Dere med delt økonomi

[AnonymBruker]

51 minutter siden, elisa87 skrev:

Vi har delt økonomi, vi har en felles regningskonto og betaler inn likt beløp begge to, fra regningskontoen betaler vi boliglån, husleie, strøm, forsikringer, bilutgifter osv. Jeg betaler mine egne utgifter som treningssenter, studielån, mobil osv., da jeg syns det er urettferdig at min samboer skal betale for dette, samme andre veien, jeg ønsker ikke å betale for hans studielån og andre utgifter. Syns også dette er mest ryddig ved eventuelt brudd da vi betaler like mye på leilighet og dermed har lik eierbrøk. 

Det ville kanskje vært mer rettferdig å dele innskuddene på regningskontoen prosentmessig ut fra inntekt, han tjener mer enn meg og jeg ville da sitte igjen med mer, men som nevnt over ønsker jeg å betale like mye på lån i forhold til at jeg ønsker å bygge meg opp egne verdier ved eventuelt brudd. Mulig jeg er kynisk, men shit happens.

I forhold til ferier osv. så er vi selvfølgelig fleksible i forhold til hvem som betaler hva, den som har penger betaler mest.

Jeg tenker også sånn, vi er voksne mennesker og har ansvar for oss selv.

Jeg tjener mer enn min mann. Han ønsker å være selvstendig næringsdrivende, som ikke lønner så bra. Enten må jeg da få være med å bestemme hvilken jobb han skal ha, ellers så må vi dele ganske strengt slik at begge betaler halvparten av felles utgifter. Jeg vil heller legge mitt overskudd i pensjonssparing/sparing for ungene/aksjefond enn å indirekte sponse hans jobb. Jeg ønsker f.eks å kjøpe større bolig, det har neppe han råd til. Jeg vil ikke klare det målet selv om jeg skal bruke lønnen min på å ta de aller fleste familiekostnader. Jeg er ikke per nå så streng som jeg ønsker å være, å betaler tusenvis i felles utgifter hver måned. Så jobber med å endre. Alle må forvente å bidra til familiens forsørgelse, ikke forvente å flyte på andre.

Anonymkode: dbc30...16c

[Anglofil]

Vi har en semidelt økonomi. Det vil si: vi har en felles tankegang, men delt økonomi. Med delt økonomi menes at de pengene som er til overs når utgiftene er betalt beholder vi selv, de går ikke inn i en "felleskasse". Samboeren min får kjøpe akkurat det han vil, akkurat som jeg får det, vi trenger ikke spørre hverandre om lov hvis man ønsker å bruke penger på seg selv. Sånn er det i prinsippet, men så er det jo slik at realiteten og hvordan det fungerer i praksis ikke nødvendigvis er svart-hvitt. 

Tidligere tjente jeg mye mer enn min samboer, og hadde dermed mer til overs enn han. Men det ble slik at vi for det første la opp utgiftene etter hans budsjett, i tillegg var det slik at vi også betalte etter evne. Det vil si at han gjerne betalte litt mindre inn til utgiftene enn det jeg gjorde, nettopp fordi jeg personlig ikke har hjerte til å sitte igjen med flerfoldige tusen, mens han må snu på hver krone. Og det har også blitt slik at når vi er ute og spiser så betaler den som har råd. 

Vi teller ikke kroner eller øre. Det er ingen som skylder noen i vårt forhold. Det er ikke slik at jeg sier "jeg betalte 200 kr på butikken så da må du overføre til meg". Det er ikke slik det fungerer. Og når vi drar på ferie bidrar vi med det vi kan. Det var jeg som spyttet inn mest penger i årets ferie, men det er jo ikke noe jeg tenker på, det er tross alt noe jeg unner min samboer. Det som var viktig var f.eks at han hadde omtrent like mye å shoppe for som meg, siden dette også var en shoppeferie (i tillegg til så veldig mye annet). Samboer bidro med det han kunne, så tok jeg i prinsippet resten. Og det er helt greit. Fordi det unner jeg samboeren min, jeg ønsker ikke å sitte der med massevis av penger og se at han ikke kan kose seg like mye som meg.

Nå tjener vi nesten likt, så dette er nesten ikke en problemstilling lenger.

Mvh Yvonne  

[AnonymBruker]

Vi hadde det sånn til vi fikk barn sammen og synes det fungerte veldig greit egentlig. Jeg var student i noen av årene og da hendte det at han spanderte når vi var ute og spiste og sånn, men ellers delte vi bare på faste kostnader. 

Etter at vi fikk barn går begge lønningene inn på en konto fordi ingen av oss orker å drive å overføre penger til felleskontoen heletiden. Da sparer vi sammen også, men alt vi hadde før vi fikk barn er vårt eget. 

Anonymkode: 57f94...f6c

[Fru Uperfekt]

2 timer siden, O.G. skrev:

Hvordan mener du folk skal gjøre det da? 

At den som tjener mest skal ta alle utgifter og så skal den andre bruke lønnen sin for seg selv? 

Når en har samlet økonomi så sitter jo begge igjen med like mye i "lommepenger".

Her tar jeg regningene siden jeg tjener mest men vi sitter igjen med ca det samme i lommepenger.

[Fru Uperfekt]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker også sånn, vi er voksne mennesker og har ansvar for oss selv.

Jeg tjener mer enn min mann. Han ønsker å være selvstendig næringsdrivende, som ikke lønner så bra. Enten må jeg da få være med å bestemme hvilken jobb han skal ha, ellers så må vi dele ganske strengt slik at begge betaler halvparten av felles utgifter. Jeg vil heller legge mitt overskudd i pensjonssparing/sparing for ungene/aksjefond enn å indirekte sponse hans jobb. Jeg ønsker f.eks å kjøpe større bolig, det har neppe han råd til. Jeg vil ikke klare det målet selv om jeg skal bruke lønnen min på å ta de aller fleste familiekostnader. Jeg er ikke per nå så streng som jeg ønsker å være, å betaler tusenvis i felles utgifter hver måned. Så jobber med å endre. Alle må forvente å bidra til familiens forsørgelse, ikke forvente å flyte på andre.

Anonymkode: dbc30...16c

Det kommer vel ann på i hvilken bransje.

Jeg har eget firma og tjener vesentlig bedre enn min mann selv om han er i en høyt lønnet jobb med bonuser m.m

[AnonymBruker]

Vi tjener ca. det samme, (kjæresten min litt mer enn meg) og har separat økonomi. Vi har en felles sparekonto og en felles brukskonto for ting vi gjør sammen. 

Jeg har ofte minst penger igjen på konto når måneden er slutt på grunn av høyere personlig forbruk (mer glad i å dra på konserter, kino osv. med venninner og kjøper nok mer klær enn det han gjør), men foretrekker selv å ha det slik. Jeg kunne ikke tenkt meg at han skulle sponset mitt personlige forbruk og jeg liker å ha friheten til å unne meg ting jeg har lyst på uten å få dårlig samvittighet. 

Ferier og sånt er ikke et problem. Vi drar dit begge har råd og sparer i forveien på felles sparekonto. Så lenge begge har en sunn økonomi (klarer seg greit, ikke for høye utgifter) så er det absolutt ikke et problem. 

Anonymkode: 1c885...946

[AnonymBruker]

Vi har to barn og delvis delt økonomi, og det passer fint for oss! Vi betaler inn en fast sum i måneden til felleskonto som skal dekke regninger og mat, samt alle utgifter til barna. Innbetalingen skal være tilstrekkelig til at vi slipper å overføre i tide og utide, men i perioder med litt ekstra forbruk (som ferier) prøver vi å være i forkant og betale litt ekstra. 

Vi eier leiligheten 50/50, men har tidligere hatt litt ulik andel av lånet- lånet betales dermed utenom. 

Resten av pengene vi har til overs går til eget forbruk/sparing, og her prioriterer vi ganske ulikt. Jeg er fornøyd med å slippe å sponse hans dyre hobby, og han er fornøyd med å slippe å sponse mitt "sløseri" (ut med venninner, kjøper oftere klær osv). Sparing har vi ganske likt syn på, så det er ganske likt. 

Nå som vi tjener omtrent det samme er innbetalingen til fellesen lik, da jeg tjente mest betalte jeg også mest inn på felleskontoen (men satt uansett igjen med mest etterpå). 

Dette fungerer strålende for oss, og for egen del er det deilig at ikke alt går i en samlet pott - da måtte jeg hatt mye større kontroll over forbruket mitt. 

Anonymkode: 4c97f...db2

[prt90]

4 timer siden, EvaLena skrev:

Jeg har sett og hørt flere som bor sammen har delt økonomi og det er jo fair at begge betaler likt.

Det jeg lurer på er hva hvis den ene sitter igjen med feks 7000 og den andre 12000 etter at alle felles utgifter er betalt. Bruker dere de pengene kun på dere selv?

Jeg tenker spesiellt på dere som har kjøpt hus/leilighet sammen.

Jeg synes det høres ut som et pes å måtte dele på kroner og ører likt. Hva hvis den ene parten vil på ferie i Karibien og den andre ikke har råd, men må spare i flere mnd først. Blir det da heller ett kompromiss at dere heller får ta 1 uke til feks Danmark for det har begge råd til?

Jeg har aldri levd på den måten og er bare nysgjerrig, derfor spør jeg.

Tenk om dere virkelig holder sammen i 40 år og lever så knepent i alle de årene. Greit for den som sitter igjen med mest av penger, men kjipt at den andre kanskje ikke sitter igjen med noe som helst.

Det er veldig lite pes. Alt som er felles betales med felles kort, alt som ikke er felles betales med personlig kort.

Det er også veldig praktisk. Hvis hvis en av oss har lyst på en ny symaskin, sykkel, paraglider, surfebrett, kite eller en dyr weekend tur med venner betaler vi det for mine egne penger uten dårlig samvittighet. Når det kommer til dyre ferieturer så er det nok heller antall feriedager som stopper oss, og det er jo uansett ganske likt.

Nå er det jo også sånn at man MÅ ikke bruke opp alle pengene man tjener, vi går alltid i solid pluss og overskytende setter vi på separate sparekontoer/aksjer/etc. Alltid litt gøy å konkurrere med sambo om hvem som har mest suksess på aksjemarkedet  

[AnonymBruker]

Her setter vi inn på felleskonto og beholder resten selv. Hvis en av oss ikke har råd til dyr ferie blir det en billigere, om vi ikke gir ferie i gave til hverandre da. Hvis mannen min hadde tjent mye mer enn meg og ville ha dyre reiser, dyre møbler osv synes jeg han kunne betalt ekstra.

Men noen tjener bra fordi de har studert i mange år, har studielån, har en fysisk/psykisk krevende jobb etc og da synes jeg ikke denne skal måtte betale mer av den grunn dersom det ikke er snakk om en enorm lønnsforskjell.

Vi jobber 100% begge to, men om f.eks den ene er litt hjemmeværende for å passe barn synes jeg den som jobber mest burde bidra mer.

Anonymkode: 5bb42...e09

[AnonymBruker]

8 timer siden, Fru Uperfekt skrev:

Det kommer vel ann på i hvilken bransje.

Jeg har eget firma og tjener vesentlig bedre enn min mann selv om han er i en høyt lønnet jobb med bonuser m.m

Selvsagt. Hans spesifikke firma gir ikke så god lønn. Uavhengig av bransje og andre firma, det er de pengene vi ser...

Anonymkode: dbc30...16c

[AnonymBruker]

14 timer siden, EvaLena skrev:

Jeg har sett og hørt flere som bor sammen har delt økonomi og det er jo fair at begge betaler likt.

Det jeg lurer på er hva hvis den ene sitter igjen med feks 7000 og den andre 12000 etter at alle felles utgifter er betalt. Bruker dere de pengene kun på dere selv?

Jeg tenker spesiellt på dere som har kjøpt hus/leilighet sammen.

Jeg synes det høres ut som et pes å måtte dele på kroner og ører likt. Hva hvis den ene parten vil på ferie i Karibien og den andre ikke har råd, men må spare i flere mnd først. Blir det da heller ett kompromiss at dere heller får ta 1 uke til feks Danmark for det har begge råd til?

Jeg har aldri levd på den måten og er bare nysgjerrig, derfor spør jeg.

Tenk om dere virkelig holder sammen i 40 år og lever så knepent i alle de årene. Greit for den som sitter igjen med mest av penger, men kjipt at den andre kanskje ikke sitter igjen med noe som helst.

Vi har felles regningskonto der lønningene våre går inn. Så gå vi (jeg) manuelt inn og fordeler lommepenger til våre private kontoer. Vi har andre kontoer der vi sparer til buffer/oppussing/ferier.  

Slik sett så er det aldri snakk om at den ene ikke har råd, da pengene som kommer inn er helt felles. Enten har man råd, eller så har man ikke råd. 

Anonymkode: 44281...d9f

[Minlillelykke]

Vi har delt økonomi. Når det kommer til hus, ferier og barn har vi en konto til hver av de tingene vi setter inn penger på. Slik at vi sparer sammen til felles hygge. Vi betaler etter evne

[AnonymBruker]

I praksis er det ikke så strikt som det du beskriver. Her deler vi ca likt når det kommer til regninger og slikt. Om en har lyst på en ferie, ser vi på det sammen, om vi sammen har råd til det. Om en sitter igjen med 2000kr., og den andre 50000kr., så "spanderer" ofte den som har mest. Egentlig blir det likt som å ha felles økonomi. Forskjellen er at man har forskjellige kontoer, og egne penger, men det betyr ikke at man ikke kan dele av egne penger med den andre. Det er ikke sånn at man lever som to buisiness partnere hvor alt skal kontraktfestes og telles opp. Det er fortsatt et ekteskap og felles liv, hvor man deler på det man har der det trengs.

Anonymkode: 846b9...997

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

I praksis er det ikke så strikt som det du beskriver. Her deler vi ca likt når det kommer til regninger og slikt. Om en har lyst på en ferie, ser vi på det sammen, om vi sammen har råd til det. Om en sitter igjen med 2000kr., og den andre 50000kr., så "spanderer" ofte den som har mest. Egentlig blir det likt som å ha felles økonomi. Forskjellen er at man har forskjellige kontoer, og egne penger, men det betyr ikke at man ikke kan dele av egne penger med den andre. Det er ikke sånn at man lever som to buisiness partnere hvor alt skal kontraktfestes og telles opp. Det er fortsatt et ekteskap og felles liv, hvor man deler på det man har der det trengs.

Anonymkode: 846b9...997

For å legge til: Det har ingenting å si hvem som "sitter igjen med mest penger". Det balanserer seg i lengden, for som skrevet så er man fortsattt et lag, ikke to romkamerater som teller hver krone man spanderer på hverandre.

Anonymkode: 846b9...997

[Whoops]

Vi hadde delt økonomi. I en periode tjente jeg godt og han ikke noe, senere tjente han en god del mer enn meg. Vi satte alt som var felles inn på en felles regningskonto den dagen vi fikk lønn. Dvs. bolig med alt som hører med av strøm, telefon, renovasjon, internett osv. Vi kalkulerte og med ca 5000 kroner til husholdning og hadde begge kort til denne kontoen. Da kunne den som handlet inn mat bruke av fellesen.

Det som var igjen beholdt vi selv. Den som tjente mest eller hadde mest igjen betalte gjerne litt ektra om vi var ute på noe. Vi gikk ikke akkurat og kalkulerte hundrelapper. Men den som hadde mest kunne også kjøpe seg ting eller ha dyrere hobbier. Min samboer likte biler, båter og motorsykler, noe jeg hadde null interesse for. Dermed fikk han fint betale for disse hobbiene selv. Det var også han som ville ha større TV og tilhørende surroundanlegg, playstation osv osv, dermed fikk han også betale for slike ting, selv om jeg av og til så på TV og selv om dette sto i vår felles stue.

Jeg synes dette er helt logisk og normalt. Den dagen man kanskje går fra hverandre kan alt som er felles deles i to. Ingen kan komme og si at den ene har brukt den andre eller skylder noe som helst.

Det er klart man ser mellom fingrene med ting om den ene f.eks fikk 10000 i baksmell på skatten. Da hjelper den andre til litt ekstra. Og hvem som betaler for en baguette og en kopp kaffe på kjøpesenteret telles heller ikke. Men alt som har med verdier/bolig å gjøre bør betales likt, uansett hvor mye eller lite man tjener. Om den ene ikke har råd får man heller endre brøken, slik at den ene eier mer enn den andre... eller finne en bolig begge har råd tid.

I tillegg har man jo tilfeller der den ene arver en større sum eller får en pengegave av familie. Dette bør heller ikke gå i felleskassa. Den som har noe med inn, skal også ha det med ut om det blir slutt (og dessverre blir det jo slutt i veldig mange tilfeller).

[AnonymBruker]

Vi har gjort det enkelt, vi har en felles konto hvor lønna til begge kommer inn. Fra denne kontoen lever vi, alle regninger trekkes her, vi kjøper mat og klær og utstyr fra en og samme konto. Vi tjener ikke likt, men vi lever et liv sammen med 2 barn, så for oss, jeg understeker for oss, så fungerer denne metoden. Her handler hver av oss det vi ønsker og trenger av kosmetikk og dill dall. Større innkjøp over 1000,- diskuteres på forhånd.

Vi har også en sparekonto hvor en fast sum overføres hver måned fra felles konto. 

Vi har valgt å ikke henge oss opp i hvem som tjener hva, f.eks tjener mannen min mer enn meg, men han jobber også mye borte fra hjemmet som betyr at det blir betydelig mer jobb på meg rundt husholdet og barna, selv om jeg også jobber 100%. 

Anonymkode: fcf34...fa0

[AnonymBruker]

Den 24. september 2016 at 10.37, EvaLena skrev:

Jeg har sett og hørt flere som bor sammen har delt økonomi og det er jo fair at begge betaler likt.

Det jeg lurer på er hva hvis den ene sitter igjen med feks 7000 og den andre 12000 etter at alle felles utgifter er betalt. Bruker dere de pengene kun på dere selv?

Jeg tenker spesiellt på dere som har kjøpt hus/leilighet sammen.

Jeg synes det høres ut som et pes å måtte dele på kroner og ører likt. Hva hvis den ene parten vil på ferie i Karibien og den andre ikke har råd, men må spare i flere mnd først. Blir det da heller ett kompromiss at dere heller får ta 1 uke til feks Danmark for det har begge råd til?

Jeg har aldri levd på den måten og er bare nysgjerrig, derfor spør jeg.

Tenk om dere virkelig holder sammen i 40 år og lever så knepent i alle de årene. Greit for den som sitter igjen med mest av penger, men kjipt at den andre kanskje ikke sitter igjen med noe som helst.

Løsningen må ligge i å velge en partner som ikke tjener mindre enn en selv.

Anonymkode: b4db1...991

[AnonymBruker]

Vi deler på huslån. Der betaler vi 50/50. Strømregningen betaler han, mens jeg betaler kommunale avgifter. Vi betaler for hver vår bil og mat bytter vi på å handle. Han tjener mer enn meg, så ferier betaler han mest på. Jeg betaler dog noen hotellrom. Jeg kunne også betalt flybilletter , men siden han insisterer på at vi skal fly business class, har ikke jeg råd..... Da må han kjøpe det. 

Anonymkode: 22bda...8e5

[AnonymBruker]

Vi har delt økonomi. Hvert vårt lån på huset (har forskjellig bank og jeg har et dårlig inntrykk av hans bank, da jeg undersøkte flytting dit), vi har delt fellesutgifter 50/50 og har ansvaret for 1 felles barn. 

Jeg tjener ca 100.000 mer i året enn han fra i år, etter 3-4 år videreutdanning. 

Slik det er nå betaler jeg litt mer fellesutgifter, og omtrent alt til barnet vårt. Han er ikke økonomisk flink og jeg er faktisk litt irritert over å må hjelpe til med hans del av regningene i perioder, når han får mye restskatt og ikke gjøre noe for å endre trekket, og har ikke råd til alle andre regninger mens han betaler restskatten. Samt bruker mye penger på det jeg anser som unødvendig. Skal vi på ferier sammen må jeg betale alt. 

Med delt økonomi går ihvertfall sparepengene mine til det jeg anser som fornuftig. 

:-) 

Anonymkode: 8ab75...d8e

[AnonymBruker]

Synes separat økonomi virker rart, og det gir jo bare mening dersom man tror forholdet går føyka. 

Hvis man f eks bare drar på ferie der begge har råd, kommer man seg aldri til Maldivene fordi den ene er barnehageassistent. Så går man i grava med bankkontoen full av penger og en drøm man aldri fikk oppfylt. Eller hvis den rike parten betaler, er den liksom "snill" som betaler med "sine" penger. 

Skal man holde sammen, så er pengene "våre", synes jeg. Alt annet virker bare kunstig.

Anonymkode: dc62d...732