når man er den kontrollerende i forholdet

[AnonymBruker]

Noen som har vært den kontrollerende i forholdet  og kan fortelle litt om hvordan det endte og om dere fortsatte å være sammen? 

Det er en forferdelig vond følelse å bry seg om noen, men å kontrollere og tyne den andre når h*n ikke når opp til ens urealistiske forventninger.

Når man bare vil den andres beste, og ser at man mister kontrollen og man klarer ikke å la være.. 

Anonymkode: 23239...466

[a l'orange]

⭐️

Endret 30. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Jeg er 100% enig med a l*orange her.

Dersom du blir skuffet over at partneren ikke lever opp til dine forventninger og derfor prøver å forme/kontrollere/lage rammer for hvem h*n hun er, får lov til å være eller hva h*n får lov til å gjøre så dreper du enten en del av den personen eller kjærligheten h*n føler for deg eller begge deler. Gjerne så snikende at ingen av dere forstår hva som skjer. Fordi man prøver å ta hensyn. Jo mere hensyn partneren din tar til deg, jo mere av seg selv mister h*n.

Jo hardere du prøver å kontrollere omgivelsene jo mere livsglede hos deg selv og partner dreper du.

Du lager en forventning hos begge om at partner kan og har ansvar for at du har det godt og er fornøyd, men h*n har ikke mulighet til å gjøre deg "frisk". Fordi du ikke mener noe galt og egentlig bare vil den andre godt, så vil det lett utvikle seg en følelse hos begge om at det er synd på deg, at den andre ikke har lov til å reagere så mye. Det blir lett en følelse av at den andre er slem om h*n reagerer på kontrollen. Det blir en suppe av skam for hva man godtar, medfølelse med den som tydelig sliter og en følelse av å være i et fengsel der man etterhvert ikke har lov til å tenke eller føle selv lenger.

Avstand vil gi dere mulighet til å bedømme hvor mye skade som er oppstått, og om partneren din kan bli trygg på deg igjen og ønsker å være sammen med deg videre - etter at du har funnet ut hva som plager deg og hvordan du kan forholde deg til det på en konstruktiv måte. Det betyr ikke at du er ond eller slem, men at du trenger andre redskap til å forholde deg til en partner. Dersom det er partneren som frembringer ubalansen i deg så trenger du en annen type partner eller ingen partner.

Dersom du over noe tid har vært så kontrollerende at det har oppstått skade, så kommer du enten ikke til å få et ærlig svar på et direkte spørsmål om h*n ønsker at dere skal løse det sammen eller så har h*n ikke perspektiv der h*n er - og svarer utfra en form for hjernevask. Ikke noe dere har gjort bevisst, men et forhold som du beskriver skader begge og man ser ikke ting klart når man står i det.

Jeg svarer som jeg gjør fordi jeg har vært kontrollert, jeg har strukket meg langt, jeg har tilgitt mye fordi jeg så h*n ikke hadde det godt men ville godt. H*n synes fortsatt at jeg overreagerte og manglet forståelse for hvorfor - for hadde jeg forstått så hadde jeg ikke sagt at jeg ble ødelagt av det h*n gjorde. H*n mener jeg ikke tilgir, noe som ikke er sant. h*n klarer bare ikke å se hvor mye skade som oppstod. Delvis fordi h*n tvang sine tolkninger av situasjonen på meg og dermed kunne "ta meg" på at jeg var enig, jeg hadde sagt,...

Anonymkode: 99594...809

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har vært den kontrollerende i forholdet  og kan fortelle litt om hvordan det endte og om dere fortsatte å være sammen? 

Det er en forferdelig vond følelse å bry seg om noen, men å kontrollere og tyne den andre når h*n ikke når opp til ens urealistiske forventninger.

Når man bare vil den andres beste, og ser at man mister kontrollen og man klarer ikke å la være.. 

Anonymkode: 23239...466

Hva er det du mener med kontrollere partner? Snakker vi psykisk/fysisk mishandling? 

Anonymkode: bf5d1...9db

[a l'orange]

⭐️

Endret 30. november 2020 av a l'orange