Hvorfor tror dere er så mange redd for et liv etter døden?

[AnonymBruker]

Det lurer jeg virkelig på. Har en tanke men vil første høre fra dere.

Anonymkode: da07e...007

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som er redd for et liv etter døden. Hvor har du opplysninger om at mange er redde for liv etter døden? 

Anonymkode: 53a4e...9d1

[AnonymBruker]

Jeg forstår det slik. Fordi mange som man snakker om dette med ønsker ikke å høre noen ting om det.

Anonymkode: da07e...007

[AnonymBruker]

Det er vel fordi det ukjente er skremmende?

At alt bare tar slutt og bevisstheten forsvinner, kan man på en måte forestille seg, det forbinder man gjerne med det å sovne, besvime og lignende. Noe kjent. Men at man skal være bevisst selv om man har forlatt dette livet, bortenfor fysikkens lover, er skremmende, fordi det er så vanskelig å begripe. På samme måte som universets uendelighet er skremmende, fordi det ikke går an å ta innover seg, det er helt overveldende.

Anonymkode: f4a42...f37

[AnonymBruker]

Du mener mangelen på liv etter døden?

Anonymkode: a2295...2c5

[Jerry Lee]

Tror ikke på et liv etter døden.

Men OM jeg gjorde det, ville jeg vært livredd for at dette møkkalivet bare fortsetter der det slutter...

[Minlillesky]

Folk er redd for det ukjente. Ingen vet hva som skjer etter døden før man er der liksom. Men når man er død, så er jo bevisstheten borte osv. Folk vil ikke forlate menneskene de er glade i. Det de er kjent med i dette livet. Tror det er derfor folk er litt redde for å dø. 

Jeg tror at det å være død, er som før man blir født. Helt vekk, mørkt, fins ikke mer. Overveldene å tenke på, og alle de andre spørsmålene man har om universet og livet. Det blir for mye å tenke på. Man vet om døden, men vil helst ikke ha fokus på det. 

Jeg er ikke redd for å dø. Jeg tenker at når den tid kommer, så er det helt ok. Særlig hvis jeg blir gammel. Da tenker jeg det blir godt å få hvile  

[AnonymBruker]

Jeg er redd for det fordi for meg er det tryggeste at det ikke er noe mer. Hvis det er noe mer så vet vi jo ikke om det er noe bra/bedre. Jeg er redd for å bli "stuck" i en evig tilstand som ikke er god.

Anonymkode: 69488...dde

[AnonymBruker]

På 30.9.2016 den 23.06, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår det slik. Fordi mange som man snakker om dette med ønsker ikke å høre noen ting om det.

Anonymkode: da07e...007

Sikker på at de ikke bare er totalt uinteresserte i temaet? 

Anonymkode: 5bf4f...e40

[jabx]

På 30.9.2016 den 23.09, AnonymBruker skrev:

Det er vel fordi det ukjente er skremmende?

At alt bare tar slutt og bevisstheten forsvinner, kan man på en måte forestille seg, det forbinder man gjerne med det å sovne, besvime og lignende. Noe kjent. Men at man skal være bevisst selv om man har forlatt dette livet, bortenfor fysikkens lover, er skremmende, fordi det er så vanskelig å begripe. På samme måte som universets uendelighet er skremmende, fordi det ikke går an å ta innover seg, det er helt overveldende.

Anonymkode: f4a42...f37

Det er heller det at alt bare tar slutt som er skremmende for mange, og derfor tviholder de på vrangforestillingen om at det er noe etter døden.

[debatant]

På 30.9.2016 den 22.58, AnonymBruker skrev:

Det lurer jeg virkelig på. Har en tanke men vil første høre fra dere.

Anonymkode: da07e...007

De fleste vet de lever i opprør mot Gud og sin samvittighet. Så de vet konsekvensene. I alle fall her i Vesten.

Endret 10. oktober 2016 av debatant

[stan]

24 minutter siden, debatant skrev:

De fleste vet de lever i opprør mot Gud og sin samvittighet. Så de vet konsekvensene. I alle fall her i Vesten.

De vil ikke vite om konsekvensene. Og så er de så redd for å forplikte seg. 

Folk som ikke klarer å takke ja til en fest på lørdag fordi det kan jo dukke opp noe bedre, klarer ikke ta valg for evigheten. Det triste er jo at å ikke velge er et valg det og. 

Jeg håper nåden er mye større enn jeg tror. 

[OPIgirl]

På Monday, October 10, 2016 den 14.28, jabx skrev:

Det er heller det at alt bare tar slutt som er skremmende for mange, og derfor tviholder de på vrangforestillingen om at det er noe etter døden.

Har du bevis for påstandene dine? Det kan like godt finnes liv etter døden, eller ikke. Det er det ingen som vet.

Endret 13. oktober 2016 av OPIgirl

[jabx]

5 timer siden, OPIgirl skrev:

Har du bevis for påstandene dine? Det kan like godt finnes liv etter døden, eller ikke. Det er det ingen som vet.

Vitenskapen har bevisene. Alle påståtte argumenter for et liv etter døden har blitt tilbakevist, og i tillegg vil det stride mot alt vi vet og haugevis av naturlover.

[pautina]

På ‎10‎.‎10‎.‎2016 den 16.34, debatant skrev:

De fleste vet de lever i opprør mot Gud og sin samvittighet. Så de vet konsekvensene. I alle fall her i Vesten.

Vil også si det, jeg synes generellt folk er alt for lite redde for liv etter døden.

selv tror jeg det blir mørkt jeg da, men har mange kristne venner som gir blaffen I alt som står I bibelen, de har helst ikke lest den I det hele tatt, men allikevel sover de godt om natten. Hvis jeg hadde trod på det som star der tror jeg aldri jeg hadde fått sovet igjen så jeg synes det er underlig andre veien, hvorfor er ikke religiøse helt hinsides redde for ett liv etter døden?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke religiøs og tror ikke på noe slags liv etter døden.   Men i motsetning til kanskje en del andre, så er ikke dette noe jeg går rundt og tenker på.   Egentlig er jeg ikke redd for døden i det hele tatt, det er noe som kommer naturlig og det har jeg akseptert.  Jeg begravde min far og min mormor to uker i mellom hverandre, min mormor døde etter lang tids smertefull sykdom.  Alt jeg kunne tenke på mtp henne var at nå har du endelig fred og du er fri for miserie og smerte.  At hun var et eller annet fantasisted oppe i skyene var/er ikke noe som falt meg inn egentlig.   Så jeg tenker ikke på slikt, som sagt.  Døden kommer når den kommer.  Når det er vet jeg ikke og jeg bekymrer meg ikke for det, det blir bare unødvendig.

Anonymkode: 4cc96...d5d

[AnonymBruker]

Og må jo selvfølgelig si at det samme gjelder min far.   Hadde ikke et særdeles nært forhold til ham, han døde mer øyeblikkelig enn min mormor, som led over en periode på flere måneder da.   Men han var jo fortsatt min far, det er jo ikke det.

Anonymkode: 4cc96...d5d

[AnonymBruker]

Hvis det er noen jeg oppfatter som redde, så er det de som trosser alt av logikk og klamrer seg til håpet om at døden ikke er slutten, men at man har et liv etterpå. Jeg tror ikke på et liv etterpå, og jeg er ikke så interessert i å diskutere det, iallefall ikke med religiøse. Det er ikke synonymt med at jeg er redd for dette påståtte livet etter døden. Det er bare uinteressant.

Anonymkode: ab918...bb4