Beredskapshjem-pus har blitt adoptert :( :)

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva en katt tenker vet vi svært lite om egentlig.

Først leste jeg tråden din, TS. Så bestemte jeg meg for å la vær å si noe, la bær fordi det kunne gjøre deg vondt.

Når sitert innlegg kom til syne så kjenner jeg at må kommentere på det, og at min kommentar vil komme til å gjøre deg vondt. Jeg er lei for den smerten.

Jo, katter med en spesiell binding til et menneske vil søke og vente. Lete og vente. Jeg omplasserte en gang min kjære katt. Han hadde adoptert meg. Det var hos kjente han fikk nytt hjem, jeg kunne ikke ta ham med meg dit jeg skulle. Da de nye husfolkene hans fortalt hvor godt han trivdes, - han lag seg til å sove i alle sengene etter tur. På nytt og på nytt. Da gråt jeg, for hans faste og foretrukne soveplass var på armen min. Han lette etter meg.

Det bor en katt med meg nå. Han møtte jeg første gang som liten kattunge på et hjelpesenter. Sjefen på senteret så noe, og mente bestemt han skulle være med meg. 

Slik ble det ikke akkurat da, men året etter hadde jeg plass til en katt til, og da jeg kom inn i huset og sa et par ord kom det en katt i rask gange. Svært rask gange. Han slapp ingen andre til, han hadde bestemt seg.

Sjefen var ikke der da dette fant sted, men det var hun da jeg skulle hente. Gan som hadde kommet pilende var den lille hun ville sende med meg året før. Han var i et helt år forsøkt overtalt. Forsøkt introdusert til andre potensielle mennesker, men nei og nix. Han var ikke interessert overhodet!

Da vi kjørte hjem, katten og jeg, gikk sjefen ut påterrassen og gråt.

Når folk ser oss sier også veterinærer "Den katten elsker deg".

Anonymkode: bd857...344

Det er få (eller ingen) som betviler at katter og eiere kan ha helt spesielle bånd, og at katter virkelig kan elske sine eiere. Ei heller jeg, som skrev høyere opp her. Likvel: Den ene historien din er et godt eksempel på fantastisk kjemi mellom menneske og katt, mens den andre er ren projisering.

Anonymkode: e57f7...1c8

[AnonymBruker]

Det er ikke helt samme situasjon, men det er noen likhetstrekk. Jeg flyttet etterhvert fra katten jeg vokste opp med. Hadde da hatt i han i 12 år, og av alle i familien så var han mest "min" katt. Han kom godt overrens med alle, men jeg var favoritt personen hans. Min mor sa at etter jeg flyttet så gikk han inn på soverommet mitt hver kveld og så etter meg. Og når jeg var hjemme på besøk så kom han alltid løpende og var helt vill og kosete. Men etterhvert så knyttet han seg mer og mer til min mor og min far. Han begynte å få det båndet til de også. Han var fortsatt kjempe glad da jeg kom hjem, men han var nå like glad når min mor og min far kom hjem. Så han kom over at jeg "sviktet" han da jeg flyttet fra han. Han knyttet seg mer til de andre  Jeg vet det ikke er helt det samme siden pus da kjente mine foreldre fra før og det var i samme huset, men håper det kan hjelpe litt på alikevell. Pus knytter seg til nye personer etter en stund. Det er en flott ting du har gjort. Fokuser på det. Og jeg har to andre katter nå som er like knyttet til meg som søte, snille gamlepus var (han døde av alderdom for flere år siden). Så du kan få samme bånd til en ny pus etterhvert og.  

Anonymkode: f6e07...692

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er få (eller ingen) som betviler at katter og eiere kan ha helt spesielle bånd, og at katter virkelig kan elske sine eiere. Ei heller jeg, som skrev høyere opp her. Likvel: Den ene historien din er et godt eksempel på fantastisk kjemi mellom menneske og katt, mens den andre er ren projisering.

Anonymkode: e57f7...1c8

Du burde opplev dem, de to.

Det interessante er det jeg vil mene er det viktigste ved disse to. Det var de to som adopterte meg. Ham jeg kom for å hente, og ikke hadde sett på et år, han kjente ikke jeg igjen, men han kjente tydeligvis igjen stemmen min. Jeg ble svært overrasket da jeg fikk høre navnet på den katten som hadde valgt meg. Det var ham som var liten pusunge året før, og som sjefen fast bestemt menet skulle reise med meg.

Jeg huser fler enn bare ham, og de er alle spesielle, og de trives med meg alle. Men ham som ventet har et spesielt forhold til meg, noe som veterinærer altså påpeker før jeg får sagt så mange andre ord enn at nå er det hans tur. Nå har han i 9 år delt livet sitt med meg, og fremdeles påpeker oppegående nye veterinærer at han er urimelig glad i meg.

Så hva i alle dager jeg skulle ha projisert over på ham lurer jeg svært på

 

Anonymkode: a1f34...61e

[MrsPiggyBank]

Min tidligere professor studerte katter, og har en hjemmeside. Kanskje du finner informasjonen du leter etter hos ham: http://www.braastad.info/katter/

Jeg har hørt at katter knytter seg vel så mye til stedet de bor på som til menneskene der. Og hvis de nye eierene har fine utemuligheter og et tilrettelagt hjem så er jo det flott! Dessuten så har jo du jobbet masse med å få denne katten til å stole på mennesker, og det vil helt sikkert hjelpe henne masse. Ikke minst så har kanskje du også lært masse som du kan bruke hvis du er beredskapshjem igjen?