Redd for forhold og følelser

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en 25 år kvinne, vært singel i 2,5 år (var sammen med en fyr i 5,5 år før jeg gjorde det slutt). Min eks behandlet meg ikke særlig bra, og jeg brukte alle årene på å komme meg ut av det destruktive forholdet, og som ung ble jeg mobbet 10 år (derav valget av dårlig menn). Jeg hadde veldig tungt kjærlighetssorg og har fått etter hva psykologen kaller "depressiv reaksjon". Jeg kjenner at angsten for å havne i et forhold vokser, og jeg er rett og slett dritredd for å møte en fyr og få følelser for han. Jeg er redd for å bli løyet for, bedratt, og knust igjen. Så her sitter jeg. Føler meg helt tom og følelsesløs, men samtidig utrolig ensom..  Jeg bor alene, men tørr ikke gjøre noe annet med menn enn å rote med de og aldri snakke til de igjen. De siste to årene har jeg hatt sex med 12 menn og jeg kan ikke navnet på halvparten, og jeg følte ingenting for disse. Jeg bruker altså meg selv også og behandler meg selv dårlig. Jeg merker at min atferd blir stadig mer destruktiv. Jeg føler livet ikke har noe mening, misunner de som blir alvorlig syke (fordi dem kan dø...), og jeg isolerer meg mer og mer. 

Noen som kjenner seg igjen og som har kommet seg ut av det? Hva gjorde du og hvor lang tid tok det?

 

Hilsen fortvila

Anonymkode: 55d3c...998

[AnonymBruker]

Det her er nesten som jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg var i et forhold med en fyr som verken var snill psykisk eller fysisk. Jeg sleit veldig mens vi var kjærester, men da det ble slutt så hadde jeg en enorm kjærlighetssorg, og jeg holdt meg alene i 5 år før jeg klarte å gi slipp.. Jeg tenkte at jeg ikke kom til å være bra nok for noen, at ingen ville bli glad i meg og at "menn" bare er sånn.. Nå i sommer møtte jeg faktisk en mann på en fest, jeg tenkte ikke over at det kunne bli noe mer så jeg gjorde det som var vanlig for meg, hadde sex med han og stakk før vi i det hele tatt rakk å si hei.. Men han sendte meldinger og var så snill, en dag spurte han om han kunne komme på besøk, jeg sa ja men angret med en gang.. Men han kom, vi snakket masse og hadde det veldig koselig. Han fikk meg til å føle meg trygg. Men nå som vi har møttes/datet i 4 mnd så har jeg enda ikke lagt den der "han bruker meg bare" på hylla.. Jeg sitter med en klump i magen og er livredd for å bli såra, tørr ikke si noe da jeg er redd for å skremme han bort. Men jeg kjenner det slipper, føler meg mer og mer sikker på han og jeg blir overrasket hver gang han sier og gjør noe hyggelig, og det er ofte. Tiden får vise tenker jeg, og de vonde tankene og følelsene slipper mer for hver dag, en dag håper jeg du også får det slik, en dag vil du nok møte noen som faktisk får det til å slippe de dumme tankene. Men ikke isoler det, gå ut med venner, ha det gøy! Jeg vet det høres tungt ut, det var det for meg også, men idag angrer jeg på de årene jeg satt hjemme å syntes synd på meg selv da jeg heller kunne gjort noe fornuftig. Snakk med legen din eller psykologen om det går for langt, og jeg vet at det bare er dumt å si at det finnes alltid noen som har det verre enn deg, men bygg deg selv opp og vis verden at dette klarer du 😊 Lykke til, og du skal se dette ordner seg til slutt, om ikke akkurat nå så kommer det en vakker dag der du gir slipp 👍🏻

Anonymkode: 5dbe1...be7

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det her er nesten som jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg var i et forhold med en fyr som verken var snill psykisk eller fysisk. Jeg sleit veldig mens vi var kjærester, men da det ble slutt så hadde jeg en enorm kjærlighetssorg, og jeg holdt meg alene i 5 år før jeg klarte å gi slipp.. Jeg tenkte at jeg ikke kom til å være bra nok for noen, at ingen ville bli glad i meg og at "menn" bare er sånn.. Nå i sommer møtte jeg faktisk en mann på en fest, jeg tenkte ikke over at det kunne bli noe mer så jeg gjorde det som var vanlig for meg, hadde sex med han og stakk før vi i det hele tatt rakk å si hei.. Men han sendte meldinger og var så snill, en dag spurte han om han kunne komme på besøk, jeg sa ja men angret med en gang.. Men han kom, vi snakket masse og hadde det veldig koselig. Han fikk meg til å føle meg trygg. Men nå som vi har møttes/datet i 4 mnd så har jeg enda ikke lagt den der "han bruker meg bare" på hylla.. Jeg sitter med en klump i magen og er livredd for å bli såra, tørr ikke si noe da jeg er redd for å skremme han bort. Men jeg kjenner det slipper, føler meg mer og mer sikker på han og jeg blir overrasket hver gang han sier og gjør noe hyggelig, og det er ofte. Tiden får vise tenker jeg, og de vonde tankene og følelsene slipper mer for hver dag, en dag håper jeg du også får det slik, en dag vil du nok møte noen som faktisk får det til å slippe de dumme tankene. Men ikke isoler det, gå ut med venner, ha det gøy! Jeg vet det høres tungt ut, det var det for meg også, men idag angrer jeg på de årene jeg satt hjemme å syntes synd på meg selv da jeg heller kunne gjort noe fornuftig. Snakk med legen din eller psykologen om det går for langt, og jeg vet at det bare er dumt å si at det finnes alltid noen som har det verre enn deg, men bygg deg selv opp og vis verden at dette klarer du 😊 Lykke til, og du skal se dette ordner seg til slutt, om ikke akkurat nå så kommer det en vakker dag der du gir slipp 👍🏻

Anonymkode: 5dbe1...be7

Tusen takk til deg anonym  Det var som om å lese om meg selv gjennom deg her også! Jeg har vært borte i en bra fyr en gang, og hver gang tenkte jeg "jøss. han er hyggelig", "hvorfor er han hyggelig?", "her er det noe som skurrer". Kunne ønske jeg kunne droppe disse følelsene,men man baserer jo det man tenker på erfaring. 

Du er heldig som har møtt en bra fyr! Håper du klarer å dytte vekk redd-følelsene og koser deg med det dere har. Selv om jeg forstår hvor vanskelig det er. Jeg skal forsøke å følge rådene dine!

Anonymkode: 55d3c...998

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk til deg anonym  Det var som om å lese om meg selv gjennom deg her også! Jeg har vært borte i en bra fyr en gang, og hver gang tenkte jeg "jøss. han er hyggelig", "hvorfor er han hyggelig?", "her er det noe som skurrer". Kunne ønske jeg kunne droppe disse følelsene,men man baserer jo det man tenker på erfaring. 

Du er heldig som har møtt en bra fyr! Håper du klarer å dytte vekk redd-følelsene og koser deg med det dere har. Selv om jeg forstår hvor vanskelig det er. Jeg skal forsøke å følge rådene dine!

Anonymkode: 55d3c...998

Kan du ikke ta kontakt med han som var bra igjen?

Anonymkode: e948a...f26

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det her er nesten som jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg var i et forhold med en fyr som verken var snill psykisk eller fysisk. Jeg sleit veldig mens vi var kjærester, men da det ble slutt så hadde jeg en enorm kjærlighetssorg, og jeg holdt meg alene i 5 år før jeg klarte å gi slipp.. Jeg tenkte at jeg ikke kom til å være bra nok for noen, at ingen ville bli glad i meg og at "menn" bare er sånn.. Nå i sommer møtte jeg faktisk en mann på en fest, jeg tenkte ikke over at det kunne bli noe mer så jeg gjorde det som var vanlig for meg, hadde sex med han og stakk før vi i det hele tatt rakk å si hei.. Men han sendte meldinger og var så snill, en dag spurte han om han kunne komme på besøk, jeg sa ja men angret med en gang.. Men han kom, vi snakket masse og hadde det veldig koselig. Han fikk meg til å føle meg trygg. Men nå som vi har møttes/datet i 4 mnd så har jeg enda ikke lagt den der "han bruker meg bare" på hylla.. Jeg sitter med en klump i magen og er livredd for å bli såra, tørr ikke si noe da jeg er redd for å skremme han bort. Men jeg kjenner det slipper, føler meg mer og mer sikker på han og jeg blir overrasket hver gang han sier og gjør noe hyggelig, og det er ofte. Tiden får vise tenker jeg, og de vonde tankene og følelsene slipper mer for hver dag, en dag håper jeg du også får det slik, en dag vil du nok møte noen som faktisk får det til å slippe de dumme tankene. Men ikke isoler det, gå ut med venner, ha det gøy! Jeg vet det høres tungt ut, det var det for meg også, men idag angrer jeg på de årene jeg satt hjemme å syntes synd på meg selv da jeg heller kunne gjort noe fornuftig. Snakk med legen din eller psykologen om det går for langt, og jeg vet at det bare er dumt å si at det finnes alltid noen som har det verre enn deg, men bygg deg selv opp og vis verden at dette klarer du 😊 Lykke til, og du skal se dette ordner seg til slutt, om ikke akkurat nå så kommer det en vakker dag der du gir slipp 👍🏻

Anonymkode: 5dbe1...be7

Kjempekoselig<3

Anonymkode: 62a6d...e98

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i følelsene dine, bortsett fra sex-biten. Jeg møter sjeldent noen som jeg blir fysisk med/dater/kjæreste engang, skulle gjerne vært litt mer som deg på det punktet, i det minste.

Kan flørte, men noe mer enn det blir det sjeldent. Om noen sjekker meg opp dytter jeg de bort, og hvis jeg forsøker meg på forhold så havner man aldri helt over til de seriøse stegene før jeg er borte. 

Anonymkode: 09e8c...b36

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke ta kontakt med han som var bra igjen?

Anonymkode: e948a...f26

Han var hyggelig, men jeg var ikke tiltrukket av han, men jeg ble så overrasket over at han var hyggelig mot meg. Første mannen som har vært god mot meg. I tillegg har han dame nå så det er uansett ikke et alternativ. 

Anonymkode: 55d3c...998

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i følelsene dine, bortsett fra sex-biten. Jeg møter sjeldent noen som jeg blir fysisk med/dater/kjæreste engang, skulle gjerne vært litt mer som deg på det punktet, i det minste.

Kan flørte, men noe mer enn det blir det sjeldent. Om noen sjekker meg opp dytter jeg de bort, og hvis jeg forsøker meg på forhold så havner man aldri helt over til de seriøse stegene før jeg er borte. 

Anonymkode: 09e8c...b36

Problemet er at jeg ikke tenner på de heller.. Jeg bare roter og ligger med dem fordi jeg "kan" og fordi jeg gir faen i om jeg gjør det eller ikke.. Litt som å spise en sjokolade; jeg bare gjør det og tenker ikke så mye mer over det.. :/

Har du vært sånn her lenge?

Anonymkode: 55d3c...998

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at jeg ikke tenner på de heller.. Jeg bare roter og ligger med dem fordi jeg "kan" og fordi jeg gir faen i om jeg gjør det eller ikke.. Litt som å spise en sjokolade; jeg bare gjør det og tenker ikke så mye mer over det.. :/

Har du vært sånn her lenge?

Anonymkode: 55d3c...998

Psykologen min sammenlignet meg med kattene hos Dyrebeskyttelsen  

Hun sa: Hvis du skulle møtt en av de redde kattene hos Dyrebeskyttelsen, en som lå under en sofa og jeg skulle prøvd å låkke katten til meg - hadde jeg da vært brå med katten og brølt til den, eller hadde jeg vært vennlig og rolig? Så la hun til "tror du den ville kommet frem med det samme?". 

Hvis man har opplevd frykt og mange grusomme ting i nære relasjoner, vil man begynne å forbinde disse "nære" tingene som noe negativt. At noen er snill er mer fremmed. 

Det som er gull verdt er å innse at man har opplevd mye vondt, og fortjener noe fint.. alt sammen skal ikke være alvor, man må ha noe fint i livet. Pluss at du må slippe gode mennesker inn..

Anonymkode: 09e8c...b36

[AnonymBruker]

Ps. Det finnes mange gode mennesker, ts.

Anonymkode: 09e8c...b36

[AnonymBruker]

Den 26. september 2016 at 0.18, AnonymBruker skrev:

Psykologen min sammenlignet meg med kattene hos Dyrebeskyttelsen  

Hun sa: Hvis du skulle møtt en av de redde kattene hos Dyrebeskyttelsen, en som lå under en sofa og jeg skulle prøvd å låkke katten til meg - hadde jeg da vært brå med katten og brølt til den, eller hadde jeg vært vennlig og rolig? Så la hun til "tror du den ville kommet frem med det samme?". 

Hvis man har opplevd frykt og mange grusomme ting i nære relasjoner, vil man begynne å forbinde disse "nære" tingene som noe negativt. At noen er snill er mer fremmed. 

Det som er gull verdt er å innse at man har opplevd mye vondt, og fortjener noe fint.. alt sammen skal ikke være alvor, man må ha noe fint i livet. Pluss at du må slippe gode mennesker inn..

Anonymkode: 09e8c...b36

Takk!  Jeg likte veldig godt det katte-eksempelet ditt. Det ga mye mening. Hvis jeg skulle lokket frem en katt ville jeg gitt den tid, og vært tålmodig. Dessverre har jeg ikke møtt noen som har vært tålmodig og god som får katten vekk fra sofaen. 

Har du "fått ut katten"?

Anonymkode: 55d3c...998

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk!  Jeg likte veldig godt det katte-eksempelet ditt. Det ga mye mening. Hvis jeg skulle lokket frem en katt ville jeg gitt den tid, og vært tålmodig. Dessverre har jeg ikke møtt noen som har vært tålmodig og god som får katten vekk fra sofaen. 

Har du "fått ut katten"?

Anonymkode: 55d3c...998

Hva anser du som tålmodig? Hvor lang tid bør det gå? Brukte 6 måneder på ei jente for å få til ett treff, men etter det antok jeg at hun bare ikke var interessert nok, selv om hun ga uttrykk for noe annet.

Anonymkode: fc51c...542

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva anser du som tålmodig? Hvor lang tid bør det gå? Brukte 6 måneder på ei jente for å få til ett treff, men etter det antok jeg at hun bare ikke var interessert nok, selv om hun ga uttrykk for noe annet.

Anonymkode: fc51c...542

Hvordan ga hun uttrykk for noe annet? Når var dette? 

Anonymkode: 09e8c...b36

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk!  Jeg likte veldig godt det katte-eksempelet ditt. Det ga mye mening. Hvis jeg skulle lokket frem en katt ville jeg gitt den tid, og vært tålmodig. Dessverre har jeg ikke møtt noen som har vært tålmodig og god som får katten vekk fra sofaen. 

Har du "fått ut katten"?

Anonymkode: 55d3c...998

Ja, noen ganger. Den kommer frem når det er verdt det.  

Jeg jobber jo med saken og har øynene åpne, når jeg først møter han som jeg føler har trygge og gode holdninger kommer jeg til å gi alt jeg har  Men er det bare tull så er det like greit å "være under sofaen". 

Anonymkode: 09e8c...b36

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ga hun uttrykk for noe annet? Når var dette? 

Anonymkode: 09e8c...b36

Fra tidlig i år og litt ut i juni. Er vel mer riktig å si at hun var veldig ambivalent, sa at hun ville møtes, men det var alltid vanskelig å få til eller noe som kom i veien. Til slutt antok jeg at hun ikke var interessert eller interessert i noen andre. Kjedelig for meg, for det er første gang på lenge jeg har likt en person. For å ikke snakke om hvor mye vanskeligere det er å gi slipp da.

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, noen ganger. Den kommer frem når det er verdt det.  

Jeg jobber jo med saken og har øynene åpne, når jeg først møter han som jeg føler har trygge og gode holdninger kommer jeg til å gi alt jeg har  Men er det bare tull så er det like greit å "være under sofaen". 

Anonymkode: 09e8c...b36

Veldig bra at du er bevisst på det. Da tenker jeg du får det til :-)

Anonymkode: fc51c...542

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fra tidlig i år og litt ut i juni. Er vel mer riktig å si at hun var veldig ambivalent, sa at hun ville møtes, men det var alltid vanskelig å få til eller noe som kom i veien. Til slutt antok jeg at hun ikke var interessert eller interessert i noen andre. Kjedelig for meg, for det er første gang på lenge jeg har likt en person. For å ikke snakke om hvor mye vanskeligere det er å gi slipp da.

Veldig bra at du er bevisst på det. Da tenker jeg du får det til :-)

Anonymkode: fc51c...542

Har du fortsatt kontakt med henne på et vis? På sosiale medier? Hvor gammel er hun? Ble litt nysgjerrig nå  

Anonymkode: 09e8c...b36

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du fortsatt kontakt med henne på et vis? På sosiale medier? Hvor gammel er hun? Ble litt nysgjerrig nå  

Anonymkode: 09e8c...b36

Har henne på sosiale medier, men ikke noe kontakt.. Liiker bildene hennes av og til da, så ingen dårlig tone Hun er i midten av 20 åra.

Anonymkode: fc51c...542

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har henne på sosiale medier, men ikke noe kontakt.. Liiker bildene hennes av og til da, så ingen dårlig tone Hun er i midten av 20 åra.

Anonymkode: fc51c...542

Og du hadde ikke hatt noe i mot om hun tok kontakt med deg så lenge etterpå?

Anonymkode: 09e8c...b36

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og du hadde ikke hatt noe i mot om hun tok kontakt med deg så lenge etterpå?

Anonymkode: 09e8c...b36

Da hadde jeg bare blitt glad, men tror ikke det er så sannsynlig i mitt tilfelle. Står du i lik situasjon, motsatt side?

Anonymkode: fc51c...542

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Da hadde jeg bare blitt glad, men tror ikke det er så sannsynlig i mitt tilfelle. Står du i lik situasjon, motsatt side?

Anonymkode: fc51c...542

Ja.. 

Anonymkode: 09e8c...b36