Gå til innhold

Mannen min svarer meg ikke!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvor skal jeg begynne...

Mannen min er på byn, tror jeg, han svarer ikke på meldingene mine, men jeg ser at han har sett dem. Vi har hatt en dårlig uke, en del krangling og lite tid sammen. I går reiste han på møte med jobben i byen, klokken elleve om kvelden ringer han å sier at han ikke gidder å komme hjem fordi det er så sent, da har han i flere timer vert på besøk hos noen etter møtet. Jeg blir litt irritert da han knapt har tilbrakt ett sekund sammen med meg og sønnen vår siden forgje uke, men greit nok. I dag har jeg nesten ikke hørt et ord fra han. Jeg sendte han en sms litt utpå kvelden der jeg sa at jeg synes det er dårlig gjort at han ikke sier ifra om at han ikke kommer hjem, spesielt for sønnen vår sin del som spør hvor pappa er. Jeg spurte også om hvor han var og om han hadde tenkt å komme hjem denne kvelden, fikk til svar at det var synd at det gikk ut over oss at han har måttet jobbe mye i det siste, han svarte ikke på om han kommer hjem eller hvor han var. Ser bare på Facebook at han er tagget i et event/fest på byn... Synes det er så synd for vår lille på tre år som gråter at han vil være med pappa. Og jeg føler han driter i om jeg blir lei meg.

Dette har han gjort før også, bare lar være å si i fra og kommer fyllesyk hjem neste dag. Jeg hater når han drikker, han havner alltid i bråk. Han satt til og med i fengsel i et halvt år fra sønnen vår var seks mnd til ett år på grunn av slossing på byn. Jeg prøver å ikke være kontrollerende men jeg blir ekstremt stresset når han drikker.

Tidligere i uken fikk jeg en skyllebøtte da jeg hadde vert så frekk å presisert at moren hans ikke skal levere beskjeder i barnehagen om vår sønns hele (han har assistent da han har en alvorlig kronisk sykdom), ihvertfall ikke uten at jeg vet det, og når informasjonen hun gir er helt feil. Da fikk jeg høre om hvor forbanna lat jeg er og at jeg ikke gjør en dritt. Etter jobb på mandag og tirsdag hadde jeg altså hvilt et par timer da jeg er fryktelig sliten for tiden (8 uker gravid), det var ikke akseptabelt. Jeg får 3500 kroner i mnd i omsorgslønn pga sykdommen til sønnen vår. Han krever halve lønning da han syns jeg ikke gjør noen ting. Jeg kan ikke jobbe fulle dager da sønnen vår bare har assistent seks timer per dag, jeg tar meg av alt som har med lege kontroller,  medisiner, sonde ernæring, utstyr fra behandlingshjelpemidler og står opp hver natt for sjekke han. I det siste har jeg vekket mannen min noen netter for å sjekke sønnen vår fordi jeg har vert så sliten, derfor mener han at han skal ha pengene hos meg. 

Jeg kjenner jeg blir så frustrert og lei meg (litt ekstra emosjonell for tiden), har så lyst å bare skjelle han ut å stikke! 

Fjuh! Godt å få luftet!

 

Anonymkode: 47800...4ca

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Baremenneske

Jeg hadde blitt forbanna, og ville kanskje tatt litt igjen "med samme mynt"... Gitt mer og mer blaffen  jeg også... Når det gjentar seg og gjentar seg så ville også gått lei og tilslutt gjort slutt. Kan ikke forandre en som ikke er villig eller interessert..Det en kan forandre derimot er seg selv eller for seg selv...  Mener han høres litt uinteressert ut..- men kan være litt for at han kanskje ikke klarer takle konflikter eller prate ut om litt vanskelig ting også..  En ting er sikkert- Håper at det blir bedre for deg!☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han har jo som de aller fleste mange gode sider også, men hver eneste gang vi krangler så går han til skikkelig personangrep. Jeg kan ikke si noen ting som kan fornærme han uten at han skal bli usaklig med meg, et av våre største problem.

Han er ufattelig flink til å angre seg og be om unnskyldning, men jeg kjenner at disse unnskyldningene ikke er verdt noen ting lengre, for jeg vet at han kommer til gjøre det igjen!

Ts

Anonymkode: 47800...4ca

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan takler han sønnens helsesituasjon?

En bekjent har ei lita jente med en del helseplager, og han brukte jobben til å distansere seg fra hele situasjonen. Han taklet det dårlig, og det var krangel på krangel om det meste (bortsett fra det som faktisk plaget han)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidvis blir jeg undrende på hvordan noen av dere damer velger deres menn, selv liker jeg å finne ut om dama er verdt å satse på eller ei før jeg går til det skritt å bli sammen, derfor aldri blitt overrasket av dem jeg har inngått forhold med heller - lov å være litt kritisk altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, made4u skrev:

Tidvis blir jeg undrende på hvordan noen av dere damer velger deres menn, selv liker jeg å finne ut om dama er verdt å satse på eller ei før jeg går til det skritt å bli sammen, derfor aldri blitt overrasket av dem jeg har inngått forhold med heller - lov å være litt kritisk altså...

Neida, her på KG blir de fleste kvinner gravide i løpet av det første halvåret.

Anonymkode: 2a0bd...411

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Oppgitt78 skrev:

Hvordan takler han sønnens helsesituasjon?

En bekjent har ei lita jente med en del helseplager, og han brukte jobben til å distansere seg fra hele situasjonen. Han taklet det dårlig, og det var krangel på krangel om det meste (bortsett fra det som faktisk plaget han)..

Han takler det greit nå, men når det stod på for ca halvannet år siden med mange mnd på sykehus både her og i utlandet var han ekstremt stresset og tok det tungt. Det var mye krangling i den perioden. Han ble irritert på meg fordi jeg tok det så fint og trodde jeg ikke skjønte alvoret i det. Jeg gjorde jo det, men vi er helt forskjellige som personer, jeg er ekstremt rolig og avslappet og tenker ofte at det kunne vert så mye verre og at vi er heldige. Han blir lett stresset, lar tankene vandre og bekymrer seg for alt mulig som kan skje. Men også i hele denne sykehusperioden valgte han å gå på jobb, legene tvang ham til slutt til å ta ut pleiepenger for han skulle også være på sykehuset og få opplæring, ansvaret skulle ikke bare ligge på meg.

Han jobber mye for tiden og er stresset, det vet og forstår jeg godt, men jeg er lei av at det alltid skal ende i raserianfall mot meg, eller at han driter totalt i meg. Skjønner at han trenger litt avkobling av og til, det unner jeg ham, men jeg vil gjerne ha beskjed dersom han blir borte i to dager...

Anonymkode: 47800...4ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første tanke var at du er gift med en umoden drittfyr, men når. Jeg leser det du skriver videre,så tenker jeg at dere trenger strategier for å kommunisere og takle hverdagen. Han har sikkert kjempebehov for å gjøre noe som ikke handler om jobb, sykdom eller gravid sliten kone, men gjør det på en dårlig måte, og har sikkert en dårlig samvittighet som gnager også. Denne underbygger du ved å fremstille det som at det går ut over barnet når han er borte. Snakk sammen.  Gi hverandre rom for å ta alenetid i blandt.dere høres helt utkjørte ut begge to.bestill time på familievernkontoret og kom dere ut av sirkelen med å klandre hverandre for alt mulig. Dere skal ha en baby til, på tide å dra lasset i samme retning,MED rom for egentid. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, made4u skrev:

Tidvis blir jeg undrende på hvordan noen av dere damer velger deres menn, selv liker jeg å finne ut om dama er verdt å satse på eller ei før jeg går til det skritt å bli sammen, derfor aldri blitt overrasket av dem jeg har inngått forhold med heller - lov å være litt kritisk altså...

Dette innlegget viser en kunnskapsløshet som er skremmende.
De fleste drittsekker (menn og kvinner) er gode manipulatorer.
De behersker seg så lenge det er til fordel for dem selv.  I løpet av denne tiden viser de stort sett bare sine beste sider.


Når barn eller andre andre ting som kan slite på forholdet kommer til (eksempel mye jobb eller familiære forpliktelser)  kommer inn i forholdet, vil tretthet og mangel på oppmerksomhet tære på forholdet, og da er det ikke lenger til drittsekkens fordel å bare vise sine beste sider.  Da er det kanskje mer hensiktsmessig å vise drittsekksidene ved seg selv for å få det man vil (spille på fortvilelse, frykt).

Veldig ofte kan det ta flere år før en drittsekk viser disse sidene av seg selv.  Det er derfor ikke så enkelt som du skal ha det til.
Du har vært heldig, du har ikke møtt en skikkelig manipulator, men det betyr ikke at alle andre er like heldige som deg selv.

 

Anonymkode: dfe0b...c0c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette innlegget viser en kunnskapsløshet som er skremmende.
De fleste drittsekker (menn og kvinner) er gode manipulatorer.
De behersker seg så lenge det er til fordel for dem selv.  I løpet av denne tiden viser de stort sett bare sine beste sider.


Når barn eller andre andre ting som kan slite på forholdet kommer til (eksempel mye jobb eller familiære forpliktelser)  kommer inn i forholdet, vil tretthet og mangel på oppmerksomhet tære på forholdet, og da er det ikke lenger til drittsekkens fordel å bare vise sine beste sider.  Da er det kanskje mer hensiktsmessig å vise drittsekksidene ved seg selv for å få det man vil (spille på fortvilelse, frykt).

Veldig ofte kan det ta flere år før en drittsekk viser disse sidene av seg selv.  Det er derfor ikke så enkelt som du skal ha det til.
Du har vært heldig, du har ikke møtt en skikkelig manipulator, men det betyr ikke at alle andre er like heldige som deg selv.

 

Anonymkode: dfe0b...c0c

Jeg er egentlig helt enig med deg, men ut fra innlegget er det ikke nå nylig at utfordringene har dukket opp. Det som slår meg, er at selvfølgelig skjer uhell, men hva med å heller sørge for å ta vare på det man har enn å sette i gang med nytt prosjekt? Jeg må innrømme at jeg har sett dette før: utfordringer i et forhold, kranging, frustrasjon og uenigheter. Og hva gjør man da? Jo, blir gravid på nytt! Ikke at det kun er ts sitt ansvar, men ser ikke folk at enda mer ansvar og utfordringer neppe er løsningen på et allerede tynnslitt forhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, made4u skrev:

Tidvis blir jeg undrende på hvordan noen av dere damer velger deres menn, selv liker jeg å finne ut om dama er verdt å satse på eller ei før jeg går til det skritt å bli sammen, derfor aldri blitt overrasket av dem jeg har inngått forhold med heller - lov å være litt kritisk altså...

Fordi menn har en tendens til å være ulv I fåreklær.  Derfor viser de ikke sitt sanne jeg før de har deg på kroken.  

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til en 3 åring kan du bare si at pappa er på jobb, noe mer trenger de ikke vite.

At du velger å få barn nummer 2 med den fyren klarer jeg ikke å skjønne. Jeg hadde rett og slett ikke giddi å hatt med en som drekker, havner i slåsskamper og attpåtil sitti i fengsel, men det er bra vi er forskjellige :bond:

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Du sier du gjerne vil ha beskjed om han skal forsvinne i to dager? Eeeeh. Han skal ikke forsvinne i to dager! Han skal ikke kreve halve lønna di, eller drikke opp alle pengene, eller la deg være in deep shit når du trenger støtte aller mest. Han er jo omtrent bare en parasitt her i livet ditt. Dump dritten.

Anonymkode: 0c9fd...95d

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor skal jeg begynne...

Mannen min er på byn, tror jeg, han svarer ikke på meldingene mine, men jeg ser at han har sett dem. Vi har hatt en dårlig uke, en del krangling og lite tid sammen. I går reiste han på møte med jobben i byen, klokken elleve om kvelden ringer han å sier at han ikke gidder å komme hjem fordi det er så sent, da har han i flere timer vert på besøk hos noen etter møtet. Jeg blir litt irritert da han knapt har tilbrakt ett sekund sammen med meg og sønnen vår siden forgje uke, men greit nok. I dag har jeg nesten ikke hørt et ord fra han. Jeg sendte han en sms litt utpå kvelden der jeg sa at jeg synes det er dårlig gjort at han ikke sier ifra om at han ikke kommer hjem, spesielt for sønnen vår sin del som spør hvor pappa er. Jeg spurte også om hvor han var og om han hadde tenkt å komme hjem denne kvelden, fikk til svar at det var synd at det gikk ut over oss at han har måttet jobbe mye i det siste, han svarte ikke på om han kommer hjem eller hvor han var. Ser bare på Facebook at han er tagget i et event/fest på byn... Synes det er så synd for vår lille på tre år som gråter at han vil være med pappa. Og jeg føler han driter i om jeg blir lei meg.

Dette har han gjort før også, bare lar være å si i fra og kommer fyllesyk hjem neste dag. Jeg hater når han drikker, han havner alltid i bråk. Han satt til og med i fengsel i et halvt år fra sønnen vår var seks mnd til ett år på grunn av slossing på byn. Jeg prøver å ikke være kontrollerende men jeg blir ekstremt stresset når han drikker.

Tidligere i uken fikk jeg en skyllebøtte da jeg hadde vert så frekk å presisert at moren hans ikke skal levere beskjeder i barnehagen om vår sønns hele (han har assistent da han har en alvorlig kronisk sykdom), ihvertfall ikke uten at jeg vet det, og når informasjonen hun gir er helt feil. Da fikk jeg høre om hvor forbanna lat jeg er og at jeg ikke gjør en dritt. Etter jobb på mandag og tirsdag hadde jeg altså hvilt et par timer da jeg er fryktelig sliten for tiden (8 uker gravid), det var ikke akseptabelt. Jeg får 3500 kroner i mnd i omsorgslønn pga sykdommen til sønnen vår. Han krever halve lønning da han syns jeg ikke gjør noen ting. Jeg kan ikke jobbe fulle dager da sønnen vår bare har assistent seks timer per dag, jeg tar meg av alt som har med lege kontroller,  medisiner, sonde ernæring, utstyr fra behandlingshjelpemidler og står opp hver natt for sjekke han. I det siste har jeg vekket mannen min noen netter for å sjekke sønnen vår fordi jeg har vert så sliten, derfor mener han at han skal ha pengene hos meg. 

Jeg kjenner jeg blir så frustrert og lei meg (litt ekstra emosjonell for tiden), har så lyst å bare skjelle han ut å stikke! 

Fjuh! Godt å få luftet!

 

Anonymkode: 47800...4ca

Din mann er altså:

Voldelig

Kriminell

Uærlig

Slem mot deg

Går og kommer som det passer ham, selv om han har en sønn

Har en form for alkoholproblem/alkoholiker

Bryr seg ikke om sin sønns helse.

Tar pengene dine.

Respekterer ikke deg.

Tar ikke hensyn til deg.

Svarer ikke på meldinger når du er bekymret.

 

Hva synes du du skal gjøre, og hvorfor I ALLE DAGER ble du gravid med ham igjen? Hva er det med folk som får barn når forholdet åpenbart er elendig?

 

Anonymkode: 83c50...364

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å komme med unnskyldninger for dette udugelige mennesket, ta deg sammen og fokuser på deg selv og barnet du har satt til verden. Gå fra han og få orden på livet ditt og ta ansvar. 

Anonymkode: a19e8...3f0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...