Han tar ikke hensyn til barna lenger

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra mannen min for mange år siden. Grunnen var at han jobbet altfor mye og nesten aldri var hjemme, så nesten alt med hus og barn falt på meg. Jeg flyttet ut og vi har hele tiden siden hatt 50/50. Det har fungert godt. Vi har hatt et fint samarbeid og han har stilt opp mye mer enn han gjorde da vi var gift.

Etter noen år traff han en ny dame. Han ble plutselig en helt annen, han jobbet mindre og var mer hjemme. Barna synes at hun er grei, særlig har eldstemann et godt forhold til henne. Men jeg føler at hun styrer og bestemmer alt der etterhvert, og at mannen/eksmannen min ikke tar grep og hensyn til barna. For noen uker siden flyttet begge ut for å studere. Da måtte de rydde rommene sine og rydde unna i esker eller kaste saker de ikke skulle ha lenger, og etter at de flyttet tok hun og malte og pusset opp rommene. Hun kastet også mange av de gamle møblene. Nå har de altså ikke de gamle ungdomsrommene sine hos far lenger, men må sove på gjesterom når de kommer hjem på besøk. Jeg synes det er trist for deres del, og har tatt det opp med far. Men han er ikke enig med meg. Han er tydelig blitt veldig påvirket av den nye og mener at barna ikke kan forvente å ha rommene sine stående mens de studerer borte. 

Dette er bare et eksempel. Han har nesten glemt at han har barn, føler jeg. Da jeg spurte ham om han ville være med å besøke den yngste neste helg ville han ikke det heller. Han svarte at det kunne hende at de dro på besøk før jul, men det er jo ikke det samme som å få besøk av mor og far. 

Hvordan skal jeg få ham til å forstå at han må ta hensyn til barna og ikke bare til den nye flammen? 

Anonymkode: ec8e2...e33

[Gjest Solsmil]

Barna kan faktisk ikke regne med å få ha rommene sine når de flytter og studerer. Veldig hyggelig om de får det, men i en gjennomsnittlig norsk bolig er det faktisk ikke så mange rom at alle har råd til å la mange av de stå tomme for voksne barn.

[AnonymBruker]

Det er like normalt å pusse opp barnas gamle rom npr de flytter, som det er at man holder på de som de alltid har vært av sentimentale grunner. Du sier selv at barna har et godt forhold til stemor, så her er det du og kun du som lager sak av noe som egentlig er en ikke-sak. 

Om de ville pusse opp rommene så må de få gjøre det. Regner med at rommene deres fra barndommen står som de alltid har gjort hos deg, så da har de ihvertfall den biten hos deg.

At far ikke vil besøke barna samtidig med deg må du også bare godta. Han sier selv at de skal besøke, men en annen gang. 

Du sier også at han stiller opp mer for barna nå, så dette har kun med deg å gjøre, du virker som den eneste som har problemer.

Anonymkode: deaf8...42d

[Joe12]

Har barna flyttet for å studere ved universitet/høgskole?

I så fall er de jo ikke barn, men voksne. Kanskje far og damen trengte å ha tilgang på gjesterom i stedet for at rommene skulle stå  og ikke være i bruk? Det er vel ganske vanlig at man endrer på rommene når "barna" flytter ut for å studere, det er hvertfall vanlig der jeg kommer fra.

Ut fra tittelen trodde jeg du hadde små barn. Men du har jo voksne barn, som man ikke trenger å ta hensyn til i alle situasjoner. At han vil ha med samboeren i stedet for å dra på tur med deg er jo veldig naturlig? Hvor lenge mener du far skal ta hensyn til de voksne barna sine når han og samboer gjør endringer i eget hjem? 

[AnonymBruker]

Det må da være lov? Moren og faren min er skilt, og når broren min og jeg flyttet ut så valgte begge å flytte til mindre leiligheter, slik at vi må sove på sofa osv når vi kommer hjem. Det har jeg full forståelse for. Jeg hadde nok også valgt å pusse opp rommet til ungen min når han flytter ut. Enten for å gjøre det mer "gjestevennlig" eller for å gjøre det om til bibliotek så bøkene min slipper å ligge i kasser eller kanskje et hobbyrom.

Anonymkode: 6ae6f...d37

[AnonymBruker]

Her er det nok kun mor som er sjalu på fars nye liv. Vi pusset også opp rommene til våre barn da de flyttet ut, så vi kunne bruke rommene til gjesterom og kontor.  Barna får selvfølgelig bruke rommene når de er hjemme, men det er ikke deres ungdomsrom lenger.  

Synes også det er rart at du forventer at eksen skal reise på tur med deg? Han har hatt annen dame i mange år nå , så selvfølgelig reiser han på besøk sammen med henne. Du må nå starte ditt eget liv og gå videre. Virker som du lever i fortiden. 

 

Anonymkode: 8ab6a...0d3

[Gjest Sugemerke]

Her er det nok du som henger litt fast i fortiden. Gi slipp. Far og stemor reiser for å besøke barna, ikke far og mor. Og det er helt naturlig å pusse opp barnerommene når barna flytter ut.

[Mousj]

Det er en overgang for alle når barn blir ungdom og flytter ut. De færreste flytter tilbake igjen, og selv om det er rart å ikke ha sitt gamle rom stående til evig tid, så er det en tid for alt. Det var nok på tide med en oppussing, og dette er noe som far og hans kone/samboer har blitt enige om. Vi har gjort det samme her, og den utflyttede ungdommen har ikke noen problemer med at popstjerneplakatene og den rufsete stolen er byttet ut med nymalte vegger og flettny seng. Alt han ville ta vare på er i en kasse på loftet, som han nok åpner når han får sitt nye permanente hjem. Dette er heller  ikke "den nye flammen" men et integrert familiemedlem, og du bør bruke energien på annet enn å ergre deg over hvordan de innretter seg. Jeg synes også at det høres ut som at far har prøvd å skånsomt forklare deg at dere skal fortsette å forholde dere til ungdommene som to ulike familier, ved å si at dere ikke kommer til å dra på besøk sammen. Jeg ville voktet meg vel for å bli for involvert i hvordan de inretter seg, du vil bare fremstå som vanskelig og plagsom. Besøk dem og fortsett å være en engasjert mor, men ikke bry deg så mye om hvordan far velger å takle overgangen.

[Gjest chiki]

Hehe da jeg flyttet på folkehøgskole som 17 åring laget foreldrnee mine gjesterom av mitt rom. Pkket og sorterte mine ting. Så da jeg kom hjem i høstferien hadde jeg ikke barndomsrommet mitt oenger.

ble litt skuffet, men jeg kan ikke forvente de beholder alt fordi jeg flyttet ut

[Lofilteret]

Det med rommene til ungene synes jeg er opp til hver enkelt. Men det bør gjøres likt ... Min eks gjorde det samme som din med våre barns ungdomsrom, men hans nye kones barn fikk "selvsagt" beholde sine. DET hadde barna mine problemer med. Men de har sine ungdomsrom hos meg fordi jeg har veldig god plass så det er ikke synd i dem.

Å reise på besøk med en eks er helt utelukket. Det forstår jeg overhodet ikke hvorfor man skal? Kan du utdype den?

[AnonymBruker]

Jeg tenkte egentlig aldri over at jeg skulle beholde barnerommet når jeg flyttet ut for å studere. Jeg kan ikke huske den dagen jeg begynte å sove på gjesterom en gang, det var veldig uviktig greie i livet mitt

Anonymkode: 5cd7f...451

[Carrot]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk fra mannen min for mange år siden....

 

Han har nesten glemt at han har barn, føler jeg.

 

Da jeg spurte ham om han ville være med å besøke den yngste neste helg ville han ikke det heller. Han svarte at det kunne hende at de dro på besøk før jul, men det er jo ikke det samme som å få besøk av mor og far. 

Hvordan skal jeg få ham til å forstå at han må ta hensyn til barna og ikke bare til den nye flammen? 

Anonymkode: ec8e2...e33

Du gikk, og du føler at fordi han ikke vil gjøre som du tenker og ville gjort samt opptre som mor og far sammen så tar han ikke nok hensyn til ungene som forøvrig er gamle nok til å flytte bort og studere? Og så legger du til at du føler han tar for mye hensyn til sin nye partner som han forøvrig møtte endel år etter at du flyttet og skilte deg? 

- og du ser ikke at alt dette kanskje handler mer om deg og dine følelser enn hva han faktisk ikke gjør? 

- har ungene klaget på at rommene pusses opp? Har de på noe tidspunkt ytret at de føler seg tilsidesatt?

[AnonymBruker]

 

Jeg synes ikke det er ille når man rydder og pusser opp rom til (nesten) voksne og utflytta barn jeg...

Når ungene flytter ut er dette en gyldne mulighet til å få ryddet og kastet på rommene deres. Vi har med jevne mellomrom pusset opp rommene til våre barn i takt med alder, og har da ryddet og kastet (samt pakket bort) mye av leker, klær, pynt osv. Når eldstemann flytter ut var det noen år siden vi pusset opp, og da ryddet/kastet, så når det ble snakk om flytting hadde vi oss en runde og pakket bort "minner" Masse ble kastet, og eldstemann fikk gått gjennom skikkelig alle tingene sine. Hun fikk med seg det hun ville av møbler og pynt, og når hun flytter pusset vi opp rommet og kjøpte litt nytt. Hun er strålende fornøyd når hun kommer hjem feks til jul, og særlig når kjæresten er med; hun sier det er deilig å komme hjem til et fint soverom i stedet for et ungdomsrom fylt med mye stæsj. De har selvsagt gode senger å sove i, og finner tomme skap til å henge klær i, en løsning som hun er fornøyd med. Vi har beholdt hennes, og søsterens rom til gjesterom slik de har eget rom når de kommer hjem på besøk. 

 

 

Anonymkode: ebec2...778

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt naturlig å pusse opp rom når barna har flyttet ut. Jeg har fortsatt ungdomsrommet mitt stående selv om jeg flyttet ut for åtte år siden (stort hus!), men jeg hadde ikke hatt noe imot om det ble pusset opp til et hyggelig gjesterom eller til noe annet. Så lenge jeg fikk et sted å sove når jeg er hjemme altså, men det er jo ikke noe stort problem om det er et gjesterom eller et gammelt ungdomsrom. Det du beskriver synes jeg er helt vanlig, og jeg synes helt ærlig det ikke er noe å stille spørsmål ved. Har barna selv uttrykt at de er lei seg for dette? 

Synes også det er veldig unaturlig at dere som foreldre skal besøke barna sammen når dere ikke bor sammen, og han har ny dame. Da er det helt naturlig at dere besøker hver for dere. 

 

Anonymkode: 31d23...a0f

[Biloba]

Ungdommene deres har tatt fatt på sine nye liv nå. Det er ikke bare rom som ryddes ut, det blir også endringer i relasjoner for å tilpasse seg at de er i ferd med å bli voksne og skal ha sine egne liv. 

Det foreldreskapet dere har hatt sammen som skilte endres også. Dere er ikke lenger to som oppdrar felles barn. Skulle det skje noe alvorlig, som at ett av barna rammes av alvorlig sykdom eller noe slikt, så vil båndene i den gamle familien komme endel fram igjen, men i normalt liv framover må du regne med at far forholder seg direkte til de voksne barna, sammen med sin partner, og at det ikke er noe "dere" igjen i hverdagen. Det viktige for barna er at de tas imot med åpne armer når de vil hjem, ikke at barnerommene er uendret.

Jeg tror du kan ha nytte av å tenke gjennom dine egne følelser rundt dette. Det er naturlig at du vil savne å ha far som alliert, nå blir du mer alene som forelder. 

Og før vi dømmer stemor for å pakke bort popstjerneplakater og freshe opp rommene til utflyttede unge voksne, så var det vel ikke superhensynsfullt av deg å pakke bort faren deres fra hjemmet mens de var små heller, fordi det irriterte deg at han ikke bidro like mye som deg.

[AnonymBruker]

TS her.

 Barna er 20 og 24 og studerer på høyskole. Den eldste synes det er helt greit at h*n måtte rydde ut av rommet sitt og at det gamle ikke står der når h*n kommer hjem til jul, men den yngste synes det er trist ikke å ha sine ting på plass lenger. Yngste har også reagert på at de gjør ting sammen som vi aldri gjorde da jeg bodde sammen med ham (ulike ting i helgene, ferier) men jeg tror ikke noen av dem føler seg egentlig tilsidesatt. 

Da vi flyttet fra hverandre var det for oss begge en selvfølge at vi fortsatt skulle være foreldre for barna. Og man slutter ikke å være foreldre når barna fyller 20 år! Dessuten er jeg sikker på at det er den nye som styrer og bestemmer mye av dette, og hvorfor skal hun i det hele tatt legge seg borti noe som har med mine og hans barn å gjøre? 

Jeg ser at flere reagerer på at jeg ønsker at vi skal reise på besøk sammen. Det er jo vi som er foreldrene. Hvorfor skal han reise dit med den nye? 

Anonymkode: ec8e2...e33

[kikkana]

Om det er snakk om videregående, er jeg enig i at det er litt hensynsløst. Hadde blitt ganske fornærmet selv, dersom jeg var 16-17-18. Men etter det, skal d ikke ha noen betydning.

 

Kommer også an på hvor nært disse går på skolen. Dersom det er en 10 timers kjøretur eller ikke.

[Gjest Blondie65]

Kjære deg, mor. Nå må du gi deg med å lage problemer der de ikke finnes.

Det er helt normalt å pusse opp rom når barna flytter ut. Det er voksne barn vi snakker om, som neppe flytter hjem igjen.

Selvsagt besøker han sitt barn sammen med sin samboer. Her er det også du som skaper problemer.

 

[Eikenøtt]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

 Barna er 20 og 24 og studerer på høyskole. Den eldste synes det er helt greit at h*n måtte rydde ut av rommet sitt og at det gamle ikke står der når h*n kommer hjem til jul, men den yngste synes det er trist ikke å ha sine ting på plass lenger. Yngste har også reagert på at de gjør ting sammen som vi aldri gjorde da jeg bodde sammen med ham (ulike ting i helgene, ferier) men jeg tror ikke noen av dem føler seg egentlig tilsidesatt. 

Da vi flyttet fra hverandre var det for oss begge en selvfølge at vi fortsatt skulle være foreldre for barna. Og man slutter ikke å være foreldre når barna fyller 20 år! Dessuten er jeg sikker på at det er den nye som styrer og bestemmer mye av dette, og hvorfor skal hun i det hele tatt legge seg borti noe som har med mine og hans barn å gjøre? 

Jeg ser at flere reagerer på at jeg ønsker at vi skal reise på besøk sammen. Det er jo vi som er foreldrene. Hvorfor skal han reise dit med den nye? 

Anonymkode: ec8e2...e33

Fordi dere ikke er et par lenger er det ikke naturlig at dere gjør ting sammen som et par. Han har gått videre og er sammen med damen som altså er bonusmor og det betyr at de så klart gjør ting sammen. Hun er ikke "den nye"' hun er den eneste. 

 

Du er, som så fryktelimange andre, eiesyk. Du vil ikke ha han selv, men ingen andre skal ha han heller. Du vil ikke jobbe igjennom kranglene, men du vil ha de gode stundene flere år etterpå.

 

Lang historie kort: på tide at du "svelger noen kameler" og går videre med livet ditt, kanskje finnes det en mann der ute for deg også

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

 Barna er 20 og 24 og studerer på høyskole. Den eldste synes det er helt greit at h*n måtte rydde ut av rommet sitt og at det gamle ikke står der når h*n kommer hjem til jul, men den yngste synes det er trist ikke å ha sine ting på plass lenger. Yngste har også reagert på at de gjør ting sammen som vi aldri gjorde da jeg bodde sammen med ham (ulike ting i helgene, ferier) men jeg tror ikke noen av dem føler seg egentlig tilsidesatt. 

Da vi flyttet fra hverandre var det for oss begge en selvfølge at vi fortsatt skulle være foreldre for barna. Og man slutter ikke å være foreldre når barna fyller 20 år! Dessuten er jeg sikker på at det er den nye som styrer og bestemmer mye av dette, og hvorfor skal hun i det hele tatt legge seg borti noe som har med mine og hans barn å gjøre? 

Jeg ser at flere reagerer på at jeg ønsker at vi skal reise på besøk sammen. Det er jo vi som er foreldrene. Hvorfor skal han reise dit med den nye? 

Anonymkode: ec8e2...e33

De har vel et forhold til "den nye" og vil treffe henne også. Jeg tror jeg hadde syntes det hadde vært rart om mamma og pappa plutselig skulle komme på besøk sammen uten samboerne sine(til tross for at mamma og pappa er gode venner og også gode venner med den andres samboer). Da hadde det isåfall vært mer naturlig om alle sammen kom samtidig. Det virker nesten som om du er litt sjalu, og prøver å grave dypt for å finne problemer. Hvis den yngste ikke er helt fornøyd med hva som blir gjort hjemme hos far, så blr jo dette "barnet" si fra. Det er jo tross alt voksen nå!!

Jegvsyns du bare bør holde deg unna hva som skjer i far sin bolig.

Anonymkode: 6ae6f...d37