Hvorfor er det negativt med aktive barn?

[AnonymBruker]

Hei , jeg lurer på hvorfor diagnosen ADHD settes på alle barn som er aktive og leker masse , kan noen forklare dette ?

Anonymkode: 6709d...c3b

[kisskissbangbang]

Det gjør den ikke.

[Lofilteret]

Spesialister setter ikke en slik diagnose på generelt aktive barn. Mener du "folk flest"?

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei , jeg lurer på hvorfor diagnosen ADHD settes på alle barn som er aktive og leker masse , kan noen forklare dette ?

Anonymkode: 6709d...c3b

Nei, den settes på barn som er overaktive, som ikke klarer å stoppe og som sliter mye med å fokusere. 

Anonymkode: 1368d...5c6

[AnonymBruker]

Det er vel stengt tatt barn som har vanskeligheter med å fungere i hverdagen og på skole som får denne diagnosen. Med god grunn; det gjør at barnet får mer hjelp og tilrettelegging enn om det ikke hadde fått noen diagnose.

Hvis du har fakta som viser noe annet, så bør du legge frem dette før du starter en diskusjon, sånn at det ikke bare fremstår som subjektiv synsing

Anonymkode: baa23...721

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvis du har fakta som viser noe annet, så bør du legge frem dette før du starter en diskusjon, sånn at det ikke bare fremstår som subjektiv synsing

Anonymkode: baa23...721

 

Her er noe dokumentasjon.

http://www.aftenposten.no/norge/Er-det-sant-at-franske-barn-ikke-far-ADHD-74436b.html

Anonymkode: 6709d...c3b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Her er noe dokumentasjon.

http://www.aftenposten.no/norge/Er-det-sant-at-franske-barn-ikke-far-ADHD-74436b.html

Anonymkode: 6709d...c3b

Eh, nei? Den artikkelen underbygger absolutt ikke ditt argument om at "alle barn som er aktive og leker masse" får diagnosen. Den påpeker vel egentlig at den franske kulturen benekter eksistensen av ADHD og lignende.

Sitat:

"Det er sterk mistro til medikamentell behandling av barn med psykiatriske lidelser i Frankrike. Dermed vil de heller ikke anerkjenne diagnosen. Det blir som å si at fordi man ikke liker løsningen, sier man at problemet ikke finnes, sier Aase.

For det andre brukes to forskjellige systemer for diagnostisering, og den amerikanske er mindre streng enn den som brukes i Frankrike. Dermed får de høyere diagnosetall i USA.

Men det er ingen grunn til å tro at franske barn ikke har ADHD, selv om de ikke får medikamentell behandling for det og kaller det noe annet, poengterer Aase.

Franske barn har de samme ADHD-symptomene som norske og amerikanske barn, og det er økende tendens til at foreldre bruker informasjon fra internett for å få hjelp til sine barn. Flere klinikere ser etter hvert problemet med at vanskene knyttes til manglende oppdragelse og displin, og dermed gjør diagnosen til noe som foreldrene er ansvarlige for, sier hun"

Anonymkode: baa23...721

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh, nei? Den artikkelen underbygger absolutt ikke ditt argument om at "alle barn som er aktive og leker masse" får diagnosen. Den påpeker vel egentlig at den franske kulturen benekter eksistensen av ADHD og lignende.

Anonymkode: baa23...721

Men kunne vi ikke heller brukt ressurser på viktige ting enn og sette denne diagnosen?

Hvorfor har vi ikke diagnoser for late barn eller har vi det? Ingen som jeg har hørt om ivertfall.

Anonymkode: 6709d...c3b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh, nei? Den artikkelen underbygger absolutt ikke ditt argument om at "alle barn som er aktive og leker masse" får diagnosen. Den påpeker vel egentlig at den franske kulturen benekter eksistensen av ADHD og lignende.

Anonymkode: baa23...721

Men kunne vi ikke heller brukt ressurser på viktige ting enn og sette denne diagnosen?

Hvorfor har vi ikke diagnoser for late barn eller har vi det? Ingen som jeg har hørt om ivertfall.

Anonymkode: 6709d...c3b

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei , jeg lurer på hvorfor diagnosen ADHD settes på alle barn som er aktive og leker masse , kan noen forklare dette ?

Anonymkode: 6709d...c3b

Det er ikke høy aktivitet som gjør at diagnosen stilles. Jeg har to barn med diagnosen i nær omgangskrets, og begge sliter med å fungere i skole og sosialt fordi de ikke klarer å konsentrere seg, forstå samspill på forventet nivå, håndtere følelsene sine osv. Begge scorer høyt på intelligenstester, men klarer ikke å prestere ut fra evnene sine pga funksjonshemmingen. 

Anonymkode: e955c...d59

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men kunne vi ikke heller brukt ressurser på viktige ting enn og sette denne diagnosen?

Hvorfor har vi ikke diagnoser for late barn eller har vi det? Ingen som jeg har hørt om ivertfall.

Anonymkode: 6709d...c3b

Som jeg skrev over, har diagnoser den funksjonen at de gir barnet rett til ekstra oppfølging. Dette er veldig viktig for at barnet skal kunne få mest mulig ut av skolegang, sosialt samvær osv

Man setter ikke diagnoser fordi det er gøy eller lettvint. Latskap er ikke et medfødt problem som ikke kan avlæres. Det er heller ikke frekkhet, sutring eller andre uønskede atferdstyper. Disse tingene er tillært og skyldes stort sett dårlig oppdragelse. ADHD, autisme, dysleksi og andre ting som ofte manifesterer seg i 6-8-års alderen kan ikke "fjernes" gjennom oppdragelse eller andre atferdskorrigeringer. Dette er medfødte faktorer som barnet ufrivillig må slite med gjennom livet. Med en diagnose og et godt støtteapparat kan dette livet bli litt enklere. Forstår du nå hvorfor vi bruker ressurser på det?

Anonymkode: baa23...721

[AnonymBruker]

Trolletråd  

Anonymkode: 8fe3e...eb6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trolletråd  

Anonymkode: 8fe3e...eb6

Mulig du har rett i det! Vellykket for jeg ble hvertfall fyrt opp 😂

Anonymkode: baa23...721

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei , jeg lurer på hvorfor diagnosen ADHD settes på alle barn som er aktive og leker masse , kan noen forklare dette ?

Anonymkode: 6709d...c3b

Her har du misforstått noe alvorlig. Den diagnosen settes IKKE uten videre, det tar flere år med utredning og undersøkelser hos ulike spesialister, lege, barnelege, PPT i kommunen, utredning i barnehage og skole osv.

Jeg har selv et barn med ADHD, og han var et ekstremt urolig barn som var høyt og lavt i sine yngre år. Det er vanskelig å beskrive hvordan det er å ha et barn med denne diagnosen. Men jeg kan nevne et eksempel på hvordan han virket på andre...Jeg husker en gang jeg hadde vært og levert han i en barne-bursdag hos en klassekamerat. Fryktet egentlig at han hadde ødelagt hele bursdagen for de andre med å rase rundt, så jeg engstet meg litt før jeg skulle hente han igjen, for å spørre bursdagsbarnets mor om hvordan det hadde gått. Da jeg kom dit, spurte jeg; "Hvordan gikk det?" Hun svarte "Fint" og tok så en liten tenkepause før hun føyde til;"Men dere må da bli fryktelig slitne??"

Det er livet i et nøtteskall for foreldre med barn med ADHD. De fyker rundt overalt og må passes på døgnet rundt, roes ned og snakkes til. Husker en gang vi hadde gjester. Guttungen begynte å løpe rundt i stua, og i full fart tok han spranget bort til kjøkkenbordet, opp på en stol og opp på bordet og derfra så sparket han til en klokke som hang på veggen over bordet, så den raste i gulvet og knuste. Sånt kunne skje når han fikk energiutbrudd. Dette kaller jeg ikke å "leke masse", som du kaller det.

Sønnen min som jeg har nevnt i dette innlegget, er i dag tenåring og mye, mye roligere. Jeg tror egentlig ADHD'en hans har gått over til å bli ADD, rett og slett problemer med konsentrasjonen i blant. Han er ikke aktiv og urolig lenger. Dette lover jo godt, for det er faktisk ganske mange barn som vokser av seg ADHD'en i tenårene, og som voksne er de kvitt den. Jeg håper det gjelder min sønn også.

Anonymkode: f9227...a12

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Her er noe dokumentasjon.

http://www.aftenposten.no/norge/Er-det-sant-at-franske-barn-ikke-far-ADHD-74436b.html

Anonymkode: 6709d...c3b

Siden ADHD er medfødt, så er det prosentvis ca. like mange med diagnosen i alle land. Uansett om de blir diagonisert eller ikke.

Anonymkode: a571d...793

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eh, nei? Den artikkelen underbygger absolutt ikke ditt argument om at "alle barn som er aktive og leker masse" får diagnosen. Den påpeker vel egentlig at den franske kulturen benekter eksistensen av ADHD og lignende.

Sitat:

"Det er sterk mistro til medikamentell behandling av barn med psykiatriske lidelser i Frankrike. Dermed vil de heller ikke anerkjenne diagnosen. Det blir som å si at fordi man ikke liker løsningen, sier man at problemet ikke finnes, sier Aase.

For det andre brukes to forskjellige systemer for diagnostisering, og den amerikanske er mindre streng enn den som brukes i Frankrike. Dermed får de høyere diagnosetall i USA.

Men det er ingen grunn til å tro at franske barn ikke har ADHD, selv om de ikke får medikamentell behandling for det og kaller det noe annet, poengterer Aase.

Franske barn har de samme ADHD-symptomene som norske og amerikanske barn, og det er økende tendens til at foreldre bruker informasjon fra internett for å få hjelp til sine barn. Flere klinikere ser etter hvert problemet med at vanskene knyttes til manglende oppdragelse og displin, og dermed gjør diagnosen til noe som foreldrene er ansvarlige for, sier hun"

Anonymkode: baa23...721

Man skal ikke utelukke at oppdragelse og disiplin også fungerer. Selv om medisiner (amfetaminliknende, bare nevner det) kan hjelpe barn med store konsentrasjonsproblemer, så betyr det ikke at disse ikke responderer på korreksjoner. De skal ikke bare dopes ned, de skal lære hva slags atferd som er rett, og å utnytte energien de har rett. Jeg har ingen sans for straff og negativ forsterkning, men jeg har veldig sans for et positivt opplegg der man samtidig har klare rammer for hva man tolererer og ikke tolererer.

Som barn gikk jeg i mange år på en skole der det var null struktur og der elevene fikk frie tlyeler. Det endte i et totalt kaos, der mobbing kunne utfolde seg fritt, både mot lærere og elever. Det var selvsagt umulig å lære for oss som ønsket det, det var et bråk og kaos uten sidestykke. Jeg byttet skole, både oga mobbing og dette. Jeg kom til en skole med eldre lærere, som var godt utdannet i fagene de skulle undervise i, samtidig som de forventet ro, respekt og orden. Man måtte reise seg når timen begynte. Samtidig var de veldig inspirerende i undervisningen og brente for fagene sine. Elevene lærte mye mer, uavhengig av diagnoser. 

Det er mulig å håndtere ulike tilstander, sykdommer og syndromer på en ikke-medikamentell måte. Det er avhengighetsdannende medisiner vi snakker om. Men greit nok at noen trenger medisiner. Det er bare ikke den eneste løsningen - og kanskje ikke alltid den beste heller. 

Anonymkode: 27afd...856

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden ADHD er medfødt, så er det prosentvis ca. like mange med diagnosen i alle land. Uansett om de blir diagonisert eller ikke.

Anonymkode: a571d...793

En ting er utbredelsen og aksept av at ADHD er en diagnose. En annen diskusjon er hva som fungerer av tiltak og behandling, både enkeltvis og i kombinasjon. De får det tydeligvis til i Frankrike ved å ha litt orden, forventninger og struktur. Å ha forvent inger og krav til noen, innenfor rimelighetens grenser, viser at du har tro på det mennesket. Det er et veldig viktig signal. 

Anonymkode: 27afd...856

[metempsychosis]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eh, nei? Den artikkelen underbygger absolutt ikke ditt argument om at "alle barn som er aktive og leker masse" får diagnosen. Den påpeker vel egentlig at den franske kulturen benekter eksistensen av ADHD og lignende.

Sitat:

"Det er sterk mistro til medikamentell behandling av barn med psykiatriske lidelser i Frankrike. Dermed vil de heller ikke anerkjenne diagnosen. Det blir som å si at fordi man ikke liker løsningen, sier man at problemet ikke finnes, sier Aase.

For det andre brukes to forskjellige systemer for diagnostisering, og den amerikanske er mindre streng enn den som brukes i Frankrike. Dermed får de høyere diagnosetall i USA.

Men det er ingen grunn til å tro at franske barn ikke har ADHD, selv om de ikke får medikamentell behandling for det og kaller det noe annet, poengterer Aase.

Franske barn har de samme ADHD-symptomene som norske og amerikanske barn, og det er økende tendens til at foreldre bruker informasjon fra internett for å få hjelp til sine barn. Flere klinikere ser etter hvert problemet med at vanskene knyttes til manglende oppdragelse og displin, og dermed gjør diagnosen til noe som foreldrene er ansvarlige for, sier hun"

Anonymkode: baa23...721

Neisj.... Det er et faktum at medisinsk behandling av ADHD er mer eller mindre et "siste tiltak" i Frankrike (selv om prosent-andelen av medisinering har gått opp de siste årene). Diagnosen eksisterer derimot, samt andre behandlingsmetoder. Og det er slettes ikke en "ADHD-eksiterer ikke" mentalitet i Frankrike!  

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man skal ikke utelukke at oppdragelse og disiplin også fungerer. Selv om medisiner (amfetaminliknende, bare nevner det) kan hjelpe barn med store konsentrasjonsproblemer, så betyr det ikke at disse ikke responderer på korreksjoner. De skal ikke bare dopes ned, de skal lære hva slags atferd som er rett, og å utnytte energien de har rett. Jeg har ingen sans for straff og negativ forsterkning, men jeg har veldig sans for et positivt opplegg der man samtidig har klare rammer for hva man tolererer og ikke tolererer.

(...)

Det er mulig å håndtere ulike tilstander, sykdommer og syndromer på en ikke-medikamentell måte. Det er avhengighetsdannende medisiner vi snakker om. Men greit nok at noen trenger medisiner. Det er bare ikke den eneste løsningen - og kanskje ikke alltid den beste heller. 

Anonymkode: 27afd...856

Jeg er ikke egentlig uenig med deg, men må bare komme med et innspill til det uthevede: jeg synes den største forskjellen på mitt barn som har ADHD, og de to som ikke har det, er nettopp at han responderer annerledes på korreksjon og ikke kan nyttiggjøre seg dette på samme måte som sine søsken.

Han vet hva som er rett og galt. Han vet hva han bør gjøre. Han vet at dersom han ikke gjør lekser, blir det vanskelig på skolen neste dag, og han vet at hvis han sniker seg ned på rommet for å spille på mobilen etter leggetid blir han høyst sannsynlig oppdaget og pappa blir sur. Likevel ender han ofte opp med å gjøre slike ting, fordi manglende impulskontroll er en av de klassiske hovedutfordringene med ADHD og det hjelper ikke uansett hva han vet. Så angrer han fryktelig i etterkant, og skjønner ikke hvorfor han gjorde det osv osv.

Dette var hverdagen, hver eneste dag, i mange år. Selvsagt må vi bare fortsette med tydelige grenser, positiv forsterkning, ros i store mengder og samtidig korreksjon av uønsket adferd. Vi finner strategier, vi skriver lister, vi snakker, snakker, snakker. Det hjelper... litt.

Hva synes du vi skal gjøre når det ikke fungerer? Rose enda mer? Korrigere enda mer? Snakke enda mer? Vi snakker allerede tjue ganger så mye med denne gutten som med brødrene hans, og det er grenser for i hvor høy grad et barns oppførsel og gjøremål kan være et tema uten at det går ut over dette barnets selvfølelse. Han er allerede pinlig klar over at han er "annerledes" og "krever mer", han vet godt at han ikke har kontroll på temperamentet sitt og lider under den vissheten, og han opplever å mislykkes hver eneste dag.

Ritalin (som er et amfetaminlignende stoff, men som virker annerledes på hjernen hos de som har ADHD enn hos de som ikke har ADHD, derfor er medisinen virkningsløs dersom det er en differensialdiagnose som ligger til grunn for atferdsproblemene) har gjort stor forskjell i vår hverdag, men aller størst forskjell i vår sønns. For ham er det å slippe å mislykkes på daglig basis en stor lettelse. Endelig klarer han å samle seg om det han ønsker å gjøre, endelig får han roen til å bruke evnene sine, endelig slipper han å mistolke alt og alle og bruke tid på konflikt og sinne.

Som sagt er jeg ikke uenig i at det er mye man kan gjøre i familien og omgivelsene for å bedre hverdagen til barn med ADHD. Men hadde jeg fått ei krone for hver gang en velmenende sjel hadde fortalt meg at det er viktig med god oppdragelse, tydelige grenser, positiv forsterkning og klare konsekvenser (eller vitaminer, homeopati og lys-terapi for den saks skyld, jeg har hørt mye rart) hadde jeg vært rik nå. Og fremdeles hatt en sønn med ADHD-relaterte problemer, for noe av sakens kjerne er nettopp det at de vanlige metodene ikke fungerer. I hvert fall ikke uten å rose/kjefte/problematisere barnet i hjel, og er det en god løsning? For hvem, i så fall? 

Jeg ser det veldig, veldig tydelig, siden jeg også har to barn uten ADHD. Det kan virkelig ikke sammenlignes. Selvsagt er det store forskjeller innad i spekteret, og mange varianter, og det er ikke slik at vår erfaring er noen fasit. Andre kan ha god nytte av andre løsninger. men jeg har ingen tro på at det settes hordevis av friske, aktive barn på Ritalin i Norge i dag. Vi måtte igjennom grundig testing hos BUP, det tok nesten et halvt år før han var ferdig utredet. Og det er standardprosedyre her, det er ingen fastleger som slenger rundt med Ritalinresepter i hytt og pine fordi lille Ole er litt voldsom i leken.

TS, du har ikke peiling, så jeg foreslår du finner et annet tema å lissomprovosere over.

Anonymkode: 7e1c5...b66

[Arkana]

Problemet er ikke det å være aktiv, men å kunne tilpasse aktivitetsnivået til situasjonen. Det er greit å springe rundt, herje og leke i skolegården i friminuttet, mens i timene skal man sitte ved pulten og ikke turne på stolen, plage den som sitter ved siden av eller bruke timen på å tegne i skriveboken framfor å gjøre matteoppgavene. For noen barn er dette rett og slett umulig. Det er ikke vond vilje eller at de ikke kan skjerpe seg, kroppen motarbeider dem. Man gir ikke ADHD-diagnose for moro skyld eller fordi noen er over gjennomsnittet aktiv. Ett av kriteriene for diagnosen er at atferden skal være et problem for barnet selv. Når man er så urolig eller ufokusert i timene at man ikke klarer å gjennomføre en oppgave eller ikke klarer å få med seg det som blir sagt, at atferden rett og slett ødelegger for læringen, da har barnet et problem.