Var det mer eller mindre krevende med to barn enn hva du hadde forestilt deg?

[AnonymBruker]

Og fikk du lyst på flere etter 2? 

Anonymkode: 087ab...c88

[Kassiopeia]

Nå er bare minste 3 måneder, men så langt er det mer krevende enn jeg hadde forventet. Største barnet har endret en del adferd siden vårt nye familiemedlem ble født, og minste har vært veldig krevende så langt da vi sliter med å få i henne melk, og hun har grått og skreket en del på grunn av dette. 

Men alt er jo enda ferskt, så mulig jeg endrer mening senere. 

[AnonymBruker]

Omtrent som forventet. Med unntak av noen uker da yngste hadde kolikk, det var ekstremt krevende. 

Opplever ikke at det er "dobbelt så slitsomt" med to, og de har allerede en del glede av hverandre. Men det er krevende f.eks når minste skal sove på dagtid og blir forstyrret av eldste. Dessuten er legging av to unger utfordrende de dagene jeg er alene med dem. Den aller største omveltningen er at vi begge har ansvar for minst ett barn HELE tiden mens vi er hjemme. Med førstemann var det mer rom for hobbyer og andre ting enn familien a/s.

Ungene er 3 måneder og 2,5 år, jeg angrer absolutt ikke og har lyst på minst én til  

Anonymkode: edc69...86b

[Behappy]

Tenkte ikke på det når jeg sto i det, men nå når livet er blitt mer "behagelig" kjenner jeg at det var mer travelt enn jeg erkjente da. 

Venter forøvrig nr. 3 nå, det blir en attpåklatt, eldste er da 8 år. 

[marsiglia]

Jeg syns det var tøft med en krevende nyfødt (hadde helt glemt hvordan det var) og en storebror på 18 mnd nesten helt alene. Siden far jobbet mye har jeg ikke hatt tid til den samme dullingen som jeg fikk med den første. Jeg gleder meg til nr 2 blir over året når de mest sannsynlig har mer like rutiner og mer glede av hverandre. 

Du må bare være innstilt på at ungene kommer til å ta mye av tiden din fremover så skal du se at du venner deg fort til det.

Husk på at far må være med på laget.

[AnonymBruker]

Her er minste blitt 5 måneder mens eldste er 5 år. Der har gått over all forventning og er mindre slitsomt enn jeg hadde forestillt meg. Eldste var av den krevende sorten mens minstefrøkna er rolig,  harmonisk og henger bare med på lasset eldstemann klarer mye selv som også gjør ting enklere.  Vi er alikevel ganske bestemt på at vi ikke skal ha fler! nå vet vi hva vi har, aner ikke hva vi får

Anonymkode: fd9d7...d4a

[Sushi]

Mer krevende enn jeg hadde venta. Syntes det var veldig vanskelig å dele oppmerksomheten min på to barn, men det gikk seg jo til. Minsten var litt mer krevende enn førstemann, men noen ting var også lettere når jeg hadde erfaring. 

Ungene fikk også mye mer glede av hverandre enn jeg hadde sett for meg.  

Har ikke lyst på flere.

[ablaze]

Mindre krevende enn antatt! Det er 3 år mellom dem. Har vært kjempeheldig å få en rolig baby og et storesøsken som er reflektert og forståelsesfull overfor situasjonen. 

Synes alikevel at jeg får lite tid med dem pga travle dager, men sånn er det

[Gjest *kokos*]

Nå er mine 6 og 9, og livet er veldig behagelig. Den første stunden (de første par årene) var det mer krevende enn jeg hadde regnet med, men det er jo liksom bare et nødvendig "onde" en må gjennom, om en skal ha mer enn ett barn. 

[Solstrålejenta]

Det er jo mer krevende med 2 enn 1 selvsagt, men langt mindre krevende enn jeg hadde trodd. Hørte stadig venner si: 1 er som 1 og 2 er som 10, eller: bare vent til du får en til... Min erfaring er at 2 er som 2. Logistikkmessig kan det oppstå utfordringer når minste vil ha mat og 3 åringen må på do f.eks 😂 Men alt i alt er jeg positivt overrasket. Nå skal det sies at vår nr 1 var ekstremt krevende som baby, mens nr 2 veldig lite krevende. Så sånn sett er jeg glad det ble den veien... Ønsker uansett ikke 3 barn... To er akkurat passe med tanke på både antall foreldre, husstørrelse, bil etc. Pluss at jeg nå er 35, så synes det er i seneste laget å få enda en 😬

[ablaze]

På de svarene som er gitt ser det jo også ut som om trenden med ja eller nei henger sammen med aldersgorskjellen på de to

[AnonymBruker]

Jeg hadde sett for meg helt kaos med to, så jeg ble positivt overrasket. Storesøster er veldig omsorgsfull og har langt mindre "trass" når jeg er alene med begge. Minsten er veldig rolig og harmonisk baby, så det hjelper også. De fikk overraskende fort glede av hverandre, minsten kjeder seg aldri når storesøster er hjemme. Det er litt stress med legging når jeg er alene pg jeg føler at jeg har konstant underskudd på søvn (ammer fortsatt flere ganger om natta). Nå har vi alltid én hver, før  var det mer rom for å sove lenge en dag, ta en strekk på sofaen osv. 

Anonymkode: c8cf0...4f6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde sett for meg helt kaos med to, så jeg ble positivt overrasket. Storesøster er veldig omsorgsfull og har langt mindre "trass" når jeg er alene med begge. Minsten er veldig rolig og harmonisk baby, så det hjelper også. De fikk overraskende fort glede av hverandre, minsten kjeder seg aldri når storesøster er hjemme. Det er litt stress med legging når jeg er alene pg jeg føler at jeg har konstant underskudd på søvn (ammer fortsatt flere ganger om natta). Nå har vi alltid én hver, før  var det mer rom for å sove lenge en dag, ta en strekk på sofaen osv. 

Anonymkode: c8cf0...4f6

Er 3 år mellom de og jeg kan vurdere å få én til. Tror ikke mannen er like åpen

Anonymkode: c8cf0...4f6

[tussi680]

Nei, jeg syns det ble som forventet, alle printet inn i hue på meg at nå vil du få to stk å forholde deg til så forbered deg på det, og det var helt ok. Noen ganger vanskelig ja, men ikke mer enn normalt.

[Vera Vinge]

Jeg syns overgangen gikk mye bedre enn forventet, husker jeg. Det er ca to år mellom barna. Eldstemann var en krevende baby, så jeg var jo forberedt på at det kunne bli sånn igjen. Men ut kom nr to som var verdens roligste baby og som nesten bare sov de første tre mnd. Det var også lite sjalusi fra eldstemann. Så det var lite stress å ha dem alene også, siden begge var så rolige. Deretter var det jo noen utfordringer etter hvert, særlig da eldste skullle bleieavvennes samtidig som yngste plutselig bare skulle sove på meg, og mannen var på jobb og sånn. 

Jeg husker også perioden da begge barna var i barnehage, de var mye syke, gikk med umedisinert pollenallergi og de vekslet på å våkne mye om natta. Da tenkte jeg på ulempen ved å ha tette barn, siden man kan få mye sykdom og nattevåk samtidig. Men, jeg har aldri angret, og de har utrolig stor glede av hverandre. Og etter at nr to kom, har vi litt overraskende fått lyst på enda en. Vi bare teller på knappene hvor mye mer sykdom vi orker, det er den eneste ulempen jeg kan se ved å ha flere barn (selv barnehagen sier at våre barn har vært utrolig mye syke).

Jeg hadde nok vært tilfreds om vi bare hadde kunnet fått ett barn, men to barn er virkelig dobbelt glede, syns jeg.

 

[AnonymBruker]

Syns dette er en god bloggtekst om hvordan overgangen oppleves for mange (i hvert fall for meg): https://denambivalentemor.wordpress.com/2016/08/17/toern/

PS: Det blir bedre når babyen blir eldre og søskene har glede av hverandre. Da begynner man plutselig å tenke "tja, skulle man kanskje prøvd seg på en til" .

Anonymkode: 4cf1a...83a

[Arkana]

Jeg har tre barn og synes ikke overgangen fra 1 til 2 eller 2 til 3 har vært spesielt krevende. Man blir mer avslappet når man får barn nr 2. Mye innser man at ikke er viktig, og man vet hvordan man skal håndtere ting. Nå har vi vært veldig heldige fordi alle tre har sovet godt om natten, sykdom har vært omtrent ikke-eksisterende og vi har aldri opplevd søskensjalusi. Det er selvfølgelig mer å følge med på, mer rot og det hender de krangler så busta fyker, og vi har tette barn så vi hadde bleiebarn 7 år i strekk og har hatt minst ett barn i trassalder i flere år. Men generelt har de stor glede av hverandre og det er ikke dobbelt så slitsomt med 2 som med 1. 

[asterix]

Trodde aldri at det skulle være så voldsomt krevende og det var det ikke heller. Vi fikk mange fler etterpå.

[AnonymBruker]

2 timer siden, ablaze skrev:

På de svarene som er gitt ser det jo også ut som om trenden med ja eller nei henger sammen med aldersgorskjellen på de to

Og om far stiller opp.

ENkelte som svarer her er mye alene med begge to, og det tenker jeg ikke gjelder eksempelvis for min del. Så det er jo naturlig å oppleve det som mer krevende.

Anonymkode: e55c0...50b

[AnonymBruker]

1 time siden, Arkana skrev:

Jeg har tre barn og synes ikke overgangen fra 1 til 2 eller 2 til 3 har vært spesielt krevende. Man blir mer avslappet når man får barn nr 2. Mye innser man at ikke er viktig, og man vet hvordan man skal håndtere ting. Nå har vi vært veldig heldige fordi alle tre har sovet godt om natten, sykdom har vært omtrent ikke-eksisterende og vi har aldri opplevd søskensjalusi. Det er selvfølgelig mer å følge med på, mer rot og det hender de krangler så busta fyker, og vi har tette barn så vi hadde bleiebarn 7 år i strekk og har hatt minst ett barn i trassalder i flere år. Men generelt har de stor glede av hverandre og det er ikke dobbelt så slitsomt med 2 som med 1. 

For min del som bare har en(og selvsagt derfor ikke erfaring med flere rolige) så har jeg nok tenkt ved å se på kollegaer/venner med flere barn av typen du beskriver at den store forskjellen her ikke ligger i 1,2 eller flere barn - men om man får sove om natten og ikke har masse sykdom.

For meg som bare hadde en så ser jeg jo at jeg var langt mer utslitt enn de med flere( og gjerne nummer 3 eller 4 i magen i tillegg) som hadde stort sett greie netter og ikke spesielt mye sykdom. De klarte jobbe fullt og var bare i langt bedre form - og hadde ingen innsikt i hva jeg snakket om når jeg skulle trekke referanser til måneder og år med mye søvn/matproblemer, sykdom etc.

Det var først når jeg traff en tvillingmamma hvorav den ene var ordentlig syk første året(altså virkelig syk som i at hun i praksis var sykepleier mer enn mamma) at jeg tenkte "der er ei som har hatt det langt verre enn meg på hva gjelder søvn". Vi var begge sykemeldte på grunn av det - og jeg merket jo at foreldre flest ikke ante hva jeg siktet til og trodde jeg mente noe langt mindre "ille" enn det faktisk var.

Så jeg vil tro at dersom jeg får en reprise eller verre ved flere blir det helt uttholdelig, mens om jeg kan sove OK om natta og ikke må styre mye med sykdom og mat så blir det helt overkommelig og kanskje tilogmed at jeg kunne sett for meg flere.

Anonymkode: e55c0...50b