Fra leilighet i byen til småbruk?

[AnonymBruker]

Vi har bodd sentralt en stund, jeg har vel vært såpass byjente at jeg ikke har vurdert noe annet enn sentral leilighet... Nå er siste unge i første klasse på videregående, og mannen og jeg kom plutselig over et småbruk. Hver for oss satt vi og så på det samme, uten å vurdere det seriøst, helt til vi tilfeldigvis begynte å snakke om det... og det virker helt fjernt, på mange måter. Vi bor i en liten by ved kysten, ca 25000 innbyggere, og har vel aldri noe mer enn 500 meter til noe som helst av butikker, skoler, fasiliteter, båtplassen...

Likevel er det noe som fenger... plassen, roen, ingen naboer, gjøre hva en vil, liten låve, masse uteplass. Dog et drøyt kvarter med bil fra sentrum og dermed alle bekvemmeligheter og kulturtilbud, som vi er vant til å ha i gangavstand

Vi trenger realistiske argumenter både for og i mot et slkt skifte i livsstil Mannen er håndverker, så vedlikehold og sånt er ikke noe problem, er ganske handy selv også (ellers kunne vi aldri vurdert noe slikt). Vi er også klar over at dette er noe vi gjør for en periode i livet, vi er 45 nå, og på et tidspunkt kan vi ikke ha hus med mye vedlikehold lenger - slik sett så er vel dette i motsatt rekkefølge av hva alle andre gjør De fleste selger huset og kjøper leilighet når ungene blir voksne, vi vurderer det motsatte... Det er ikke enormt, med stor bygningsmasse osv, og det er heller ikke aktuelt å ha husdyrhold der, bare kjæledyr (hund, katt).

Vi har bare bestilt prospektet foreløpig, kommer til å kjøre dit i morgen for å sjekke reisevei og beliggenhet før vi evt avtaler visning med megler... men vi trenger virkelig input fra noen som har prøvd. Hva vil dere si er fordeler og ulemper sentrum vs landlig? Hva er det "verste" med å bo landlig? Hva er det beste? Håper noen med erfaring fra liknende vurderinger har noen tips til hva vi bør ta med i betraktningen Gjerne også noen tanker om hvordan det er å bo landlig når man er voksne med tomt reir, vs som barnefamilie.

Anonymkode: 5a13a...6ff

[Bjørg47]

Mye tyder på at man blir lykkeligere på landet.

Lykke til.

 

[Gjest *kokos*]

Hva er årsaken til at dere vil bo mer usjenert, og med større plass? Har dere hobbyer som krever plass, eller det hagearbeid/oppussing som er hobbyen? Om det er reiser, shopping og kultur som er hovedinteressen, vil det nok bli langt mindre både tid og penger til å dyrke dette, om dere flytter.

Jeg bor selv i en by, og jeg elsker det faktum at alt er innen rekkevidde. Vi har flere ganger sett på flotte eneboliger med god beliggenhet og nydelig utsikt, men vi lander alltid på at det å kunne gå til hvorsomhelst, trumfer alt. Vi har fortsatt små barn da, så for oss er det nok det at ungene kan gå til alt, som er avgjørende. Kanskje ville vi valgt annerledes om det bare hadde vært oss to. 

[2shy]

Jeg er enig med *Kokos*, det avhenger veldig av hobbyer og livvstil i forhold til hvordan dere ønsker å bo. 15 minutter kjøring unna sentrum og "alt" er ikke langt, men dere kan føle at ting blir tiltak. Mye tid går bort til vedlikehold av hus i seg selv, så har du timesvis med plenklipping og snømåking. Alt dette er OK hvis man faktisk har interesse for slike ting, og syns det er greit å bruke mye fritid på det.

Avstandsmessig så omstiller man seg vel kanskje en del etterhvert, men det er jo et større bilde å se på her. Det at dere begge så på dette småbruket hver for dere og ble interessert, kan jo være et tegn på at dere har kommet dit i livet hvor den type livsstil lokker mer?

Hvis mulighet for fred og ro lokker, så kan det jo være at en nærliggende hytte kan være vel så fin løsning (hvis dere har mulighet for det). 

Jeg er stor fan av å følge hjertet også, så drar å se på huset, og se hvordan det føles når dere er der ute

Og sånn i forhold til å bo landlig vs sentralt, så har jeg prøvd begge deler. En gang landlig ala 15-20 minutter til sentrum, andre 45-50. Førstnevnte var ikke ille i det hele tatt følte jeg, da flyttet jeg faktisk fra en leilighet midt i sentrum. Ny bolig lå forøvrig i et byggefelt med nok av naboer, så jeg følte meg ikke alene.

Sistnevnte hadde jeg lite naboer, og følte meg veldig isolert. Det ble tiltak uansett hvor jeg skulle, for langt å kjøre. Selv om det hadde vært halve tiden, tror jeg at jeg hadde slitt med følelsen av isolasjon, for jeg trenger litt mennesker rundt meg. Selv om jeg elsket stillheten, så ble det veldig tamt for min del.

Endret 25. september 2016 av 2shy
Tilleggsinfo

[AnonymBruker]

Det som gjør dette til en mindre overgang, er jo kjøreavstanden. Jeg bor nå 30 min fra nærmeste tettsted, og det er ganske langt, særlig på vinteren. Drøye 15 min. er bedre. Kjenner en dame som også kjøpte småbruk (alene) da hun nærmet seg 50, hun angrer ikke, og har god plass og mye besøk, så hun føler seg ikke ensom. Har bodd der i mange år nå.

Jeg er ikke noe glad i byer og naboer, så jeg kan ikke si noe mer om overgangen. Det viktigste er jo at stedet føles bra, ikke at det er "logisk" i forhold til hva alle andre gjør. Her jeg bor så ser jeg bare ett annet hus fra huset, og det er ca 500m til nærmeste nabo. Her er skog og ingen gatelys, og jeg kan gå rundt naken i hagen. Folk må bare presse seg inn i leiligheter for min del  

Anonymkode: c9f2a...a03

[Zienna]

Det beste ved å bo landlig er roen, utsikten til vakker natur og god plass ute og inne.  At vi hører lyden av fugler når vi våkner, at vi ikke behøver gardiner for å hindre innsyn av naboer.  At vi ikke lenger behøver å kjøre til badestrand og marka.  Vi slår plener når vi vil, uten å måtte ta hensyn til noen. Det er plass nok til overnattingsgjester, til barn og barnebarn. De kan alle komme samtidig, for vi har plass til dem.    

Nå ser vi venner selge eneboligene sine i byggefelt, for i stedet å kjøpe moderne, lettstelt leilighet sentralt. Mens jeg maler hus og luker i hagen, og alltid har tusen jern i ilden, går venninnene mine tur og bestiger fjelltopper .  Ville jeg byttet?  Nei, aldri   For meg, tidligere urban byjente, er det å kunne bo slik jeg gjør nå, å komme hjem! 

Den eneste ulempen er at vi må ta taxi hjem når vi har vært på byen sammen. Den kostnaden tar vi