Gå til innhold

Noen her som har klart å tilgi utroskap?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ønsker å høre fra andre som har klart å tilgi utroskap, og fått forholdet til å fungere videre. Deres erfaringer. Om det finnes noen som har klart det. Hvor lenge gjorde det vondt? Når og hvordan klarte du å komme deg videre med partneren din? 

Samboer fortalte om utroskap med en kollega, som har foregått i noen måneder. Jeg vet enda ikke hvor langt de har gått, om de har hatt sex. Samboer sier nei, men han kan jo like gjerne lyve. De har kysset og klinet og tafset veldig mange ganger. Skrevet hundrevis av meldinger med hverandre. Trenet sammen daglig nesten. Festet i lag. Hatt dype samtaler, delt personlige problemer med hverandre og funnet ut at de deler et bånd med at begge er ulykkelige hjemme. De har lengtet etter hverandre, flørter, sextet. Hun har hele tiden har veldig sterke følelser for han og er veldig forelsket, og er den som har tatt initiativ. Presset på. Mannen sier at for han handlet det mye om nysgjerrighet. At han har hatt vanskelig for å si nei til henne. At det aldri var følelser som hun har. At han har vært deprimert.

Vi har to barn sammen, en liten baby blant annet. Eier hus sammen. Vært sammen i 6 år. 

Jeg hater at jeg enda elsker mannen, men det gjør jeg altså. Føler meg så mislykket som person, at det må være noe galt med meg som har så liten selvrespekt for meg selv som fortsatt kan elske han. Men jeg stoler jo ikke på han akkurat nå. Er bare noen dager siden jeg fikk vite det. Har det så vondt akkurat nå at jeg har ikke ord. Har grått veldig mye. Men jeg ønsker å prøve, om det er en mulighet for å klare det. 

Er det noen sjanse for oss? 

Kom gjerne med råd og erfaringer. 

Anonymkode: 0c663...269

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Siden trofasthet er et absolutt krav ved inngåelse av et forhold, vet min partner at det er nulltoleranse for det. Vil man være i et forhold, må man kunne klare å si nei om fristelser tilbys. Når folk blir tatt tilbake etter utroskap, lærer de ingenting. De lærer tvert i mot at dette kan jeg gjøre igjen, for jeg kommer unna med det om jeg trygler og gråter og lover at jeg aldri skal gjøre det mer. For min del er det et stort svik og vedkommende er ikke til å stoles på. Altså ut med vedkommende for min del. 

Anonymkode: 34f1d...f9e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der hadde jeg aldri tilgitt. Et ligg i fylla hadde jeg nok klart å leve med, men systematisk utroskap over tid? Nope! 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri tilgitt utroskap, og ihvertfall ikke hvis det har pågått over tid.

Anonymkode: 415aa...5e8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde i lang tid å få forholdet til å vare etter mannen hadde hatt et forhold, men jeg klarte ikke lenger å stole på han og valgte å gå. For meg nyttet det ikke å leve med mistanken hver gang han skulle noe uten meg, er det henne han treffer? Det var ikke lett å gå, men en lettelse når jeg endelig tok valget om å gå.

En venninne av meg valgte å bli etter et forhold mannen hadde hatt. 15 år tok det henne å stole på han igjen. I de 10 årene dro aldri mannen på annet enn jobb alene. I tillegg måtte han ringe henne flere ganger om dagen fra jobben. Hun sjekket også ofte om han var på jobben. Sett fra mitt ståsted, så hadde ikke min venninne noe liv etter forholdet hans. Hun dro aldri bort mer enn et par timer på kvelden og ringte og sjekket mens hun var borte fra han. Han var hjemme med ungene mens hun var borte. Evig mistenksom ble hun. For meg var ikke hennes liv noe alternativ.

Anonymkode: 09220...a14

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gå i terapi sammen. Kartlegg om dere begge fortsatt vil ha forholdet sammen. Uten det har dere ingenting. Så begynner jobben. Hvorfor? Hvilke problemer har dere under overflaten? Er det babytiden som har knekt dere? Hvordan kommuniser dere til vanlig? Hvilke forventninger har dere til hverandre nå i den tøffe babytiden?

 

Mange menn føler at de mister kjæresten sin når de blir foreldre. En slags tabu sjalusi gjør at de blir egosentriske og dyrker egne behov. Umodent og galt ja, men samfunnet vårt er litt skrudd mht forventninger og kunnskap mht egne følelser og kommunikasjon. 

 

 

Høres på meg ut som han har savnet deg og latt seg rive med av oppmerksomheten. Kan godt stemme han er ærlig om at de ikke har hatt sex. Hva med å spørre henne direkte? Inviter på kaffe og hold psycho -faktene godt i tøylene og prat med henne. Se hvilke sider i mannen din hun har møtt. Der lærer du mye om hvor skoen trykker.

Min mann har slitt med store og vanskelige følelser som har gjort at våre grenser for utroskap er krysset. I terapien forsto jeg at mannen min hadde savnet MEG hele tiden, og at han ikke taklet å føle seg avvist. 

Et viktig poeng her er jo også om du fant det ut eller om han kom til deg av seg selv...

Anonymkode: 45cab...dfb

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først TS vil jeg gi deg en stor klem. Jeg vet hvor vondt det er.

Jeg har tilgitt utroskap. Det tok tid og det var ikke lett, men jeg er glad for det nå. Det er over et år siden og først nå den siste tiden har jeg begynt å stole på han igjen. Det har vært mye hardt arbeid og mange tårer, så dere må virkelig bestemme dere for å kjempe for forholdet hvis dere vil prøve å fikse det. Det som fungerte for oss var at for det første måtte han kutte all kontakt med damen han var utro med. Jeg kunne spørre når som helst om å få sjekke mobil, facebook, Mail osv. og det gjorde jeg en stund også. Ikke hver dag, det kunne gå uker eller måneder i mellom, men jeg visste jeg hadde muligheten og det har jeg enda. Vi gikk også i terapi hvor vi pratet om det som hadde skjedd, utfordringer i forholdet, hvordan vi ville ha det, hva vi ønsket av hverandre og hvordan vi kunne jobbe med ting fremover. Her gikk vi et par ganger i måneden ca et halvt år. Har fortsatt noen timer innimellom for å få snakket ut om ting, ofte lettere med en tredje person til stedet. Mannen min har også måttet tåle sinneutbrudd fra meg og masse spørsmål, det er viktig at du får den tiden du trenger til å komme deg gjennom dette. Nå har vi det på mange måter bedre en noen gang. Jeg kan fortsatt ha vonde dager hvor jeg tenker på det som skjedde, men jeg merker at det blir lettere med tiden. 

Det er altså håp TS, men dere må være helt sikker begge to på at dere vil jobbe dere gjennom det. Mannen din må vise at han er lei seg for det han har gjort og gi deg den tiden du trenger. Det er jo bra at han har fortalt om dette selv. Prøv å finn ut av hvorfor det skjedde, hvis du på en måte kan forstå hvorfor det skjedde (vet at det sikkert høres teit ut nå, men du vil forstå etterhvert), så blir det lettere å med tiden akseptere det. For med tiden må du akseptere at det har skjedd, og du må velge å tilgi det så du kan legge det bak deg. Jeg tenkte lenge at dette må jeg bare lære meg bak meg, men jeg kommer aldri til å tilgi det. Men etter en stund (dette pratet vi om i terapi også) så skjønte jeg at jeg måtte bare tilgi det og det var faktisk en lettelse. 

Vi prøvde forresten flere terapeuter før vi fant en som passet for oss, det er ikke alle som passer for alle. Så hvis dere prøver terapi men føler det ikke er til noe hjelp, så prøv en ny terapeut før dere gir opp.

Håper det ordner seg for dere TS, masse lykke til!

Anonymkode: a50c3...ea6

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, sånn type utroskap hadde jeg aldri kunne tilgitt. Ikke engang random sex i fylla.. Det er et evig stort tillitsbrudd, og jeg tror det aldri vil slutte å gjøre vondt.. Man vil alltid ha det i bakhodet. Jeg tror også at han vil kunne gjøre det samme igjen om fristelsen skulle by seg, da han ser at han ikkd fikk store konsekvenser forrige gang..

Anonymkode: 77062...c30

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann var også utro da vi hadde et lite barn. Men det var ikke akkurat noe langvarig, og de jeg er litt usikker på om de hadde rukket å møtes før han fortalte meg det.. Er litt usikker for er så mange år siden. Uansett, det tok et par uker fra første meldingen (jepp, jeg sjekket telefonregningen hans..) før han sa det til meg og fortalte meg at han ønsket å gå. Det var en gammel venninne han hadde fått igjen kontakten med på Facebook og plutselig var det full match og hurra hurra.. 

Det tok ikke lang tid før det ble slutt da.. Forholdet vårt hadde vært ekstremt dårlig (ble vurdert brudd før vi ble uplanlagt gravid) og vi hadde omtrent kun hatt samme adresse i et par år, så var det jo som om sola kom for han at han fikk oppmerksomhet fra noen andre og kunne snakke uten å frese osv. Han fant vel fort ut at han ikke var forelsket i henne, men i den positive oppmerksomheten.. 

Nå ble kanskje ikke dette den samme problemstillingen, da jeg ikke tok stilling til om jeg ville bli eller ikke, da han gikk. MEN vi ble sammen igjen ett års tid senere faktisk, da litt tid fra hverandre, men samtidig måtte ha kontakt pga barn gjorde at vi fikk ting på avstand og faktisk husket hvorfor vi ble sammen. Men, jeg må jo på en måte takle at han valgte å gå den gangen og at han valgte noen andre fremfor meg, uavhengig av at forholdet vårt var dårlig eller ikke. Og det tok meg noen år før jeg egentlig akseptere (klarte å innfinne meg med det..) Og vi har nå vært sammen i mange år etter det.

Jeg vêr ikke hva som hadde skjedd hadde jeg måtte ta valget om å fortsette forholdet eller ikke etter den informasjonen, da forholdet vårt var faktisk veldig dårlig. Men jeg tror det er vanlig at man uansett ønsker å prøve igjen som første tanke og kanskje når hva som har skjedd synker inn, at man finner ut at man kanskje ikke klarer det. For det er et massivt tillitsbrudd, og man må jo da tenke litt fremover. Klarer du å stole på han igjen? For det krever ganske mye energi med alle disse usikre tankene. Og jeg vet mange som har brukt veldig mange år på å stole på partneren sin etter utroskap. Og også de som har prøvd i flere år og må gå fordi de ser at de ikke takler det.

 

Anonymkode: f3ea3...90c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, sånn type utroskap hadde jeg aldri kunne tilgitt. Ikke engang random sex i fylla.. Det er et evig stort tillitsbrudd, og jeg tror det aldri vil slutte å gjøre vondt.. Man vil alltid ha det i bakhodet. Jeg tror også at han vil kunne gjøre det samme igjen om fristelsen skulle by seg, da han ser at han ikkd fikk store konsekvenser forrige gang..

Anonymkode: 77062...c30

Herre mi. Hatt...

Statistisk er det mye utroskap desverre, er kkke alltid det er den som er jtro sin skyld. Det nan være symptomatisk mhp noe som ikke stemmer. Så klart man skal prøve ulike alternativer  for å komme over det.  Som sagt er ikke gresset grønnere på den andre siden så hvorfor ikke prøve å gi det en sjanse.

Det heter i gode og onde dager, og så klart gjelder det hvis utroskap skjer. Gjentagende utroskap derimot ...

Anonymkode: a0c3b...36e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langvarig utroskap og sex i fylla er like ille. Hvorfor er det "bedre" hvis det bare var sex i fylla? Alkohol er ingen unnskyldning og det hadde bare vist meg at kjæresten min ikke var glad nok i meg og kunne fint ligge rundt bare hun fikk litt alkohol.

Jeg mener at da ligger det i deg å kunne gå bak partneren sin rygg fra før av.

Jeg hadde aldri tilgitt det og jeg hadde aldri tilgitt meg selv heller, hvis jeg var utro. Det er bare ekkelt

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min eks var utro mens jeg var på reise, jeg tilga henne uten noe drama. Men ettersom jeg ikke gjorde noen big deal ut av det, og det ikke fikk noen konsekvenser for henne, tok hun det som grønt lys for å gå bak ryggen min i årevis. Til slutt dumpet hun meg for "at hun ikke kjente meg lenger" men tror det var fordi hun trengte noen å sette grenser og jeg ble for svak i hennes øyne siden det var så lett å gå bak min rygg.

 

det jeg lærte av dette er hvor viktig kommunikasjon er i et forhold, det å snakke om det samme temaet flere ganger. Kan ikke la det ligge etter en oppvasksamtale, må behandle slike saker sammen over tid.

jeg personlig er ikke så brydd av sex utenfor forholdet så lenge hun kommer hjem til meg og elsker meg. Men etter å ha opplevd bi-effektene etter å ha bli overkjørt ser jeg at dette er ikke noe jeg kan tillate i nåværende eller fremtidige forhold. Om det skjer igjen kaster jeg henne ut på dagen.

Anonymkode: 2ef06...273

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk som er utro er svake, feige, respektløse egoister. så hvorfor vil du tillgi?  er du glad i en og alt er bra så skal du ikke ha lyst på andre... runk eller kjøp vibrator om kåtheten er for extrem..  hvertfall ha baller nok til og forlat partner før du eventuelt skal knulle rundt..  det finnes ingen unnskyldning for at en er utro.. INGEN!!  så eg vil si det at om u vil tillgi en da så er man nesten dummere enn den utro.. da gi du partneren full makt i forholdet.. blir det samme som og gi en hund middagsrester, har han først fått lov 1 gang så prøve han seg ALLTID igjen.. hadde eg hatt en utro partner hadde eg mistet alle følelser på under 2 sekunder når eg innser eg har levd en løyn, og så hadde eg visket personen ut av hode mitt og be personen komme seg til helvete vekk fra mitt syn..     folk sier eg elsker deg før de drar påjobb, / på byn ( sterkt ord ) og par timer etterpå er di i helt feile bukser

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.9.2016 den 11.51, AnonymBruker skrev:

Gå i terapi sammen. Kartlegg om dere begge fortsatt vil ha forholdet sammen. Uten det har dere ingenting. Så begynner jobben. Hvorfor? Hvilke problemer har dere under overflaten? Er det babytiden som har knekt dere? Hvordan kommuniser dere til vanlig? Hvilke forventninger har dere til hverandre nå i den tøffe babytiden?

 

Mange menn føler at de mister kjæresten sin når de blir foreldre. En slags tabu sjalusi gjør at de blir egosentriske og dyrker egne behov. Umodent og galt ja, men samfunnet vårt er litt skrudd mht forventninger og kunnskap mht egne følelser og kommunikasjon. 

 

 

Høres på meg ut som han har savnet deg og latt seg rive med av oppmerksomheten. Kan godt stemme han er ærlig om at de ikke har hatt sex. Hva med å spørre henne direkte? Inviter på kaffe og hold psycho -faktene godt i tøylene og prat med henne. Se hvilke sider i mannen din hun har møtt. Der lærer du mye om hvor skoen trykker.

Min mann har slitt med store og vanskelige følelser som har gjort at våre grenser for utroskap er krysset. I terapien forsto jeg at mannen min hadde savnet MEG hele tiden, og at han ikke taklet å føle seg avvist. 

Et viktig poeng her er jo også om du fant det ut eller om han kom til deg av seg selv...

Anonymkode: 45cab...dfb

Takk for er godt og velskrevet innlegg. Det var han som fortalte meg det. Det har uten tvil vært flere problemer under overflaten. Ingen av oss har "vannet gresset" på veldig lenge, og mannen har nå åpnet seg om at han ble fryktelig deprimert når jeg ble gravid med siste. Han ville ikke ha flere barn, og det visste jeg utmerket godt. Graviditet var et uhell (jeg har på ingen måte lurt han om noen skulle antyde det) og abort for meg var helt utenkelig, dette visste mannen. Jeg sa derfor når jeg ble gravid at jeg skjønte hvis han ville gå, men han gjorde altså ikke det. Men for han var dette svært vanskelig, å bli far mot sin vilje. Og jeg kan jo se nå i ettertid at hans oppførsel gir mer mening nå som jeg vet hvor deprimert han har vært. Jeg følte meg alene i de 9 mnd, han ville ikke være hjemme og var veldig sliten og irritabel hele tiden når han først var hjemme. Det gjorde at vi kranglet mye når vi først snakket, og til slutt snakket vi nesten ikke. De gangene han prøvde å ha sex med meg har visst jeg avslått han veldig mange ganger, til slutt ble ha lei av å prøve det også. Det har altså vært dødt og kaldt mellom oss. Og sånn har det vært. Så fikk han da masse oppmerksomhet fra en dame på jobben som var så forelsket at hun pushet på han hele tiden, hver dag. Han sier at for han handlet det ene og alene om nysgjerrighet, og at det føltes spennede, han følte seg plutselig ønsket av noen. Men han hadde aldri følelser for henne, og hadde konstant dårlig samvittighet og følte seg dritt, men hadde også dårlig samvittighet ovenfor denne dama siden hun hadde så mange følelser og manipulerte han ved å true han med å aldri prate til han igjen om han avviste henne. 

Til slutt ble hun da så forelska at hun ville forlate familien sin og da skjønte han at det hadde gått alt for langt, og at han følte seg så jævlig hele tiden at han la alt på bordet for meg. 

Så ja, mange problemer har vært underliggende. Vi er begge skyldig i at vi har forsømt forholdet. Vi har snakket veldig veldig mye, og skal fortsette i parterapi. Men jeg tror på han at han angrer dypt og at han aldri kommer til å gjøre det igjen. Som han sa, siden jeg har så mye kjærlighet og storhet inni meg til å kunne tilgi noe sånt, kunne han aldri i livet funnet på å såre meg igjen. Sier han vil tilbringe resten av livet med meg, at dette var en vekker for han. Hvor mye jeg betyr for han og hvor mye han elsker meg. At han vil gifte seg med meg. 

Ts. 

Anonymkode: 0c663...269

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...