Ingen forskjell på "lærevansker" og "dum"...

[Gjest Psychonaut]

...for dersom man har vansker med å lære (putte informasjon i hodet, og hente det fram når man trenger det), så er man jo per definisjon dum. Men vi snakker ikke lenger om "dumme" og "smarte" barn. I stedet snakker vi om barn med og uten lærevansker, som om "dum" ikke er noe som eksisterer lengre. Vi er altså i ferd med å utrydde "dum" som en del av menneskets eksistens, men er det riktig å gjøre det? Vitner ikke det om veldig dårlige holdninger mot dumme mennesker, som om det å være dum er den verste tingen man kan være her i verden? 

Endret 29. september 2016 av Psychonaut

[AnonymBruker]

Vanligvis synes jeg du setter ting på spissen, men her slår du jo bare opp åpne dører og er i tillegg alt for forsiktig. Begrepet "dum" burde også romme personer med vedvarende konsentrasjonsproblemer og personer som generelt ikke klarer å prestere. Det er jo grupper som har problemer med "å lære". Late mennesker vil også være dumme om latskapen gjør at man presterer dårligere enn hva som burde forventes.

Anonymkode: c50f1...125

[AnonymBruker]

Jeg er delvis enig med dere. Innlæringsvansker eller vansker for å lære nye ting  er betegnelsen på lav IQ. Likevel er ikke dysleksi og dyskalkuli (som ofte kalles lærevansker) i samme kategori. Man kan få med seg utrolig mye auditivt selv om man ikke kan lese så bra f.eks. Jeg har noen elever med dysleksi som er ekstremt dyktig i matematikk, og som kan gjenfortelle alt de hører uten vansker. De kan utrolig mye om f.eks. vikingtid, 2.verdenskrig og hva som rører seg i politikken.Da kan man ikke si at de er um.

 

For øvrig blir ordene "dum" og"slem" ofte brukt om hverandre. Derfor sier man gjerne andre ord for å presisere hva det gjelder.

Anonymkode: d9abb...8bc

[AnonymBruker]

Det er forskjell på læreVANSKER og læreVILJE. Mangler du viljen kan du fort bli dum. Jeg kjenner mange med vansker som jobber konstant for å gjøre det bedre, uavhengig av hva de jobber med eller studerer.

Jeg heller nok mest mot dum. Har slitt med depresjon i flere år, og orker ingenting som "krever" noe av meg, så det blir stort sett TV på ettermiddagen og kvelden. Kan ikke huske sist jeg leste en bok eller en avis. Jeg mangler helt viljen til å opprettholde hjernen min, og føler meg helt klart dummere enn for noen år siden, da jeg gikk på et såkalt prestisjestudie, som tok helt luften ut av meg. Hadde jeg hatt lærevansker hadde jeg ikke klart å komme inn på et slikt studie.

Anonymkode: fd6ac...efd

[AnonymBruker]

Det vitner heller om en litt enkel måte å forstå hjernen på. Det kan finnes tilknytninger på tvers og tross av for eks konsentrasjonsvansker. Forståelse og evne til å se sammenhenger og mønstre kan være til stede i stor grad, men hukommelse og konsentrasjon når det gjelder å få ting ned på papiret kan være svekket. Man kan også ha verbale problemer der man forstår noe inni hodet, men man forstår ikke alltid spørsmål som blir stilt eller er god på å tolke verbal informasjon. Men informasjon som man kan se og som er lært forstås veldig godt.

Når det gjelder for eks dysleksi, så er det ingen påvist sammenheng mellom det og lav IQ så vidt som jeg vet. Man finner at de personene har normalkurve når det gjelder intelligens, som i befolkningen for øvrig. Og det handler jo om at intelligens er mer sammensatt enn evnen til å pugge gloser. I noen tilfeller må jo personer med dysleksi anstrenge seg ekstra mye, så de muligens utvikler kognitive kapasiteter mer enn en gjennomsnittlig person

Anonymkode: 27932...8ef

[AnonymBruker]

Det blir en forenkling. Det å ta inn informasjon ved lesning/høre noen snakke er en svært komplisert nevrologisk prosess som kan vanskeliggjøres under flere delprosesser, deriblant konsentrasjonsnivå og leseferdigheter.

Anonymkode: 65fcf...d8f

[Gjest Charlemagne]

Du har så rett så rett det er en kjent sak at slike som meg og alle andre med dysleksi er åndssvake amøber uten noen som helst form for intelligens. rett og slett fordi vi er dumme som brød

 

Vi må bare innrømme det vi er idioter som ble født uten evne til og ha kunnskap. 

[stan]

Jeg tenker lærevansker går mest på evnen til å få ting inn i hodet. Mens dum går mer på evnen til å bruke det man kan. 

Dum er uansett et ganske upresist begrep. Allerede i tråden her ser vi at ordet brukes ulikt. 

Lærevansker kan jo også være knyttet til noe spesifikt. En tonedøv vil streve med å lære å utøve musikk, men kan jo være fantastisk dyktig i andre felt. 

 

Jeg tror mange i dag heller mangler utholdenhet. Det er ikke morsomt å lære, det er morsomt å kunne. Vi er blitt for vandt til å ha det behagelig, så blir vi frustrerte og mister motivasjonen når læringen begynner å kreve. 

En annen ting er at skolen har en idé om at alle født samme år er akkurat like modne, noe som åpenbart ikke stemmer. 

 

[Berentsens]

4 timer siden, Psychonaut skrev:

...for dersom man har vansker med å lære (putte informasjon i hodet, og hente det fram når man trenger det), så er man jo per definisjon dum. Men vi snakker ikke lenger om "dumme" og "smarte" barn. I stedet snakker vi om barn med og uten lærevansker, som om "dum" ikke er noe som eksisterer lengre. Vi er altså i ferd med å utrydde "dum" som en del av menneskets eksistens, men er det riktig å gjøre det? Vitner ikke det om veldig dårlige holdninger mot dumme mennesker, som om det å være dum er den verste tingen man kan være her i verden? 

TS har vansker med å lære om lærevansker. Da er jo TS i følge sin egen definisjon dum. 

[AnonymBruker]

På 29.9.2016 den 16.37, Psychonaut skrev:

...for dersom man har vansker med å lære (putte informasjon i hodet, og hente det fram når man trenger det), så er man jo per definisjon dum. Men vi snakker ikke lenger om "dumme" og "smarte" barn. I stedet snakker vi om barn med og uten lærevansker, som om "dum" ikke er noe som eksisterer lengre. Vi er altså i ferd med å utrydde "dum" som en del av menneskets eksistens, men er det riktig å gjøre det? Vitner ikke det om veldig dårlige holdninger mot dumme mennesker, som om det å være dum er den verste tingen man kan være her i verden? 

Jojo. Tenk på de som har rundt 150 i IQ, og sammenligner det med spranget mellom normal-iq og downs-iq. Det er større avstand mellom den supersmarte og den gjennomsnittlige nordmannen enn det er mellom downseren og gjennomsnittet. Tenk hvilken daglig frustrasjon.. the horror... disse får ingen forståelse i den norske skolen. Det er noen i Norge som ikke har interesse av genuin tankekapasitet. Det er farlig å tenke. :-)

Anonymkode: 6fa0d...c0b

[AnonymBruker]

Hvis man generelt sliter med å lære seg generelle ting så er man nok dum. Disse elevene ser jeg få av, men det er ca 0 - 2 elever i hver klasse. Så har du den andre gruppa, de som strever med å lære seg enten matte, nynorsk eller lesing. Disse elevene er ikke dumme, men strever med et spesifikt område, mens de kan være gode på veldig mye annet. Den tredje gruppa er de som bare ikke gidder, man kan jo kalle de også litt "dumme" fordi de ikke gidder, men mange av disse tar seg sammen når de blir eldre, og er da per definisjon ikke "dum". 

Anonymkode: d4ca6...d57

[AnonymBruker]

^^^ Og med uttrykket "dum", så mener jeg lav IQ. Jeg ville forøvrig aldri kalt noen dum. 

Anonymkode: d4ca6...d57