Gravid med eks, gruer meg til å fortelle..

[AnonymBruker]

Ja, da har jeg altså klart mesterstykket! Jeg tok en test i dag etter å ha hatt mine mistanker, selv om det er to dager til jeg egentlig skulle hatt mens. Testen viste gravid nesten før jeg fikk tisset på den - og sjokket er mildt sagt stort. 

Nå gruer jeg meg helt ekstremt til å fortelle det til faren, som da er min eks-samboer!! Vi har datet i noen måneder nå for å se om det kan bli oss to igjen etter at jeg flyttet ut derfra i fjor pga problemer vi hadde (han har vært uærlig og brutt tilliten min, men ingen utroskap).

Vi har hatt våre problemer, og jeg er egentlig usikker på hele "forholdet" oss imellom. Vi diskuterte å avbryte datingen oss imellom for en ukes tid siden! Siden begge er usikre. Jeg føler meg heller ikke klar for å gi slipp på muligheten til å date andre, gå ut med jentene osv. 

På en annen side, har jeg alltid ønsket meg barn. Og jeg vet jeg er moden nok til å ta vare på et. 

Jeg gruer meg enormt til en abort om jeg må ta det (erfaringer, noen??) og er redd for å angre for det senere.

 Jeg savner fortsatt min eks (ikke barnefar) fra tidligere, men vet han ikke vil ha meg igjen. Helt fortvilet situasjon!! 

Jeg har ikke fortalt dette til noen, jeg skal til han neste uke. Skal jeg vente til da med å fortelle det? Jeg tror ikke jeg vil ta det over telefon.. Han er bortreist i forbindelse med jobb til neste uke, så derfor vi ikke får møtt hverandre før det.

Jeg er så redd han skal bli rasende. Han sier veldig ofte han er glad han ikke har barn, at han aldri vil ha det, at det hadde ødelagt livet hans osv. Vi er 25 og 30 år gamle, om det skulle ha noe å si. 

Han har fast jobb og eier rekkehus. Jeg studerer og leier leilighet. 

 

Takknemlig for alle svar og råd om hva jeg bør gjøre!! 

Anonymkode: 0ec1f...750

[AnonymBruker]

Du tar selvfølgelig abort. Du er 25 år, du har god tid til å etablere et stabilt forhold med noen andre. I tillegg er du student.

Hvorfor ødelegge for deg selv med å få et barn i denne situasjonen?

Anonymkode: dbc54...e8d

[AnonymBruker]

Ta det opp med barnefar før du evnt tar abort... 

Anonymkode: 935ee...942

[AnonymBruker]

Snakk med far. Så fort som mulig. Det blir værre jo lenger du venter. Hør på hva han ønsker, og fortell han hva du ønsker. Så snakker dere om det sammen. Hva utenforstående synes du/dere skal gjøre er ikke relevant.

Anonymkode: 4cb00...d42

[AnonymBruker]

Jeg tror du gjør det enklere for deg selv om du skiller ting fra hverandre.

Legg vekk hele manneproblematikken for øyeblikket. Det viktigste akkurat nå er å avgjøre om du vil ha barn eller ikke.

Anonymkode: 1bb40...838

[AnonymBruker]

Hvordan vet jeg om jeg gjør det rette eller ikke når vi får bestemt oss for hva vi vil? Nå er jeg ærlig talt helt lost, aner ikke hva jeg vil.. ts 

Anonymkode: 0ec1f...750

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet jeg om jeg gjør det rette eller ikke når vi får bestemt oss for hva vi vil? Nå er jeg ærlig talt helt lost, aner ikke hva jeg vil.. ts 

Anonymkode: 0ec1f...750

Du vil aldri vite det sikkert. Det er det som er så grusomt med dette valget..man må bare ta et valg og stå for at det var det riktige og glemme det andre. Men hvis du har lest de andre trådene om dette: er det en erfaring som går igjen. Vipper man mye frem og tilbake og tviler mye, ikke ta abort.

Anonymkode: 1bb40...838

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal se bort ifra svar som bastant oppfordrer deg til det ene eller andre. Dette er din avgjørelse. 

Som noen andre skriver bør du se på kjernen i problemstillingen. Vil du ha barn eller ikke? Har du kapasitet til å ta vare på et barn på egenhånd? Er abort i det hele tatt et tema for deg? Husk: ingen kan påtvinge deg abort selv om det utad er det "mest riktige" å gjøre. 

Den første reaksjonen når du forteller det til ekssamboeren din kan være ganske sterk, særlig når han har vært så tydelig på at han ikke vil ha barn. Dette bør du forberede deg på. Dette kommer jo kastet på han ut av intet. Han må ha tid til å prosessere dette, og denne tiden må du gi han. Ha dette i bakhodet, for det kan være vanskelig for deg å være vitne til hvordan han reagerer med det første.

Jeg synes så klart at dette er en avgjørelse som dere skal ta sammen. Det er viktig at hans stemme også blir hørt. Det er imidlertid du som sitter i førersetet angående beholde/ikke beholde. 

Anonymkode: 2fdfa...53c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal se bort ifra svar som bastant oppfordrer deg til det ene eller andre. Dette er din avgjørelse. 

Som noen andre skriver bør du se på kjernen i problemstillingen. Vil du ha barn eller ikke? Har du kapasitet til å ta vare på et barn på egenhånd? Er abort i det hele tatt et tema for deg? Husk: ingen kan påtvinge deg abort selv om det utad er det "mest riktige" å gjøre. 

Den første reaksjonen når du forteller det til ekssamboeren din kan være ganske sterk, særlig når han har vært så tydelig på at han ikke vil ha barn. Dette bør du forberede deg på. Dette kommer jo kastet på han ut av intet. Han må ha tid til å prosessere dette, og denne tiden må du gi han. Ha dette i bakhodet, for det kan være vanskelig for deg å være vitne til hvordan han reagerer med det første.

Jeg synes så klart at dette er en avgjørelse som dere skal ta sammen. Det er viktig at hans stemme også blir hørt. Det er imidlertid du som sitter i førersetet angående beholde/ikke beholde. 

Anonymkode: 2fdfa...53c

Takk for et godt svar. Jeg skal forberede meg til neste uke så godt det lar seg gjøre når jeg skal fortelle han det. Kommer til å bli noen lange dager! Ts 

Anonymkode: 0ec1f...750

[Tibbie]

Uff, så kjipt!

Det trenger jo ikke være så ille at han er din eks, men det er kjipt at han tydeligvis har gjort noe mindre hyggelig mot deg, og at han mener barn ville ødelagt livet. Ser ikke for meg at det er den beste samarbeidspartneren eller det beste støtteapparatet ditt i denne situasjonen.

Jeg har tatt abort før. Jeg var ikke moden nok, så beslutningen var enkel. På grunn av det har jeg ikke angret noe. Kanskje jeg ville gjort det mer nå som økonomien er litt bedre og jeg er mer forberedt.

Abort er ikke noe hyggelig selv om det ikke sliter på deg psykisk, men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Selv om han som evt. skulle blitt far ville tatt ekstremt godt vare på både meg og barnet, er jeg glad for at jeg slipper å ha han som en del av resten av livet mitt.

Om jeg var deg, ville jeg ventet til situasjonen var litt bedre med å få barn. Gjerne med en mann som vil ha barn og som kanskje er litt snillere  Også er det sikkert veldig kjekt for deg om du ikke er student når du blir alenemor. Det er både slitsomt og koster mye.

 

(Jeg fortalte min fyr det på Facebook, forresten. Funket veldig bra. Da får man tenke litt på formuleringene. Det samme får han)

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Tibbie skrev:

Uff, så kjipt!

Det trenger jo ikke være så ille at han er din eks, men det er kjipt at han tydeligvis har gjort noe mindre hyggelig mot deg, og at han mener barn ville ødelagt livet. Ser ikke for meg at det er den beste samarbeidspartneren eller det beste støtteapparatet ditt i denne situasjonen.

Jeg har tatt abort før. Jeg var ikke moden nok, så beslutningen var enkel. På grunn av det har jeg ikke angret noe. Kanskje jeg ville gjort det mer nå som økonomien er litt bedre og jeg er mer forberedt.

Abort er ikke noe hyggelig selv om det ikke sliter på deg psykisk, men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Selv om han som evt. skulle blitt far ville tatt ekstremt godt vare på både meg og barnet, er jeg glad for at jeg slipper å ha han som en del av resten av livet mitt.

Om jeg var deg, ville jeg ventet til situasjonen var litt bedre med å få barn. Gjerne med en mann som vil ha barn og som kanskje er litt snillere  Også er det sikkert veldig kjekt for deg om du ikke er student når du blir alenemor. Det er både slitsomt og koster mye.

 

(Jeg fortalte min fyr det på Facebook, forresten. Funket veldig bra. Da får man tenke litt på formuleringene. Det samme får han)

Takk for fint svar. Jeg er helt enig i deg og kunne virkelig ønske dette bare ordnet opp i seg selv

Ts

 

Anonymkode: 0ec1f...750

[AnonymBruker]

Må jeg bestille time hos legen?

Og hva anbefaler dere av medisinsk eller kirurgisk abort? Dersom det blir utfallet.ts

Anonymkode: 0ec1f...750

[Tibbie]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må jeg bestille time hos legen?

Og hva anbefaler dere av medisinsk eller kirurgisk abort? Dersom det blir utfallet.ts

Anonymkode: 0ec1f...750

Nei, du bare ringer til sykehuset (mener det var gynekologisk avdeling). De spør deg hvor lenge siden du har hatt siste mens og prøver å kalkulere hvor langt du kan være på vei. Så får du time  Å gå via legen er sånn det var i "gamledager".

Jeg hadde ikke lov til å få kirurgisk abort. Jeg hadde lest så mange skrekkhistorier på medisinsk, så jeg kjempet hardt for å få kirurgisk. Man må enten være mer enn 9 uker på vei, være mindreårig eller ha blitt voldtatt. Jeg fikk medisinsk abort i 9. uke.

Men det virker som om dette er en regel som kun gjelder for fylket jeg bor i. Medisinsk var ikke så grusomt som jeg trodde (litt vondt var det jo), men jeg håper du bor et sted hvor du kan velge  Jeg fikk så mange smertestillende at jeg ble forstoppet en uke. Det var nesten vondere enn aborten x) Haha (jeg tåler ikke smerte).

[AdEm]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må jeg bestille time hos legen?

Og hva anbefaler dere av medisinsk eller kirurgisk abort? Dersom det blir utfallet.ts

Anonymkode: 0ec1f...750

Kommer ann på hvor langt du er på vei. Medisinsk skal være veldig smertefullt, jeg tokk kirugisk abort og våknet som ingen ting hadde hendt. Eneste var att jeg angrer på at jeg tokk abort, og sliter fortsatt med valget jeg tokk 4år seinere.

Vær helt sikker på om det er dette du ønsker, det er faktisk ett lite hjertet som slår fra uke 6.. 

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Tibbie skrev:

Nei, du bare ringer til sykehuset (mener det var gynekologisk avdeling). De spør deg hvor lenge siden du har hatt siste mens og prøver å kalkulere hvor langt du kan være på vei. Så får du time  Å gå via legen er sånn det var i "gamledager".

Jeg hadde ikke lov til å få kirurgisk abort. Jeg hadde lest så mange skrekkhistorier på medisinsk, så jeg kjempet hardt for å få kirurgisk. Man må enten være mer enn 9 uker på vei, være mindreårig eller ha blitt voldtatt. Jeg fikk medisinsk abort i 9. uke.

Men det virker som om dette er en regel som kun gjelder for fylket jeg bor i. Medisinsk var ikke så grusomt som jeg trodde (litt vondt var det jo), men jeg håper du bor et sted hvor du kan velge  Jeg fikk så mange smertestillende at jeg ble forstoppet en uke. Det var nesten vondere enn aborten x) Haha (jeg tåler ikke smerte).

Ok, så fint å høre at det ikke var forferdelig vondt i allefall! Kjenner jeg gruer meg veldig allerede og håper virkelig barnefar kommer til å være såpass på talefot med meg at han blir med på sykehuset om abort blit utfallet... ts

Anonymkode: 0ec1f...750

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AdEm skrev:

Kommer ann på hvor langt du er på vei. Medisinsk skal være veldig smertefullt, jeg tokk kirugisk abort og våknet som ingen ting hadde hendt. Eneste var att jeg angrer på at jeg tokk abort, og sliter fortsatt med valget jeg tokk 4år seinere.

Vær helt sikker på om det er dette du ønsker, det er faktisk ett lite hjertet som slår fra uke 6.. 

 

Jeg har regnet meg ut til at jeg er 4 snart 5 uker på vei.. skulle hatt mensen om to dager.

Huff, det jeg er redd for også. Tåler ikke smerte, og tror det blir verre psykisk om det er vondt også.

Så vondt å høre du angrer. < 3 

Anonymkode: 0ec1f...750

[AnonymBruker]

TS over

Anonymkode: 0ec1f...750

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du tar selvfølgelig abort. Du er 25 år, du har god tid til å etablere et stabilt forhold med noen andre. I tillegg er du student.

Hvorfor ødelegge for deg selv med å få et barn i denne situasjonen?

Anonymkode: dbc54...e8d

Unnskyld, men du skriver bare ikke ''Du tar selvfølgelig abort.'' Det er vel hennes valg, og du kan råde henne til å gjøre det, men ikke skriv at hun selvfølgelig skal gjøre det. Kanskje du formulerte deg feil, men synes uansett at dette blir feil. 

Anonymkode: 2ffe7...316

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du vil aldri vite det sikkert. Det er det som er så grusomt med dette valget..man må bare ta et valg og stå for at det var det riktige og glemme det andre. Men hvis du har lest de andre trådene om dette: er det en erfaring som går igjen. Vipper man mye frem og tilbake og tviler mye, ikke ta abort.

Anonymkode: 1bb40...838

Nei, jeg vil si at den andre erfaringen er like så fremtredende.

Er du i tvil, ta abort.

Anonymkode: dbc54...e8d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld, men du skriver bare ikke ''Du tar selvfølgelig abort.'' Det er vel hennes valg, og du kan råde henne til å gjøre det, men ikke skriv at hun selvfølgelig skal gjøre det. Kanskje du formulerte deg feil, men synes uansett at dette blir feil. 

Anonymkode: 2ffe7...316

Jo, selvfølgelig.

Hvis man tar opp et tema i et forum på internett får man alle mulige svar.

Anonymkode: dbc54...e8d