Frustrasjon. Stebarn!

[AnonymBruker]

Dette er ikke et "jeg hater stebarnet mitt"-tråd, heller tvert i mot. Vi har 3 barn sammen og jeg har 1 bonusbarn på 17 år. Han finner på så utrolig mye ugagn at jeg ikke aner mine arme råd snart. Verken mor eller far (min samboer) tar noe på alvor. Når bonusbarn er på fester, er det jeg som henter han. Når han er ute til langt på natt, kjører jeg for at han skal komme seg trygt hjem. Hvis jeg ikke gjør det, sier foreldrene det er ok at han sover hos venner, uten at de kjenner hans "venner". Jeg har til og med tatt med de to minste (tvillingbabyer) for å hente deres storebror når han har vært ute for seint og verken mor eller far bryr seg! Han er i slåsskamper, røyker hasj  (innimellom) og drikker alkohol. Jeg har gitt så mange råd til både mor og far, men ingenting blir fulgt opp.

Jeg har sittet i timesvis med ham for at han skal forstå pensum, jeg har reist alene på utenlandsturer i ukesvis med alle 4 ungene for at han skal holde seg vekke fra bråk. Jeg har til og med sittet våken til 6 på morgenen og hjulpet han med eksamen kun fordi han skulle bestå eksamen, mens jeg skulle stå opp med tre unger klokken 06.30. Det er kun jeg som følger han opp når det gjelder skole, aktiviteter, klesinnkjøp, innetider osv, og jeg er så sliten. Både mor og far har lovet å skjerpe seg og å stramme inn, men det skjer aldri, fordi 17-åringen blir sint så fort foreldrene setter ned foten. For det er han ikke vant til. Han sier at han føler at jeg er den eneste som bryr meg om han og forstår meg på han. Jeg blir så sliten av at verken mot eller far kan følge opp det jeg har jobbet for å få til. Når jeg har fått han inn i en god rutine mtp skole, lekselesing, innetider osv, så går ikke det rundt så fort jeg er opptatt med noe annet. Da skulker han, finner på tull og blir hentet av politiet. Herlighet, som jeg er så glad i den gutten, men jeg klarer snart ikke mer fordi jeg blir utslitt av alt jeg må gjøre. Og ja, jeg vet at det er slik det er å ha barn, men når foreldrene er redd for at gutten deres skal bli sur på dem og lar han bestemme alt, så motarbeider de meg hele tiden, selv om det ikke er det de ønsker.

Mor ringer meg for å søke råd og spør om jeg kan ha ansvar for guttungen den og den dagen. Far gjør det samme. Helt ok, jeg kan ha ansvar for at han kommer seg trygt frem og tilbake til steder, at han får i seg riktig mat, at han kommer seg på skolen, men hver dag? Bør ikke de og kunne hjelpe? Har også våkennetter med tvillingene (babyer), en 6-åring som skal på skole, fritidsaktiviteter og har lekser. Og att på til, legger mor og far alt ansvar på 17-åringen på meg. Huset vårt er hans hus, så han går og kommer som han vil. Men hver gang han og far er i nærheten av hverandre, begynner de å krangle. Far flyttet ut i 3 mnd fordi jeg sa jeg ikke kunne ha det slik i nærheten av de tre minste som ble redd av all kranglingen. I de 3 mnd bodde 17-åringen hos meg fast og han holdt seg unna bråk i disse mnd. Han var på skolen hver dag, han gjorde lekser og var inne til klokken 21.00, men far flyttet tilbake etter 3 mnd og da var det problemer igjen.  Uff, aner ikke hva mer jeg skal gjøre. Tips?

Anonymkode: c71c1...2e5

[AnonymBruker]

Foreldrene til 17-åringen bør søke hjelp på familierådgivningskontor el.l.

Jeg tenker at det er best at far flytter ut.

Det høres ut som om 17-åringen har det godt sammen med deg

Anonymkode: 2f01b...72a

[AnonymBruker]

Foreldrene til 17-åringen er problemet.

Anonymkode: 2f01b...72a

[AnonymBruker]

17-åringen burde kanskje hatt en avlastningsfamilie (foreldre), ettersom hans foreldre ikke fungerer som foreldre.

Det kan bli for mye for deg (etter det du formidler) å ha ansvaret for han.

Anonymkode: 2f01b...72a

[AnonymBruker]

Hvordan er din mann som forelder til deres felles barn?

Setter han grenser osv?

Vil han velge samme måte å takle situasjoner på når deres barn blir større?

Din mann trenger uansett veiledning fra familierådgivningskontor, både av hensyn til 17- åringen, deres felles barn og deg.

Anonymkode: 2f01b...72a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene til 17-åringen bør søke hjelp på familierådgivningskontor el.l.

Jeg tenker at det er best at far flytter ut.

Det høres ut som om 17-åringen har det godt sammen med deg

Anonymkode: 2f01b...72a

Og så kan han evt flytte inn igjen til dere, etter å ha fått familierådgivning og endret sin oppførsel.

Anonymkode: 2f01b...72a

[AnonymBruker]

Men hvis far flytter ut, lider de 3 andre barna. Veier frem og tilbake med den tanken. Selvsagt er det foreldrene som er problemet, men de har jeg gitt opp.  Gidder ikke å si noe mer til dem, fordi jeg bare får beskjed om: "Hva kan jeg gjøre? Han blir så sur." Ja vel? Det er de som er hovedgrunnen til at jeg er så sliten av dette. Stefar bryr seg heller ikke. Hadde jeg hatt ansvaret alene for guttungen, hadde ikke dette vært noe problem. Men jeg har to (3) foreldre å forholde meg til, hvor jeg gir råd, spør om de kan hjelpe med ditt og datt, men det eneste de ender opp med er å skyve han lengre ifra dem. Mor hadde ansvar for han denne helgen. Politiet kom med han på døren. Blir snart sprø av mor og far. Sier selvsagt aldri noe negativt om dem foran guttungen, men oppmuntrer ham til å ha et ok forhold til dem. Vurderer å reise bort i høstferien, sånn at han da i det minste holder seg borte fra bråk. 

Vi har i samarbeid med barnevernet prøvd å utarbeide en plan om hvordan vi skal følge han opp. Dette hadde ikke vært nødvendig i første omgang, hadde mor og far hørt på meg. De kom med samme råd og plan som jeg allerede har lagt frem for mor og far. Til og med bv sier at jeg er en positiv omsorgsperson for han. 

Far setter ikke regler for våre fellesbarn heller, nei, noe som er et utrolig irritasjonsmoment! Han har heldigvis klart å følge meg når det gjelder leggetider, lekselesing, hygiene og innetider, men vi har en lang vei å gå. Når det gjelder kosthold blant annet, er far utrolig slakk. Altså, han lager all middag fra grunn, men har 6-åringen lyst på en sjokolade før middag på en onsdag, får han det. Jeg er kanskje ekstremt streng når det kommer til enkelte ting, men sånn er det. Far trenger absolutt familierådgivning. Skal snakke med han i morgen om det når han våkner. 

Anonymkode: c71c1...2e5

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Og att på til, legger mor og far alt ansvar på 17-åringen på meg. Huset vårt er hans hus, så han går og kommer som han vil. Men hver gang han og far er i nærheten av hverandre, begynner de å krangle. Far flyttet ut i 3 mnd fordi jeg sa jeg ikke kunne ha det slik i nærheten av de tre minste som ble redd av all kranglingen.

Anonymkode: c71c1...2e5

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis far flytter ut, lider de 3 andre barna. Veier frem og tilbake med den tanken.

Anonymkode: c71c1...2e5

Se det uthevede i det siterte innlegget over. Det bråket er verre for barna, enn om far flytter ut for en periode.

Det er fint at du skal snakke med din mann om familierådgivning.

Ettersom barnevernet allerede er i bildet med hjelp til 17-åringen, kunne du tatt opp med dem dette med å få avlastningshjem til 17-åringen?

Dessuten synes jeg at du kunne adoptert 17-åringen, da du er en trygg forelder for han.

Jeg ønsker dere lykke til, og håper at ting ordner seg snart

Anonymkode: 2f01b...72a

[FrøkenMånestråle]

Jeg hadde ikke klart å være sammen med en så talentløs mann. Hadde fått far til å flytte ut og så tatt meg av barna selv, inkludert17 åringen. Er egentlig ikke rart han er som han er med de foreldrene. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessuten synes jeg at du kunne adoptert 17-åringen, da du er en trygg forelder for han.

 

Adoptere ham? Er du blåst?

Anonymkode: 79039...1d6

[AnonymBruker]

Gutten er 17!!!! 17!!! Hvorfor forstår han ikke hvordan han leser til eksamen? Forstår han ikke at han er snart voksen og skal ta ansvar for eget liv? Hva skjer med det? Feiler det han noe? Greit nok at foreldrene er late, men det er også den unge MANNEN som burde vokne opp og ikke legge så himla mye stress over på TS som har SMÅ barn å ta vare på! 

Anonymkode: d7b11...cf5

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

I de 3 mnd bodde 17-åringen hos meg fast og han holdt seg unna bråk i disse mnd. Han var på skolen hver dag, han gjorde lekser og var inne til klokken 21.00, men far flyttet tilbake etter 3 mnd og da var det problemer igjen.  Uff, aner ikke hva mer jeg skal gjøre. Tips?

Anonymkode: c71c1...2e5

Jeg bare spekulerer nå så du må ikke ta meg så himla seriøst, men jeg tenker utifra hva du beskriver har du vurdert tanken at han gjør all denne faenskapen for å prøve og få foreldrene til å bry seg bitelitt og sette ned foten som du gjør? Har du vurdert tanken om hvordan mannen kommer til å bli med deres yngre barn når de blir eldre? Dere har jo tre stykker, tror du at du må være den som setter ned foten med alle tre eller fremstår han som han kan sette ned foten han med de tre barna? Uansett, så vil jeg bare si at det høres ut som du gjør en flott innsats 

Anonymkode: 37550...4cd

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gutten er 17!!!! 17!!! Hvorfor forstår han ikke hvordan han leser til eksamen? Forstår han ikke at han er snart voksen og skal ta ansvar for eget liv? Hva skjer med det? Feiler det han noe? Greit nok at foreldrene er late, men det er også den unge MANNEN som burde vokne opp og ikke legge så himla mye stress over på TS som har SMÅ barn å ta vare på! 

Anonymkode: d7b11...cf5

Alt må læres inn med barn. En 17-åring som ikke har fått lært inn ansvar vil ikke forstå hva ansvar er, selv ikke når man er 17 år. 

Anonymkode: 37550...4cd

[AnonymBruker]

Så fantastisk han har deg. Du ser han og gir han omsorg. Flott. Men han er 17 og ikke 7. Du må kreve litt tilbake. Ingen dop og alkohol. Det må han lære seg. Vis bilder og filmer av rusmisbrukere hvordan de blir på sikt. Vil han bli sånn? Synes du gjør en flott jobb, men forlang foreldrene med på banen også.

Anonymkode: ef131...b16

[AnonymBruker]

Hvordan ser far på sin omsorgsrolle? Mener han at han er en god far? Ønsker han å lære, og prøve å gjøre ting på en annen måte? Ville han hatt utbytte av et kurs? Vil han kunne bli i stand til å oppfostre de tre yngre barna? Hva skjer med barna om noe skulle skje med deg? Forstår han ansvaret?

Anonymkode: 946ae...445

[Lofilteret]

Hold ut TS!

Gutten er snart over "pøbeltiden" og det høres ut som om du har loset han relativt god gjennom den. Vær stolt over hva du har gjort og lukk øynene for tafatte foreldre.

Et par år til og du kan med god samvittighet slappe mer av. Jeg tenker at det er verdt å stå på for noen man er veldig glad i.

Tommel opp for deg!

[AnonymBruker]

Og denne mannen fikk du 3(!!!) barn med når du så han ikke taklet det ene barnet han hadde fra før en gang.

du er tøff som takler det 

Anonymkode: 20495...757