Det sliter med stebarn :(

[SunnyOne]

Vi er et voksent par i 40-50 årene,hvor han har 2 barn på 23 og 17 år, og jeg på 27, 25 og 16 år. Han ble alene for 7 år siden, da hans eks dro fra dem. Hun hadde rusproblemer, og sliter med det fremdeles. Han har ikke vært så mye til stede for familien da de bodde sammen, noe som preger barna hans i stor grad i dag, da de ble oppdratt av mor som slet. Etter bruddet gikk han inn 100 % for å de.

Vi møttes og ble et par for 3 år siden. 1 år etter kjøpte vi hus sammen, hvor begge våre 2 yngste bor. Problemet mitt, er at jeg sliter noe fryktelig, i hans forhold og oppførsel ovenfor de. Kan nevne at han har alltid vært inn til de om morgenen og vekt de, så de kommer seg opp til skiole og jobb. Ikke tar de ansvar for eget liv, noe jeg synes er normalt for såpass voksne `barn`. Hans sønn sitter på oss hver kveld, og fotfølger sin far. Far tjener godt, så hans barn nyter godt av det. Han betaler buss, kino, junkfood, musikk, klær, mat til hva jeg anslår til snitt 3000,- pr mnd. Min sønn får ikke noe av han, hverken til bursdag eller her hjemme. Sønnen min, som er et år yngre enn hans, jobber hver helg, så jeg ikke har utgifter på han. Hans svarer meg frekt, og stjeler eiendeler fra medelever, snuser, drikker og røyker uten at far reagerer. Ser at det er far som er problemet her, med neglisering av fakta. Men poenget er jo at jeg synes hans barn er usmakelige

Han har et merkelig forhold til sin voksne datter på 23, han har brukt henne som samtalepartner og støtte siden eksen dro. Hun krever hans oppmerksomhet, og han følger hennes behov. Hun kan sette seg imellom oss når vi to sitter tett sammen, selv om hun har samboer på 30 år. Han stryker henne opp etter lårene, og hun knar hodet hans, og snakker barnslig når hun er sammen med han. Vi er i konflikt.

Han har et landsted som de har delt siden han fikk barn, nor som jeg har prøvd å bli inkludert i så godt jeg kan. Datteren krever å få bli med, selv om jeg sier til min samboer at kanskje er det normalt at hun nå drar på tur med sin kjæreste. Men han sier han aldri har sagt nei til henne, og kommer aldri til å gjøre det...grøss...så de dro alene dit den her sommeren også, hvor hun bruker Jacuzzien, og far springer rundt for å hente drinker til henne. Det gjør han ikke for meg for å si det sånn.

 

Jeg har liten inntekt, har for tiden ingen jobb, så er fanget.Jeg har alltid vært kjent som en solstråle og har et ok utseende, men var litt presset da jeg flyttet sammen med han. Nå får jeg høre at jeg virker nedfor og trist.  Hans sønn sier han ikke ønsker å bli voksen, for da må han fikse mat og penger selv. Huff, mine barn har tatt seg studielån, jobbet utenom og flyttet da de var 17. Så dette er så slitsomt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg bare holde ut? Vi har jo et flott hus, og han har landsted, dyre biler og ting på G....

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SunnyOne skrev:

Vi er et voksent par i 40-50 årene,

Så dette er så slitsomt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg bare holde ut? Vi har jo et flott hus, og han har landsted, dyre biler og ting på G....

 

Jeg ville forlatt ham

Hvilken betydning har det for deg, det uthevede i blått??

Anonymkode: 314ef...753

[Gjest Hapi]

7 minutter siden, SunnyOne skrev:

Jeg har alltid vært kjent som en solstråle og har et ok utseende, men var litt presset da jeg flyttet sammen med han.

Hvordan presset? Var det noe du egentlig ikke hadde så lyst til?

[SunnyOne]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville forlatt ham

Hvilken betydning har det for deg, det uthevede i blått??

Anonymkode: 314ef...753

Det har betydning i forhold til at jeg og min sønn har hatt mange år der vi har slitt med lav inntekt og ustabile boforhold.

Mener du at vi skal gå ut av forholdet, og begynne på nytt?

 

[Fireflies]

Et øyeblikk siden, SunnyOne skrev:

Det har betydning i forhold til at jeg og min sønn har hatt mange år der vi har slitt med lav inntekt og ustabile boforhold.

Mener du at vi skal gå ut av forholdet, og begynne på nytt?

 

Det er ingen som kan mene hva du skal gjøre. Du må selv finne ut hva du ønsker. Men du sier jo selv i HI at du pleide å være en solstråle. Du sitter jo da igjen med valget, ha dårlig råd og vær lykkelig eller ha god råd og vær trist hele tiden.

[SunnyOne]

4 minutter siden, Hapi skrev:

Hvordan presset? Var det noe du egentlig ikke hadde så lyst til?

Økonomiske forhold. Sykemeldt. Lav inntekt og mye utgifter i forhold til høy husleie.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SunnyOne skrev:

Det har betydning i forhold til at jeg og min sønn har hatt mange år der vi har slitt med lav inntekt og ustabile boforhold.

Mener du at vi skal gå ut av forholdet, og begynne på nytt?

 

Ja, jeg ville valgt det.

Anonymkode: 314ef...753

[SunnyOne]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg ville valgt det.

Anonymkode: 314ef...753

Det er vell den vegen vi må gå. Er veldig glad i han, men merker at jeg omtrent lever på en livsløgn for å holde husfreden. Setter pris på svaret ditt, selv om det er hardt å bryte ut av det.

[AnonymBruker]

Det virker som at du bærer nag over at han forsørger sine barn (selvom man egentlig ikke trenger det når barnet fyller 18). Du gjør ikke det, og det er kanskje normalt for deg. 

Kanskje dere er veldig forskjellig, og det setter preg. Dere burde snakke sammen om hva dere vil gjøre videre.. 

Anonymkode: 6614d...e3d

[SunnyOne]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som at du bærer nag over at han forsørger sine barn (selvom man egentlig ikke trenger det når barnet fyller 18). Du gjør ikke det, og det er kanskje normalt for deg. 

Kanskje dere er veldig forskjellig, og det setter preg. Dere burde snakke sammen om hva dere vil gjøre videre.. 

Anonymkode: 6614d...e3d

Men jeg synes det ikke er riktig at en skal slippe å hverken hjelpe til hjemme eller skaffe sin egen inntekt, hvor den andre må jobbe og bidra hjemme. Det gir feil signaler, og selvfølgelig synes jeg dette er urimelig. 

Har snakket med far om dette, han er konfliktsky, så han gjør avtaler med sine barn bak ryggen på meg. Men som han sier; hvordan skal du klare deg selv da? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SunnyOne skrev:

Men som han sier; hvordan skal du klare deg selv da? 

Dette gjelder jo tydeligvis deg å. Ut ifra innlegget ditt virker det jo som du kun er sammen med han fordi han har masse penger og "ting på gang".

Anonymkode: 2ebff...7c0

[SunnyOne]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette gjelder jo tydeligvis deg å. Ut ifra innlegget ditt virker det jo som du kun er sammen med han fordi han har masse penger og "ting på gang".

Anonymkode: 2ebff...7c0

Jeg er veldig glad i han. Jeg hadde ingen aning om hvor vanskelig det skulle bli når situasjonen har blitt som den har blitt.

[AnonymBruker]

Flytt for deg selv en periode, men fortsett å være kjærester og se om dere klarer å bli forstå hverandre bedre?

Anonymkode: b0aa0...5fd

[AnonymBruker]

2 timer siden, SunnyOne skrev:

Men jeg synes det ikke er riktig at en skal slippe å hverken hjelpe til hjemme eller skaffe sin egen inntekt, hvor den andre må jobbe og bidra hjemme. Det gir feil signaler, og selvfølgelig synes jeg dette er urimelig. 

Har snakket med far om dette, han er konfliktsky, så han gjør avtaler med sine barn bak ryggen på meg. Men som han sier; hvordan skal du klare deg selv da? 

Det er jo du som er urimelig, som forventer at ditt barn skal jobbe og bidra hjemme. 

Anonymkode: 8e0c9...441

[AnonymBruker]

5 timer siden, SunnyOne skrev:

Men jeg synes det ikke er riktig at en skal slippe å hverken hjelpe til hjemme eller skaffe sin egen inntekt, hvor den andre må jobbe og bidra hjemme. Det gir feil signaler, og selvfølgelig synes jeg dette er urimelig. 

Har snakket med far om dette, han er konfliktsky, så han gjør avtaler med sine barn bak ryggen på meg. Men som han sier; hvordan skal du klare deg selv da? 

Ikke for å være slem TS.. men slik jeg leser innlegget ditt- så er det jo derfor du bor sammen med mannen og hans barn, nettopp for at du selv ikke klarer å skaffe din egen inntekt og forsørge deg og dine... DU er i 40-50 årene- det er vel ikke riktig av deg da å sitte å forlange det av noen på 17 år? 

Anonymkode: ef664...8e0

[AnonymBruker]

Jeg er litt delt til denne problemstillingen.

På en måte er det ikke vanskelig å få sympati for deg og din situasjon. Dine stebarn, særlig han som bor hjemme, høres ikke ut som en fest å dele hus med. Jeg synes det er veldig spesielt at far finner seg i at han oppfører seg dårlig, stjeler og er stygg i munnen. Men, det kan jo høres ut som om samboeren din er i den ganske klassiske "Far med dårlig samvittighet"-fella, og legger seg flat og godtar hva som helst, fordi han har dårlig samvittighet for å ha stilt lite opp før, og kanskje pga skilsmissen også. Oppførselen mot datteren er rett og slett snål, og dette med å bruke henne som samtalepartner for voksenproblemer (selv om hun er voksen, er det fremdeles han som er far!) er etter mitt syn ikke greit.

Det økonomiske... tja, jeg vil vel tro at "normalen" ligger et sted imellom at 16-17-åringer skal klare seg selv, og det å skjemme dem bort med tusenvis av kroner i måneden. Det siste er naturligvis ikke bra, men jeg tror ikke det er vanlig å gjøre som du forventer heller, at man "ikke skal ha noen utgifter" på barna mens de fremdeles går på vgs. Er dette av prinsipp, eller fordi du har måttet gjøre det sånn pga økonomi? Jeg kjenner veldig få som forventer at barna skal forsørge seg selv mens de går på vgs, og de fleste blir også sponset på forskjellige måter godt opp i studenttilværelsen.

Alt i alt tenker jeg at forskjellene i familiekulturen er store her, kanskje for store. For når dere flytter sammen med halvvoksne/voksne barn, er måten å forholde seg til hverandre på, hva man forventer av hverandre etc i høy grad fastlagt innen hver familie. At man tar hensyn og jenker seg litt kan man forvente både av barn og voksne, men i bunn og grunn er det jo to "ferdige" familier som flytter sammen, og ingen vil reagere spesielt positivt på større endringsprosjekter. What you see is what you get, på et vis. Dere var kanskje litt kjappe med å flytte sammen, før problemene hadde meldt seg på alvor?

Uansett, så har du jo noen valgmuligheter. Jeg tenker at hvis du ønsker å bli, så må du ligge unna fars forhold til sine barn. Uansett hvor irriterende det er for deg. Det du etter mitt syn KAN kreve, er at han for eksempel kjøper noe til din sønn også, på jul og bursdag (himla smålig av ham å ikke gjøre det), og at dere enes om noen veldig få, veldig klare, felles husregler. Det er bortkastet å håpe på at stesønnen en vakker dag våkner og er en høflig, pliktoppfyllende, hjelpsom gutt, men velg noen få ting som er viktig for deg og snakk grundig med far om det.

At han ønsker å ha datteren med på ferie, og at han bruker masse penger på barna sine... det er ikke noe du kan forlange at han endrer på. Dere har vært sammen i tre år, barna og han har vært en familie i lang tid før det (på lik linje som du og din sønn). De har sin væremåte, dere har deres. Dessverre. Og selv om det kanskje ikke burde være en faktor, så er det jo per def sånn at du også nyter godt av denne mannens økonomi og levestandard, så da er kanskje ikke du i den rette posisjonen til å kritisere hans pengebruk? Første skritt for deg må være å få deg en jobb, så dere stiller noe mer likt. Hvis du lever på ham, mer eller mindre, så blir det unektelig litt snodig at du mener at tenåringen hans burde forsørge seg selv

Hvis du kjenner at dette blir for mye, så må  du jo ta konsekvensen av det og flytte ut. Dårlig stemning og konflikter smitter, og enden på visa er jo at det bor fire ulykkelige mennesker i det samme huset.

Anonymkode: 07669...140

[Gjest O.G.]

TS, gi blanke i å være sjalu på ungene hans.

[AnonymBruker]

1 time siden, O.G. skrev:

TS, gi blanke i å være sjalu på ungene hans.

Synes du ungene oppflrer seg bra? En gutt som stjeler, lyver og er stygg i kjeften... Det hadde ikke vært mine barn for å si det sånn!

 

Anonymkode: 0da0e...e2a

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes du ungene oppflrer seg bra? En gutt som stjeler, lyver og er stygg i kjeften... Det hadde ikke vært mine barn for å si det sånn!

 

Anonymkode: 0da0e...e2a

Jeg kan tenke meg mannen er fortvilet over det.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes du ungene oppflrer seg bra? En gutt som stjeler, lyver og er stygg i kjeften... Det hadde ikke vært mine barn for å si det sånn!

 

Anonymkode: 0da0e...e2a

Tja....De fleste ungdommer går vel gjennom en fase hvor de både lyver og er stygge i munn. Det er slettes ikke unormalt. Men det betyr jo heller ikke man skal akseptere det. Men er jo veldig lett å påberope seg perfekte barn som aldri gjør noe galt på internett.

Stjelingen er selvfølgelig en stor uting dog. Når det gjelder drikking er vel heller det regelen enn unntak når det gjelder 17 åringer, og slike har det vært lenge her i Norge. Han er tross alt snart myndig.

Anonymkode: 2ebff...7c0