Når følelsene dør ut

[AnonymBruker]

Når følelser dør ut, og man ser at den andre fortsatt er forelsket, hvorfor ikke gi beskjed med en gang? Det må jo vært en tankeprosess en liten stund? Ikke slik at man våkner en dag og alle følelser er borte? Hvorfor vente til en har snublet over en ny før man slipper bomben? 

Og kan det noen gang snu? At man ser at man har valgt feil, at følelsene ikke er helt borte likevel, at savnet etter den andre kommer tilbake?

Anonymkode: 510ed...ce3

[AnonymBruker]

Jepp.. Men da er du langt borte 

Anonymkode: f0e62...976

[Bimini]

Det er ikke alltd like lett og som regel så vil man kjempe for den relasjonen man har med hverandre. Man tenker i første omgang at det bare er en "nedtur" og at det blir bedre. Det finnes dessverre ingen fasit og det er ikke godt for den som mister følelsene heller.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Bimini skrev:

Det er ikke alltd like lett og som regel så vil man kjempe for den relasjonen man har med hverandre. Man tenker i første omgang at det bare er en "nedtur" og at det blir bedre. Det finnes dessverre ingen fasit og det er ikke godt for den som mister følelsene heller.

Bare så vondt at man ikke tar det opp med en gang, at man ikke har fått muligheten til å finne ut av det sammen. Og nå er det for sent, og det svir.

Anonymkode: 510ed...ce3

[Bimini]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Bare så vondt at man ikke tar det opp med en gang, at man ikke har fått muligheten til å finne ut av det sammen. Og nå er det for sent, og det svir.

Anonymkode: 510ed...ce3

Det er som regel slik at man blir klar over det når man møter noen nye og føler noe sterkere enn hva man har følt tidligere. Følelser kan være noe dritt - husk det. Vet det er vondt og vanskelig, men det flotteste du kan gjøre for deg selv (og ham) er å gå videre. Jeg garanterer deg at du vil finne en ny og sterkere kjærlighet 💕

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Bimini skrev:

Det er som regel slik at man blir klar over det når man møter noen nye og føler noe sterkere enn hva man har følt tidligere. Følelser kan være noe dritt - husk det. Vet det er vondt og vanskelig, men det flotteste du kan gjøre for deg selv (og ham) er å gå videre. Jeg garanterer deg at du vil finne en ny og sterkere kjærlighet 💕

Vet at alt går over, etterhvert. Men jeg har prøvd å gi slipp, men klarer ikke. Tusen tanker i hodet. Og jeg vet at jeg ikke skal ta kontakt, men likevel vil jeg tømme ut eder og galle mot ham. Fortelle hvor djevelsk dårlig gjort dette har vært. 

Anonymkode: 510ed...ce3

[AnonymBruker]

De håper vel i det lengste at det skal gå seg til. Helt til de er så lei at de ikke gidder mer og bare går. Følelser som dabber av kan vekkes til live, men da må begge jobbe for det. Mannfolk har vondt for å skjønne det, de tror alt skal gå over av seg selv. Men joda, det hender at de angrer. Har erfart det selv. Når han ser at du går videre med livet ditt, med en annen.

Anonymkode: 81425...1f3

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

De håper vel i det lengste at det skal gå seg til. Helt til de er så lei at de ikke gidder mer og bare går. Følelser som dabber av kan vekkes til live, men da må begge jobbe for det. Mannfolk har vondt for å skjønne det, de tror alt skal gå over av seg selv. Men joda, det hender at de angrer. Har erfart det selv. Når han ser at du går videre med livet ditt, med en annen.

Anonymkode: 81425...1f3

Jeg prøver, virkelig. Dater og dater, men tenker kun på ham. Hvor mange måneder skal det ta?? Selv da jeg så at han endret sin profil fra singel til forhold...klarer ikke å gi slipp. Noen dager går relativt bra, andre ikke. Alt som minner om ham får meg lyst til å gråte.

Anonymkode: 510ed...ce3

[Katana]

Det eneste som hjelper er tid.

Det finnes mange eksempler på at par har funnet tilbake til hverandre, har venner som holdt på å gå hver sin vei, men som bestemte seg for å jobbe for forholdet og har det kjempebra i dag. Men så har jeg også venner som skilte lag og fant nye partnere. Felles for alle er at det var en vond periode før det ble bedre.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Katana skrev:

Det eneste som hjelper er tid.

Det finnes mange eksempler på at par har funnet tilbake til hverandre, har venner som holdt på å gå hver sin vei, men som bestemte seg for å jobbe for forholdet og har det kjempebra i dag. Men så har jeg også venner som skilte lag og fant nye partnere. Felles for alle er at det var en vond periode før det ble bedre.

Problemet er at han ikke ga meg noen mulighet, og hadde ikke noe ønske om å jobbe for oss. Ung, ny, sprek og spennende jente har nå okkupert ham, og det svir. At det vi hadde sammen ikke har betydd en skit. Bare å legge i en skuff og gå videre. Hvis hans følelser er døde så har jeg forstått det slik at de ikke kommer tilbake, kvinner og menn takler brudd forskjellig. Lest nok på nett. Når en mann er ferdig så er han ferdig. Men jeg vil at han skal snu, våkne opp, se at han har gjort en alvorlig feil. Vet at det aldri kommer til å skje, og jeg er lei av meg selv og mitt dumme håp. 

Anonymkode: 510ed...ce3

[avida30]

Det er vel fordi man er blitt menneskelig glad i den andre og håper at følelsene skal blusse opp igjen. Foreksempel i samboerskap kan denne tida dras langt ut, for man kaster jo ikke ut noen bare fordi man har en dårlig dag eller føler liten gnist en periode. Det er tungt når man innser at ventetiden var overtid forgjeves og begge blir dobbelt så såret fordi man har vært enda lenger sammen men herlig for de som finner igjen gnisten etter å ha hatt håpet og innsatsen oppe!

[AnonymBruker]

20 minutter siden, avida30 skrev:

Det er vel fordi man er blitt menneskelig glad i den andre og håper at følelsene skal blusse opp igjen. Foreksempel i samboerskap kan denne tida dras langt ut, for man kaster jo ikke ut noen bare fordi man har en dårlig dag eller føler liten gnist en periode. Det er tungt når man innser at ventetiden var overtid forgjeves og begge blir dobbelt så såret fordi man har vært enda lenger sammen men herlig for de som finner igjen gnisten etter å ha hatt håpet og innsatsen oppe!

Han har funnet en ny, og ristet likegyldig på skulderen, livet går videre liksom... Men lite man får gjort selv om livet er så tungt her og nå. En dag opplever han nok selv at hun unge nye er lei av hans late liv og slappe liv. Han har visst tødd opp. Alt er gøy, alt er morsomt... men klarer nok neppe å holde hennes tempo så alt for lenge :D

Anonymkode: 510ed...ce3

[AnonymBruker]

Så skjedde det som ikke skulle skje...gikk ned i knestående på jobb, satt på do og gråt i en evighet, og endte med å sende en sint og sår sms. Ikke det at det gjør noe, han er jo ferdig og garantert sperret meg på mobil. At en kollega av meg med samme savn som min x skulle sette meg ut på den måten... Og jeg tenker på alle mine sinte og frustrerte sms og mailer jeg har sendt ham det siste halve året...hans sinne pga mitt mas, men ville likevel gi meg en ny sjanse, igjen og igjen...men at det var som en venn og ikke kjæreste, det visste jeg ikke. Hadde jeg bare visst det så hadde ting vært så annerledes. Hvorfor hige etter en som ikke fortjener meg, hvorfor alle disse sinte og frustrerte meldingene som menn hater, som var med på å drepe de følelsene som hadde vært der. Hvorfor klarer jeg ikke å holde kjeft og ignorere, det er det jeg skulle gjort. Burde vært en humør-app på mobilen, ikke mulig å sende mld når man er forbanna og lei seg. Eller i fylla. Sukk. Bare tanken på at hun ligger i armkroken jeg lå i for kun noen uker siden, blir dårlig...

Anonymkode: 510ed...ce3

[AnonymBruker]

Får følelsen av at dere begge to ødela dette. 

Det er overhodet ikke kjærlighet om han ikke vil at du skal kunne ha grenser og sette foten ned, eller bry deg om hvilken behandling du får. Det motsatte av dette er kjærlighet.. En som bryr seg om at du står opp for deg selv, som ikke vil gjøre deg vondt. 

Du finner snart en bedre 

Jeg har vært forelsket i en som ikke respekterte meg, husker veldig godt øyeblikket han nesten fikk meg til å få dårlig samvittighet for å bruke sunn fornuft og stå opp for meg selv, sette grenser. Heldigvis forsto jeg i det samme øyeblikket at det ikke var riktig følelse, det er ikke sånn ting skal føles. Not right! Angrer ikke på at det ble slutt, for i dag er jeg sammen med verdens beste mann. Dette ordner seg ts, en dag betyr denne fyren her ingenting mer. Alt du kommer til å forbinde med han er hvor tragisk han fikk deg til å føle deg.

Anonymkode: 8330d...aa1

[AnonymBruker]

Bare vent til du blir ferdig med oppstyret, får opp en likegyldighet til hva han gjør med hvem-hva-hvor og ikke ønsker å være den som er sammen med han, for du innser at du ikke hadde hatt det så koselig med det likevel. Sånne mennesker er ikke gode å være i et forhold med, selv om man skulle tro det. Der er jeg nå, mentalt, og det trodde jeg ikke at jeg kom til å føle for en stund siden. Jeg kan med hånden på hjerte love deg at du blir ferdig med dette og at alt kommer til å ordne seg

Anonymkode: 476de...38b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Får følelsen av at dere begge to ødela dette. 

Det er overhodet ikke kjærlighet om han ikke vil at du skal kunne ha grenser og sette foten ned, eller bry deg om hvilken behandling du får. Det motsatte av dette er kjærlighet.. En som bryr seg om at du står opp for deg selv, som ikke vil gjøre deg vondt. 

Du finner snart en bedre 

Jeg har vært forelsket i en som ikke respekterte meg, husker veldig godt øyeblikket han nesten fikk meg til å få dårlig samvittighet for å bruke sunn fornuft og stå opp for meg selv, sette grenser. Heldigvis forsto jeg i det samme øyeblikket at det ikke var riktig følelse, det er ikke sånn ting skal føles. Not right! Angrer ikke på at det ble slutt, for i dag er jeg sammen med verdens beste mann. Dette ordner seg ts, en dag betyr denne fyren her ingenting mer. Alt du kommer til å forbinde med han er hvor tragisk han fikk deg til å føle deg.

Anonymkode: 8330d...aa1

Jeg håper jeg kommer dit en dag, veldig snart. Vet jo at ting går over, men han er i hodet mitt hele tiden. Når bare små filleting får meg til å grine...det liker jeg ikke... så mange som har bedt meg gå, så mange ganger, men jeg har likevel valgt å krype for ham, klore meg fast, hehe, skikkelig patetisk. En dag finner jeg nok en som er verdt å bruke tiden på  

Anonymkode: 510ed...ce3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare vent til du blir ferdig med oppstyret, får opp en likegyldighet til hva han gjør med hvem-hva-hvor og ikke ønsker å være den som er sammen med han, for du innser at du ikke hadde hatt det så koselig med det likevel. Sånne mennesker er ikke gode å være i et forhold med, selv om man skulle tro det. Der er jeg nå, mentalt, og det trodde jeg ikke at jeg kom til å føle for en stund siden. Jeg kan med hånden på hjerte love deg at du blir ferdig med dette og at alt kommer til å ordne seg

Anonymkode: 476de...38b

Det gjør jo det, tiden leger alle sår. Men var bare så kjipt å høre om hvor mye han skulle endre på seg selv og livet sitt, for henne. Alle de gangene vi har blitt hjemme fordi han ikke har orket å gå på kino, ut å spise, gjøre noe hyggelig sammen... Nå skal han spise sunnere, komme seg mer ut, droppe sofa-livet, være sosial med venner og familie, spise ute oftere, kutte ut røyken, pusse opp.... 

Anonymkode: 510ed...ce3