Gå til innhold

Beredskapshjem-pus har blitt adoptert :( :)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Trenger litt trøst...jeg har vært beredskapshjem for en pus gjennom en dyrebeskyttelsesavdeling og hatt verdens fineste pus hos meg noen måneder. Ja jeg visste jo at hele meningen var at pus skulle adopteres og at jeg pga omstendighetene og boforhold ikke kunne beholde den. (Hadde liksom vært litt overilt å flytta i hui og hast pga det?!) Nå har pusen altså vært så heldig og blitt adoptert av noen mennesker som virka helt fantastiske og jeg ble faktisk helt overrasket over hvor åpen pus var for dem og jeg tviler ikke et sekund på at hun får det fantastisk hos sin nye familie, med omsorg og kos og flotte utemuligheter. MEN jeg er så lei meg og savner henne så mye at jeg blir helt flau. Også føler jeg at jeg har sviktet henne. Brukt måneder på å få henne trygg og fin og vi knytta oss jo veldig til hverandre, og så sender jeg henne bare bort...? Noen med erfaring som kan si noe om hvordan katter kan klare å tilpasse seg nye mennesker, og at de ikke "sørger" over tap av mennesket sitt på samme måte som vi gjør? Fornuften min sier jo at hun får det kjempefint og stabilt og hun får gå ut igjen, men det er så vondt at man liksom ikke får fortalt pusen det; at vi utsetter deg for dette fordi det er det beste for deg! Eller er det det? Jeg håper det!!! 

Hulk:(

Anonymkode: 9b33e...906

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

14 minutter siden, Naturbarn1 skrev:

Du valgte jo selv og binde deg til katten, selv om du visste du ikke skulle ha den.

Blir litt feil.:dry:

Det var jo ikke det som var spørsmålet. Når man er beredskapshjem og skal hjelpe en stakkars hjemløs pus og bli trygg og få det fint må man jo involvere seg, og for meg så er ikke det noe jeg kan la vær å gjøre med et dyr. Og det må da være lov å være lei seg selv om man vet at det er sånn det er.  

Anonymkode: 9b33e...906

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg vet ikke helt hva jeg kan si for å trøste, bortsett fra at pus helt sikkert får det kjempefint :) kanskje du kunnne hørt med de nye eierne om du kunne få en oppdstering innimellom?

Jeg var fosterhjem for en pus selv. Hun var født ute og hadde mest sannsynlig ikke møtt mennesker før hun kom i hus her. Da var hun ca  5 mnd. Jeg brukte 6 mnd før jeg fikk ta på henne. Det  var 6 mnd med hardt arbeid. Så 6mnd på å få henne nogenlunde tam. Hun ble etterhvert veldig trygg på meg. Hun ble lagt ut for adopsjon. Etter et par uker ringte noen som vil ha henne, men jeg klarte ikke og sa "beklager, hun er allerede adoptert". Ringte rett til ledern og sa at jeg ville at hun skulle få fortsette å bo her.

Jeg har vært fosterhjem for mange katter og man blir vant til å gi de fra seg. Det blir bedre. Helt til "den" katten dukker opp og man blir for knytta.

Anonymkode: 7691b...a52

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg vet ikke helt hva jeg kan si for å trøste, bortsett fra at pus helt sikkert får det kjempefint :) kanskje du kunnne hørt med de nye eierne om du kunne få en oppdstering innimellom?

Jeg var fosterhjem for en pus selv. Hun var født ute og hadde mest sannsynlig ikke møtt mennesker før hun kom i hus her. Da var hun ca  5 mnd. Jeg brukte 6 mnd før jeg fikk ta på henne. Det  var 6 mnd med hardt arbeid. Så 6mnd på å få henne nogenlunde tam. Hun ble etterhvert veldig trygg på meg. Hun ble lagt ut for adopsjon. Etter et par uker ringte noen som vil ha henne, men jeg klarte ikke og sa "beklager, hun er allerede adoptert". Ringte rett til ledern og sa at jeg ville at hun skulle få fortsette å bo her.

Jeg har vært fosterhjem for mange katter og man blir vant til å gi de fra seg. Det blir bedre. Helt til "den" katten dukker opp og man blir for knytta.

Anonymkode: 7691b...a52

Det er jo det jeg er redd for da, at det var "den" katten. Og at jeg har gjort en feil med å gi henne fra meg. Redd for at hun var veldig knytta til meg og. Men katter tilpasser seg vel nye mennesker så lenge de ivaretar behovene?  

Men nå var dette den første pusen jeg har hatt i fosterhjem da, og jeg prøver å tenke mine behov vs kattens behov, hun trenger å komme ut blant annet og det kunne hun ikke her. Og det hadde jo blitt for dumt å skulle kjøpe seg nytt hus og flytte bare pga den katten. Sant? 😜

 

Anonymkode: 9b33e...906

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer an på økonomi o.l. men det virker som du vil ha katt (helst denne) før eller siden uansett, og da må du flytte så vidt jeg kan forstå? Kanskje du kan gjøre det nå først som sist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er slik det "må" være. Man må ha et sted å ha pus, og på lang sikt er det bedre for pus å komme til et hjem som ditt, selv om hun reiser igjen etter noen måneder. Det er litt som å ta sprøyte. Det gjør vondt der og da, men det sikrer at man får et lengre, bedre liv. Hva ellers skulle man gjort med de 20 kattene som går på vent?

Så dette er på en måte et "mindre onde"

Siden menneskene som tok over pus valgte en katt fra et beredskapshjem, så tipper jeg det er god sjanse for at dette er snille mennesker som vil heller hjelpe eksisterende katter, enn å oppfordre folk til å få kattunger ved å ta imot en tilfeldig en fra en nabo e.l.

Anonymkode: 2fc4e...bad

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten din innsats er det ikke sikkert hun hadde fått et nytt hjem. Godt jobba! :)

Anonymkode: e8e86...185

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er slik det "må" være. Man må ha et sted å ha pus, og på lang sikt er det bedre for pus å komme til et hjem som ditt, selv om hun reiser igjen etter noen måneder. Det er litt som å ta sprøyte. Det gjør vondt der og da, men det sikrer at man får et lengre, bedre liv. Hva ellers skulle man gjort med de 20 kattene som går på vent?

Så dette er på en måte et "mindre onde"

Siden menneskene som tok over pus valgte en katt fra et beredskapshjem, så tipper jeg det er god sjanse for at dette er snille mennesker som vil heller hjelpe eksisterende katter, enn å oppfordre folk til å få kattunger ved å ta imot en tilfeldig en fra en nabo e.l.

Anonymkode: 2fc4e...bad

Jeg er helt overbevist om at de er gode kattemennesker og at hun får det bra. Men det føles vondt og jeg føler jeg har "lurt" henne, ved at hun har blitt trygg her og glad i meg (har vært selektiv med andre og foretrukket meg), for så å sende henne vekk. Jeg overtenker nok veldig og er redd for at hun på en eller annen måte savner meg da, og at det er traumatisk for henne å bli tatt vekk fra en som gjorde henne trygg og lykkelig. Jeg vet det høres teit ut og at katter tilpasser seg og at hun kommer til å få nære bånd til ny eier også, men likevel. Noen som vet noe om slikt? Også er det selvsagt vondt fordi jeg følte veldig på et nært forhold til henne selv og føler meg ensom nå som den lille vennen min har reist😊

Men i det store og det hele var det Jo rett likevel fordi hun fortjener å få komme ut og komme til et etablert stabilt hjem. Den over her som sier jeg burde flytte først som sist, ja, men poenget mitt var egentlig at man burde jo flytte først og så komme i orden og SÅ passer det å skaffe seg en pus. Det hadde muligens blitt litt for desperat å i en slags affekt flytte fordi man "tror" at akkurat denne katten er katten i mitt liv og jeg kan ikke leve uten den. Det føles litt sånn akkurat nå, men håper jo at noen med erfaring kan fortelle meg at det går over og at forutsetningene for at hun får det like bra eller bedre i sitt nye hjem er der og at jeg kan klare å få god kontakt også med en annen pus. 

Anonymkode: 9b33e...906

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pus får det nok kjempe bra. Fantastisk flott av deg å være beredskapshjem og at du brukte så mye tid på å hjelpe pus! Har desverre ingen råd til deg.

Anonymkode: f6e07...692

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fosterhjem selv og det er jo trist når pusene drar, men da får jeg meg bare en ny fosterkatt. Det kan vel du gjøre også, det er alltid behov for fosterhjem.

Anonymkode: 978be...ee9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:)

er det ingen her som har noe kunnskap / erfaring om katter ogtilknytning til mennesker? Er så redd for at hun "føler" seg sviktet av meg og "sørger" fordi jeg liksom har forlatt henne? Tenker på de fine øyeblikkene vi hadde hvor jeg virkelig følte at vi hadde en dyp kontakt og hun så ut som hun følte seg så elsket❤️

Tenk om det var feil å la henne bli adoptert

Anonymkode: 9b33e...906

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere som har kjent på sorg og savn etter en pus? Strever med tanker om at vi var ment for hverandre 😜

Anonymkode: 9b33e...906

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flere som har kjent på sorg og savn etter en pus? Strever med tanker om at vi var ment for hverandre 😜

Anonymkode: 9b33e...906

Vi fikk en kattunge i fjor høst, som jeg ble enormt knyttet til. Vi hadde også den unike kontakten som du beskriver. Jeg har en katt fra før som jeg også har et veldig nært forhold til, men som ikke kan sammenlignes med hvor tett knyttet lillepus og jeg var. Til min store sorg ble han akutt syk og døde uten at jeg fikk tatt farvel. Jeg sørger ennå (7 mnd etter at han døde) over tapet av ham. Ikke sånn at jeg går rundt og gråter, men han er i tankene mine nesten daglig, og jeg er absolutt ikke klar for å få en ny pus. Det er ekstra sårt at jeg ikke fikk vært med ham til dyrlegen og tatt farvel. (Mannen min fulgte ham dit, og vi ante ikke at lillepus var så alvorlig syk at han bare måtte få slippe der og da. Jeg fikk ikke lov av sjefen min å reise fra jobben for å ta farvel). Føler at jeg sviktet ham da han trengte meg som mest. Jeg VET jo at en katt ikke tenker sånn, men han var sikkert redd, og jeg var jo den store tryggheten hans. (Var ikke særlig knyttet til mannen min.) 

Så jeg kan godt forstå hvordan du føler det. Den eneste trøsten jeg kan gi er at du har bidratt til å gi pusen "din" et godt liv hos sin nye familie. Hun får mulighet til å være ute og boltre seg på katters vis, og hun har nå fått  enda flere mennesker som elsker henne og vil henne det beste. 

Håper du får en oppdatering fra den nye familien etterhvert om at pus har slått seg til ro, og lever et lykkelig katteliv. 

Trøsteklem

Anonymkode: 452bc...4eb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter husker mennesker de kjenner på den måten at de kjenner dem igjen når de treffer dem, men det er nok lite sannsynlig at en katt husker et menneske når det ikke er til stede. Så fort en katt blir komfortabel i sitt nye hjem, er det nok lite sannsynlig at den kjenner på noen konkret mangel etter sitt forrige menneske.

Når katter savner mennesker og dyr, handler det mer om at de kjenner at noe er annerledes. Det fantes en gang noe som var godt, nå er ikke det gode der, og katten føler usikkerhet og blir stresset. Når katten bytter bolig, har den nok mer enn nok med å tilpasse seg sitt nye territorium, og så klart sine nye mennesker, og den kan nok ikke forme noen forståelige tanker om sitt forrige menneske. Katter er instinktive dyr. Nydelige og følsomme ja, men ikke abstrakte tenkere.

Jeg adopterte en pus for to måneder siden. Den første natten vrælte og skrek han, og deretter har han blitt mer og mer komfortabel i sitt nye hjem. Nå begynner han nok å nærme seg så hjemme som han kan bli her, og det er svært lite trolig at han har et hull i hjertet sitt på grunn av forrige matmor, selv om de hadde et fint og tett forhold. :) 

Anonymkode: e57f7...1c8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Katter husker mennesker de kjenner på den måten at de kjenner dem igjen når de treffer dem, men det er nok lite sannsynlig at en katt husker et menneske når det ikke er til stede. Så fort en katt blir komfortabel i sitt nye hjem, er det nok lite sannsynlig at den kjenner på noen konkret mangel etter sitt forrige menneske.

Når katter savner mennesker og dyr, handler det mer om at de kjenner at noe er annerledes. Det fantes en gang noe som var godt, nå er ikke det gode der, og katten føler usikkerhet og blir stresset. Når katten bytter bolig, har den nok mer enn nok med å tilpasse seg sitt nye territorium, og så klart sine nye mennesker, og den kan nok ikke forme noen forståelige tanker om sitt forrige menneske. Katter er instinktive dyr. Nydelige og følsomme ja, men ikke abstrakte tenkere.

Jeg adopterte en pus for to måneder siden. Den første natten vrælte og skrek han, og deretter har han blitt mer og mer komfortabel i sitt nye hjem. Nå begynner han nok å nærme seg så hjemme som han kan bli her, og det er svært lite trolig at han har et hull i hjertet sitt på grunn av forrige matmor, selv om de hadde et fint og tett forhold. :) 

Anonymkode: e57f7...1c8

Hva baserer du det på?

Jeg tenker at om en katt har en slags "tomhet", så vil det ikke nødvendigvis syns. Akkurat slik mennesker går videre etter sorg eller tap, så vil jo katter også gjøre det.

Men jeg tror ikke at en katt vil merke like mye til tap av en person de har kjent i noen måneder, som de ville gjort etter mange år, i så fall.

Uansett så er tap/ sorg/ tomhet bedre for katten enn at den blir avlivet eller plassert i bur uten oppmerksomhet i de månedene frem til at den blir adoptert.

Anonymkode: 2fc4e...bad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Katter har ikke et så avansert følelsesliv som du kanskje tror, TS. Katter knytter seg til mennesker som dekker primærbehovene deres for mat, ly og trygghet. Katter går ikke rundt og tenker på tidligere eiere, hjernen deres fungerer ikke på den måten.

Anonymkode: 978be...ee9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Katter har ikke et så avansert følelsesliv som du kanskje tror, TS. Katter knytter seg til mennesker som dekker primærbehovene deres for mat, ly og trygghet. Katter går ikke rundt og tenker på tidligere eiere, hjernen deres fungerer ikke på den måten.

Anonymkode: 978be...ee9

Jeg vet jo egentlig det, og det er jo dette jeg trenger å høre også. Men vondt gjør det jo. Redd for at hun ikke skal få samme gode relasjonen til sin nye eier. (Jeg betviler ikke ny eier på noe som helst måte, men dere skjønner).

Anonymkode: 9b33e...906

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg veldig godt jeg, når jeg fikk den tlf selv så bestemte jeg meg raskt for at jeg ville ha vår fosterpus..Jeg angrer ikke, men den dagen jeg f.eks kan ende opp med å bo i utlandet i noen år pga jobbmuligheter..Da blir det unødvendig mye stress for katten å måtte bli med på fly f.eks, så jeg tenker mange ganger at jeg har vært egoistisk...Det har ivertfall ikke du!

Det som stod i hode mitt akkurat da jeg fikk tlf om at hun hadde noen som var klar til å adpotere, var at jeg får gjøre alt i min makt for å ta henne med meg uansett hvor jeg måtte flytte eller ende opp, hun er mitt ansvar nå. Vi har en sånn type katt som er glad i mennesker, men hun bruker lang tid på å stole på deg, så følte at jeg sviktet henne enda en gang om vi ga henne videre, hun har bodd nok plasser nå tenkte jeg.

Men husk, du valgte å ikke adoptere katt for en grunn, og nå kan du hjelpe flere katter nettopp på grunn av det valget. Send en melding til de nye eierne og hør hvordan det går, så slipper du å tenke på hvordan hun har det ;)

Anonymkode: 8b343...a69

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Katter har ikke et så avansert følelsesliv som du kanskje tror, TS. Katter knytter seg til mennesker som dekker primærbehovene deres for mat, ly og trygghet. Katter går ikke rundt og tenker på tidligere eiere, hjernen deres fungerer ikke på den måten.

Anonymkode: 978be...ee9

Hva en katt tenker vet vi svært lite om egentlig.

Først leste jeg tråden din, TS. Så bestemte jeg meg for å la vær å si noe, la bær fordi det kunne gjøre deg vondt.

Når sitert innlegg kom til syne så kjenner jeg at må kommentere på det, og at min kommentar vil komme til å gjøre deg vondt. Jeg er lei for den smerten.

Jo, katter med en spesiell binding til et menneske vil søke og vente. Lete og vente. Jeg omplasserte en gang min kjære katt. Han hadde adoptert meg. Det var hos kjente han fikk nytt hjem, jeg kunne ikke ta ham med meg dit jeg skulle. Da de nye husfolkene hans fortalt hvor godt han trivdes, - han lag seg til å sove i alle sengene etter tur. På nytt og på nytt. Da gråt jeg, for hans faste og foretrukne soveplass var på armen min. Han lette etter meg.

Det bor en katt med meg nå. Han møtte jeg første gang som liten kattunge på et hjelpesenter. Sjefen på senteret så noe, og mente bestemt han skulle være med meg. 

Slik ble det ikke akkurat da, men året etter hadde jeg plass til en katt til, og da jeg kom inn i huset og sa et par ord kom det en katt i rask gange. Svært rask gange. Han slapp ingen andre til, han hadde bestemt seg.

Sjefen var ikke der da dette fant sted, men det var hun da jeg skulle hente. Gan som hadde kommet pilende var den lille hun ville sende med meg året før. Han var i et helt år forsøkt overtalt. Forsøkt introdusert til andre potensielle mennesker, men nei og nix. Han var ikke interessert overhodet!

Da vi kjørte hjem, katten og jeg, gikk sjefen ut påterrassen og gråt.

Når folk ser oss sier også veterinærer "Den katten elsker deg".

Anonymkode: bd857...344

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...