Dere med delt økonomi

[EvaLena]

Jeg har sett og hørt flere som bor sammen har delt økonomi og det er jo fair at begge betaler likt.

Det jeg lurer på er hva hvis den ene sitter igjen med feks 7000 og den andre 12000 etter at alle felles utgifter er betalt. Bruker dere de pengene kun på dere selv?

Jeg tenker spesiellt på dere som har kjøpt hus/leilighet sammen.

Jeg synes det høres ut som et pes å måtte dele på kroner og ører likt. Hva hvis den ene parten vil på ferie i Karibien og den andre ikke har råd, men må spare i flere mnd først. Blir det da heller ett kompromiss at dere heller får ta 1 uke til feks Danmark for det har begge råd til?

Jeg har aldri levd på den måten og er bare nysgjerrig, derfor spør jeg.

Tenk om dere virkelig holder sammen i 40 år og lever så knepent i alle de årene. Greit for den som sitter igjen med mest av penger, men kjipt at den andre kanskje ikke sitter igjen med noe som helst.

[Gjest O.G.]

Hvordan mener du folk skal gjøre det da? 

At den som tjener mest skal ta alle utgifter og så skal den andre bruke lønnen sin for seg selv? 

[EvaLena]

5 minutter siden, O.G. skrev:

Hvordan mener du folk skal gjøre det da? 

At den som tjener mest skal ta alle utgifter og så skal den andre bruke lønnen sin for seg selv? 

Nei, fikk du den oppfatningen ut av det jeg skrev?

Jeg bare skjønner ikke hvordan folk klarer å leve med din og min økonomi. Hvor den ene kan omtrent fyre opp i peisen med ett par tusenlapper, mens den andre må spinke og spare for å få råd til å leve.

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, EvaLena skrev:

Nei, fikk du den oppfatningen ut av det jeg skrev?

Jeg bare skjønner ikke hvordan folk klarer å leve med din og min økonomi. Hvor den ene kan omtrent fyre opp i peisen med ett par tusenlapper, mens den andre må spinke og spare for å få råd til å leve.

Ja.

Og det skjønner ikke jeg heller, det må gå an å få fordelingsnøkkelen til å gå bedre opp.

[Lauge]

Jeg jobber fulltid og samboeren er student. Vi eier bolig sammen og jeg spanderer "karibien-turer" på oss hele tida uten problem. Vi deler etter evne så begge kan leve komfortabelt. Når han er ferdigutdannet kommer han sikkert til å etterhvert tjene mer enn meg igjen, og da er det hans tur til å spandere litt. 👍

[AnonymBruker]

Jeg mener en lik % av inntekten til hver enkelt skal inn på felleskonto. La oss si 50%. Dette er mer rettferdig. 

Anonymkode: 5eb84...d1b

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener en lik % av inntekten til hver enkelt skal inn på felleskonto. La oss si 50%. Dette er mer rettferdig. 

Anonymkode: 5eb84...d1b

Nja, ikke hvis den ene parten har betydelig lavere inntekt enn den andre.

[AnonymBruker]

Nå har vi vært i mange år, men flyttet sammen som 18-åringer og har gått gjennom studietiden og ulik inntekt.

Vi har alltid hatt våre egne kontoer, men betalt inn til felles regningskonto. Det vi begge sparer går til fellesen, evt inn som ekstra innskudd på boliglån. Dvs at vi i praksis har hver vår økonomi, jeg kan kjøpe det jeg ønsker for egne penger, klær, venninneturer ol, men jeg diskuterer alltid store utgifter med min mann. Det samme gjelder han. Har jeg lite penger på konto bruker jeg hans kort, har også tilgang til hans kontoer, selv om jeg aldri går inn for å sjekke. Vi har åpen dialog og det finnes ikke skjulte penger. Ved arv går det inn i fellesskapet.

Vi har ulik inntekt, men det er lite merkbart i hverdagen. 

Det hadde vært annerledes om vi traff hverandre som voksne, må har vi opparbeidet oss både gjeld og verdier sammen.

Anonymkode: 2045b...5ac

[AnonymBruker]

Ja, vi har det som Ts beskriver, og vi var barn sammen. Det er mannen som krever at det skal være delt, han tjener mye mer enn meg. Han har ofte ville kjøpe nye ting til leiligheten som vi eier likt, som f eks sofa og andre dyrere ting. Så blir han sur når ikke jeg har råd, og evt må spare opp en god stund. Ender ofte med at han betaler for hele tingen selv da, og sier at det bare er hans. Så det blir veldig skjevfordelt. 

Han har jo råd til å spare mye av lønna si, og har opparbeidet en stor buffer. Men siden vi deler absolutt alle utgifter likt får sjeldent jeg mulighet til å spare. 

Anonymkode: 175d6...46a

[Gjest wildfig]

Det som er mest rettferdig er å dele 50%. Sette av en lik sum på regningskonto, så begge deler likt på utgifter til hus, mat og barn. I allefall når begge to er i jobb. Da jeg var student og han jobbet, ble det naturligvis mer skjevfordeling. Blir jo litt surt om den ene parten må betale mer fordi han/hun tjener mer. Jeg hadde i hvertfall ikke likt den ordningen

[AnonymBruker]

40 minutter siden, O.G. skrev:

Nja, ikke hvis den ene parten har betydelig lavere inntekt enn den andre.

Da synes jeg at den som har lavere lønn SELV har valgt et yrke som er dårlig betalt..

Anonymkode: 2a63c...6e6

[Gjest O.G.]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da synes jeg at den som har lavere lønn SELV har valgt et yrke som er dårlig betalt..

Anonymkode: 2a63c...6e6

Hmmm?????

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri klart å leve sånn. Hos oss finnes det ikke mine eller dine penger. Felles konto ,men vi får likevel kjøpe akkurat det vi vil. Han tjener MYE mer enn meg og jobber mye mer . Med min lønn hadde jeg ikke klart å reise så mye som vi pleier å gjøre. 

Anonymkode: 340c8...8b9

[tøysekopp]

Vi har delt økonomi, vi har en felles regningskonto og betaler inn likt beløp begge to, fra regningskontoen betaler vi boliglån, husleie, strøm, forsikringer, bilutgifter osv. Jeg betaler mine egne utgifter som treningssenter, studielån, mobil osv., da jeg syns det er urettferdig at min samboer skal betale for dette, samme andre veien, jeg ønsker ikke å betale for hans studielån og andre utgifter. Syns også dette er mest ryddig ved eventuelt brudd da vi betaler like mye på leilighet og dermed har lik eierbrøk. 

Det ville kanskje vært mer rettferdig å dele innskuddene på regningskontoen prosentmessig ut fra inntekt, han tjener mer enn meg og jeg ville da sitte igjen med mer, men som nevnt over ønsker jeg å betale like mye på lån i forhold til at jeg ønsker å bygge meg opp egne verdier ved eventuelt brudd. Mulig jeg er kynisk, men shit happens.

I forhold til ferier osv. så er vi selvfølgelig fleksible i forhold til hvem som betaler hva, den som har penger betaler mest.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke at noen greier å leve sånn, og spesielt over tid- og kanskje enda mer hvis det kommer barn inn i bildet! Vi har vært sammen i ti år og gift i fem. Vi har hatt felles økonomi omtrent fra dag én (eller, iallfall fra vi flyttet sammen, som var etter et par måneder sammen). Det har aldri vært snakk om "dine" og "mine" penger, vi betaler begge etter evne, og sparer etter evne. Vi har aldri hatt behov for noen konto med to tilknyttede kort- det er jo mye enklere å bare betale løpende utgifter rett fra egen konto! 

I løpet av disse ti årene har det vært litt forskjellig hvem av oss som har tjent mest, men akkurat nå er det meg, siden han holder på med etterutdanning. Dersom en av oss har lite på sparekonto, setter den andre over litt til den som har lite, sånn at begge hele tiden føler at vi har "litt å gå på".

Hadde faktisk ikke orket å være sammen med en mann som fortsatt skulle insistere på holde hans og mine penger adskilt selv om vi levde sammen  

Anonymkode: d69db...03a

[AnonymBruker]

Alle bidrar slik de kan i fellesskapet mener nå jeg. Har man felles hjem så bidrar man slik man kan og sørger for at alle i husstanden har det bra og trives. Det blir for dumt at den ene har masse penger mens den andre må snu på hver krone. Herregud, det er bare penger.

Anonymkode: 7af68...049

[EvaLena]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da synes jeg at den som har lavere lønn SELV har valgt et yrke som er dårlig betalt..

Anonymkode: 2a63c...6e6

Så du mener at de helst bør tjene helt likt da. Noen utdanner seg til kirurg, tjener godt mens andre er "bare" en sykepleier og tjener lavere. Man utdanner seg jo til det man vil og man forelsker seg jo sjelden i en med nøyaktig samme utdannelse/lønn.

Ei jeg jobber med er gift, 2 barn med den mannen og eier hus sammen på 10 året. Hun måtte låne 2000.- av mannen sin for å kjøpe noe hun trengte. Høres så feil ut for meg at det skal være sånn.

[AnonymBruker]

Vi har delt økonomi, setter inn en fast sum på regningskonto hver mnd, ellers bruker vi pengene som vi vil, hender han kjøper ting eller jeg kjøper ting til hverandre/hus/barn/biler/bikkje osv. Vi teller igrunn ikke på krona hvem som bruker hva etter at de faste mnd regningene har blitt betalt. Er ikke vanskelig i det hele tatt.

Anonymkode: b56ec...a1d

[Ruccula]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vi har det som Ts beskriver, og vi var barn sammen. Det er mannen som krever at det skal være delt, han tjener mye mer enn meg. Han har ofte ville kjøpe nye ting til leiligheten som vi eier likt, som f eks sofa og andre dyrere ting. Så blir han sur når ikke jeg har råd, og evt må spare opp en god stund. Ender ofte med at han betaler for hele tingen selv da, og sier at det bare er hans. Så det blir veldig skjevfordelt. 

Han har jo råd til å spare mye av lønna si, og har opparbeidet en stor buffer. Men siden vi deler absolutt alle utgifter likt får sjeldent jeg mulighet til å spare. 

Anonymkode: 175d6...46a

Sånn hadde jeg aldri orket å hatt det. Helt ærlig så hadde jeg gått fra en mann som hadde sånne holdninger. Hos oss er vi en familie, en enhet. Vi deler alt.  det finnes ikke noe din og min

[ViljaH]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde aldri klart å leve sånn. Hos oss finnes det ikke mine eller dine penger. Felles konto ,men vi får likevel kjøpe akkurat det vi vil. Han tjener MYE mer enn meg og jobber mye mer . Med min lønn hadde jeg ikke klart å reise så mye som vi pleier å gjøre. 

Anonymkode: 340c8...8b9

Sånne svar altså... klart det ikke er voldsomt slitsomt å bli forsørget. Det er jo en selvfølge.