Gift med en flott mann. MEN..

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en flott fyr. Vi har vært sammen i 16 år og gift i 6 år. Vi har to nydelige barn sammen. Mannen er snill, god, flink med barna og flink hjemme. Han gjør alt riktig! Problemet er at jeg har mistet følelsene mine for han. Jeg er glad i han, men mer som en venn. Det har vært sånn i 3-4 år. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å holde det gående. Vi krangler sjeldent og mange ser vel på oss som et perfekt par. Han elsker meg og forguder meg, og forteller meg det daglig. Siden jeg ikke har følelser for han blir sex problematisk. Noe som egentlig er det eneste problemet i forholdet vårt. Jeg må drikke meg full for å orke det. Selv da er det vanskelig. Noen ganger må jeg skjule brekninger og tårer underveis. Jeg blir kvalm av å ha sex med en jeg føler avsky for. Det er fælt. Men jeg må jo ha sex med mannen min.. det føles etterpå nesten som et overgrep. hadde vi ikke hatt barn, hadde jeg skilt meg. Men jeg syns jo det er fælt å skilles når vi egentlig ikke har noen problemer. I det siste har jeg tenkt mye på om jeg orker å ha det sånn til ungene er store. De er nå 8 og 12. Og jeg blir så deppa og trist ved å tenke på at jeg må leve sånn så lenge. Samtidig har jeg dårlig samvittighet for mannen min som er en fantastisk fyr. Han fortjener å ha en dame som forguder han. Huff.. what to do? Noen som har hatt lignende situasjon? 

Anonymkode: 91fc0...ac6

[AnonymBruker]

Hvis du får brekninger under sex og føler det som et slags overgrep så er nå det god nok grunn for å skilles. Forstår at dere har barn og alt det der men synes det er urettferdig både ovenfor deg og han å fortsette et forhold.

Anonymkode: 071c1...d67

[AnonymBruker]

Å miste følelsene for noen er langt fra å føle avsky for noen. Høres ut som dette er mer enn å bare miste følelser. Hvorfor føler du avsky? Er det fordi du har tvunget deg selv til å ha sex med han når du ikke vil? Har han gjort eller sagt noe som fikk deg til å innse at han var en annen person enn du trodde? Annet?

Om det er komt så langt at du føler avsky, så er det ikke noen vei tilbake tror jeg ikke. Man kan muligens jobbe med et forhold der noen har mistet følelser, men direkte avsky er vanskelig å komme fra.

Anonymkode: 6c81e...6fa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en flott fyr. Vi har vært sammen i 16 år og gift i 6 år. Vi har to nydelige barn sammen. Mannen er snill, god, flink med barna og flink hjemme. Han gjør alt riktig! Problemet er at jeg har mistet følelsene mine for han. Jeg er glad i han, men mer som en venn. Det har vært sånn i 3-4 år. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å holde det gående. Vi krangler sjeldent og mange ser vel på oss som et perfekt par. Han elsker meg og forguder meg, og forteller meg det daglig. Siden jeg ikke har følelser for han blir sex problematisk. Noe som egentlig er det eneste problemet i forholdet vårt. Jeg må drikke meg full for å orke det. Selv da er det vanskelig. Noen ganger må jeg skjule brekninger og tårer underveis. Jeg blir kvalm av å ha sex med en jeg føler avsky for. Det er fælt. Men jeg må jo ha sex med mannen min.. det føles etterpå nesten som et overgrep. hadde vi ikke hatt barn, hadde jeg skilt meg. Men jeg syns jo det er fælt å skilles når vi egentlig ikke har noen problemer. I det siste har jeg tenkt mye på om jeg orker å ha det sånn til ungene er store. De er nå 8 og 12. Og jeg blir så deppa og trist ved å tenke på at jeg må leve sånn så lenge. Samtidig har jeg dårlig samvittighet for mannen min som er en fantastisk fyr. Han fortjener å ha en dame som forguder han. Huff.. what to do? Noen som har hatt lignende situasjon? 

Anonymkode: 91fc0...ac6

Har du snakket med han om det?

Har dere sammen kommet frem til tiltak som dere begge kan gjøre for å forbedre situasjonen?

Hvis ikke, så håper jeg at du gjør det som jeg skrev over.

Følelser forandrer seg for de fleste (følelsene svinger). Du kan få følelsene tilbake

Lykke til!

Klem

Anonymkode: f8979...3e2

[AnonymBruker]

Hadde det slik i flere år.. har gått ifra han no . Det eneste jeg angrer på jeg ikke gikk  før. 

Anonymkode: 88772...770

[AnonymBruker]

Parterapi kan løse dette

Anonymkode: 7f210...727

[Ciara]

Dette med sexen synes jeg var utrolig trist å lese. Sånn kan jo ingen av dere ha det. Du skal virkelig ikke måtte drikke deg full fordi du synes det er vemmelig å ha sex med ham, og hva i alle dager føler han om dette? Og hvordan var det dette her startet, for slik har det tydeligvis ikke vært før?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en flott fyr. Vi har vært sammen i 16 år og gift i 6 år. Vi har to nydelige barn sammen. Mannen er snill, god, flink med barna og flink hjemme. Han gjør alt riktig! Problemet er at jeg har mistet følelsene mine for han. Jeg er glad i han, men mer som en venn. Det har vært sånn i 3-4 år. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å holde det gående. Vi krangler sjeldent og mange ser vel på oss som et perfekt par. Han elsker meg og forguder meg, og forteller meg det daglig. Siden jeg ikke har følelser for han blir sex problematisk. Noe som egentlig er det eneste problemet i forholdet vårt. Jeg må drikke meg full for å orke det. Selv da er det vanskelig. Noen ganger må jeg skjule brekninger og tårer underveis. Jeg blir kvalm av å ha sex med en jeg føler avsky for. Det er fælt. Men jeg må jo ha sex med mannen min.. det føles etterpå nesten som et overgrep. hadde vi ikke hatt barn, hadde jeg skilt meg. Men jeg syns jo det er fælt å skilles når vi egentlig ikke har noen problemer. I det siste har jeg tenkt mye på om jeg orker å ha det sånn til ungene er store. De er nå 8 og 12. Og jeg blir så deppa og trist ved å tenke på at jeg må leve sånn så lenge. Samtidig har jeg dårlig samvittighet for mannen min som er en fantastisk fyr. Han fortjener å ha en dame som forguder han. Huff.. what to do? Noen som har hatt lignende situasjon? 

Anonymkode: 91fc0...ac6

Duy gjør feil mot deg selv og mot han ved å tvinge deg til noe slikt.

Og til det som du skriver at du må: NEI du må ikke.

Snakk sammen.

Anonymkode: f8979...3e2

[AnonymBruker]

Hvis barna har det bra slik det er nå, så kan et alternativ være at du sier at om dere skal fortsette så blir det uten sex. 

Synes det høres voldsomt ut at du føler avsky for å ha sex med han. Å miste sexlysten kan skje mange, men avsky?

Anonymkode: 5bc5b...4da

[AnonymBruker]

Bare et "kontrollspørsmål": Bruker du hormonprevensjon?

Hvis ja er bud 1 å kutte dette ut.

Det høres ille ut å føle det sånn - men er det noe du har opplevd som kan trigge dette?

Jeg kan godt skjønne at man kan gå over til å føle en slags avsky, det kan komme av mange ting. Men om dere har forsøkt parterapi og du ikke bruker hormonprevensjon eller har opplevd andre ting som kan bidra til dette av feil årsaker så har jeg full forståelse for at du må videre.

Samtidig vil jeg selvsagt råde deg til å gi bedring en sjanse - bare ikke vær fullt så brutal ærlig med ham. Jeg ville sagt noe rundt at du har totalt mistet all lyst, ikke at du føler avsky ovenfor akkurat ham.

Anonymkode: 3b742...5c8

[AnonymBruker]

Jeg vil anta at ca halvparten av alle ekteskap i verden er slik du beskriver din situasjon.

Et ekteskap er mer enn bare begjær. Kvinner fra andre deler av verden vet dette veldig godt, og forstår hva det innebærer å være gift.

Du har i motsetning til andre kvinner i verden, valgt din mann av egen fir vilje i tillegg. Du valgte å gifte deg med han. Stå ved valget ditt.

Anonymkode: ca80a...f6c

[AnonymBruker]

Hadde det på samme måte. Grudde meg til hver gang vi skulle ha sex, ble kvalm og følte avsky. Jeg gjorde det slutt etterhvert. Nå har det gått 15 år og jeg har enda ikke orket flere faste forhold. Å tvinge seg selv til noe man egentlig ikke vil er ikke bra. Eksen min var også verdens snilleste, gjorde ikke noe galt var bare jeg som mistet følelsene helt.

Anonymkode: 47176...234

[AnonymBruker]

Jeg synes du viser mangel på respekt for han og holder han for narr når du gjennomfører sex med han mens du føler avsky. Du burde fortelle han snarest at du har mistet følelser og ser på han kun som en venn.

Anonymkode: 3bd79...7db

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil anta at ca halvparten av alle ekteskap i verden er slik du beskriver din situasjon.

Et ekteskap er mer enn bare begjær. Kvinner fra andre deler av verden vet dette veldig godt, og forstår hva det innebærer å være gift.

Du har i motsetning til andre kvinner i verden, valgt din mann av egen fir vilje i tillegg. Du valgte å gifte deg med han. Stå ved valget ditt.

Anonymkode: ca80a...f6c

Jeg synes at dine ord til TS er harde.

Tror du at barna har godt av at foreldrene lever ulykkelige sammen?

Anonymkode: f8979...3e2

[AnonymBruker]

Dere skulle ikke ha giftet dere. Da går det galt.

Anonymkode: f8381...bdd

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere og hvor gamle var dere da dere ble sammen? Og hvor lenge har du følt det slik?

Anonymkode: 4777d...843

[AnonymBruker]

Han fortjener bedre, gjør det slutt.

Anonymkode: 3c8cf...88b

[Miss-T]

Jeg foreslår at du begynner i terapi og jobber med deg selv for å finne ut hva du vil også kan du foreslå for mannen din at han blir med til psykologen etter en stund så dere for finne ut av dette sammen. For alt du vet kan det hende at han føler det samme...

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på både deg og mannen din. Hvordan føler mannen din om dette? Hvis du må drikke deg full hver gang, og du i tillegg føler avsky så må han jo legge merke til dette... Jeg vet ikke om det er for sent for dere. Det kommer an på, som noen andre nevnte, om du begynte med prevansjon rundt den tiden det startet eller noe annet? Tror du selv at du kan få tilbake følelser? Hvis ikke må du skille deg fra ham.

Anonymkode: a58e8...c59

[Gjest lipgloss]

Uten å ha leste alt her,men i det ene øyeblikket så sier du at du er glad i han og neste øyeblikk så føler du avsky .?