen for barna, selvom jeg vet at det kanskje ikke alltid er det rette.

 

Anonymkode: 91fc0...ac6

[Peter007]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en flott fyr. Vi har vært sammen i 16 år og gift i 6 år. Vi har to nydelige barn sammen. Mannen er snill, god, flink med barna og flink hjemme. Han gjør alt riktig! Problemet er at jeg har mistet følelsene mine for han. Jeg er glad i han, men mer som en venn. Det har vært sånn i 3-4 år. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å holde det gående. Vi krangler sjeldent og mange ser vel på oss som et perfekt par. Han elsker meg og forguder meg, og forteller meg det daglig. Siden jeg ikke har følelser for han blir sex problematisk. Noe som egentlig er det eneste problemet i forholdet vårt. Jeg må drikke meg full for å orke det. Selv da er det vanskelig. Noen ganger må jeg skjule brekninger og tårer underveis. Jeg blir kvalm av å ha sex med en jeg føler avsky for. Det er fælt. Men jeg må jo ha sex med mannen min.. det føles etterpå nesten som et overgrep. hadde vi ikke hatt barn, hadde jeg skilt meg. Men jeg syns jo det er fælt å skilles når vi egentlig ikke har noen problemer. I det siste har jeg tenkt mye på om jeg orker å ha det sånn til ungene er store. De er nå 8 og 12. Og jeg blir så deppa og trist ved å tenke på at jeg må leve sånn så lenge. Samtidig har jeg dårlig samvittighet for mannen min som er en fantastisk fyr. Han fortjener å ha en dame som forguder han. Huff.. what to do? Noen som har hatt lignende situasjon? 

Anonymkode: 91fc0...ac6

Det er ikke lett for deg TS. Jeg skjønner det er game over for deg.

Men i tillegg til å plage deg selv lurer du også mannen. Har du faktisk tenkt på dette? Han går i god tro om at du elsker han.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene! Jeg har den samme følelsen med kona.. Jeg har snakket med flere av mine kompiser om dette og virket som jeg ikke er den eneste. Tror det er ganske normalt for par som har vært sammen en god stund.. Tenker å ta denne opp med kona og prøve å finne en løsning.

Anonymkode: 02a8f...077

[Gjest morhjertegod]

Kjære Ts. Min beste venninde opplevde dette, hun orker ikke at han tok på henne engang. Dette kom som et sjokk for oss, vi trodde alt var bra, men så sprakk boblen. Hun ville skilles, hadde det sån som deg, ikke noe galt med mannen. Hun flyttet ut, men de valgte gå til ekteskapsrådgivning, sammen og hver for seg. De fant ut av ting, de fant tilbake til hverandre og har det nå bedre en noen gang, hold sammen i mange år siden den gang.  Uansett hva du velger, så ikke gi opp før du har prøvd alt. Du må snakke med mannen din om dette, dere må søke hjelp, masse lykke til uansett hvordan dette ender.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Halvparten av innlegget mitt forsvant.

Det er vanskelig å forstå at man kan føle avsky og være glad i noen samtidig. Men som innlegget over her, som jeg prøvde å sitere, jeg føler at jeg nesten har sex med en bror. Og det er ubehagelig og ekkelt. Det er kun det fysiske jeg føler avsky for. Jeg er glad i han som en venn.

Jeg vil bare si at jeg er ikke ute på en "orgasmejakt" eller å finne begjær med ny mann. Jeg prøver bare å løse en veldig trist situasjon. Jeg hadde vært mer fornøyd om vi bare kunne vært venner, og ikke noe mer. Men for mannen er sex og nærhet veldig viktig, og det forstår jeg! Derfor tror jeg ikke at forholde vårt overlever at jeg forteller hva jeg egentlig føler. Jeg prøver å holde sammen for barna, selvom jeg vet at det kanskje ikke alltid er det rette.

Anonymkode: 91fc0...ac6

Ikke uvanlig dette tror jeg, og du er nødt til å gjøre noe nå. Greier du å kjenne på hvorfor du ikke har tatt opp dette med mannen din allerede? Du sier du har hatt det sånn i 3-4 år, det er ganske lang tid å holde dette skjult, tenker jeg. Hva er du redd skal skje dersom du sier hvordan du føler det? At han skal gå? At han skal finne en annen på si? At han ber deg flytte? At ungene skal bli sinte på deg, fordi du er årsaken til skilsmissen? Dårlig økonomi?

Jeg syns uansett at du skylder mannen din å snakke om dette. Han bør få vite hvordan du har det, og hvorfor han avvises. Få voksne godtar å leve uten sex i parforhold; Hvordan ville du reagert om mannen din foreslo at dere kunne bo og oppdra ungene sammen, mot at dere hadde andre på si? 

Anonymkode: ba0f2...d23

[AnonymBruker]

Jeg føler veldig med deg TS. Er i samme båt som deg med verdens snilleste mann, men som jeg ikke orker sex med. Vi har vært sammen i godt over 20 år og jeg har hatt mye sex fordi jeg burde ikke fordi jeg ville. Selv om forholdet vårt utad ser bra ut og vi er gode venner, så har årevis med mangel på ærlighet og kommunikasjon i fastlåste spor ødelagt mye, og jeg ble til slutt alvorlig deperimert.  Jeg går til psykolog og har funnet ut at det er mye som er galt i forholdet og med min egen selvfølelse. Det handler om mye som ligger i underbevisstheten, og som jeg ikke har vært klar over.

Rådet mitt til deg er at du får hjelp alene først, kanskje du avdekker noe som gjør at det løsner? Snakk med mannen din også og fortell hvordan du har det (i forhold til å ikke ønske sex). Min erfaring er at det å holde på slik du gjør og gå på akkord med deg selv kan få alvorlige konsekvenser. Og er det beste for deg å skille deg, så er det også et OK valg, men vær sikker på at dette ikke handler om helt andre ting som kan løses ved terapi for deg. Klem.

Anonymkode: 8b65a...5b0

[AnonymBruker]

Ser mange her har problemer med biten avsky, men jeg skjønner veldig godt hva du mener Ts, var i nøyaktig samme situasjon selv, en situasjon jeg absolutt ikke misunner deg, vet utrolig godt hvor vanskelig det er!

Var samboer i 20 år med verdens beste mann på alle måter! Min sjelevenn, han er bare verdens beste venn, mann og far. MEN følte det samme som deg de siste 6-7 årene, var utrolig glad i han, og kunne ofret armer og ben for han, men jeg klarte ikke å leve som samboere og kjærester når jeg følte at vi var blitt som verdens beste søskenpar.

Jeg gikk mange runder med meg selv, og brukte 4-5 år på å bestemme meg for å bryte opp, noe som er det vanskeligste jeg noengang har gjort, og vet den dag i dag ikke om jeg gjorde det rette.

Med dette mener jeg at vi aldri prøvde par terapi el.l, kansje det kunne hjuplet... er umulig å vite, men i ettertid har jeg tenkt at kansje.. om vi hadde søkt hjelp i tide, prøvd å få romantikken til å blomstre litt igjen, kunne det vært en løsning? Vil aldri få svar på det, å har slått meg til ro med at sånn ble det, og kansje det var til det beste, kansje vi ikke kunne hatt det vennskapet som vi har i dag om vi hadde prøvd og feilet og endt opp med å klandre hverandre. 

Er veldig lykkelig i dag med ny mann og har et veldig godt forhold til xen, vi er fremdeles gode venner og vil alltid stille opp for hverandre om det skulle være noe, jeg vil alltid elske han som en bror, og han fortjener langt bedre enn hva jeg kunne tilby han, han fortjener en som kan elske han på rette måten tilbake .

Anonymkode: 40d48...1f9

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følelser kommer og går, men om jeg vil ha sex med noen avhenger først og fremst av utseende og kjemi, ikke følelser. Jeg har null problemer med å ha sex med damer jeg har mistet følelser for, så lenge de holder seg godt. At enkelte i denne tråden ikke klarer å skille sex og følelser, tyder på store personlige problemer. 

Anonymkode: 386e7...8b1

Tror du virkelig at menn og kvinner er like og hvis de ikke er det så må det skyldes store psykologiske og personlige problemer? Hvorfor har du ikke bare sex med en mann da, hvis menn og kvinner er like?

Anonymkode: 729d2...7ea

[Gjest Edorf]

Dere har vert saman i 16 år og av desse  gift i 6 år....Med andre ord så hadde dere eit langt samboerforhold  bak dere før dere endeleg bestemte dere for å gifte dere.....Og kanskje var det en spesiell grunn tll det ?....Eg vil anslå at siden dere har vert saman såpass lenge,så har dere kanskje forlengst passert 35 år....Du hevder du er fortsatt glad i ektefellen,men at du  ikkje følelser for han.....En det ikkje en tendens til dobbelmoral her ?.....Er det muleg å vera glad i en person utan samtidig og ha følelser overfor vedkomende...?....Dersom følelsene din er slik som du beskriver,så freister eg å  tru at det kan ligge en underliggende  psykisk årsak til grunn,som du burde fått igjennomarbeidet.

[AnonymBruker]

hhuff du bør kansje gå frahan , for sån var de me xn og da følte jeg avsky.. ikke bra . ble mye lykkligere ds jeg gjorde de slutt

Anonymkode: d434c...e72

[AnonymBruker]

På 10/16/2016 den 21.31, lipgloss skrev:

Uten å ha leste alt her,men i det ene øyeblikket så sier du at du er glad i han og neste øyeblikk så føler du avsky .?

 

Avsky ved å ha sex, skriver Ts, ikke avsky generelt. Du må lese det som står der. Jeg er feks veldig glad i broren min, men ville følt avsky om vi måtte ha sex. Er det vanskelig å forstå? 

 

Anonymkode: 0c037...fa7

[AnonymBruker]

På 10/16/2016 den 21.31, lipgloss skrev:

Uten å ha leste alt her,men i det ene øyeblikket så sier du at du er glad i han og neste øyeblikk så føler du avsky .?

 

Avsky ved å ha sex, skriver Ts, ikke avsky generelt. Du må lese det som står der. Jeg er feks veldig glad i broren min, men ville følt avsky om vi måtte ha sex. Er det vanskelig å forstå? 

 

Anonymkode: 0c037...fa7

[Gjest Bledle]

Han er fantastisk

du har kun mistet følelser for han

samtidig føler du avsky for han

.. Her er det noe vi ikke har fått med oss 🤔

[applestories]

8 minutter siden, Bledle skrev:

Han er fantastisk

du har kun mistet følelser for han

samtidig føler du avsky for han

.. Her er det noe vi ikke har fått med oss 🤔

Sannsynligvis de 52 innleggene mellom ditt og åpningsinnlegget.

[Petra75]

På ‎25‎.‎10‎.‎2016 den 15.30, Edorf skrev:

Dere har vert saman i 16 år og av desse  gift i 6 år....Med andre ord så hadde dere eit langt samboerforhold  bak dere før dere endeleg bestemte dere for å gifte dere.....Og kanskje var det en spesiell grunn tll det ?....Eg vil anslå at siden dere har vert saman såpass lenge,så har dere kanskje forlengst passert 35 år....Du hevder du er fortsatt glad i ektefellen,men at du  ikkje følelser for han.....En det ikkje en tendens til dobbelmoral her ?.....Er det muleg å vera glad i en person utan samtidig og ha følelser overfor vedkomende...?....Dersom følelsene din er slik som du beskriver,så freister eg å  tru at det kan ligge en underliggende  psykisk årsak til grunn,som du burde fått igjennomarbeidet.

Unnskyld? Sier du at du kunne ha hatt sex med alle menneskene du er glad i? Jeg er glad i veldig mange mennesker, men det er ytterst få av dem jeg kunne ha tenkt meg et seksuelt forhold med. Seksuell tenning kan også forsvinne av ulike årsaker, uten at det er en spesiell grunn man kan sette fingeren på som er årsaken.

----------------------

Til TS. Du sier at du ikke bruker hormonell prevensjon, men så sier du at du bruker Cerazette, og har brukt dette i ti år. Dette er da hormoner, og den gangen jeg prøvde dette merket, merket jeg det godt på humør og lyst. Har du forsøkt å slutte med disse for en lengre periode? Vi kvinner undervurderer virkningen hormoner kan ha på oss, og det kan være at noe så enkelt som å kutte ut pillene, så kommer lysten tilbake. Jeg leste også (eller om jeg så det på film, spiller ingen rolle) om en eldre kvinne som hadde vært lykkelig gift i alle år, hvor barnebarnet spurte hvordan det kunne ha seg at hun aldri hadde mistet følelsene for mannen? Da fortalte bestemoren at hun hadde et bilde fra da de var unge og nyforelsket som hun alltid bar med seg, og som hun tok fram hver gang det røynet på i forholdet - for å se på det, og huske følelsene hun hadde fra den gang, og for å bli påminnet på hvorfor hun elsket ham. OK - fryktelig søtsuppe, men jeg tenker at det er noe i det. Hvis man går tilbake i tid og virkelig prøver å kjenne på følelsene fra den gang - kunne det ha hjulpet? Du sier jo selv at han er en flott mann, som elsker deg. Det er jo faktisk verdt å forsøke å ta vare på? For det er nemlig ikke alle forunt å ha en slik person i livet sitt  

[Petra75]

1 time siden, Bledle skrev:

Han er fantastisk

du har kun mistet følelser for han

samtidig føler du avsky for han

.. Her er det noe vi ikke har fått med oss 🤔

Prøv å ha sex med en som du ikke tenner på i det hele tatt over lengre tid, så skjønner du nok hva som menes. Til slutt så føles det som et overgrep. Ikke bra for noen av partene.

[Gjest Edorf]

Du høres ut som å vera en priviligert dame som har både barn,og ektefelle som virkeleg bryr seg om deg ,og dere støtter hverandre ..Ein kan vel ikkje forvente at forelskelsen er på topp bestandig,og at ein må "gjæra noko sjøl" for å holde den vedlike...Du hevder at din ektefelle erkjenner at han  elsker deg og han forguder deg......Kanskje har din  ektefelle  forlengst fått en følelse av at det er noe som ikkje stemmer,men prøver å holde motet oppe.....Han har det nok ikkje så greitt han heller vil eg tru... 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Petra75 skrev:

Prøv å ha sex med en som du ikke tenner på i det hele tatt over lengre tid, så skjønner du nok hva som menes. Til slutt så føles det som et overgrep. Ikke bra for noen av partene.

Så morsom du er. Det er du som begår overgrep når du påstår at du vet noe om andres liv på den måten. Hvordan vet du det? Var du der da de gjorde alt dette? Hvordan ble dere oppdratt?

 

 

Anonymkode: dcc84...960

[Petra75]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så morsom du er. Det er du som begår overgrep når du påstår at du vet noe om andres liv på den måten. Hvordan vet du det? Var du der da de gjorde alt dette? Hvordan ble dere oppdratt?

 

 

Anonymkode: dcc84...960