Gå til innhold

Er min yngre venninne/kollega interessert i meg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

5 timer siden, JohanNagel skrev:

Jeg har lyst til å oppsummere det jeg har fått av råd og hva jeg vil gjøre, men først vil jeg bare klargjøre et par ting. 

For der første er det tydeligvis noen som tror at jeg ikke kan forholde meg til at en kvinne opptrer vennskapelig mot meg uten å tro at hun er interessert i meg. Det er fullstendig feil. Jeg har hatt mange gode venninner opp gjennom årene uten å tro at det var noe mer fra deres side. Jeg har også hatt en god del forhold bak meg. Aldri har jeg hatt noe problem med å forstå når det bare har vært vennskapelig interesse og når det har vært noe mer. Men relasjonen til kollegaen min er helt annerledes enn noe jeg har opplevd før. Når vi har det som best sammen virker hun mye mer "forelsket" i meg enn noen kjæreste jeg har hatt. Hun blir så utrolig opprømt, rødmer lett, ser på meg på en måte som jeg vanligvis aldri ville tvilt på hva betyr og er bare så "overglad" at det er veldig påfallende. Når jeg ser henne sammen med andre er hun veldig annerledes. 

For det andre så vet jeg at hun allerede har sagt at hun ikke ser på meg på den måten og dermed har avvist meg. Men denne avvisningen kom på et punkt hvor hun nettopp hadde innledet et forhold og hun trodde jeg var i et stabilt ekteskap  (det var allerede på det tidspunktet veldig platonisk og på vei mot slutten, men det visste ikke hun). I tillegg var ikke min erklæring slik at den antydet at jeg trodde det ville bli noe mellom oss, bare en forklaring på hvorfor jeg hadde begynt å oppføre meg rart rundt henne. Gitt dette hva skulle hun vinne på å eventuelt si at hun følte noe for meg? Hvis hun trodde det ikke kunne bli noe mellom oss eller jeg bare var ute etter et sidesprang så ville  hun neppe sagt noe om eventuelle følelser for meg. Det at jeg sier dette betyr ikke at det godt kunne vært sant det hun sa, men gitt konteksten er det vanskelig å vite sikkert.

Så til det om alder. Jeg synes selv det er veldig stor aldersforskjell mellom oss. Jeg har aldri blitt interessert i noen som har vært mer enn 8 år yngre enn meg før så dette føles litt rart. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg aldri før har møtt noen som jeg føler slik match med. Jeg har aldri hatt det så morsomt sammen med en venninne eller kjæreste før og sånn har det vært siden vi møttes. 

Men skal jeg oppsummere responsen så ser det ut som de fleste mener hun bare har vennskapelige følelser for meg. Jeg har bestemt meg for å ta det til følge. Det betyr at jeg må slutte fullstendig å omgås henne på fritiden og begynne å omgås henne som en normal kollega på jobb. Jeg vet jeg ikke kommer til å greie å legge til side mine egne følelser så lenge det fortsetter som nå, og jeg vil heller ikke greie å legge til side funderingen på hva hun egentlig vil så lenge hun oppfører seg som nå. Må innrømme at jeg gjør dette med tungt hjerte. Det føles som at jeg kanskje velger bort det beste jeg noensinne har hatt mulighet til. Men hvis dere har rett, så sparer jeg meg selv for mange problemer. 

Det jeg sitter igjen med er en stor frustrasjon over at vi ikke møttes på et mer gunstig tidspunkt. Kanskje ville jeg da funnet ut at hun ikke hadde noen følelser for meg, men da ville jeg i alle fall ikke ha noen grunn til å gruble på om det kanskje ikke egentlig var noe der likevel. Nå kommer jeg for all fremtid til å se tilbake på dette og lure på hva dette egentlig var og om jeg gjorde en feil ved å gi det opp.

Du er gift, selv om det er fornuftsekteskap og dere er enige om ha hver deres kjæreste. MEN du gar dt ansvar om å ikke dra henne inn i deres verden. Selv om det er greit for deg og din kone, så lurer du henne inn i noe som er komplisert - og moralsk problematisk for mange. Hun er forelsket og da har du ansvar for å ikke dra henne inn i dette. Lik det eller ei, man har ansvar for medmenneKer på tvers av egne følelser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

16 timer siden, JohanNagel skrev:

Jeg har en søster som er en av de mest selvsikre personer jeg kjenner og aldri har hatt noen spiseforstyrrelser eller andre psykiske forstyrrelser. Hun er ikke spesielt interessert i eldre menn, men synes alder er fullstendig uinteressant. Det eneste som teller er personlig kjemi. Det samme har jeg hørt flere venninner si. Så er der sikkert mange som tenker som deg også, men å tro at alle som ikke tenker som deg har psykiske problemer synes jeg vitner om ekstrem trangsynhet.

Men er søsteren din attraktiv i menns øyne?

Anonymkode: 44708...79e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Onar skrev:

Du er gift, selv om det er fornuftsekteskap og dere er enige om ha hver deres kjæreste. MEN du gar dt ansvar om å ikke dra henne inn i deres verden. Selv om det er greit for deg og din kone, så lurer du henne inn i noe som er komplisert - og moralsk problematisk for mange. Hun er forelsket og da har du ansvar for å ikke dra henne inn i dette. Lik det eller ei, man har ansvar for medmenneKer på tvers av egne følelser.

Nå kommer dette trolig ikke til å skje, men jeg skjønner ikke helt resonnementet ditt. Hvis jeg fortalte henne hvordan det er og hun er forelsket I meg og vil noe mer med meg så har jeg jo ikke lurt henne? Hun er voksen og kan ta sine egne valg. Hvis hun var interessert men syntes det ble for komplisert, ville jeg ikke prøvd å overtale henne til noe hun ikke vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er søsteren din attraktiv i menns øyne?

Anonymkode: 44708...79e

Hun er ekstremt attraktiv. Til og med jeg som bror kan se at hun er langt over gjennomsnittlig pen. Hun er intelligent, omgjengelig, vittig, høyt utdannet og har en god jobb. Jeg pleide alltid å høres hjertesukk fra mine venner da jeg var yngre om hvor attraktiv hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, JohanNagel skrev:

Nå kommer dette trolig ikke til å skje, men jeg skjønner ikke helt resonnementet ditt. Hvis jeg fortalte henne hvordan det er og hun er forelsket I meg og vil noe mer med meg så har jeg jo ikke lurt henne? Hun er voksen og kan ta sine egne valg. Hvis hun var interessert men syntes det ble for komplisert, ville jeg ikke prøvd å overtale henne til noe hun ikke vil.

I utgangspunktet er du gift. Blir feil åsi lure kanskje, men du har moralSk ansvar for medmennesker. Litt overordnet, hva slags samfunn vil du at vi skal ha? La oss si hun syns det er greit, men er det greit allikevel? Første ting på listen er å avslutte eksisterende forhold, før man innleder et nytt.  Og du er fortsatt gift selv om dere har en avtale. Hva slags signaler gir dette barna om hva som er greit for eksempel. Før eller siden får greie på  det.

alle kan få følelser for andre, men agerer man på det -gjør vi det Så blir det mye kaos rett og slett. 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen grunn til at en 30 år gammel kvinne skal ha den minste seriøse interesse av en gift gamling m barn. Ikke drit deg og ydmyk deg selv gamle skinn! ( ja i forhold til henne ER DU DET!).Fatter ikke hva det er m enkelt ekle halvgamle mannfolk! Blir spykvalm og tar det som en fornærmelse når folk som  Ts er det beste  jeg kan få. K26

Anonymkode: 46b2c...161

Overraskende at du er 26 år gammel. Skulle tro at du var et lite barn på 11 år som synes at alt er ekkelt og blir "spykvalm". 

Anonymkode: 6ee35...967

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Onar skrev:

I utgangspunktet er du gift. Blir feil åsi lure kanskje, men du har moralSk ansvar for medmennesker. Litt overordnet, hva slags samfunn vil du at vi skal ha? La oss si hun syns det er greit, men er det greit allikevel? Første ting på listen er å avslutte eksisterende forhold, før man innleder et nytt.  Og du er fortsatt gift selv om dere har en avtale. Hva slags signaler gir dette barna om hva som er greit for eksempel. Før eller siden får greie på  det.

alle kan få følelser for andre, men agerer man på det -gjør vi det Så blir det mye kaos rett og slett. 

 

 

Barna våre er 21 og 17 år gamle. De har i over ett år visst om at vi ikke lenger er glad i hverandre som et ektepar og at vi nå bor sammen av praktiske grunner.  De synes det er helt greit og etter at min kone og jeg kom til denne ordningen fungerer samarbeidet mellom oss mye bedre. Grunnen til at vi valgte å gjøre det slik er at min kone gjerne vil flytte tilbake til byen hun vokste opp I,  men det er åpenbart veldig vanskelig før yngstemann har flyttet ut. For meg er det også gunstig økonomisk og praktisk at vi bor sammen til begge barna er ute. Problemet er at for å bli skilt må en bo på ulike adresser I en separasjonsperiode på ett år. Så formelt får vi ikke avsluttet forholdet, men I praksis er det avsluttet og barna vet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg nok ikke, TS. 

For det første: Hvis du og denne 30-åringen kjenner hverandre så godt, har så godt forhold, osv, hvorfor frykter du da at du skal bli møtt med mistro, eller rett og slett bli mistenkt for løgn, hvis du forteller om ståa i ekteskapet ditt? 

Og for det andre: Hvis ting virkelig er opp og avgjort ift ekteskapet ditt, hvorfor flytter ikke en av dere ut? Hvor sært må det ikke være for en 17-åring å se at mamma har ny kjæreste, men bor fortsatt sammen med pappa? Om kona har tenkt å flytte et annet sted om to år, så trenger jo ikke det å være vanskeligere enn at hun leier seg en bolig i nærheten av deg disse to årene. Det siste argumentet du klarte å servere; dette med separasjonstiden, viste for meg bare at du klamrer deg til alle mulige unnskyldninger. Nei, man blir ikke formelt skilt før etter et år, men en separert mann med egen bolig stiller i en helt annen kategori enn en "proformagift" mann i de aller fleste kvinners bok. 

Dama sine grunner til å oppføre seg som hun gjør kan være alt fra vet ikke hvordan si nei til oppmerksomhet, liker oppmerksomheten, liker deg men vil ikke drite seg ut på jobb ved å bli sammen med gift kollega, liker deg men har moralske betenkeligheter, eller flørter naturlig med de fleste menn og tror bare du er en god venn. Det er egentlig ikke mulig for noen her å svare på. 

Dine grunner, derimot...

Anonymkode: a92a7...c7b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dessverre ikke at hun har romantiske følelser for deg. Det at hun stråler og rødmer er mest sannsynlig at hun vet og merker at du liker henne og det igjen gir henne bekreftelse og selvtillit. Så tror jeg også at du er påvirket av følelsene dine for henne, og derfor legger mer i hennes væremåte enn det som er der. 

 

Uansett ville jeg aldri involvere meg med en mann som fortsatt er gift og bor i samme hus med sin kone. Man avslutter det som har vært før man inngår noe nytt. Selv im det bare er et fornuftsekteskap så er man faktisk gift og bor sammen.

Anonymkode: cfdc2...8e9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun ikke tror deg ang situasjonen så kan hun jo bare få snakke med kona di da? Jeg ser ikke problemet. 

Anonymkode: 13385...911

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg nok ikke, TS. 

For det første: Hvis du og denne 30-åringen kjenner hverandre så godt, har så godt forhold, osv, hvorfor frykter du da at du skal bli møtt med mistro, eller rett og slett bli mistenkt for løgn, hvis du forteller om ståa i ekteskapet ditt? 

Og for det andre: Hvis ting virkelig er opp og avgjort ift ekteskapet ditt, hvorfor flytter ikke en av dere ut? Hvor sært må det ikke være for en 17-åring å se at mamma har ny kjæreste, men bor fortsatt sammen med pappa? Om kona har tenkt å flytte et annet sted om to år, så trenger jo ikke det å være vanskeligere enn at hun leier seg en bolig i nærheten av deg disse to årene. Det siste argumentet du klarte å servere; dette med separasjonstiden, viste for meg bare at du klamrer deg til alle mulige unnskyldninger. Nei, man blir ikke formelt skilt før etter et år, men en separert mann med egen bolig stiller i en helt annen kategori enn en "proformagift" mann i de aller fleste kvinners bok. 

Dama sine grunner til å oppføre seg som hun gjør kan være alt fra vet ikke hvordan si nei til oppmerksomhet, liker oppmerksomheten, liker deg men vil ikke drite seg ut på jobb ved å bli sammen med gift kollega, liker deg men har moralske betenkeligheter, eller flørter naturlig med de fleste menn og tror bare du er en god venn. Det er egentlig ikke mulig for noen her å svare på. 

Dine grunner, derimot...

Anonymkode: a92a7...c7b

Til det første: jeg ville overhodet ikke vært bekymret for det hvis det ikke var for at jeg fortalte henne om mine følelser tidligere da hun hadde grunn til å tro at ekteskapet mitt var i skjønneste orden. Nå tror jeg heller ikke at hun vil mistro meg hvis hun gjengelder følelsene mine da vil jeg vel nesten heller tro at hun håper på at ekteskapet mitt er dårlig og at det er tegn på at det går mot slutten at jeg tilbringer så mye tid med henne, men hvis det nå er slik at hun bare føler vennskaplige for meg, så er jeg redd det kan bli kjipt hvis hun merker at jeg _igjen_ begynner å behandle forholdet vårt som mer enn det vennskapet det kanskje bare er for henne.

Til det andre: tro meg jeg har svært gode og ikke egoistiske grunner til at jeg har gått med på denne ordningen. For å være ærlig gjør jeg det som en tjeneste til min kone (snart ex-kone). For noen år siden hjalp hun meg mye mer enn noen kunne forvente gjennom en stor krise. Jeg føler at jeg skylder henne mye for dette og derfor vil jeg føle meg som en skikkelig egoistisk tulling hvis jeg nå lager det vanskelig for henne. Jeg vil også fremstå slik for mine barn, så dette er ikke noe å ta lett på.

Alle de grunnene du lister opp er mulige bortsett fra den med å flørte naturlig med de fleste menn. Jeg har sjelden møtt en person som er så lite flørtete. Hun er veldig pen og tiltrekkende, men fryktelig tilbakeholden på egne vegne. Så er jeg enig i at det egentlig ikke er mulig for noen å svare her. Jeg var nok litt naiv når jeg trodde jeg skulle få hjelp. Når jeg selv har så vanskelig med å bli sikker på hvor hun står, så er det naturligvis umulig for andre basert på min subjektive og ikke utfyllende beskrivelse å si noe sikkert.

Hva du mener med "dine grunner derimot..." er jeg ikke helt sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dessverre ikke at hun har romantiske følelser for deg. Det at hun stråler og rødmer er mest sannsynlig at hun vet og merker at du liker henne og det igjen gir henne bekreftelse og selvtillit. Så tror jeg også at du er påvirket av følelsene dine for henne, og derfor legger mer i hennes væremåte enn det som er der. 

 

Uansett ville jeg aldri involvere meg med en mann som fortsatt er gift og bor i samme hus med sin kone. Man avslutter det som har vært før man inngår noe nytt. Selv im det bare er et fornuftsekteskap så er man faktisk gift og bor sammen.

Anonymkode: cfdc2...8e9

Det er godt mulig du har rett. Tro meg jeg tenker ofte på at det kan være slik. Men så er det et samvær som er så _intenst og nærværende_ at jeg igjen blir fullstendig overbevist om at her må det være noe. Kanskje lurer jeg meg selv, men jeg har et par ganger før i livet fått sterkere følelser for det som i utgangspunktet bare var gode venninner. Men da var jeg ikke i den minste tvil om at de ikke ble gjengjeldt selv om disse gav meg masse positiv respons. Da var det alltid noe som manglet som gjorde at jeg skjønte at her var det nok bare jeg som følte noe.

Så er det et par "praktiske" ting som får meg til å helle i retning av å tro at det er noe, men det er mulig du mener de peker motsatt vei. Isåfall vil jeg gjerne høre det og hvorfor du tror det. Det dreier seg om tre ting.

Det første har jeg skjønt at hun tror at kona mi ikke vet om at vi treffes (det gjør hun forsåvidt heller ikke, men det er jo fordi jeg ikke snakker noe særlig med henne om personlige ting lenger, ikke fordi jeg prøver å skjule det). Det synes jeg er rart at hun ikke synes er ukomfortabelt hvis hun tror jeg har et greit forhold til kona og selv ser på dette som et fullstendig uskyldig vennskap.

Det andre er at vi har kommet til en uuttalt avtale om å skjule for våre kolleger hvor mye vi omgås. Mange ganger har vi avtalt å gjøre noe etter jobb, og jeg har merket at uten at vi har avtalt noe, så gjør vi begge vårt beste for å skjule for våre kolleger at vi tar følge noe sted etter jobb eller ses på fritiden. Dette synes jeg også er rart om hun ser på det som et uskyldig vennskap.

Det tredje er at hun virker så veldig klar for å møte meg selv på tidspunkter der hun uten å komme med en hvit løgn en gang så enkelt kunne latt være. Tvertimot har jeg oppdaget (uten at hun har sagt det, men ved tilfeldigheter) at flere ganger vi har møttes så har hun enten måttet gjøre noe spesielt for å få det til eller hun har egentlig ikke tid til det pga andre ting hun må gjøre, men greier å presse det inn. Det kan være at hun er veldig ulik meg, men jeg orker i alle fall ikke å være så fleksibel for vanlige venner. Spesielt ville jeg ikke gjort det for noen som jeg uansett ser mange timer hver dag på jobb.

Jeg gjetter på at du ikke synes disse punktene peker i samme retning som meg. Men da skulle jeg gjerne høre hvordan du tolker dem for jeg vil gjerne ha motforestillinger hvis jeg er på bærtur her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun ikke tror deg ang situasjonen så kan hun jo bare få snakke med kona di da? Jeg ser ikke problemet. 

Anonymkode: 13385...911

Jeg tror jo ikke hun vil si rett ut "dette tror jeg ikke noe på, du prøver bare å lure meg" :-) Jeg tenker på at hun kan tenke at jeg ikke er ærlig, men prøver å "lokke henne utpå" for å finne ut hvor hun står. La oss si at hun er interessert i meg, men overhodet ikke interessert i en gift mann og at hun heller ikke vil være årsaken til et brudd. Da kan hun tenke som så at hvis forholdet går overende av seg selv så kan det være et potensial. Så er det jo ikke unaturlig for henne å tenke at siden jeg er så ivrig på å være sammen med henne og tilbringer så mye tid med henne så signaliserer det _både_ at jeg er interessert i henne _og_ at ekteskapet mitt synger på siste verset. Men hvis jeg forteller henne det som jo er sannheten, kan det være at hun uten å si det tror at jeg prøver å sikre meg. Dvs. at jeg bare har planer om å gå fra kona om hvis jeg har henne å gå til og at jeg lodder stemningen ved å si at vi allerede er på vei fra hverandre. Gitt at jeg fortalte henne at jeg hadde følelser for henne en gang før mens ekteskapet såvidt hun vet var helt ok, så er det ikke så rart om hun skulle tro dette. I så fall vil hun jo risikere å bli årsaken til et brudd, noe hun aboslutt ikke vil. Så hvis hun skulle tro noe sånt, så vil hun ikke si det direkte til meg, men bare få kalde føtter og trekke seg tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ser at de svarene jeg får essensielt deler seg i to hovedgrupper:

1. Hun er nesten sikkert ikke interessert for hvis hun hadde vært interessert så ville hun gitt klarere signaler.

2. Hun kan være interessert, men hun vil overhodet ikke involvere seg med en gift mann.

Jeg tror at en gjerne tolker andres oppførsel utfra hvordan en selv ville oppført seg. Jeg tror de som svarer 1 tenker "hadde jeg vært interessert, hadde jeg definitivt gitt klarere signal", mens de som tror 2 tenker "hadde jeg vært interessert i en gift mann, så ville jeg definitivt ikke gjort noe aktivt, men bare sett det an".

Min egen tolkning er jo essensielt nr 2 og den er jo også basert på hvordan jeg selv ville tenkt i hennes sted. Jeg kunne godt vært kjempeinteressert i en gift kvinne, men da ville jeg ikke gitt klart uttrykk for det med mindre jeg var helt sikker på både at denne kvinnen var seriøst interessert i meg og at hun helt uavhengig av meg var på vei ut av ekteskapet. Jeg ville ikke vært årsaken til at en familie gikk i oppløsning. Hvis min venninne tenker som meg, så er det jo helt forståelig at hun legger bånd på seg og for eksempel ikke er særlig fysisk overfor meg.

Problemet med min egen tolkning og de andre tolkningene er at ingen av oss kan være sikker på at venninnen min reagerer som oss selv. Jeg kjenner henne etterhvert _veldig_ godt og jeg har en følelse av at hun og jeg tenker veldig likt om så og si alt, så jeg føler meg ganske sikker på at vi også tenker likt om dette. Men jeg kan jo ta feil.

Det jeg blir sittende igjen med av dette er enda større overbevisning om at jeg ikke kan være sikker på noen ting her. Jeg tror jeg har kommet til den løsningen at jeg forsøker å holde vennskapet på det nivået det er nå. Når jeg trolig skifter jobb etter nyttår forteller jeg henne hvordan det er. Hvis hun faktisk er interessert, så kan vi fortsette å ha kontakt og kanskje få til noe. Hvis hun bare tenker på meg som en venn og sikkert blir skuffet over at jeg igjen går over streken, så trenger vi jo ikke å ha noen kontakt lenger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Tror hun er interessert, men kan være flere grunner til at hun holder tilbake bla at dere er kollegaer og alt det vil medføre å gå inn i et forhold med en kollega. I tillegg kan det være hun er usikker på hva du føler og det at du er eldre gjør terskelen høyere. Du har kanskje også et overordnet forhold til henne på jobb siden du har lengre arbeidserfaring som kompliserer det hele. Så er spørsmålet om du tror at dere to er så bra sammen at det er verdt alt? Da må du jo bare satse da og fortelle henne hvordan du føler. Virker som hun har fattet interesse for deg nå på en annen måte enn tidligere da kanskje aldersforskjellen var mer altoppslukende. 

Anonymkode: 68ac8...e1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

Hvordan det gikk? Det er fremdeles rart og ikke ordentlig avklart. Etter jul ble det såpass problematisk etter at det hadde blitt stadig nærmere og nærmere vennskap mellom oss (til tross for at ingenting "skjedde" eller ble sagt) at jeg til slutt holdt på å bli sprø av det hele. Jeg hadde en samtale om hvordan jeg følte for henne og at jeg innså at jeg ikke burde ha så nær kontakt med henne. Hun på sin side virket overhodet ikke overrasket over mine følelser, men hun hverken bekreftet eller benektet at hun følte noe gjensidig. Dette er vel over tre måneder siden. Siden det hadde jeg mye mindre omgang med henne utenom jobb en god stund selvom vi fortsatt hadde nært forhold på jobb. De siste ukene har vi igjen begynt å ha endel kontakt som ikke er direkte jobbrelatert ved at vi for eksempel tar følge etter jobb og bruker unødvendig lang tid på hjemvei og prater mye. Det føles egentlig minst like nært som før og for meg føles det som noe mer enn et vennskap. Jeg forstår jo ikke helt at hun er såpass glad i å være sammen med meg hvis hun ikke er interessert. Spesielt siden hun nå vet helt sikkert på at jeg er interessert i henne. (Hun er ikke overhodet den flørtende typen som elsker å ha menn hengende etter seg.) Hun oppfører seg også fremdeles ofte på en måte som jeg aldri har opplevd at venninner har gjort før. Det er vanskelig å forklare, men for å si det sånn: hadde jeg observert et par som oppførte seg slik mot hverandre (så slik på hverandre, gikk så tett etc) så ville jeg følt meg sikker på at det var et kjærestepar og ikke bare venner. Jeg vet ikke. Jeg skjønner henne ikke, og jeg føler ikke jeg kan ta det opp mer. Jeg er ikke overordnet i forhold til henne på jobb så det er ikke noe problem. Det jeg har mest tro på er at hun føler noe mer, men at hun ikke vil gjøre noe sålenge jeg er i et forhold, og det er jo forsåvidt et tegn på at hun har god moral. I så fall gjetter jeg på at hun tror at forholdet mitt er veldig dårlig (siden jeg er så innstilt på å være sammen med henne) og at hun tenker som så at hvis forholdet går i stykker av seg selv, så kan det være muligheter. Men dette blir jo bare gjetninger. Frustrerende :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23. september 2016 den 17.51, AnonymBruker skrev:

.

Har noen noen gode råd eller innspill?

Anonymkode: 21199...1de

Kona di har fått seg kjæreste. Fortell den unge dama hvordan det faktisk ligger an , og flørt i vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og de sier at vi kvinner overanalyserer!

Hun er ikke interessert i å innlede et forhold til deg. Hun ser på deg som en god venn, hun har sagt klart fra at hun ikke er interessert på ditt direkte spørsmål, og hun responderer ikke på flørt.

Det er lett å være spøkefull, varm og vennlig mot folk man liker. Gifte menn som er en generasjon eldre havner i ufarlighetsboksen. Mange damer kan også flørte med uaktuelle menn, men vokter seg vel for å gjøre det med dem som er aktuelle, i tilfelle de tar det som ekte interesse.

Men det er godt å ha et vennskap med en mann når man er singel dame. Fint å få manneperspektiv i blant. Og dere er jo kompiser og kolleger.

DENNE DAMA ER IKKE INTERESSERT! Hun kunne vært meg.....jeg ville blitt veldig overrasket om du trodde jeg var interessert når jeg hadde sagt definitovt nei!!

Anonymkode: 2f5fe...e03

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, JohanNagel skrev:

Hvordan det gikk? Det er fremdeles rart og ikke ordentlig avklart. Etter jul ble det såpass problematisk etter at det hadde blitt stadig nærmere og nærmere vennskap mellom oss (til tross for at ingenting "skjedde" eller ble sagt) at jeg til slutt holdt på å bli sprø av det hele. Jeg hadde en samtale om hvordan jeg følte for henne og at jeg innså at jeg ikke burde ha så nær kontakt med henne. Hun på sin side virket overhodet ikke overrasket over mine følelser, men hun hverken bekreftet eller benektet at hun følte noe gjensidig. Dette er vel over tre måneder siden. Siden det hadde jeg mye mindre omgang med henne utenom jobb en god stund selvom vi fortsatt hadde nært forhold på jobb. De siste ukene har vi igjen begynt å ha endel kontakt som ikke er direkte jobbrelatert ved at vi for eksempel tar følge etter jobb og bruker unødvendig lang tid på hjemvei og prater mye. Det føles egentlig minst like nært som før og for meg føles det som noe mer enn et vennskap. Jeg forstår jo ikke helt at hun er såpass glad i å være sammen med meg hvis hun ikke er interessert. Spesielt siden hun nå vet helt sikkert på at jeg er interessert i henne. (Hun er ikke overhodet den flørtende typen som elsker å ha menn hengende etter seg.) Hun oppfører seg også fremdeles ofte på en måte som jeg aldri har opplevd at venninner har gjort før. Det er vanskelig å forklare, men for å si det sånn: hadde jeg observert et par som oppførte seg slik mot hverandre (så slik på hverandre, gikk så tett etc) så ville jeg følt meg sikker på at det var et kjærestepar og ikke bare venner. Jeg vet ikke. Jeg skjønner henne ikke, og jeg føler ikke jeg kan ta det opp mer. Jeg er ikke overordnet i forhold til henne på jobb så det er ikke noe problem. Det jeg har mest tro på er at hun føler noe mer, men at hun ikke vil gjøre noe sålenge jeg er i et forhold, og det er jo forsåvidt et tegn på at hun har god moral. I så fall gjetter jeg på at hun tror at forholdet mitt er veldig dårlig (siden jeg er så innstilt på å være sammen med henne) og at hun tenker som så at hvis forholdet går i stykker av seg selv, så kan det være muligheter. Men dette blir jo bare gjetninger. Frustrerende :-)

Dette tyder jo bare på at du er så mye eldre enn henne at det ville være helt usannsynlig at dere skulle være et par (i hennes øyne). Du er nok mer en farsfigur. Grunnen til at hun oppfører seg som du sier er jo at hun er helt trygg med deg - du er ikke i hennes interessesfære som potensiell partner.

Anonymkode: 2f5fe...e03

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...