Hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

Nå føler jeg at jeg må nevne at vi deler alle utgifter 50/50, så det er ikke sånn at han på noen som helst måte forsørger meg. 

Jeg har en utdannelse hvor det er vanlig å tjene rundt 7-800 000 som nyutdannet, et yrke som lar seg praktisere hvor som helst i hele landet hvor det finnes mennesker, men akkurat nå er jeg hjemmeværende pga sykdom, dog ikke noe som plager meg i det daglige dersom jeg tar visse forbehold,  men noe som jeg må utredes ordentlig for og få rett behandling for før jeg kan starte i arbeid eller leve en normal hverdag igjen. Når den tid kommer vil det sannsynligvis ikke være noe problem for meg å finne noe her. Derfor er jeg hjemme, og derfor er det vanskelig for meg å melde meg på aktiviteter hvor jeg kan få et nettverk, eller å "ha mitt eget liv" slik dere legger det frem. Jeg har rett og slett ikke anledning til det slik helsen min er nå.

Jeg gjør det beste ut av situasjonen, og jeg overhode ikke - på noen som helst måte - økonomisk avhengig av ham. Det er noe vi begge er veldig klar over.

Ts 

Anonymkode: a1f45...f70

[a l'orange]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2016 den 7.26):

Nå føler jeg at jeg må nevne at vi deler alle utgifter 50/50, så det er ikke sånn at han på noen som helst måte forsørger meg. 

Jeg har en utdannelse hvor det er vanlig å tjene rundt 7-800 000 som nyutdannet, et yrke som lar seg praktisere hvor som helst i hele landet hvor det finnes mennesker, men akkurat nå er jeg hjemmeværende pga sykdom, dog ikke noe som plager meg i det daglige dersom jeg tar visse forbehold,  men noe som jeg må utredes ordentlig for og få rett behandling for før jeg kan starte i arbeid eller leve en normal hverdag igjen. Når den tid kommer vil det sannsynligvis ikke være noe problem for meg å finne noe her. Derfor er jeg hjemme, og derfor er det vanskelig for meg å melde meg på aktiviteter hvor jeg kan få et nettverk, eller å "ha mitt eget liv" slik dere legger det frem. Jeg har rett og slett ikke anledning til det slik helsen min er nå.

Jeg gjør det beste ut av situasjonen, og jeg overhode ikke - på noen som helst måte - økonomisk avhengig av ham. Det er noe vi begge er veldig klar over.

Ts 

Anonymkode: a1f45...f70

Ok. Det er informasjon som du sikkert innser selv at burde ha kommet før

Men med tanke på de nye saksopplysningene; jeg vil tro at de de innvendingene noen av oss har kommet med, selv med tanke på at det er slik du sier, kan være sakens kjerne. Ikke, som noen sier, at dere ikke er de rette for hverandre.

Kan du ikke snakke med han om det da? Foreslå ulike scenarioer for han, se hva han er mest komfortabel med. Jeg legger merke til at ordene 'lei deg' og 'vondt' er noe som går igjen når du svarer her. Noe sier meg at du kan behøve noen å snakke med, enten for å komme i gang med utredningen og livet generelt, eller for å holde ut og finne måter å gjøre livet mindre vondt og leit mens du venter.

Endret 30. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

9 minutter siden, a l'orange skrev:

Ok. Det er informasjon som du sikkert innser selv at burde ha kommet før

Men med tanke på de nye saksopplysningene; jeg vil tro at de de innvendingene noen av oss har kommet med, selv med tanke på at det er slik du sier, kan være sakens kjerne. Ikke, som noen sier, at dere ikke er de rette for hverandre.

Kan du ikke snakke med han om det da? Foreslå ulike scenarioer for han, se hva han er mest komfortabel med. Jeg legger merke til at ordene 'lei deg' og 'vondt' er noe som går igjen når du svarer her. Noe sier meg at du kan behøve noen å snakke med, enten for å komme i gang med utredningen og livet generelt, eller for å holde ut og finne måter å gjøre livet mindre vondt og leit mens du venter.

Jeg opplyste minst mulig om disse detaljene pga gjenkjennelsesfaktor. 

At jeg er lei meg og har det vondt er noe som har oppstått siden han sa det han sa. Før dette var jeg lykkelig og trodde vi hadde det fint. Jeg blir såklart trist av å lese at 99% av de som svarer i tråden synes at jeg skal gå fra ham, og at de mener han ikke vil ha meg.

Jeg går ikke rundt her hjemme og depper. Å komme i gang med utredning slik du foreslår er allerede gjort. Jeg har ikke vært syk lenge, og er godt i gang med dette. Livet er ikke "vondt og leit mens jeg venter", det er vondt og leit at personen jeg elsker ikke vet om han vil leve livet sitt med meg.

Dette er to vidt forskjellige problemstillinger.

Ts

Anonymkode: a1f45...f70

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplyste minst mulig om disse detaljene pga gjenkjennelsesfaktor. 

At jeg er lei meg og har det vondt er noe som har oppstått siden han sa det han sa. Før dette var jeg lykkelig og trodde vi hadde det fint. Jeg blir såklart trist av å lese at 99% av de som svarer i tråden synes at jeg skal gå fra ham, og at de mener han ikke vil ha meg.

Jeg går ikke rundt her hjemme og depper. Å komme i gang med utredning slik du foreslår er allerede gjort. Jeg har ikke vært syk lenge, og er godt i gang med dette. Livet er ikke "vondt og leit mens jeg venter", det er vondt og leit at personen jeg elsker ikke vet om han vil leve livet sitt med meg.

Dette er to vidt forskjellige problemstillinger.

Ts

Anonymkode: a1f45...f70

Så du ble syk og nå vil han ikke ha deg lengre? Høres ut som en bra mann!! Er det ikke nå han burde være der som mest?? Dette burde si deg noe om hvem han faktisk er, og ut i fra innleggene dine er han selvsentrert og egoistisk. Han er dessverre ikke så glad i deg

Dra din vei og kom deg videre, er mitt tips!!

Anonymkode: 36d61...4d2

[a l'orange]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2016 den 7.57):

Jeg opplyste minst mulig om disse detaljene pga gjenkjennelsesfaktor. 

At jeg er lei meg og har det vondt er noe som har oppstått siden han sa det han sa. Før dette var jeg lykkelig og trodde vi hadde det fint. Jeg blir såklart trist av å lese at 99% av de som svarer i tråden synes at jeg skal gå fra ham, og at de mener han ikke vil ha meg.

Jeg går ikke rundt her hjemme og depper. Å komme i gang med utredning slik du foreslår er allerede gjort. Jeg har ikke vært syk lenge, og er godt i gang med dette. Livet er ikke "vondt og leit mens jeg venter", det er vondt og leit at personen jeg elsker ikke vet om han vil leve livet sitt med meg.

Dette er to vidt forskjellige problemstillinger.

Ts

Anonymkode: a1f45...f70

Ja, jeg skjønner det nå. Samtidig må jeg si at mangelen på saksopplysninger har gjort det hele nokså forvirrende.

Men kanskje det da, som enkelte sier, ville vært best for deg å flytte tilbake. Ingen har godt av å leve med en som sier ting han ikke kan stå for, han fyren din høres ut som han bør lære seg å ikke snakke mens han er i forelskelsesrus og/eller du bør lære deg å ikke lytte til det som blir sagt da. Jeg tror uansett du bør se på det som en fordel at han ikke bare gjorde ting han hadde satt seg fore, uten å være overbevist om at det var rett. Det er altfor mange som setter i gang med prosjekter de en gang så for seg at skulle gå bra, og holder de gående lenge etter at hjertet har sluttet å banke for det - og så krasjlander det et sted i fremtiden.

AnonymBruker skrev (På 26.9.2016 den 8.05):

Så du ble syk og nå vil han ikke ha deg lengre? Høres ut som en bra mann!! Er det ikke nå han burde være der som mest?? Dette burde si deg noe om hvem han faktisk er, og ut i fra innleggene dine er han selvsentrert og egoistisk. Han er dessverre ikke så glad i deg

Dra din vei og kom deg videre, er mitt tips!!

Anonymkode: 36d61...4d2

Det er selvfølgelig det enkleste, å klandre den andre for å ikke være hel ved når han ikke lengre har de samme følelsene eller gjør andre "gale ting". De to har vært sammen i 1.5 år, de snakket om å forlove seg for tre kvart år siden, det er nokså tidlig. Det kunne like gjerne ha vært trådstarter som angret seg og ville ut. Burde hun ikke fått lov til det da? Jeg synes vi bare skal være glad for de som har vett til å ta motforestillingene som dukker opp, på alvor.

Edit, beklager, jeg leste feil! De hadde vært sammen 1.5 år da. Det er jo vesentlig lengre, men jeg synes ikke det utgjør noen forskjell som endrer saken totalt.

Endret 30. november 2020 av a l'orange

[Atea]

Leste at du dessverre har blitt syk og skal til utredning og ikke kan jobbe. Men hvordan kan du planlegge og ønske barn nå hvis du er for syk til å jobbe, delta på noe på fritiden (kurs, foreninger) og er uten sosialt nettverk ts? Men nå vet jeg jo ikke hva som feiler deg. Likevel, mannen jobber 10-11 timer og et barn vil bli mye på han hvis du er syk.

Det høres ikke optimalt ut, men det kan være han sa det fordi han føler ansvaret tynge og kjenner dine forventinger om å få barn?

Du har satt deg i en sårbar posisjon ved å flytte fra venner, familie, jobb og til et nytt sted. Et litt dumt valg, men det krever mot til å gjøre mer dumme valg også. Det motet kan du bruke hvis du velger å flytte tilbake eller ved å gjøre andre grep i livet der du bor nå. Det er ikke lett å få nytt sosialt nettverk som voksen når man ikke kjenner noen fra før, og det er kanskje for tidlig for mannen din også å ha fått innpass blant kollegaer, eller er han kanskje en type som ikke er så avhengig av å være sosial? Uansett, du må sette deg selv først. Jeg ville kanskje valgt å flytte tilbake og pendlet en stund, for å se om forholdet er sterkt nok.

 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Atea skrev:

Leste at du dessverre har blitt syk og skal til utredning og ikke kan jobbe. Men hvordan kan du planlegge og ønske barn nå hvis du er for syk til å jobbe, delta på noe på fritiden (kurs, foreninger) og er uten sosialt nettverk ts? Men nå vet jeg jo ikke hva som feiler deg. Likevel, mannen jobber 10-11 timer og et barn vil bli mye på han hvis du er syk.

Det høres ikke optimalt ut, men det kan være han sa det fordi han føler ansvaret tynge og kjenner dine forventinger om å få barn?

Du har satt deg i en sårbar posisjon ved å flytte fra venner, familie, jobb og til et nytt sted. Et litt dumt valg, men det krever mot til å gjøre mer dumme valg også. Det motet kan du bruke hvis du velger å flytte tilbake eller ved å gjøre andre grep i livet der du bor nå. Det er ikke lett å få nytt sosialt nettverk som voksen når man ikke kjenner noen fra før, og det er kanskje for tidlig for mannen din også å ha fått innpass blant kollegaer, eller er han kanskje en type som ikke er så avhengig av å være sosial? Uansett, du må sette deg selv først. Jeg ville kanskje valgt å flytte tilbake og pendlet en stund, for å se om forholdet er sterkt nok.

 

Jeg ønsker ikke barn nå. Langt ifra. Men jeg ønsker meg barn omsider. Jeg ønsker altså at vi en eller annen gang, når det passer seg slik, får et barn sammen. Jeg har ingen ambisjoner om å få barn slik som tilstanden min er nå. Nå er det slik at sykdommen jeg utredes for kan holdes i sjakk med medisiner og er på ingen måte et hinder for meg å bli gravid eller ha et barn. Jeg må bare utredes ordentlig først for å bli satt på riktige medisiner.

Det med barn er ikke noe jeg har tatt opp den siste tiden, da det er rimelig åpenbart at det er dårlig timing. Dette var noe han sa helt ut av det blå. Totalt unødvendig av ham, spør du meg. 

Om han ikke noensinne ønsker seg barn burde han bare si det, da det er såpass viktig for meg at jeg ville velge å gå videre. Men - nå påstår han at det ikke er slik..at han vil ha barn en dag og at han ikke vet hvorfor han sa det. Forvirrende....? Ja.

Ja, jeg satt meg selv i en sårbar situasjon ved å flytte hit. Men vet du hva? Jeg ville gjort det samme igjen, 10/10 ganger. For jeg elsker denne mannen, og jeg er villig til å satse alt for ham og for oss. Kanskje er jeg dum, jada, men jeg har iallefall oppriktige følelser for ham, og jeg trodde aldri jeg ville havne i en posisjon hvor jeg skulle stille spørsmålstegn ved hans følelser for meg. Det var ikke slik han oppførte seg før vi flyttet hit.

Ts

 

 

Anonymkode: a1f45...f70

[Atea]

Jeg sa ikke at du er dum og forstår at du ønsket å satse på en felles fremtid. Ville forsøkt å prate med han, men ikke presset frem noe svar akkurat nå. Alle forhold kan gå i bølger, og nå har hverdagen kommet. I en litt dårlig periode som han kanskje er i nå kan du ikke forvente et klart svar. Han er dessuten i ny jobb, har også flyttet og begge deler er med på å øke stressnivået. Dere har vært sammen i 1,5 år, det er ikke lenge. Som en annen her sa, i forelskelsesrus kan man si mye, gi han tid til å kjenne litt på hva han vil og føler (ikke form det som et spørsmål om å gifte seg eller ikke).

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Atea skrev:

Jeg sa ikke at du er dum og forstår at du ønsket å satse på en felles fremtid. Ville forsøkt å prate med han, men ikke presset frem noe svar akkurat nå. Alle forhold kan gå i bølger, og nå har hverdagen kommet. I en litt dårlig periode som han kanskje er i nå kan du ikke forvente et klart svar. Han er dessuten i ny jobb, har også flyttet og begge deler er med på å øke stressnivået. Dere har vært sammen i 1,5 år, det er ikke lenge. Som en annen her sa, i forelskelsesrus kan man si mye, gi han tid til å kjenne litt på hva han vil og føler (ikke form det som et spørsmål om å gifte seg eller ikke).

Vi hadde vært sammen i halvannet år da vi flyttet hit, det er noen måneder siden nå. At forhold går i "bølger" er jeg smertelig klar over, men så er det slik at man er sammen i tykt og tynt - eller ikke i det hele tatt. Jeg har ikke tenkt å bruke tid på en som ikke vet om han vil ha meg. Da tar jeg heller med med det knuste hjertet mitt og drar min vei.

Folk er forskjellige, med forskjellig bakgrunn og historie. Jeg er en person som trenger tydelige relasjoner til andre, å vite hvor jeg har menneskene i livet mitt til enhver tid. Dette visste han da han valgte meg.

Ts

Anonymkode: a1f45...f70

[AnonymBruker]

Dette er noe du må kommunisere med han om

Anonymkode: a5a52...ae9

[AnonymBruker]

Det er ikke andre mennesker du skal prate med om sånt, det er kjæresten din du skal prate med om sånt

Anonymkode: a5a52...ae9

[a l'orange]

Okei, for å være helt ærlig her så synes jeg du gjør det selv dummere og mer dramatisk enn strengt tatt nødvendig nå. Jeg selv ville ikke ha fått barn med deg ut fra det du forteller her, for å si det på den måten. Stopp opp litt;

Du sier du ville gjort det samme i 10/10 tilfeller, enda du ser at det som er skjedd mellom dere har ført til at han er gått tilbake om at han vil gifte seg med deg og på den måten ført til hjertesorg for deg. Du sier du trenger tydelige relasjoner til andre til enhver tid, men ser ikke hvordan du selv påvirker endringene i relasjonen ved å stille deg i den posisjonen du her har gjort. Du stiller spørsmålstegn ved hans følelser, enda dette ikke handler om følelser, men om hvordan dere lever livene deres side om side. Praktiske spørsmål.

Til alt overmål presenterer du dette som om det valget du har tatt, er det eneste riktige å gjøre når man elsker noen. Og ikke ett sted sier du noe om at mannen din har sagt at denne måten er ok for han. Nei, du klager heller på at han ikke jakter deg.

Det du går i, trådstarter, kalles kvinnefellen. Du gjør deg så avhengig av en annen person at det skyver han bort fra deg. Og samtidig har du latt din egen grunnmur forvitre, slik at det hele ender i dobbel sorg.

Jeg sier det igjen; Sett bena under deg og vis at du er i stand til å bære vekten av deg selv. Din holdning slik den er per dags dato kommer ikke til å gi deg noen lykkeligere slutt med andre menn, det kan jeg love deg her og nå.

[Gjest Baremenneske]

Dette er noe nytt for dere begge... Og ble kanskje ikke helt som planlagt for noen av dere..Han har plutselig masse jobb og ikke så mye tid lengre, og sikkert sliten til tider- da kan det være enkelt svare litt korttenkt iblandt også.. Kan hende han syns jobben ble nok akkurat nå, og at da tanken på alt ansvaret med et barn blir litt for mye.. For deg så blir det motsatt..Du har fått litt for mye tid, og for mye tid til å tenke.. Du gjør masse bra, men har gått fra et godt nettverk til kun din kjære.. - og det kan fort bli litt ensomt og tomt. Og når du er klar "hele tiden" for "dere", så trenger han sikkert å få henta seg inn litt igjen etter jobben.. Vil anbefale deg og ta en prat med han- når han en gang har tid! -legge alt på bordet! Han vil nok du skal ha det bra, og du han..Men hele den nye situasjonen har gjort det litt mer vanskelig enn ment.. Det kan nok være godt for deg å komme deg litt vekk for en periode..- litt vekk fra "alt"..opplevd litt annet enn kun gå der.. Jeg har ingen garanti for noe, men er det noe du kan begynne med der omkring som kan bli "ditt", og kanskje treffe fler..Og ville sikkert ha hjulpet en del om du fikk/ har en jobb også..-men vet at det ikke er like enkelt bestandig.. men prøv allfall😉 Vil ikke anbefale hverken å skilles eller å bli- det må du finne ut av selv.. Håper det vil bli bedre for deg/ dere!  Klem😊

[AnonymBruker]

Sier det bare igjen: jeg hadde blitt sur om kjæresten min tok opp noe så alvorlig med andre enn meg. Det hadde vært rene fornærmelsen om jeg ikke skulle få ha en stemme i problemstillingen, rett og slett følt meg tråkket på

Anonymkode: a5a52...ae9

[Gjest Baremenneske]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplyste minst mulig om disse detaljene pga gjenkjennelsesfaktor. 

At jeg er lei meg og har det vondt er noe som har oppstått siden han sa det han sa. Før dette var jeg lykkelig og trodde vi hadde det fint. Jeg blir såklart trist av å lese at 99% av de som svarer i tråden synes at jeg skal gå fra ham, og at de mener han ikke vil ha meg.

Jeg går ikke rundt her hjemme og depper. Å komme i gang med utredning slik du foreslår er allerede gjort. Jeg har ikke vært syk lenge, og er godt i gang med dette. Livet er ikke "vondt og leit mens jeg venter", det er vondt og leit at personen jeg elsker ikke vet om han vil leve livet sitt med meg.

Dette er to vidt forskjellige problemstillinger.

Ts

Anonymkode: a1f45...f70

Ikke gå og tenker masse akkurat på det der.. Kan også hende han ikke var helt klar over hvordan han sa det..at han kanskje egentlig ikke var klar for det spm akkurat da og også svarte i sliten tilstand.. Og at han også har blitt litt usikker fordi han ser at du ikke har det så bra.. prøv prate skikkelig ut med han da han er klar- si du trenger å prate!  Det kan hende dere har sklidd fra hverandre.., men kan også hende dere begge går og er usikre fordi ting ikke ble som planlagt og at dere ikke har klart finne noe særlig løsning på det.. Så er det også spm ingen andre enn DU kan svare på- det er om du vil bli eller ikke uten å måtte utslette deg totalt.. 😊

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er noe du må kommunisere med han om

Anonymkode: a5a52...ae9

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke andre mennesker du skal prate med om sånt, det er kjæresten din du skal prate med om sånt

Anonymkode: a5a52...ae9

 

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sier det bare igjen: jeg hadde blitt sur om kjæresten min tok opp noe så alvorlig med andre enn meg. Det hadde vært rene fornærmelsen om jeg ikke skulle få ha en stemme i problemstillingen, rett og slett følt meg tråkket på

Anonymkode: a5a52...ae9

Hva er det som får deg til å tro at jeg ikke prater med ham om det? Selvsagt prater vi om det. Det er ikke noe galt ved at jeg lufter tankene mine på et anonymt forum for å høre hva andre ville gjort eller tenkt i en lignende situasjon.

Selvsagt har han en stemme i problemstillingen, jeg forstår ikke hvorfor du tror noe annet? Om noe, så er det vel jeg som ikke har en stemme?

Ts

Anonymkode: a1f45...f70

[Lykkehjerte]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I

Hva er det som får deg til å tro at je g ikke prater med ham om dt? Selvsagt prater vi om det. Det er ikke  noe galt ved at jeg dirigertankene mine på et anonymt forum for å hør e hva andre ville gjort eller tenkt i en lignende situasjon.

Selvsagt har han en stemme i problemstillingen, jeg forstår ikke hvorfor du tror noe annet? Om noe, så er det vel jeg som ikke har en stemme?

Ts

Anonymkode: a1f45...f70

Vil bare si at jeg ikke har lest andre svar etter klemmen jeg ga, men skal det etterpå. Vil nå bare si meg svært enig i ditt svar her, og at det selvklart er ok å lufte tankene på anonymt forum! Er det ikke det vi alle gjør her da?! Har selv tatt opp flere temaer og problemstillinger her inne, som jeg da aldri aldri aldri ville diskutert med andre enn de involverte, i det virkelige liv!  Klem igjen til deg! 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Hva er det som får deg til å tro at jeg ikke prater med ham om det? Selvsagt prater vi om det. Det er ikke noe galt ved at jeg lufter tankene mine på et anonymt forum for å høre hva andre ville gjort eller tenkt i en lignende situasjon.

Selvsagt har han en stemme i problemstillingen, jeg forstår ikke hvorfor du tror noe annet? Om noe, så er det vel jeg som ikke har en stemme?

Ts

Anonymkode: a1f45...f70

Hva er det han sier når du prater med han om det ? Det eneste vi har fått høre er en setning "vet ikke". Da har du ikke snakket med han tydelig nok

Anonymkode: a5a52...ae9

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke han er noe å spare på nei. I og med han først og fremst lova deg frieri i sommer, men du ikke har fått det, og plutselig går han fra å ville forlove seg, og plutselig så er han usikker på deres fremtid sammen, så syntes jeg han er ganske så ustabil. Jeg hadde ikke brukt tida mi mer på han nei. I såfall så ville jeg hatt en frist som flere sier her. 

Si du har å tenke over det til da og da, hvis ikke går jeg fra deg.

Men så tenker jeg det at, er det noe gøy å leve med en som må tenke seg om, om han virkelig vil være sammen med deg? Det er noe man skal vite, ikke være usikker på...

Anonymkode: ea2bf...e1f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Vil bare si at jeg ikke har lest andre svar etter klemmen jeg ga, men skal det etterpå. Vil nå bare si meg svært enig i ditt svar her, og at det selvklart er ok å lufte tankene på anonymt forum! Er det ikke det vi alle gjør her da?! Har selv tatt opp flere temaer og problemstillinger her inne, som jeg da aldri aldri aldri ville diskutert med andre enn de involverte, i det virkelige liv!  Klem igjen til deg! 

Du er god. Takk nok en gang.

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det han sier når du prater med han om det ? Det eneste vi har fått høre er en setning "vet ikke". Da har du ikke snakket med han tydelig nok

Anonymkode: a5a52...ae9

Jeg har vært så tydelig med ham som det er mulig å være. Jeg får ikke forklart ham mer nå, han vet alt om problemstillingen. Han er likevel veldig vanskelig å få tak på. Jeg opplever ham som usikker, i det ene øyeblikket kan han si han elsker meg over alt på jord, og i det neste svarer han "vet ikke" når jeg spør om vi er for alltid.

Jeg er ikke jeg som er utydelig, det er han.

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes ikke han er noe å spare på nei. I og med han først og fremst lova deg frieri i sommer, men du ikke har fått det, og plutselig går han fra å ville forlove seg, og plutselig så er han usikker på deres fremtid sammen, så syntes jeg han er ganske så ustabil. Jeg hadde ikke brukt tida mi mer på han nei. I såfall så ville jeg hatt en frist som flere sier her. 

Si du har å tenke over det til da og da, hvis ikke går jeg fra deg.

Men så tenker jeg det at, er det noe gøy å leve med en som må tenke seg om, om han virkelig vil være sammen med deg? Det er noe man skal vite, ikke være usikker på...

Anonymkode: ea2bf...e1f

Det siste avsnittet ditt er et veldig godt poeng. At han i det hele tatt har uttrykt denne usikkerheten gjør det hele veldig vanskelig for meg. Jeg prøver å beskytte meg selv nå ved å forberede meg på å gå. Jeg tror kanskje det er det som kommer til å skje, for selv nå som jeg har gitt han dette valget, eller ultimatumet om du vil, har han vansker med å bestemme seg.

Det forteller meg vel i grunn alt jeg trenger å vite.

Likevel er det utrolig vanskelig for meg å forlate ham. Jeg elsker ham av hele mitt hjerte. Vi ville hatt et helt fantastisk liv sammen, det vet jeg. Så at jeg skal ta det aktive valget og gå fra oss og forholdet er ufattelig vondt. Men som du sier, man vil jo ikke være med noen som ikke vil ha en.

Ts

Anonymkode: a1f45...f70