Gå til innhold

Hva ville du gjort?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Han vil ikke ha meg. Han sa det rett ut i går. Jeg tryglet og ba på mine knær, som den idioten jeg er. Men nei. Han vil ikke.

Så da vet dere hvordan dette endte. 

Takk for alle innspill. 

Ts 

Anonymkode: a1f45...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hæ?  Uff... Da er det bare å pakke og dra. Ring de hjemme og få hjelp og støtte rundt deg. 

Anonymkode: 41fa0...31d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til videre nå.

Synes man må være forsiktig med å klandre eller legge skylden på andre for våre egne beslutninger. Det er belastende å føle at en er årsaken til andres negative situasjon.

Man vil jo bare det beste. Jeg har fått inntrykk av at mannen din ville ditt beste og elsket deg veldig høyt, men at det var tungt for han å bære på at du gav ham skyld (han fikk kjenne på den følelsen selv om du ikke direkte sa det, kanskje?) i at du hadde ofret ting.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere. 

Jeg har ikke klandret ham eller gitt han skyld i mine beslutninger, som jeg skrev tidligere, jeg ville gjort det samme igjen 10/10 ganger. Jeg gjorde det som var riktig for meg, og nå gjør han det som er riktig for ham. Det er bare så hjerteknusende at det ikke er det samme for oss begge.

Jeg tok en sjans på ham og på oss, hvilket var veldig enkelt egentlig fordi jeg aldri har kjent et menneske som ham. Han er virkelig fantastisk.

Heldigvis er kropp og sinn utstyrt slik at man blir nummen når det blir for mye på én gang. For det er det jeg er nå. Jeg er ikke trist eller sint ...eller fortvilet og oppløst i tårer. Jeg er nummen. Apatisk. Likegyldig. 

En dag er jeg nok meg selv igjen, men jeg har på følelsen at det blir lenge til. 

Ts 

Anonymkode: a1f45...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huff dette var trist TS :(
selv om det kanskje ikke er en trøst akkurat nå kan du ihvertfall vite at du gjorde alt du kunne, og trenger ikke angre på at du ikke prøvde hardt nok <3
Sender gode tanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 25. september 2016 at 15.38, AnonymBruker skrev:

Flytt hjem igjen og gi han betenkningstid for hva han vil med deg. Sett en dato /frist. Du må ta vare på deg selv og ikke han.  

Anonymkode: 41fa0...31d

Enig. Da vil han merke om han savner deg eller ikke. Akkurat nå merker han sikkert ikke om du er der en gang.

Anonymkode: b3d93...706

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Da vil han merke om han savner deg eller ikke. Akkurat nå merker han sikkert ikke om du er der en gang.

Anonymkode: b3d93...706

Beklager, leste ikke den siste siden før jeg svarte!

Anonymkode: b3d93...706

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt kvelden på å forsikre meg at han vet hva han gjør nå. Forklart ham at han aldri mer kommer til å se meg, at vi aldri skal gjøre de koselige tingene vi pleier å gjøre sammen. I et lite øyeblikk trodde jeg at jeg hadde nådd fram til ham, men han står fast ved valget sitt.

Jeg har aldri hatt det så vondt før som jeg har nå. Jeg føler jeg har sunket lavt som har tryglet og bedt på mine knær, men jeg kan ikke la ham gå uten en kamp. Han er dessverre iskald overfor meg, virker ikke som kommer gjennom til ham. 

Han kan ikke være den jeg trodde han var.. for den personen var varm, god og omtenksom. Ville alltid mitt beste. Oppmerksom ovenfor meg og snill. Nå er han kald og ekkel. Jeg kjenner ikke denne mannen.

Vel, jeg prøvde iallefall. Nå har vi mistet hverandre for godt.

Ts 

 

Anonymkode: a1f45...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har brukt kvelden på å forsikre meg at han vet hva han gjør nå. Forklart ham at han aldri mer kommer til å se meg, at vi aldri skal gjøre de koselige tingene vi pleier å gjøre sammen. I et lite øyeblikk trodde jeg at jeg hadde nådd fram til ham, men han står fast ved valget sitt.

Jeg har aldri hatt det så vondt før som jeg har nå. Jeg føler jeg har sunket lavt som har tryglet og bedt på mine knær, men jeg kan ikke la ham gå uten en kamp. Han er dessverre iskald overfor meg, virker ikke som kommer gjennom til ham. 

Han kan ikke være den jeg trodde han var.. for den personen var varm, god og omtenksom. Ville alltid mitt beste. Oppmerksom ovenfor meg og snill. Nå er han kald og ekkel. Jeg kjenner ikke denne mannen.

Vel, jeg prøvde iallefall. Nå har vi mistet hverandre for godt.

Ts 

 

Anonymkode: a1f45...f70

Klemmer til deg :klem:

Anonymkode: 41fa0...31d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spør hva man ville gjort. Leser nå at det er slutt. Ingen kan styre følelsene sine så ingen har feil her. Men jeg ville absolutt aldri tigget og bedt og prøvd å overtale en mann. Jeg er typen som ville blitt mer stille ved samlivsbrudd (samme hvem som gjør det slutt), og går rett videre til å prate om de praktiske tingene.

Forholdet deres var enda ferskt, du satset alt og forventet ekteskap (og senere barn) allerede nå, og jeg mener det er ganske tidlig. Det kan ha lagt et press på han og følelser blekner gjerne under press. Ethvert forhold trenger å modnes, man skal også oppleve den andres mer negative sider, man skal oppleve downperioder. Uten å hele tiden spørre hva den andre føler, hvor man står. La heller den andre være litt i fred. Under en stresset periode med flytting, ny jobb, en samboer som må gå hjemme pga. sykdom uten sosialt nettverk, der man kanskje selv føler også et ansvar for han/henne, vel, det kan gå utover forholdet.

Man kan ikke satse alt og investere i et forhold og forvente at det skal vare (ende i et ekteskap tileksemp). Man må gi uten å forvente noe tilbake. Er min mening.

Hvis jeg hadde en mann som hadde flyttet til meg, solgt huset, gitt opp jobben sin, forlatt sitt sosiale nettverk og blitt gående her, da hadde jeg raskt følt at han var en klamp rundt foten. Jeg hadde faktisk nektet han å gjøre det. 

Du må vise mer selvstendighet. Slutte å mase på han, bare si at du forstår (selv om du ikke gjør det). Den eneste måten du kanskje kan vinne hans følelser tilbake på er ved å gi han frihet. Samtidig som du kanskje vil håpe, må du gi slipp.

Endret av Atea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, Atea skrev:

Du spør hva man ville gjort. Leser nå at det er slutt. Ingen kan styre følelsene sine så ingen har feil her. Men jeg ville absolutt aldri tigget og bedt og prøvd å overtale en mann. Jeg er typen som ville blitt mer stille ved samlivsbrudd (samme hvem som gjør det slutt), og går rett videre til å prate om de praktiske tingene.

Forholdet deres var enda ferskt, du satset alt og forventet ekteskap (og senere barn) allerede nå, og jeg mener det er ganske tidlig. Det kan ha lagt et press på han og følelser blekner gjerne under press. Ethvert forhold trenger å modnes, man skal også oppleve den andres mer negative sider, man skal oppleve downperioder. Uten å hele tiden spørre hva den andre føler, hvor man står. La heller den andre være litt i fred. Under en stresset periode med flytting, ny jobb, en samboer som må gå hjemme pga. sykdom uten sosialt nettverk, der man kanskje selv føler også et ansvar for han/henne, vel, det kan gå utover forholdet.

Man kan ikke satse alt og investere i et forhold og forvente at det skal vare (ende i et ekteskap tileksemp). Man må gi uten å forvente noe tilbake. Er min mening.

Hvis jeg hadde en mann som hadde flyttet til meg, solgt huset, gitt opp jobben sin, forlatt sitt sosiale nettverk og blitt gående her, da hadde jeg raskt følt at han var en klamp rundt foten. Jeg hadde faktisk nektet han å gjøre det. 

Du må vise mer selvstendighet. Slutte å mase på han, bare si at du forstår (selv om du ikke gjør det). Den eneste måten du kanskje kan vinne hans følelser tilbake på er ved å gi han frihet. Samtidig som du kanskje vil håpe, må du gi slipp.

Jeg orker ikke svare på alt du skriver, er så sliten. Men jeg må bare si at jeg forventet på ingen måte ekteskap og barn nå, det er snakk om at jeg ville han skulle love at han så for seg det om 2-4 år, hvis ikke er det nemlig for sent for meg.

Jeg prøver (prøvde) simpelthen å verne om mine interesser, det synes jeg nesten jeg må få lov til. Å gjøre som du sier, gå rundt her og håpe i stillhet at han en vakker dag skal synes at jeg er bra nok til å satse på - det er bare ikke en sjans jeg er villig til å ta. Jeg tok en sjans ved å flytte hit - basert på samtaler vi hadde hatt om hva vi så for oss de nærmeste årene. Han har også helt uoppfordret sagt at han ser for seg ting som gjorde at jeg turte å ta sjansen på å bli med.

At jeg tryglet og ba på mine knær er rimelig patetisk, det vet jeg også. Men det er vel fordi jeg er så desperat etter å få være sammen med ham da. 

Uansett spiller det ingen rolle lengre. 

Ts

Anonymkode: a1f45...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg orker ikke svare på alt du skriver, er så sliten. Men jeg må bare si at jeg forventet på ingen måte ekteskap og barn nå, det er snakk om at jeg ville han skulle love at han så for seg det om 2-4 år, hvis ikke er det nemlig for sent for meg.

Jeg prøver (prøvde) simpelthen å verne om mine interesser, det synes jeg nesten jeg må få lov til. Å gjøre som du sier, gå rundt her og håpe i stillhet at han en vakker dag skal synes at jeg er bra nok til å satse på - det er bare ikke en sjans jeg er villig til å ta. Jeg tok en sjans ved å flytte hit - basert på samtaler vi hadde hatt om hva vi så for oss de nærmeste årene. Han har også helt uoppfordret sagt at han ser for seg ting som gjorde at jeg turte å ta sjansen på å bli med.

At jeg tryglet og ba på mine knær er rimelig patetisk, det vet jeg også. Men det er vel fordi jeg er så desperat etter å få være sammen med ham da. 

Uansett spiller det ingen rolle lengre. 

Ts

Anonymkode: a1f45...f70

Men det du gjør er ikke å verne om dine egne interesser, tvert i mot later det til at du gir opp dine egne interesser så fort det lar seg gjøre med en gang mannen nevner mulighet for ekteskap. Det handler ikke om at du skal gå rundt i stillhet og håpe, men at du skal innse at du har endret betingelsene kraftig (flyttet fra alt ditt) og dermed endrer også mannens følelser seg.

Jeg synes det er leit at det endte slik for dere som det gjorde. Til en annen gang bør du lese og ta til deg det andre har skrevet til deg om å verne deg selv og ditt. Atea skriver klokt :) 

Anonymkode: fb372...268

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå deg hvis klokka tikker og han også har planlagt samme fremtid som deg, dere har hatt dette som felles ønsker. Menn kan være litt uforutsigbare sånn når klokka begynner å tikke for oss kvinner. Vet om ektepar som har gått fra hverandre etter mange år sammen, der han ikke ønsket barn fordi han hadde fra tidligere ekteskap, men slett ikke så for seg at hun skulle ende opp bitter når det var for sent å få unger for hennes del. De skiltes som venner, hun traff en annen mann etter par år og er fortsatt gift, de ha to barn. Men han var ærlig hele veien. Han du bor sammen med virker vinglete, kanskje han er en type som alltid har litt sånn store drømmer, ord uten innhold, hvis du forstår. Det finnes sånne også.

Det kan virke som det beste for deg er å starte på nytt. Jeg aner ikke hvordan det er å være i en situasjon der klokka tikker, så er vanskelig å sette seg inn i. Mulig, om jeg var "desperat" nok, at jeg ville forsøkt å møte en på nett-date, der jeg ville spilt med helt åpne kort - og fortalt om mitt ønske om familie fra første stund. Klaffer kjemien og du møter en med samme ønsker, følelsene stemmer og dere finner sammen, vet du i alle fall at dere har samme mål. Jeg har en venninne som aldri gidder kaste bort tid på en mann hvis han ikke har de samme ønsker for fremtiden som henne (gjelder ikke barn, men noe som likevel er viktig for henne).

Sett deg selv først nå. Du kommer over han.

Endret av Atea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvis ts er den jeg tror hun er så er denne mannen verdens største tufs. Jeg trodde du ikke var her på forumet og at du ikke har vært det på en god stund. Men skrivestilen din er ikke til å ta feil av. Han forstår ikke hvor heldig han selv er.

Anonymkode: 36d61...4d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Atea skrev:

Jeg kan forstå deg hvis klokka tikker og han også har planlagt samme fremtid som deg, dere har hatt dette som felles ønsker. Menn kan være litt uforutsigbare sånn når klokka begynner å tikke for oss kvinner. Vet om ektepar som har gått fra hverandre etter mange år sammen, der han ikke ønsket barn fordi han hadde fra tidligere ekteskap, men slett ikke så for seg at hun skulle ende opp bitter når det var for sent å få unger for hennes del. De skiltes som venner, hun traff en annen mann etter par år og er fortsatt gift, de ha to barn.

Det kan virke som det beste for deg er å starte på nytt. Jeg aner ikke hvordan det er å være i en situasjon der klokka tikker, så er vanskelig å sette seg inn i. Mulig, om jeg var "desperat" nok, at jeg ville forsøkt å møte en på nett-date, der jeg ville spilt med helt åpne kort - og fortalt om mitt ønske om familie fra første stund. Klaffer kjemien og du møter en med samme ønsker, følelsene stemmer og dere finner sammen, vet du i alle fall at dere har samme mål. Jeg har en venninne som aldri gidder kaste bort tid på en mann hvis han ikke har de samme ønsker for fremtiden som henne (gjelder ikke barn, men noe som likevel er viktig for henne).

Sett deg selv først nå. Du kommer over han.

Å ønske det fra første stund er ikke det samme som at jeg ønsker det innen 4 år. Jeg orker ikke svare mer nå, jeg må ha forklart meg dårlig, for jeg kjenner meg ikke igjen i tingene du skriver om meg. 

Jeg er ikke desperat. Jeg er desperat etter akkurat denne mannen. Jeg har ikke noe ønske om å få barn med en jeg ikke ser for meg resten av livet med. Så jeg ønsker ikke barn med mindre det er med mitt livs kjærlighet. 

Anonymkode: a1f45...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje jeg som har formulert meg dårlig. Jeg kjenner ikke deg. Men du skrev at du så for deg barn om 2-4 år. Jeg mente selvsagt om du finner en ny mann med sterke følelser for, ikke at du skal sette i gang å jakte på en mann i dag, men at når du møter han bør dere spille med åpne kort fra første stund. Vet om andre som har gjort det, riktignok ble det slutt etter noen år, men de samarbeider bra rundt barna. Ingen har noen garanti for et livslangt forhold.

Og selv om jeg også fikk et inntrykk av at du hadde satt for mye av din tilværelse på spill for hans del, jobb, bolig, venner, sitter jeg igjen med et solid inntrykk av at han er en slags lykkejeger som er litt høy på seg selv, med mange ord og liten mening bak dem. Men jeg kjenner ingen av dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Atea skrev:

Det er kanskje jeg som har formulert meg dårlig. Jeg kjenner ikke deg. Men du skrev at du så for deg barn om 2-4 år. Jeg mente selvsagt om du finner en ny mann med sterke følelser for, ikke at du skal sette i gang å jakte på en mann i dag, men at når du møter han bør dere spille med åpne kort fra første stund. Vet om andre som har gjort det, riktignok ble det slutt etter noen år, men de samarbeider bra rundt barna. Ingen har noen garanti for et livslangt forhold.

Og selv om jeg også fikk et inntrykk av at du hadde satt for mye av din tilværelse på spill for hans del, jobb, bolig, venner, sitter jeg igjen med et solid inntrykk av at han er en slags lykkejeger som er litt høy på seg selv, med mange ord og liten mening bak dem. Men jeg kjenner ingen av dere.

Du har rett i mye av det du skriver. Men jeg spilte med åpne kort med ham fra første stund, han har alltid sagt at han ser for seg det samme som meg.

Jeg føler at dersom disse følelsene hadde endret seg for hans del, så er det vanvittig egoistisk av ham å la meg bli med på flyttelasset - hvis han ikke så for seg meg i fremtiden sammen med ham altså. Jeg forsikret meg om at han gjorde det før vi flyttet, og han sa han ville at vi skulle forlove oss i løpet av sommeren. Etter at vi flyttet hit hadde vi en fantastisk sommer sammen, men frieriet uteble. Så man kan kanskje forstå at jeg føler meg litt lurt?

Som du sier, mange ord og lite mening bak dem. 

Ts 

 

Anonymkode: a1f45...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...