Beholde eller abort?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg og min samboer står nå overfor et vanskelig valg. 

Jeg er gravid i uke 5. Han er ikke klar til å bli pappa og har heller ikke lyst sier han. Jeg er klar, men ønsker selvsagt ikke å gå mot hans ønsker. På den andre siden vil han gå inn 100% i dette sammen med meg om jeg velger å beholde. Han er selvsagt i sjokk og synes det er litt tidlig.. Vi har vært sammen i 2 år når barnet vil komme. Vi har kun bodd sammen nærmere et halvt år nå.. Jeg er redd for å angre på en abort og samtidig så synes jeg at en abort virker veldig vanskelig, spesielt psykisk.. Noen råd?

 

Vi har økonomi i orden, samt jobb. 

Anonymkode: 2b7c0...7f3

[AnonymBruker]

Hvordan er økonomi og boforhold?

Anonymkode: 94921...3dd

[Gjest chisandra]

Som en generell tommelfingerregel tenker jeg at abort ikke er utveien hvis man er i den minste tvil.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, chisandra skrev:

Som en generell tommelfingerregel tenker jeg at abort ikke er utveien hvis man er i den minste tvil.

Ehm, den burde vært omvendt. Er man i det minste tvil om man kan gi barnet et godt liv og at begge foreldre ønsker det, så burde man ta abort. 

Anonymkode: 1cce8...94f

[AnonymBruker]

Jeg ville helt klart beholdt i en sånn situasjon. Både å ta en abort etter andres ønske og å ta en abort når man både vil ha barn en gang og ikke vil ta abort er helt ekstremt dumt og vil bli noe du angrer livet ut.

Anonymkode: 452e4...e8d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehm, den burde vært omvendt. Er man i det minste tvil om man kan gi barnet et godt liv og at begge foreldre ønsker det, så burde man ta abort. 

Anonymkode: 1cce8...94f

Idiot. Alle som har en hjerne overhodet vil være redd for å ta ansvar for en annen persons liv helt og holdent. Det er den naturligste ting i verden å være redd for å bli forelder og ha tvil rundt hvordan en takler det. Det er absolutt INGEN grunn til å ta abort. Ta barne- og kvinnehatet ditt ett annet sted.

Anonymkode: 452e4...e8d

[ilane]

det høres nå ut som han vil bli klar så snart sjokket har lagt seg. men det er du som bestemmer og hvis du vil ha barnet

beholder du barnet. 

har selv nettopp fått en liten en som ikke var helt planlagt, vi og hadde alt på stell, økonomi og jobb, vært sammen i 5 år. det kan være litt slitsomt iblant, men det er verdt det spesielt når hun smiler til meg om morgningen og pludrer, snart kommer hun til å begynne å le. tenk at en så søt liten skapning er bare min og pappa sin

[-Fiona-]

 

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er økonomi og boforhold?

Anonymkode: 94921...3dd

Og ikke minst, hvordan er forholdet dere imellom? Har dere det bra sammen?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, -Fiona- skrev:

 

Og ikke minst, hvordan er forholdet dere imellom? Har dere det bra sammen?

Vi har det veldig bra sammen. Dette blir jo på en måte som en test for forholdet. Hadde en av oss vært i tvil om vi vil være med hverandre livet ut, så hadde tidspunktet vært å fortalt dette nå - tenker vi. Men vi er trygge på hverandre 

Anonymkode: 2b7c0...7f3

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Idiot. Alle som har en hjerne overhodet vil være redd for å ta ansvar for en annen persons liv helt og holdent. Det er den naturligste ting i verden å være redd for å bli forelder og ha tvil rundt hvordan en takler det. Det er absolutt INGEN grunn til å ta abort. Ta barne- og kvinnehatet ditt ett annet sted.

Anonymkode: 452e4...e8d

Jo det er absolutt en gyldig grunn. Ta den trangsynte tankegangen ditt et annet sted.

Anonymkode: b9a6e...812

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehm, den burde vært omvendt. Er man i det minste tvil om man kan gi barnet et godt liv og at begge foreldre ønsker det, så burde man ta abort. 

Anonymkode: 1cce8...94f

 

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Idiot. Alle som har en hjerne overhodet vil være redd for å ta ansvar for en annen persons liv helt og holdent. Det er den naturligste ting i verden å være redd for å bli forelder og ha tvil rundt hvordan en takler det. Det er absolutt INGEN grunn til å ta abort. Ta barne- og kvinnehatet ditt ett annet sted.

Anonymkode: 452e4...e8d

 

Synes begge dere to kan lage dere en egen tråd og ikke forpeste denne med mer idioti.

Anonymkode: 14e83...731

[Cyndaquil]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg og min samboer står nå overfor et vanskelig valg. 

Jeg er gravid i uke 5. Han er ikke klar til å bli pappa og har heller ikke lyst sier han. Jeg er klar, men ønsker selvsagt ikke å gå mot hans ønsker. På den andre siden vil han gå inn 100% i dette sammen med meg om jeg velger å beholde. Han er selvsagt i sjokk og synes det er litt tidlig.. Vi har vært sammen i 2 år når barnet vil komme. Vi har kun bodd sammen nærmere et halvt år nå.. Jeg er redd for å angre på en abort og samtidig så synes jeg at en abort virker veldig vanskelig, spesielt psykisk.. Noen råd?

 

Vi har økonomi i orden, samt jobb. 

Anonymkode: 2b7c0...7f3

Behold 😊 Enn om det hadde vist seg at du eller din kjære har et fertilitetsproblem dere ikke vet om? Og at dette barnet da er et "under". Da kan det være det eneste barnet dere hypotetisk sett får. Dessuten hvis du ønsker dette barnet ville jeg valgt det, menn har ingen biologisk klokke og ønsker seg derfor ikke nødvendigvis barn, men blir oftes superglad og superpappa når barnet kommer 😊

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg og min samboer står nå overfor et vanskelig valg. 

Jeg er gravid i uke 5. Han er ikke klar til å bli pappa og har heller ikke lyst sier han. Jeg er klar, men ønsker selvsagt ikke å gå mot hans ønsker. På den andre siden vil han gå inn 100% i dette sammen med meg om jeg velger å beholde. Han er selvsagt i sjokk og synes det er litt tidlig.. Vi har vært sammen i 2 år når barnet vil komme. Vi har kun bodd sammen nærmere et halvt år nå.. Jeg er redd for å angre på en abort og samtidig så synes jeg at en abort virker veldig vanskelig, spesielt psykisk.. Noen råd?

 

Vi har økonomi i orden, samt jobb. 

Anonymkode: 2b7c0...7f3

Du må nesten lage en liste for/imot..

Nå vet vi ingenting mer om forholdet deres og fremditsplanene deres, men utifra det lille du skriver så ser jeg ikke noen grunn til at du må ta abort. Han har sagt han vil stille opp og gå inn i det 100%, samt at jobb og økonomi er i orden.

Men det er jo bare du/dere selv som må se helheten av deres livssituasjon og forhold... tror du dere kommer til å være sammen om 15-20 år? Husk at om dere får barn sammen så er dere bundet sammen ut livet...på godt og vondt.

Anonymkode: 14e83...731

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har det veldig bra sammen. Dette blir jo på en måte som en test for forholdet. Hadde en av oss vært i tvil om vi vil være med hverandre livet ut, så hadde tidspunktet vært å fortalt dette nå - tenker vi. Men vi er trygge på hverandre 

Anonymkode: 2b7c0...7f3

du svarte ikke på økonomi og boforhold...

Anonymkode: 94921...3dd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, aicelain skrev:

Behold 😊 Enn om det hadde vist seg at du eller din kjære har et fertilitetsproblem dere ikke vet om? Og at dette barnet da er et "under". Da kan det være det eneste barnet dere hypotetisk sett får. Dessuten hvis du ønsker dette barnet ville jeg valgt det, menn har ingen biologisk klokke og ønsker seg derfor ikke nødvendigvis barn, men blir oftes superglad og superpappa når barnet kommer 😊

Det spørs jo på alderen deres. Folk i 20-årene har ikke akkurat stor sansynlighet for fertilitetsproblemer liksom. Hvis alle skulle tenkt sånn så hadde jo alle valgt å beholdt barnet uansett...

Det kan også være at et barn i bildet kan ødelegge et forhold, mange ekteskap/ryker kort tid etter at barnet kommer, så begge må nok være med på det...men ha sier han er villig til å stille opp, så da er jo den saken grei.

Anonymkode: 14e83...731

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

du svarte ikke på økonomi og boforhold...

Anonymkode: 94921...3dd

Jo, jeg har skrevet at økonomi og boforhold er bra i første innlegg.

Anonymkode: 2b7c0...7f3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det spørs jo på alderen deres. Folk i 20-årene har ikke akkurat stor sansynlighet for fertilitetsproblemer liksom. Hvis alle skulle tenkt sånn så hadde jo alle valgt å beholdt barnet uansett...

Det kan også være at et barn i bildet kan ødelegge et forhold, mange ekteskap/ryker kort tid etter at barnet kommer, så begge må nok være med på det...men ha sier han er villig til å stille opp, så da er jo den saken grei.

Anonymkode: 14e83...731

Vi er veldig opptatte av at hvis jeg vil beholde, fordi jeg ikke kommer til å takle det psykiske med en abort, så skal vi begge gå inn 100% og ikke se oss bak. Greia er jo at jeg ikke vet hvordan jeg vil reagere i ettertid av en abort.. Vi vet at vi vil være med hverandre livet ut, det er sikkert.

Anonymkode: 2b7c0...7f3

[AnonymBruker]

Nei nei, behold! Jeg sto nettopp i AKKURAT samme situasjon, men etter mye om og men så bestemte jeg meg for å beholde. Far sa at han ikke var klar nå men elsket meg og ville aldri forlate meg/oss uansett. Vi har også vært sammen i 2 år når babyen kommer, men har bodd sammen i snart 1 år nå da. De første ukene hadde han mildt sagt panikk, men nå har det snudd helt. Han er stolt som en hane og gleder seg vilt til den lille kommer. Menn trenger litt lengre tid enn oss kvinner som kjenner det på kroppen relativt fort at babyen er der. Jeg tenkte for meg selv at uansett om hvordan det går med oss en gang i fremtiden, så vet jeg at han kommer til å bli en kjempegod pappa og det er viktigst i hele verden for meg.  <3 

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: d5258...502

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei nei, behold! Jeg sto nettopp i AKKURAT samme situasjon, men etter mye om og men så bestemte jeg meg for å beholde. Far sa at han ikke var klar nå men elsket meg og ville aldri forlate meg/oss uansett. Vi har også vært sammen i 2 år når babyen kommer, men har bodd sammen i snart 1 år nå da. De første ukene hadde han mildt sagt panikk, men nå har det snudd helt. Han er stolt som en hane og gleder seg vilt til den lille kommer. Menn trenger litt lengre tid enn oss kvinner som kjenner det på kroppen relativt fort at babyen er der. Jeg tenkte for meg selv at uansett om hvordan det går med oss en gang i fremtiden, så vet jeg at han kommer til å bli en kjempegod pappa og det er viktigst i hele verden for meg.  <3 

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: d5258...502

Tusen takk for svar. vi er snart 26. Jeg synes dette er kjempeskremmende, men samtidig spennende.. Jeg ønsker jo å spille på lag sammen med han. Hvordan reagerte din når du sa hva du hadde bestemt deg for? Gikk dere å snakket med noen? Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 2b7c0...7f3

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. vi er snart 26. Jeg synes dette er kjempeskremmende, men samtidig spennende.. Jeg ønsker jo å spille på lag sammen med han. Hvordan reagerte din når du sa hva du hadde bestemt deg for? Gikk dere å snakket med noen? Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 2b7c0...7f3

 

Vi er også i tjue-årene. 

Han fikk litt panikk og ble litt redd for økonomi, fremtid, bla bla bla.. Sånn som menn gjerne blir. De føler de må forsørge oss gjerne, men jeg sa at vi var to om dette og at dette får vi til sammen. Også sa jeg at dette gjør jeg med eller uten deg, så du får bestemme deg rett og slett. Vi snakket ikke med noen, men jeg ville gå til Amanthea om det fortsatte som det var en stund. Han kviet seg veldig for å legge frem tankene og følelsene sine foran noen han ikke kjente og jeg tror kanskje ikke det hadde vært noe stor suksess for vår del. Har dere et godt og stabilt forhold, vet du at han er en bra mann og kommer til å være der, så hadde jeg beholdt. Også selvsagt fordi du vil ha babyen. Hvor langt er du på vei? Det ble etterhvert helt umulig for meg å tenke på å skille meg med babyen i magen, som jeg kjente at var der hver eneste dag, i form av kvalme eller voksesmerter.. Jeg knytta meg utrolig fort til den lille.

Anonymkode: d5258...502