Du som er forelder

[AnonymBruker]

Hvordan takler du at tiden går fort, og at barnet vokser fortere opp enn hva man klarer å følge med på?

Idag går jo tiden så fort, for det skjer noe hele tiden. Det er aldri stopp.

Jeg har ikke egne barn, men har jobba i barnehage for 5 år siden og i skolen nå. Jeg får helt sjokk når jeg ser mine tidligere barnehagebarn idag; de er blitt store, plutselig er de i slutten av barneskolen, noen av dem er synlig kommet i puberteten. Og jeg føler at det er et knips siden da jeg jobbet med dem i barnehagen. Og jeg får en eller annen trist følelse av å se at de er blitt så store. Det er jo selvsagt bra at de vokser til, men en barndom er veldig forbigående og kort. Det ser jeg nå, selv om jeg ikke følte det da jeg var liten.

Ok, så har jeg jo ikke fulgt disse barna fra de var 0-5 år, men de 5 åra har vel trolig gått like fort for foreldrene deres.

Føler du som forelder noengang tristhet over at barna vokser opp fort? Føler du at du "henger med i svingene"?

Anonymkode: e10d8...a59

[AnonymBruker]

Jeg føler det går fryktelig fort. Kan føle en slags sorg til og med. Min eldste er 13 år. Slet lenge med å få neste mann, ble 8 års mellomrom. (Jeg var ung da jeg fikk første, 22 år) De årene var ekstra tøffe. Jeg følte meg for ung til å være ferdig med småbarnstiden. Ville oppleve det en gang til.

Nå er det lettere å takle at de blir større. Jeg tenker jeg er super heldig som har to flotte barn, nyter tiden og at de blir eldre.

Anonymkode: add6c...240

[Zienna]

Mens ungene vokste til, ble eldre og mer selvstendige, var det som det skulle være.  Jeg var ikke av dem som kjente vemod over at de ble voksne.  Har aldri vært noen typisk hønemor.

Nå er jeg bestemor, og er mye mer oppmerksom på hvor fort tida går.  Reflekterer over hvor altfor fort småbarnsårene med barna mine gikk.  Tenker i blant at jeg burde ha brukt tiden min bedre, men vet innerst inne at min travelhet utenfor hjemmet gjorde barna selvstendige. Det har de hatt stor nytte av i voksenlivene sine.

Derfor bruker jeg mye tid sammen med barnebarna, og legger arbeid i fellesmiddager 2-3 ganger i uka.  Tar hjertelig i mot dem når de står i døra, som de gjør nesten daglig,  selv om arbeidsdagen min har vært lang.
 
Mitt mål er å være av betydning for de små.  Jeg vil gi dem gode minner fra farmors hus som de kan ta med seg videre i livet.  Små ting, som at jeg koker grøt eller lager vaffelkaker.  At jeg stopper strømpebuksa når der er hull, og i blant lager den flotteste matpakken til skolegutten  

 

[appelsinjuice]

3 minutter siden, Zienna skrev:

Mens ungene vokste til, ble eldre og mer selvstendige, var det som det skulle være.  Jeg var ikke av dem som kjente vemod over at de ble voksne.  Har aldri vært noen typisk hønemor.

Nå er jeg bestemor, og er mye mer oppmerksom på hvor fort tida går.  Reflekterer over hvor altfor fort småbarnsårene med barna mine gikk.  Tenker i blant at jeg burde ha brukt tiden min bedre, men vet innerst inne at min travelhet utenfor hjemmet gjorde barna selvstendige. Det har de hatt stor nytte av i voksenlivene sine.

Derfor bruker jeg mye tid sammen med barnebarna, og legger arbeid i fellesmiddager 2-3 ganger i uka.  Tar hjertelig i mot dem når de står i døra, som de gjør nesten daglig,  selv om arbeidsdagen min har vært lang.
 
Mitt mål er å være av betydning for de små.  Jeg vil gi dem gode minner fra farmors hus som de kan ta med seg videre i livet.  Små ting, som at jeg koker grøt eller lager vaffelkaker.  At jeg stopper strømpebuksa når der er hull, og i blant lager den flotteste matpakken til skolegutten  

 

For en flott bestemor du høres ut som!  

Her er barnet fortsatt baby, men jeg syntes allerede at tiden går så alt for raskt! Tiden hvor babyen var fornøyd med å ligge å sove i armene mine var forbi på et knips! Da jeg selv var barn gikk tiden evig sakte, nå skulle jeg ønske småbarnsårene varte litt lenger. Jeg trøster meg med at dersom vi er heldige får vi flere barn slik at vi får oppleve babytiden en gang til (alderen min tillater nok ikke flere enn et barn til, og samme hvor babysyk jeg er tenker jeg at jeg vil drøye det så lenge som mulig slik at jeg får være småbarnsmamma lengst mulig)

[AnonymBruker]

Jeg har bare et barn, som er 14. Blir trist over at det går så fort  Har til tider vurdert å få en til pga dette. 

Anonymkode: 08b95...8a8

[AnonymBruker]

Det er blandet. Det jo veldig fint at de vokser til også: ferdig med bleier, ferdig med barnehage, kan gå steder selv. Men det går fort, ja. 

Anonymkode: 8e275...a24

[Zienna]

6 minutter siden, appelsinjuice skrev:

For en flott bestemor du høres ut som!  

Her er barnet fortsatt baby, men jeg syntes allerede at tiden går så alt for raskt! Tiden hvor babyen var fornøyd med å ligge å sove i armene mine var forbi på et knips! Da jeg selv var barn gikk tiden evig sakte, nå skulle jeg ønske småbarnsårene varte litt lenger. Jeg trøster meg med at dersom vi er heldige får vi flere barn slik at vi får oppleve babytiden en gang til (alderen min tillater nok ikke flere enn et barn til, og samme hvor babysyk jeg er tenker jeg at jeg vil drøye det så lenge som mulig slik at jeg får være småbarnsmamma lengst mulig)

Sett pris på tiden du har nå!  I "min tid" som småbarnsmor hadde vi bare 3 mnd svangerskapspermisjon.  Jeg var heldig som hadde en arbeidsgiver som godkjente ytterligere 5 mnd, dog uten lønn.  Ikke en selvfølge i mitt yrke. 

Du høres ut til å vite at tiden går fort!

 

[AnonymBruker]

Ja, jeg føler en tristhet. Nei, jeg henger ikke med i svingene.

Men- det er jo ikke så mye man kan gjøre  Prøver å være til stede her og nå, selv om dagene går fort og vi har mye å gjøre. Med det mener jeg ikke at det er total harmoni hele tiden, eller at jeg alltid klarer å være i godt humør, sånn er ikke livet. Men jeg er aller mest redd for likegyldigheten, at dagene bare farer forbi uten at jeg bryr meg, eller at jeg prioriterer på en måte jeg vil angre på senere.

Anonymkode: 5ebb9...dc7

[kvinneguide]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan takler du at tiden går fort, og at barnet vokser fortere opp enn hva man klarer å følge med på?

Idag går jo tiden så fort, for det skjer noe hele tiden. Det er aldri stopp.

Jeg har ikke egne barn, men har jobba i barnehage for 5 år siden og i skolen nå. Jeg får helt sjokk når jeg ser mine tidligere barnehagebarn idag; de er blitt store, plutselig er de i slutten av barneskolen, noen av dem er synlig kommet i puberteten. Og jeg føler at det er et knips siden da jeg jobbet med dem i barnehagen. Og jeg får en eller annen trist følelse av å se at de er blitt så store. Det er jo selvsagt bra at de vokser til, men en barndom er veldig forbigående og kort. Det ser jeg nå, selv om jeg ikke følte det da jeg var liten.

Ok, så har jeg jo ikke fulgt disse barna fra de var 0-5 år, men de 5 åra har vel trolig gått like fort for foreldrene deres.

Føler du som forelder noengang tristhet over at barna vokser opp fort? Føler du at du "henger med i svingene"?

Anonymkode: e10d8...a59

Ja, tiden går veldig fort. Har følt vemod over at det søte babyspråket ble rent, og ved skolestart. Men jeg har alltid tatt vare på øyeblikket og vært tilstede, så jeg synes ikke jeg har gått glipp av noe, selv om jeg kan savne tiden, særlig 3-4 årsalderen synes jeg er herlig. Det er en stor utfordring gjennom oppveksten å henge med i utviklingstrinnene. Som foreldre må man tilpasse seg i takt med barnet. 

[Nepenthe]

Jeg fødte i går (føles det som), men gutten min er allerede 1 år gammel! Snart 14 mnd, og det skjer noe nytt hele tiden. Noen ganger tar jeg meg i å få dårlig samvittighet over at jeg ikke er mer med, om du skjønner. Ting skjer fra dag til dag, og vi skjønner ikke hvor tiden blir av. Plutselig kryper han, plutselig går han. Han har fått sin egen personlighet og har egen vilje. 

Og vi kan ikke annet gjøre enn å prøve å henge med.  Om 17 år når han er myndig så kommer det nok til å føles som om det var i forrige uke han ble døpt

[AnonymBruker]

Nå har jeg flere barn enn snittet, og de er spredt over ganske mange år. Eldste er allerede myndig, jeg fikk barn tidlig. Så jeg føler egentlig at jeg har hatt min del av livet som småbarnsmor. Likevel, helt på tampen av min reproduktive "karriere", har jeg faktisk tenkt på om jeg burde prøvd å få ett siste barn. Konklusjonen er nei. Jeg elsker babyperrioden, og skulle gjerne hatt en baby til, ingenting er mer koselig enn en myk liten baby som sover ved siden av deg. Derimot orker jeg ikke enda en runde med barnehage, lekser i småskolen, FAU- mas, all oppfølging på fritidsaktiviter osv. 

Så om jeg skulle sørge over noe, måtte det heller være at hele livet går så utrolig fort...

Anonymkode: 292d9...a1c

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg føler en tristhet. Nei, jeg henger ikke med i svingene.

Men- det er jo ikke så mye man kan gjøre  Prøver å være til stede her og nå, selv om dagene går fort og vi har mye å gjøre. Med det mener jeg ikke at det er total harmoni hele tiden, eller at jeg alltid klarer å være i godt humør, sånn er ikke livet. Men jeg er aller mest redd for likegyldigheten, at dagene bare farer forbi uten at jeg bryr meg, eller at jeg prioriterer på en måte jeg vil angre på senere.

Anonymkode: 5ebb9...dc7

Ts her.

Jeg tenker at hvis jeg en dag får barn, skal jeg være veldig bevisst på å nyte tilværelsen når barna er små.

Jeg ville ha satt av enkelte dager til hjemmedag, hvor alt handlet om kos og aktiviteter med barnet. Film, leker osv..

Selv jobber jeg i skolen, og syns tiden da barna er i barneskolealder virker som en fin tid å være forelder. Barna er passe selvstendige, man kan ha samtaler med dem, men de er fremdeles totalt avhengig av deg som forelder.

Jeg tenker det må være litt sårt når barnet ditt entrer ungdommen, og slipper taket litt etter litt. Men det er sikkert en fin tid det også, men med andre utfordringer.

Anonymkode: e10d8...a59

[Vera Vinge]

Ja, jeg føler en vemod over at de vokser til. Samtidig syns jeg at jeg henger med, og at vi bruker tiden godt. Så jeg tror ikke jeg vil angre på at vi ikke nøt tiden, men jeg syns det er litt vemodig, ja. Samtidig er det så spennende å følge dem og se hvordan de utvikler seg. Men jeg er ikke blant de utålmodige foreldrene som ikke kan vente på hver nye ting barna skal lære seg o.l.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Jeg tenker at hvis jeg en dag får barn, skal jeg være veldig bevisst på å nyte tilværelsen når barna er små.

Jeg ville ha satt av enkelte dager til hjemmedag, hvor alt handlet om kos og aktiviteter med barnet. Film, leker osv..

Selv jobber jeg i skolen, og syns tiden da barna er i barneskolealder virker som en fin tid å være forelder. Barna er passe selvstendige, man kan ha samtaler med dem, men de er fremdeles totalt avhengig av deg som forelder.

Jeg tenker det må være litt sårt når barnet ditt entrer ungdommen, og slipper taket litt etter litt. Men det er sikkert en fin tid det også, men med andre utfordringer.

Anonymkode: e10d8...a59

Skolealderen er fin ja. Småbarnsalderen også, for ikke å forglemme babytiden, og tenårene  

Det er jo trøsten, at selv om en periode er over kommer det som regel noe annet fint. Og man blir jo utrolig stolt også, over det første skrittet, den første håndballkampen, første busstur alene til skolen. Det føles ikke "feil" at de utvikler seg, det er mer det at det er vemodig at det går så fort.

Å være bevisst på å nyte tiden, slik du sier, er så viktig. Selv om det ikke er alt som kan nytes (en god del av tilværelsen med barn handler mer om å takle og orke enn å nyte), og selv om det i min erfaring dreier seg oftere om små, gylne øyeblikk enn hele dager i et strekk. Det er bare min erfaring, andre har sikkert en annen oppfatning, men jeg synes det ligger mye lykke i hverdagen, så lenge jeg ikke tillater meg å være for sløv og likegyldig med dagene, og fokusere på det negative, hvor sliten jeg er etc. Vet ikke om dette gir mening   

Håper du koser deg masse med barnet/barna når den tid kommer. Det er utrolig mye kos som bare kommer av seg selv også, altså, så det er bare å glede seg!

Anonymkode: 5ebb9...dc7

[Wit]

Ja tiden flyr men samtiig syns jeg hver alder har sin sjarm. Jeg er glad for å se at datteren min vokser opp til å bli en fornuftig og reflektert jente som har masse kjærlighet i seg. Så noe bra må jeg jo ha gjort

Det er viktig å kose seg i alle periodene. Selvsagt vil det være ting du senere tenker du skulle gjort anderledes, men jeg fokuserer heller på alt det jeg føler jeg har gjort riktig. Og så prøver jeg å leve i nuet uten å tenke på at tiden flyr fra meg.

Og det at hun nå som tenåring løsriver seg, ja det er helt naturlig. Noe annet ville vært mer unaturlig. Og det gir meg nye gleder og nye erfaringer

[makkapakka]

fikk en liten baby oppi fanget for litt siden og det var jo bare kos, og mitt barn sitter ved siden av. Plutselig ser jeg tilbake på tiden som bare var stress med babyen og ønsket at jeg kunne gjenoppleve den med mitt barn. 

[AnonymBruker]

1 time siden, makkapakka skrev:

fikk en liten baby oppi fanget for litt siden og det var jo bare kos, og mitt barn sitter ved siden av. Plutselig ser jeg tilbake på tiden som bare var stress med babyen og ønsket at jeg kunne gjenoppleve den med mitt barn. 

Kanskje du kan få oppleve det igjen?

Anonymkode: e10d8...a59

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan takler du at tiden går fort, og at barnet vokser fortere opp enn hva man klarer å følge med på?

Idag går jo tiden så fort, for det skjer noe hele tiden. Det er aldri stopp.

Jeg har ikke egne barn, men har jobba i barnehage for 5 år siden og i skolen nå. Jeg får helt sjokk når jeg ser mine tidligere barnehagebarn idag; de er blitt store, plutselig er de i slutten av barneskolen, noen av dem er synlig kommet i puberteten. Og jeg føler at det er et knips siden da jeg jobbet med dem i barnehagen. Og jeg får en eller annen trist følelse av å se at de er blitt så store. Det er jo selvsagt bra at de vokser til, men en barndom er veldig forbigående og kort. Det ser jeg nå, selv om jeg ikke følte det da jeg var liten.

Ok, så har jeg jo ikke fulgt disse barna fra de var 0-5 år, men de 5 åra har vel trolig gått like fort for foreldrene deres.

Føler du som forelder noengang tristhet over at barna vokser opp fort? Føler du at du "henger med i svingene"?

Anonymkode: e10d8...a59

Vel, ja og nei. 

Hva som er sikkert og konstant er at alt er i endring. 

Det kan være trist eller vemodig. Men velger å fokusere fremover.

Slikt sier man gjerne etter x antall års opparbeidet erfaring og innsikt.

Anonymkode: d397d...be6

[koldbruna]

Jeg synes tiden har gått fort fra min lille tulle ble født til hun i dag er snart tenåring og går siste året på barneskolen.

Det er viktig å være der og jeg ser i Dag at min jente er ei veldig voksen og fornuftig jente,med sterk personlighet,kjærlighet og trygge rammer og oppvekst.Hun er skoleflink og bestemt på hva hun har satt seg som mål å bli.