Gravid med eks, gruer meg til å fortelle..

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har regnet meg ut til at jeg er 4 snart 5 uker på vei.. skulle hatt mensen om to dager.

Huff, det jeg er redd for også. Tåler ikke smerte, og tror det blir verre psykisk om det er vondt også.

Så vondt å høre du angrer. < 3 

Anonymkode: 0ec1f...750

Kirirugisk abort gjør ikke vondt i det hele tatt. Husk at du ikke må ta medisinsk abort, du har rett til å kreve kirurgisk abort.

Anonymkode: dbc54...e8d

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Tibbie skrev:

Jeg hadde ikke lov til å få kirurgisk abort. Jeg hadde lest så mange skrekkhistorier på medisinsk, så jeg kjempet hardt for å få kirurgisk. Man må enten være mer enn 9 uker på vei, være mindreårig eller ha blitt voldtatt. Jeg fikk medisinsk abort i 9. uke.

Jo, dette er fullstendig feil!

Ingen kan tvinge deg til medisinsk abort i Norge!

Anonymkode: dbc54...e8d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Tibbie skrev:

Men det virker som om dette er en regel som kun gjelder for fylket jeg bor i.

DETTE ER BARE TULL!

Inegn fylker i Norge har slike regler. 

Grunnen til at de presser på om at man skal ta medisinsk abort er økonomi.

Hvis man vil ta kirurgisk abort i Norge er det ens fulle rett!

SLUTT Å SPRE DETTE TULLET PÅ ET KVINNEFORUM!!

Anonymkode: dbc54...e8d

[littleangel]

Hva sier magefølelsen din? Hva føles rett i magen? Om du ser bort i fra alt det andre støyet, HVA ØNSKER DU?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og hva anbefaler dere av medisinsk eller kirurgisk abort? Dersom det blir utfallet.ts

Anonymkode: 0ec1f...750

Kirurgisk er litt hardere for kroppen enn medikamentell og har risko for skade (men den er heldigvis lav). Men det fine med kirurgisk er at man slipper å se noe, kjenner ingenting og det er fort gjort når en først opereres (15min). Medikamentell er en provosert spontanabort og dermed "naturlig prosess" for kroppen og derfor mer skånsomt. Det kan være smertefullt om en er kommet langt (9-12 uker). Men før det er det ikke snakk om noen voldsomme smerter i det hele tatt. Det er som sterke menstruasjonsmerter og du får smertestillende som demper det til moderat. Det er ikke helt smertefritt, men det er helt levelig.

Du kan velge selv hvilken abortmetode du vil ha. Men de anbefaler alltid (sterkt) medisinsk siden den er billigst for samfunnet og mest skånsom for deg fysisk sett. Etter uke 9 må medisinsk abort taes på sykehus. Og kirurgisk taes sjeldent før uke 8 eller senere enn 12. 

Anonymkode: 1bb40...838

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må jeg bestille time hos legen?

Og hva anbefaler dere av medisinsk eller kirurgisk abort? Dersom det blir utfallet.ts

Anonymkode: 0ec1f...750

Om du føler inni deg at du helst vil beholde barnet, så bør du ta en tur til apoteket for å kjøpe folat (tabletter som du må ta hver dag). Du må også begynne å ta tran hver dag.

Anonymkode: 27c39...f51

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kirirugisk abort gjør ikke vondt i det hele tatt. Husk at du ikke må ta medisinsk abort, du har rett til å kreve kirurgisk abort.

Anonymkode: dbc54...e8d

Jeg ville vært forsiktig med å hevde at kirurigiske/medisinske inngrep ikke gjør vondt. Vi har alle ulik smerteterskel.

Anonymkode: 27c39...f51

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville vært forsiktig med å hevde at kirurigiske/medisinske inngrep ikke gjør vondt. Vi har alle ulik smerteterskel.

Anonymkode: 27c39...f51

Kirurgisk abort er å foretrekke foran smertehelvetet en medisinsk abort kan være.

 

Anonymkode: dbc54...e8d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Medikamentell er en provosert spontanabort og dermed "naturlig prosess" for kroppen og derfor mer skånsomt. Det kan være smertefullt om en er kommet langt (9-12 uker). Men før det er det ikke snakk om noen voldsomme smerter i det hele tatt. Det er som sterke menstruasjonsmerter og du får smertestillende som demper det til moderat. Det er ikke helt smertefritt, men det er helt levelig.

Tja, jeg har tatt medisinsk abort og jeg ville aldri gjort det igjen. Kan sammenligne med kirurgisk abort, som var en totalt annen opplevelse.

Medisinsk abort var for meg et smertehelvete og jeg var ikke engang seks uker på vei.

Jeg kastet opp, hadde voldsomme kramper, ulte av smerte, ble liggende på gulvet i voldsomme kramper, måtte karre meg til dusjen for smertelindring med varmt vann og dette helvetet varte i nesten ti timer.

Så ikke påstå at det er som lette mesntruasjonskramper. Jeg ville heller kappet av meg flere fingre enn å ta medisinsk abort en gang til.

Anonymkode: dbc54...e8d

[AnonymBruker]

TS, her er min erfaring. Det er hverken en oppfordring til det ene eller det andre, men det kan forhåpentligvis være til hjelp? 

Jeg var 23 da jeg ble gravid første gang, og jeg var også student. Forholdet mellom meg og min daværende samboer hang i en tynn tråd, og hans holdning var den samme som din ekskjærestes - barn var fullstendig uaktuelt og ville ødelagt livet hans. Hans reaksjon på det hele var brutal, og jeg endte opp med å ta (medisinsk) abort da jeg ikke ville sitte igjen som alenemor med en hissig ex som barnefar. Der og da var det helt grusomt psykisk, og jeg taklet det så dårlig at jeg endte opp med å kaste ut mannen, og jeg har ikke snakket med ham en eneste gang siden. 

Jeg har selvsagt lurt på hvordan det ville vært, men samtidig er jeg veldig glad for at det ble som det ble. For livet mitt hadde vært noe helt annet, og ting hadde aldri ført meg til mannen jeg nå deler livet med(har rukket å bli 29 nå) Han er helt fantastisk, og vi venter vår førstefødte i 2017. Han er stolt som en hane og går inn i dette med hver eneste celle i kroppen. 

Først nå forstår jeg at dette var jeg egentlig ikke klar for den gangen. Ting hadde nok gått bra, det gjør det alltid, men jeg er så mye mer rustet for dette nå, og jeg er glad for de årene jeg har fått vokse litt mer på :-)

Og om du skulle velge abort, selv om medisinsk er vondt så ville jeg gått for det. Man får smertestillende i mengder, og det varer ikke så lenge. Jeg har hørt (og min søster kan bekrefte) at man kan få vanskeligheter med å få barn etter en kirurgisk abort. 

 

Uansett, lykke til!!  

Anonymkode: a7b61...019

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og om du skulle velge abort, selv om medisinsk er vondt så ville jeg gått for det. Man får smertestillende i mengder, og det varer ikke så lenge. Jeg har hørt (og min søster kan bekrefte) at man kan få vanskeligheter med å få barn etter en kirurgisk abort. 

 

Slutt å spre dette tullet. 

Man får ikke problemer med å få barn etter en kirurgisk abort. Sjekk medisinsk litteratur før du uttaler deg om dette.

Ikke anbefal noen medisinsk abort. Det er et overgrep mot kvinner og gjøres KUN på grunn av økonomiske hensyn.

Anonymkode: dbc54...e8d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å spre dette tullet. 

Man får ikke problemer med å få barn etter en kirurgisk abort. Sjekk medisinsk litteratur før du uttaler deg om dette.

Ikke anbefal noen medisinsk abort. Det er et overgrep mot kvinner og gjøres KUN på grunn av økonomiske hensyn.

Anonymkode: dbc54...e8d

Javel, spørr søsteren min da. 

Eller host opp medisinsk litteratur som motbeviser min påstand, ellers er det du sier like mye tull.

Anonymkode: a7b61...019

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å spre dette tullet. 

Man får ikke problemer med å få barn etter en kirurgisk abort. Sjekk medisinsk litteratur før du uttaler deg om dette.

Ikke anbefal noen medisinsk abort. Det er et overgrep mot kvinner og gjøres KUN på grunn av økonomiske hensyn.

Anonymkode: dbc54...e8d

Det er du som sprer falsk informasjon. Kirurgisk abort har risiko både pga narkosen og det faktum at man er mekanisk inne i kroppen noe som gir større komplikasjonfare en provoserte mini-rier. Uansett om risikoen for senskader er lav sammenlignet med andre kirurgiske inngrep er den høyere enn for medikamentell abort og den eksisterer. 

Anonymkode: 1bb40...838

[Sandin]

Aldri hørt om et par som har slitt, og som har fått det bedre i spebarnsperioden. Som regel er det et lite helvete, selv om man som regel er fornøyd med situasjonen likevel. Det er en prøvelse å ha spebarn sammen, og når forholdet/relasjonen i utgangspunktet skranter, ville jeg ikke tatt avgjørelsen om å abort eller ei basert på om det kan funke dere i mellom. Det må du faktisk vurdere ut i fra om du ønsker et barn, for det er det bare du som kan bestemme. Hans bidrag til saken kan du ikke bestemme over annet enn at han økonomisk må bistå, men ikke regn med at et barn binder dere sammen. Det er stor sannsynlighet for at det er det motsatte som skjer. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vil aldri vite det sikkert. Det er det som er så grusomt med dette valget..man må bare ta et valg og stå for at det var det riktige og glemme det andre. Men hvis du har lest de andre trådene om dette: er det en erfaring som går igjen. Vipper man mye frem og tilbake og tviler mye, ikke ta abort.

Anonymkode: 1bb40...838

Det er jeg helt uenig i. Jeg vippet veldig mye, og helte mot å ikke ta abort. Til slutt endte jeg med abort, og jeg har ikke angret. I det jeg gjorde det forstod jeg at det var det rette.

Anonymkode: 25bd6...176