Andre som har 6-åringer her?

[AnonymBruker]

Og som opplever at barnet oppfører seg "tenåringsaktig"? Med det mener jeg kverulering, opp og ned i humør, veksel mellom selvstendighet og behov for mamma/pappa, vekslende selvfølelse og selvtillit.. 

Vet ikke om det er skolestart eller alderen, eller kombinasjonen, men river meg til tider i håret av 6- åringen min. 

Hun kan være veldig moden og fornuftig, for så å være irrasjonell og skrike som en 3-åring.. Hva skjedde med den harmoniske barnehagejenta mi. Hun har også blitt veldig "mammadalt" i noen situasjoner, feks når hun skal gå på skolen og når hun skal legge seg. Samtidig er hun bare interessert i å være venner og flyr rundt i nabolaget/ på feltet hver eneste ettermiddag og må bli motvillig hanket inn når det er tid for kvelds. 

Hun sier hun haaater skolen, det som er best er friminutt og sfo. Hun har mange venner i klassen og er veldig sosial. Når jeg spør mer, nevner hun mange bra ting som skjer på skolen, og hun sier det er gøy. Men på morgenen er det "hater skolen", og noen ganger kommer det tårer og at hun sier hun av og til er lei seg og savner meg på skolen. Da hun gikk i bhg, sa hun at hun aldri savnet meg der.. 

I tillegg har hun begynt å grue hun seg til ting, men når hun har gjort de tingene (feks tpå fritidsaktiviteter/ skole), så har det vært SÅ morro.

Synes hun har blitt så mye mer komplisert, kranglete og vanskelig å forstå.... Er dette vanlig på den alderen, eller hva skjer.. 

Anonymkode: 60f57...a1e

[AnonymBruker]

*å være med venner skulle det stå

Anonymkode: 60f57...a1e

[AnonymBruker]

Ja! Den rolige og snille gutten min har blitt til ett 6år gammelt tenåringsmonster. Svarer frekt, bli blodig fornærmet med krokodilletårer om det er noe. farer opp om lillebroren ser på tingene hans.. Kranglete, vanskelig og bare helt umulig. Det er nok alderen! De er store, men fortsatt små, mye de skal kunne og lære, både sosialt og læring.

 

 

Det verste er at jeg begynner å føle meg gammel, siden han sier så oppgitt "Mamma, du skjønner jo ingenting" og kaller meg for gamla... Jeg er ikke 30 engang.  Trodde virkelig ikke at jeg skulle bli oppfatte som gammel og teit, jeg er jo ung..  

Anonymkode: 8c949...47a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja! Den rolige og snille gutten min har blitt til ett 6år gammelt tenåringsmonster. Svarer frekt, bli blodig fornærmet med krokodilletårer om det er noe. farer opp om lillebroren ser på tingene hans.. Kranglete, vanskelig og bare helt umulig. Det er nok alderen! De er store, men fortsatt små, mye de skal kunne og lære, både sosialt og læring.

 

 

Det verste er at jeg begynner å føle meg gammel, siden han sier så oppgitt "Mamma, du skjønner jo ingenting" og kaller meg for gamla... Jeg er ikke 30 engang.  Trodde virkelig ikke at jeg skulle bli oppfatte som gammel og teit, jeg er jo ung..  

Anonymkode: 8c949...47a

Ikke bare bare nei!

Har hatt en lengre samtale med jenta mi før hun skulle legge seg. Hun sier at hun ikke liker skolen fordi hun synes det er så vanskelig å sitte i ro.. Derfor liker hun best når de har gym, tur, friminutt og grupper. Da kan hun leke og snakke og røre på seg... Hun er godt over gjennomsnittet urolig i kroppen, så jeg tenker at mye av frustrasjonen og sinnet hennes kommer derfra.. At hun rett og slett kommer hjem med for mye ubrukt energi. Ikke lett. Lurer på om hun venner seg tll det, eller om det blir verre og verre. 

Verste er at jeg overhodet ikke klarer å relatere til henne, da jeg var en typisk flink, stille og rolig jente selv som liten.

Anonymkode: 60f57...a1e

[AnonymBruker]

Ja, der sier du noe. Har en typisk utegutt selv, og jeg merker og at han er mye inne på skolen. Her får han ut energien på sfo (ute hele tiden der) og fotballtrening. Kanskje det hadde vært noe? En idrett? Jeg var heller ikke så aktiv som han er, og kan heller ikke huske at jeg var så sinna og frustrert på den alderen.

Anonymkode: 8c949...47a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, der sier du noe. Har en typisk utegutt selv, og jeg merker og at han er mye inne på skolen. Her får han ut energien på sfo (ute hele tiden der) og fotballtrening. Kanskje det hadde vært noe? En idrett? Jeg var heller ikke så aktiv som han er, og kan heller ikke huske at jeg var så sinna og frustrert på den alderen.

Anonymkode: 8c949...47a

Hun går på sfo, og det elsker hun!  Men det er jo bare noen få timer pr dag. Hun går også på idrettsaktivitet, som hun også synes er gøy.. Men hun har nok endel mer uro i kroppen enn det som er normalt (dessverre, for hennes del). Håper det går seg til og at mye er aldersrelatert!

Anonymkode: 60f57...a1e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og som opplever at barnet oppfører seg "tenåringsaktig"? Med det mener jeg kverulering, opp og ned i humør, veksel mellom selvstendighet og behov for mamma/pappa, vekslende selvfølelse og selvtillit.. 

Anonymkode: 60f57...a1e

Åjada, min blide, rolige gutt har blitt et tenåringsmonster. Alt fra at han hater meg, til at jeg er stygg, til at jeg er teit, at han syns jeg er et monster, han slår også om dagen. 

Anonymkode: d6c29...003

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åjada, min blide, rolige gutt har blitt et tenåringsmonster. Alt fra at han hater meg, til at jeg er stygg, til at jeg er teit, at han syns jeg er et monster, han slår også om dagen. 

Anonymkode: d6c29...003

Min jente slår også, og sier slemme ting. Går hardt utover lillebror som er 2 år yngre innimellom. Hun var aldri voldelig i trassalderen. Og så skal det SÅ lite til før hun griner innimellom. Blant andre er hun rene engelen.. Hun er en veldig snill jente, men tar tydeligvis sinnet sitt ut hjemme. 

 

Anonymkode: 60f57...a1e

[AnonymBruker]

Min var sånn hele det året hun var fem, og roet seg veldig da hun ble seks og begynte på skolen. I alle bøkene står det motsatt, at fem er så harmonisk og seks er en "minipubertet" , så det er vel hormonelt og individuelt, men veldig vanlig + at skolestart kommer i tillegg. 

Anonymkode: ce708...5e8