Babyen har startet trassalderen!

[AnonymBruker]

Litt på spissen, men jenta vår på 8 mnd har blitt veldig mye mer viljesterk, spesielt økende de siste ukene. Vi morer oss over mye av det, som at hun nettopp har lært å kaste alt hun får tak i i bakken når hun er i høystol eller barnevogna, drar av seg lue, smekke og sokker med en demonstrativ mine osv. Det jeg synes er kjipt er at det blir så mange maktovergrep i hennes øyne i løpet av dagen. Hun reagerer sterkt, og blir rasende, frustrert, skuffet og lei seg, hyler, kaster seg bakover, stritter imot med hele kroppen og tårene spruter. Hun vil drikke cola, leke med Mac'en, halvødelagte ledninger, ha mat hun ikke kan spise, klatre utfor sofaen, vil ikke sette ned på gulvet osv. Jeg hadde sett for meg at hun ble viljesterk, men ikke med denne intensiteten mens hun er så liten. Hun er flink til å kommunisere med lyder, tonefall og håndbevegelser hva hun vil, men det er jo ofte ting vi ikke kan etterkomme. Hun glemmer ikke fort at hun ble fratatt noe heller. I gruppe med andre barn ser jeg tydelig at hun er veldig bestemt og mye vanskeligere å avlede enn andre barn, og skyr ingenting for å få tak i noe hun vil ha. 

Hvordan er det best å forholde seg nå når hun er så liten? 

Anonymkode: 336e8...59d

[AnonymBruker]

Hun høres frustrert ut. Men trassalder er det nok ikke 😉 barn er forskjellige, og hun er enda så liten at det skal være mulig å avlede /komme litt i forkjøpet.  

Anonymkode: a608d...d5f

[AnonymBruker]

Du må bare fortsette å sette grenser, sett ord på alt du gjør og sett ord på og anerkjenn det hun gjør også. ta deg tid til henne når hun blir sinna.Så må en kanskje velge hva som er viktig å ha fokus på. Kanskje er det like greit å ignorere saker som går i bakken, mens ting som kan være til fare bør taes tak i. 

Anonymkode: fbe60...368

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må bare fortsette å sette grenser, sett ord på alt du gjør og sett ord på og anerkjenn det hun gjør også. ta deg tid til henne når hun blir sinna.Så må en kanskje velge hva som er viktig å ha fokus på. Kanskje er det like greit å ignorere saker som går i bakken, mens ting som kan være til fare bør taes tak i. 

Anonymkode: fbe60...368

Vi kjefter selvfølgelig aldri, og kommenterer ikke negativt når hun slipper ned ting. Når hun får anfall forteller jeg at jeg skjønner at hun ble sint og lei seg osv. gir klem, , lar det gå litt tid og prøver så å få henne over på noe annet. Alt er ikke farlig, det er også slike ting som at hun ikke ligger rolig for stell (hun kan ikke stå selv), derfor får hun f.eks underholde seg med tannkremtuben sin mens jeg gjør kveldsstell. Konflikten kommer da når vi skal til sengs, og tannkremen skal være igjen på badet.

Anonymkode: 336e8...59d

[AnonymBruker]

Min hadde også en sånn periode og var vrien å avlede. Men vi avledet med hell med ting som ikke var leker. For eksempel om han satt i høystol mens jeg lagde mat så åpnet jeg en skuff med innhold i rekkevidde og innholdet var trygt, sleivete og visper.. Og da var det gøy å snoke. 

Anonymkode: 71ea4...ccc

[AnonymBruker]

Det kommer seg kanskje når hun lærer å gå? Mange barn har mye frustrasjon før de når store milæpæler, som å krabbe, gå, forme ord osv. En venninnes jente ble veldig "vanskelig" da hun var rundt 9 mnd. Det kom seg da hun lærte å gå. 

Men noen barn er også mer viljesterke enn andre. Jeg har to barn, hvor ingen av de har vært ille på den alderen. Begge kunne gå ved 10-11 mnd alder. Første barnet var veldig snill og harmonisk, helt til hun nådde 3- års trassen. Perioden fra 3 - 4 år var et sant mareritt. Og det hadde jeg aldri trodd om henne. Men den viljen som vokste frem da, var helt sinnsyk.. Mitt andre barn har vært viljesterk fra ca 1 års alder, men har blitt mildere med årene, og hadde ingen 3- årskrise.. Kanskje din datter roer seg mer med årene, siden hun tar ut mye frustrasjon nå..  

Anonymkode: d8470...e05

[AnonymBruker]

Velg kampene dine, og vær forståelsesfull men konsekvent. Prøv å legge til rette for at det ikke skal bli altfor mange negative situasjoner i løpet av dagen, det blir så slitsomt for alle.

Har selv en veldig viljesterk gutt som nå har blitt 3år. Hvis din jente blir noe lignende har du en krevende tid fremfor deg... Lykke til!! 

Anonymkode: 77535...860

[AnonymBruker]

Har en viljesterk ettåring selv, og kjenner meg godt igjen. Han blir sint/sutrete hvis man tar fra han ting som fjernkontrollen, en mobil, PC, lesning... ja, ting han ikke får holde på med fordi han kaster det i bakken og sånn. Vi prøver å ha minst mulig som han ikke får leke med fremme i stuen. Men det er jo ikke lett da. Har man et vannglass i hånden, så vil han ha det også. Men han sutrer ikke spesielt lenge om man avledet med andre ting. Finn frem babyens leker og "lek" litt med de selv, så går interessen til småen over dit. Han vil spise selv (ikke alltid så greit når han skal ta så mye middagsmat i hånden som mulig), holde tannbørsten selv, ja... du skjønner. Nå har vi to tannbørster, så han får holde på med en selv mens jeg pusser ordentlig. Han får ha egen spiseskje, mens jeg bruker en annen til å mate han (ellers havner det meste på gulvet). Han vil helst gjøre ting selv, så vi prøver å finne en middelvei, sånn at både stell og måltider blir positive situasjoner for alle. Vår tar også av seg smekke og lue og sånne ting. Bruker en tykk siklesmekke under smekken, så det ikke er krise om han tar den av seg. Og med lue så er det veldig greit med sånne som er kombinert med hals (som du trer over hodet). Da er det ikke så lett å få tatt den av selv, og han godtar å ha den på.

Jeg liker jo litt at han er viljesterk da, for jeg er det selv også, hehe. Mormoren er ikke overrasket over at han har villet styre showet helt fra starten av, for jeg var sånn jeg også. Og husk at viljestyrke egentlig er en god egenskap da... man ønsker å få til noe selv, og man gir ikke opp så lett. Jeg ser ikke på det som trass egentlig, men et ønske om å mestre, og med vilje til å stå løpet ut.

Anonymkode: bfbd7...5e2

[Gjest Sugemerke]

Inntoning, speiling og avledning. Og holde ut.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi kjefter selvfølgelig aldri, og kommenterer ikke negativt når hun slipper ned ting. Når hun får anfall forteller jeg at jeg skjønner at hun ble sint og lei seg osv. gir klem, , lar det gå litt tid og prøver så å få henne over på noe annet. Alt er ikke farlig, det er også slike ting som at hun ikke ligger rolig for stell (hun kan ikke stå selv), derfor får hun f.eks underholde seg med tannkremtuben sin mens jeg gjør kveldsstell. Konflikten kommer da når vi skal til sengs, og tannkremen skal være igjen på badet.

Anonymkode: 336e8...59d

Sorry at jeg ler, men jeg kjenner meg veldig igjen.

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å avlede - og i perioder brukte jeg faktisk ørepropper så jeg ikke ble spinn gal av rop og hyl. ENten hylte han av fryd og glede - eller så var han steike sinna og frustrert. En periode var han gretten 24/7, og vi måtte bare oppføre oss som om det var helt normalt. Gav ikke strenge grenser eller prøvde å være eksepsjonelt pedagogisk - bare fortsatte hverdagen som før og hadde fokus på å avlede når jeg kjente igjen "anfall" komme. Og, jeg så et behov for at ungen trengte forklaringer i tillegg til avledning - forslag til det andre vi skulle gjøre.

"Vi skal ikke trykke på den knappen nå, men vi skal se litt på togbanen her/leke med trallala, hva tror du denne gjør nå" - osv. Da ble oppmerksomheten avogtil ledet over på det istedet.

Nå som han er eldre funker det ikke alltid like bra, men fortsatt hjelper kontakt stemme og holdning fra vår side veldig dårlig midlt sagt. For oss funker enkel forklaring, anerkjennelse av at "ja, det var dumt - men nå skal vi dette" og bare telle til hundre inni oss

 

Anonymkode: 36f35...9b5

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du bør tenke på alt dette som trass. Altså, en 8 måneder baby kaster ikke ting på gulvet for å straffe deg på noen måte, den gjør det fordi det er gøy å kaste ting. 

Anonymkode: 8990c...eb5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke du bør tenke på alt dette som trass. Altså, en 8 måneder baby kaster ikke ting på gulvet for å straffe deg på noen måte, den gjør det fordi det er gøy å kaste ting. 

Anonymkode: 8990c...eb5

Ja selvfølgelig, vi synes jo det er bra at jenta vil noe Problemet er jo når hun hele tiden må oppleve å bli stoppet, hindret og fratatt ting, og blir så forbannet og lei seg. 

Anonymkode: 336e8...59d

[AnonymBruker]

Det er så absolutt ikke trassalder. Dersom du blir så frustrert over at babyen din utforsker og begynner å få litt egen vilje, skal det bli festlig når du kommer tilbake om noen år når ungen din faktisk trasser. 

Anonymkode: c7627...6c8

[AnonymBruker]

Er det mulig å gjemme unna enda mer og sikre boligen slik at hun kan utforske mest mulig uten at dere må stoppe henne? 

Anonymkode: 58a71...486

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så absolutt ikke trassalder. Dersom du blir så frustrert over at babyen din utforsker og begynner å få litt egen vilje, skal det bli festlig når du kommer tilbake om noen år når ungen din faktisk trasser. 

Anonymkode: c7627...6c8

Spist en sitron for mye i dag? 

Jeg er ikke frustrert over ungen, vi synes ungen vår er eksepsjonelt bra selvsagt. Jeg er frustrert over at jeg må hindre henne så mye og gjøre henne så sint og lei seg så ofte. 

Anonymkode: 336e8...59d