Kan man finne tilbake?

[CDisk]

Det ble slutt med jenta mi for 2 uker siden. Vi hadde krangla en del før og litt i nyere tid og det er grunnen til at hun slo opp.

Vi pratet på telefonen på mandag og hun sa at hun ikke trodde på at vi kunne slutte å krangle, derfor vil hun ikke bli sammen igjen. Hun vil tenke litt.

Jeg spurte også om hun hadde følelser for meg og det har hun fortsatt, men det er ikke så mye igjen fordi vi kranglet så mye... Hun sa hun ville ha tid til å tenke på hva hun vil videre

Er det sånn at det kan gå bra hvis det fortsatt er følelser tilstede? Hun hadde nok ikke sagt at hun ville tenke hvis hun vet at hun er helt ferdig? Hun har også sagt at hun savner meg...

Endret 29. september 2016 av CDisk

[AnonymBruker]

Dette betyr at du må gjøre alt i din makt for å holde hodet kaldt. Lov å være lei seg, men vær forberedt på det verste. Heng med venner, tren og gjør gode ting for deg selv. Tenk over bruddet og begrunnelsene til bruddet.. Tenk over kranglingen. Skap innsikt og forståelse for begge. Se hva du kommer frem til senere.. Dere kan ikke gå tilbake før problemene som skapet bruddet ikke vil skje igjen. 

Når jeg gjør det slutt så er det gode grunner. Man skal aldri gå tilbake til hverandre med mindre problemet som er årsaken er borte og bearbeidet. Ellers skjer det bare igjen. 

Anonymkode: 4f60c...1bb

[CDisk]

Ja, jeg vet at vi først må fikse problemene våres. Men utifra hva hun sa, tror dere at det er sjans? 

[AnonymBruker]

Jo, det er sjans. Men om det går bra, er en annen sak. 

Anonymkode: 4f60c...1bb

[Carrot]

Hva legger du i sjans? Hva ønsker du i et forhold - og hvorfor har du ikke jobbet for det mens dere ennå var et par? 

Alt for mange reagerer først når den andre parten ikke klarer mer, ikke ønsker, har funnet ut at det er over osv. Ikke for mitt bare liv kan jeg skjønne hvorfor det da på død og liv skal være så viktig å holde fast ved et forhold man har bidratt til å kjøre på ræven satt på spissen - fordi, man må være to for å få det til liksom..

Personlig ville jeg sagt at det hun signaliserer er at hun trenger tid og avstand til å bli ferdig med forholdet - men siden hun ikke er som meg så kan det godt være hun fortsatt bryr seg og bare trenger en pause, spørsmålet mitt er likevel; hva vil du gjøre for at hun skal ha det bra hvis hun velger prøve? Og vil det fortsette - innsatsen din, hver dag fremover? Eller er den kun for å "vinne henne tilbake" ? 

Så et intervju med Mattias Stølen Due på tv2 om dette med å ta vare på forholdet sitt mens man er sammen og han listet opp ti spørsmål man kan tenke over:

Sitat

10 spørsmål å stille seg når forholdet skranter:

• Har vi tidligere funnet ut av vanskelige ting?
• Hvilke andre par har overlevd større utfordringer enn oss?
• Hva har jeg og vi ikke forsøkt for å styrke dette forholdet?
• Hvilken måte skal vi kommunisere på i vanskelige samtaler?
• Hvordan skal vi fordele tiden vår – alene og med hverandre?
• Hvilken arbeidsfordeling skal vi ha?
• Hva er det minste jeg kan gjøre for at min partner skal ha det godt?
• Hvilken positiv oppførsel hos partneren er en effekt av noe jeg gjør?
• Hvilken irriterende oppførsel er en effekt av noe jeg gjør?
• Hva kan jeg gjøre for at partneren skal føle seg tryggere i forholdet?

Kilde: Mattias Stølen Due/«Mens vi fortsatt elsker hverandre»

 

[CDisk]

Sjans som i at hun kommer tilbake. Som sagt så sier hun at hun fortsatt har litt følelser og at hun savner meg. Jeg spurte også om det var en mulighet for at hun vil møte meg etter hun har fått tenkt litt og hun sa ja. 

Hadde hun vært absolutt helt ferdig, så hadde hun vel ikke sagt disse tingene?

[AnonymBruker]

16 minutter siden, CDisk skrev:

Sjans som i at hun kommer tilbake. Som sagt så sier hun at hun fortsatt har litt følelser og at hun savner meg. Jeg spurte også om det var en mulighet for at hun vil møte meg etter hun har fått tenkt litt og hun sa ja. 

Hadde hun vært absolutt helt ferdig, så hadde hun vel ikke sagt disse tingene?

Selvsagt er det sjans da. Møt å prat.

Men prøv å fikse problemet. Ikke trø på grensene til hverandre osv

Anonymkode: f727d...817

[CDisk]

Hun vil ikke møte meg akkurat nå, hun er ikke klar og vil ha tid på seg til å tenke. Jeg vil respektere det, så nå venter jeg bare

[Hjertefisk]

Høres ut som det er sjans ja.
Men dere burde ikke begynne på'n igjen uten å være klare for å gjøre noen tiltak for at det skal bli bedre.
Det dere krangler om, hva er det? Bagateller eller om de store tingene her i livet?

[Snowbrigade]

Jeg lurer på det samme som over - hva kranglet dere om? Dersom du har strategi til hvordan det kan bli mindre krangling, så er det nok større sjanse for at du kan få henne tilbake

[AnonymBruker]

Ja det kan man. Jeg har prøvd, men det ble slutt av samme grunn ikke lenge etterpå. Av erfaring når det er gått så langt at man i hele tatt har diskutert å gjøre det slutt er forholdet døfødt. Når man møter den rette finnes det ikke tvil og man ønsker å være sammen også i nedturer.

Anonymkode: fba01...8b3

[AnonymBruker]

6 timer siden, CDisk skrev:

Ja, jeg vet at vi først må fikse problemene våres. Men utifra hva hun sa, tror dere at det er sjans? 

Ja, det er en sjans, men ene og alene basert på om følelsene er der og siden det ikke er følelsene for hverandre som var problemet. Men det kommer jo an på problemene deres? Og hvorfor det ble slutt og hvorfor dere krangler såpass mye? Hvor kraftig dere sårer hverandre?

Man skal løfte hverandre opp. Være opptatt av å lytte og ikke bare vinne krangler, men forstå hverandre og akseptere hverandre. Man skal ikke trå på hverandres grenser, trø på hverandres personligheter. Hvis dere bare ødelegger for hverandre og drar hverandre ned eller sårer og skuffer, er det best å gjøre det helt finito, og heller finne noen som man passer bedre med.

 

Anonymkode: 42281...49f

[CDisk]

Vi kranglet bare om småting. Vi er begge enige i at vi aldri hr kranglet om noe stort/viktig. Problemet er vel at vi ikke kommuniserer bra nok når vi krangler.

[Snowbrigade]

Hvis det er grunnen til at det ble slutt, så bør du som sagt ta kontakt og komme med forslag til forbedringer.

Enten det er at dere har en avtale om å vente litt med å diskutere ting dere krangler om, for å se om det får roet seg, prøve å se den andre bedre eller til og med anta at dere egentlig er enige (sånn er det hvertfall med meg og mannen, vi snakket mye forbi hverandre når vi kranglet i starten, så vi var stort sett enige fant vi ut etterpå  det gikk seg til iver tid, kanskje man burde kranglet skriftlig istedet, ved å punktvis skrive ned det man mener og det man tror motparten mener :p. )

poenget mitt er, enten er kranglinga faktisk hovedproblemet, og da var det, uansett om du synes det var bagateller, ille nok for henne til at hun ikke vil prøve igjen med mindre du tar initiativ til å hjelpe til med å stoppe det.

Den andre muligheten er at det ligger mye annet bak, men ikke noe hun klarer å sette fingeren på eller nødvendigvis vet selv, det bare føles ikke riktig for henne å fortsette selv om hun savner deg, isåfall er det nok ikke håp, da har hun bestemt seg, isåfall kommer hun bare med flere unnskyldninger når du foreslår konkrete tiltak mot problemene dere

[Carrot]

Ingen kommuniserer vel bra når de krangler, men krangling er også et tegn på at man bryr seg - brydde man seg ikke ville ikke tingene vært noe å krangle om. Men det er viktig å ikke dra kranglene ut av proposjoner, dra inn "du er" for eksempel og bruke angrep, stygge ord osv er ikke greit i en krangel, si ting man vet sårer osv - være stygg med den andre. Da krangler man ikke, da herjer man med partneren sin, det er en hårfin linje som er vanskelig å innse hvis man krysser den når man er oppspilt og kanskje sinna, frustrert osv..

Basert på meg selv og mine brudd (har bare to men likevel) så kjenner jeg igjen at jeg fortsatt følte for min ex, jeg savnet de - men jeg trengte tid til å sette på plass følelsene og konkludere med at det negative var så stort for meg at det positive ikke veide opp balsansen - ergo var tid på min side og ikke min ex`s om du skjønner TS. Min ex ventet, og ble mer såret - jeg skulle ønske jeg hadde guts til å si det som det var, at jeg trengte tid å sortere mine følelser for å finne en vei uten han, ikk ela det henge igjen en mulighet for han å holde fast ved. Da hadde vi begge letter gått videre, ikke brukt nesten ett halvår frem og tilbake på bruddet etter at jeg hadde flyttet ut av felles hjem liksom.. Så tid er ikke alltid bra.

Du kjenner best hvor skoen trykker, men jeg tenker at å se ting fra hennes side om du kan er smart av deg, uten å spørre henne; hva kan du endre på?

[CDisk]

Jeg tror ikke hun hadde sagt at hun vil tenke og latt meg vente hvis hun visste hun var ferdig. Hvis hun bare tenker for å miste følelsene, så hadde hun vært ærlig. Jeg tror heller hun prøver å føle på om hun vil fikse dette. 

Vet selv hva som må/kan gjøres, men akkurat når vil jeg respektere at hun vil ha tid og fred. Da er det ikke lurtå mase...

[AnonymBruker]

Tror fordi du ønsker det eller fordi det er helt uvanlig for den hun er å ikke si ting rett ut, alltid, uasnett? Det å si til noen som håper masse at håpet er forgjeves er veldig vanskelig, da er det lettere å bruke andre unnskyldninger.. 

Anonymkode: 145e8...cfc

[CDisk]

Tror fordi det er ikke sånn hun er. Hadde hun vært helt sikker, så hadde hun sagt at jeg må gi opp, men hun er bare usikker på hva hun vil videre.