Endret livsstilen etter å ha sluttet i jobb

[Gjest Edorf]

For drøyt 4 år sidan blei ektefellen sykmeldt ifra jobben gr. helseplager.......Etter eit års sykemelding gjekk hun over på AAP (arbeidsavklaringspenger fra NAV ),og har forlengst søkt om uføretrygd ettersom det er grunn til å tru at hun ikkje kjem tilbake i jobb...... dels på grunn av alder,og dels på grunn av helseplagene hun har....Ønsker ikkje å gå innpå diagnosen hun har fått,men ser den i samanheng m/ livsstilen hennes og hun opplagt kunne fått det bedre om hun "la om livsstilen"..Den tiden hun jobbet,så gjekk vi m.a. til sengs samtidig ( ca 23.30),men etterhvert så har dette glidd ut...Nå sitter hun oftest oppe til langt på natt,og sjelden hun er i seng  før kl. 02-03.....Ellers så har eg forlengst  oppfordret henne om å stumpe røyken.......Deretter forsøke å kome seg mer uti frisk luft,og gå turer i skog og mark,eller annen form for fysisk aktivitet.....Hennes passive holdning til å drive m/  noen form for fysisk aktivitet merkes så avgjordt på hennes kondis,og at hun  etterhvert har fått noen kilo ekstra og bære på.....Ellers så synes eg å registrerer eit raskt  kroppsleg forfall også på andre måter gr. m.a. røykingen...Nå er det slik at dei fleste har ingen garanti for hvor lenge ein lever,men all ærfaring viser at en sunn livsstil kan forlenge livet i mange år.....Virker  som det   nå er langt flere menn,som har stumpet røyken eller kvinner,og det er langt flere kvinner som  etterhvert går  sykmeldt,ufør en menn....Å få folks holdning  til å m.a. slutte å røyke,og endre på kosthold,og livsstilen til det bedre har synt seg å ikkje vera enkelt......Undres derfor om noen kan gji meg noen råd her,og hvilke pressmiddel som kan synes å funke ?

[AnonymBruker]

Pressmiddel? Du virker ikke akkurat som den beste ektefellen du heller. 

Anonymkode: b44d7...274

[Nana]

Har du prøvd å sette deg ned og snakke med henne om dette? Virkelig snakke og si at du er oppriktig bekymret for helsen hennes? Uten å gi kritikk til henne, bare si at du vil ha henne lengst mulig

[Majott]

2 timer siden, Edorf skrev:

For drøyt 4 år sidan blei ektefellen sykmeldt ifra jobben gr. helseplager.......Etter eit års sykemelding gjekk hun over på AAP (arbeidsavklaringspenger fra NAV ),og har forlengst søkt om uføretrygd ettersom det er grunn til å tru at hun ikkje kjem tilbake i jobb...... dels på grunn av alder,og dels på grunn av helseplagene hun har....Ønsker ikkje å gå innpå diagnosen hun har fått,men ser den i samanheng m/ livsstilen hennes og hun opplagt kunne fått det bedre om hun "la om livsstilen"..Den tiden hun jobbet,så gjekk vi m.a. til sengs samtidig ( ca 23.30),men etterhvert så har dette glidd ut...Nå sitter hun oftest oppe til langt på natt,og sjelden hun er i seng  før kl. 02-03.....Ellers så har eg forlengst  oppfordret henne om å stumpe røyken.......Deretter forsøke å kome seg mer uti frisk luft,og gå turer i skog og mark,eller annen form for fysisk aktivitet.....Hennes passive holdning til å drive m/  noen form for fysisk aktivitet merkes så avgjordt på hennes kondis,og at hun  etterhvert har fått noen kilo ekstra og bære på.....Ellers så synes eg å registrerer eit raskt  kroppsleg forfall også på andre måter gr. m.a. røykingen...Nå er det slik at dei fleste har ingen garanti for hvor lenge ein lever,men all ærfaring viser at en sunn livsstil kan forlenge livet i mange år.....Virker  som det   nå er langt flere menn,som har stumpet røyken eller kvinner,og det er langt flere kvinner som  etterhvert går  sykmeldt,ufør en menn....Å få folks holdning  til å m.a. slutte å røyke,og endre på kosthold,og livsstilen til det bedre har synt seg å ikkje vera enkelt......Undres derfor om noen kan gji meg noen råd her,og hvilke pressmiddel som kan synes å funke ?

Jeg er også blitt ufør etter mange år i jobb. Det var knalltøft å gå fra "alt til "ingenting", og jeg fikk en sorgprosess. I tillegg var jeg såpass dårlig fysisk at jeg ikke var særlig beredt til livsstilsendringer de første årene.

Det jeg likevel gjorde, var å kjøpe hund. Har hatt hunder før, så visste hva jeg gikk til, bl.a det å måtte ut på tur uansett hva. Det har vært hardt til tider pga helsa, men den langvarige treningen i skog og mark har gjort at jeg har kommet meg såpass at jeg har begynt å jobbe igjen. Jeg har vært heldig. I tillegg bidrar hunden til at jeg må ha rutiner, og at jeg har selskap om dagene. Jeg synes også det er gørrkjedelig å gå tur uten hund, så jeg hadde nok ikke vært flink til å komme meg ut om jeg bare skulle gå alene. Å ha hund har nok "reddet" meg fra en verre skjebne.

Jeg tror det er lett å utvikle nye og dårlig vaner, samt falle bort fra gode rutiner når man ikke lenger har en jobb. Når helsa er dårlig, er det også en faktor som bidrar sterkt til det. Gode rutiner er viktigere enn noen gang når man har fri hver dag. Det er viktig for den psykiske helsa å ha en noenlunde normal hverdag, med f.eks at man legger seg og står opp til normal tid. Snur man døgnet, bidrar det enda mer til at man føler seg utenfor. 

Jeg fikk også noen kilo ekstra etter at jeg måtte slutte å jobbe. Det tror jeg har med sorgprosessen og derav depresjon å gjøre. Jeg sluttet å bry meg om meg selv, for jeg skulle jo ingen steder. Mistet også mye sosialt liv fordi jeg ikke kunne delta på så mye pga helsa. Ble sittende i stolen, som din kone. Etterhvert har jeg akseptert "mitt nye liv", og jeg har klart å gjennomføre endel livstilsendringer. Det tok tid, flere år faktisk. For jeg måtte først komme meg gjennom både helseutfordringer og sorgen over å måtte slutte i jobb.

For 3 år siden sluttet jeg å røyke ved å bruke e-sigarett. Da la jeg på meg enda litt mer. Så sluttet jeg med sjokolade for 2 år siden, og deretter med brus. Begynte med sunnere og bedre kosthold, og mer trening fra nyttår i år, og nå er jeg endelig normalvektig igjen.

Mannen min har nok vært mye bekymret for meg siden jeg måtte slutte å jobbe. Han har også hatt noen alvorsprater med meg. Men han har hele tiden vært tålmodig, og ved min side. Aldri lagt noe press på meg, det tror jeg bare hadde gjort ting verre. Men jeg har sett gleden hans ved at jeg etterhvert har klart å både legge om livsstilen og bli bedre helsemessig.

Dette ble mye om mine egne opplevelser, men jeg tror din kone kanskje går gjennom det samme. Derfor er det kanskje nyttig for deg å høre om en som har vært/er i hennes situasjon.

Mine råd til deg er først og fremst å være tålmodig, og også å delta selv. Å presse henne nå, bidrar bare til at hun føler seg enda mer mislykket. Vil du at hun skal bli mer fysisk aktiv, så bli med henne på tur. Dra henne med på en liten tur etter jobb, og lengre turer i helgene med bålkos og niste. Skaff en hund, hvis dere kan. Som sagt, å gå tur alene er kjedelig, og kanskje ikke noe hun vil gjøre av seg selv. Du må også bidra til at hun skal bli bedre helsemessig, og bli mer aktiv. Det holder ikke å bare si det, du må delta. 

Hovedsaken er at hun har mistet endel av livsgnisten nå som livet hennes har endret seg så mye til det verre. Dagene hennes er kjedelige og uten utfordringer, innhold og mening. Hun må selv skape mening i livet sitt, men kanskje hun trenger en dytt bak. Gjennom at du oppmuntrer henne, og drar henne med ut. Ikke bare på turer, men på andre hyggelige ting som dere kan gjøre sammen (evt med felles venner). Ved at hun får mer mening i livet, vil hun også bli mer livsglad, og selv få mer lyst til å gjøre positive endringer.

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest Edorf]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pressmiddel? Du virker ikke akkurat som den beste ektefellen du heller. 

Anonymkode: b44d7...274

Nei,eg anser meg ikkje for å vera den beste ektefellen,og tror heller  ikkje det finnes noen "fasitt der"....

[Gjest Edorf]

3 timer siden, Nana skrev:

Har du prøvd å sette deg ned og snakke med henne om dette? Virkelig snakke og si at du er oppriktig bekymret for helsen hennes? Uten å gi kritikk til henne, bare si at du vil ha henne lengst mulig

Ja,  har vert snakket om det  flere ganger,men føler  til "døve ører".......Hun har liksom  ein "steil holdning" og engang gjitt utrykk for at "ein skal ikkje prøve å forandre på noen"......Nå er det engang slik at ein kan ikkje påtvinge folk til å legge om livsstilen.....Det er som i sangen til Ole Ivars....".Ein må nesten finne utav det sjæl "...Eg har sjølv opplevd å " hvert i kjelleren",og  har også  div. fysiske plager,så  ikkje bestandig vert like enkelt å "stå opp" å kommet seg på jobb hver dag...Oppdaget  imidlertid etterkvart at det var en  samanheng mellom det fysiske og det å  meistre psykisk press på jobben etc.....ER ein  i dårleg fysisk form,så har ein oftast  lav tærskel til å mestre psykiske påkjenninger og...Dama har eit stort sosialt nettverk,og føler seg ikkje ensom,og dagene ber heller  ikkje preg av kjedsomhet og utan innhold......... Mange av dei tiltaka  du her nevner er forlengst innfridd,som m.a. å gå ut blandt venner ,og finne på felles ting...