Er min yngre venninne/kollega interessert i meg?

[AnonymBruker]

Håper noen av dere kvinner her kan gi meg en liten hjelp til å vite litt mer sikkert om min kvinnelige kollega er interessert i meg. Bakgrunnen er litt kinkig og det er derfor jeg føler meg litt låst når det gjelder å prøve det ut på en mer direkte måte.

Vi ble kjent for ca 3 år siden. Hun er en god del yngre enn meg (hun er rundt 30 og jeg er 15 år eldre). I utgangspunktet hadde vi bare veldig god kjemi og ble venner på jobben, men etter noen måneder merket jeg at jeg hadde begynt å føle mye mer for henne. På den tiden var det umulig at det kunne bli noe mellom oss uansett, så jeg sa ikke noe til henne og burde vel strengt tatt avsluttet omgangen da jeg merket disse følelsene. Hun var singel, men møtte da vi hadde kjent hverandre ca 4 måneder en fyr som det så ut som hun skulle innlede et forhold til. Jeg var ekstremt ambivalent til dette. På den ene siden var jeg glad for at det ville kanskje berge meg ut av en tullete situasjon jeg hadde rotet meg inn i (er ikke noe gøy å bli veldig glad i noen når det er umulig at det kan få noen lykkelig slutt). Men samtidig så følte jeg at jeg aldri hadde møtt noen som jeg gikk så bra sammen med, så jeg greide ikke å la være å fortsette å omgås henne.

Til slutt syntes jeg situasjonen ble så frustrende og uholdbar og jeg merket at jeg begynte å oppføre meg rart og kunstig overfor henne og det ble slitsomt å omgås henne daglig på jobb. Jeg fant da ut at jeg like godt kunne fortelle henne hvordan det var fatt. Ikke for at det skulle bli noe mellom oss for nå hadde det jo blitt helt umulig, men som en slags måte å gjøre det umulig for meg å fortsette min tullete oppførsel. (Jeg vet dette sikkert ikke gir så mye mening, men det gav mening for meg da.) Jeg sendte henne en mail og forklarte hvordan det var. Hun ble svært frustrert og svarte at hun ikke skjønte hva jeg holdt på med for jeg var jo gift. Hun sa ingenting om at hun selv var i gang med et nytt forhold, noe jeg syntes var litt rart. Nå er jeg mann og kvinner tenker sikkert annerledes, men jeg ble litt "trigget" av at det hun reagerte på var at jeg var gift. Hvorfor sa hun ikke bare at hun uansett ikke var interessert i meg som jeg hadde forventet? Jeg ba henne si meg rett ut at hun ikke var interessert i meg. Det nølte hun med, men etter at jeg hadde spurt enda en gang (alt dette foregikk skriftlig), så sa at hun hadde ikke hatt slike følesler for meg.

Etter dette ble det naturligvis litt "rart" mellom oss på jobb. Nå ble det heldigvis etter et par måneder naturlig for meg å bytte arbeidsplass i halvannet år slik at vi ikke lenger møttes på jobb. I denne perioden kommuniserte vi bare sporadisk på chat. Det var stort sett jeg som tok kontakt og jeg merket at hun var vennlig, men mye mer avmålt enn hun hadde vært før.

Så da jeg for noen måneder siden kom tilbake på det felles jobbstedet, ventet jeg at den avmålte oppførselen hennes skulle fortsette. Jeg ble kjempeoverrasket da hun nå var mer vennlig og imøtekommende enn noensinne. Jeg ble fort ganske fortrolig med henne og fikk vite at den fyren hun hadde blitt sammen med hadde vært fullstendig håpløs og forholdet hadde sluttet etter bare ett år.

I tiden som er gått siden vi møttes har vi tilbragt ganske mye tid sammen. Så mye som er mulig på jobb uten at det blir direkte påfallende og også mye utenom jobb. Men alltid i en "vennskaplig" setting. Nå er problemet mitt at siden sist så har det faktisk blitt en reell mulilghet for oss to og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Jeg er ikke helt uefaren med kvinner, og jeg har aldri tidligere hatt noe problem med å skille mellom vennskaplig interesse og noe mer fra det andre kjønn. Men venninnen min sliter jeg voldsomt med å forstå. Jeg kan mange ganger når vi er sammen på tomannshånd sverge på at hun føler noe mer for meg enn bare vennskap. Hun blir så "overglad", lekende, leende og sprudlende og hun ser på meg på en måte som jeg aldri før har sett noen venninne gjøre. (Hun kan holde blikket mitt veldig lenge og se på meg på en "innforstått" måte.) Hun er også blitt veldig lett å be om å treffes selv på tidspunkter som er vanskelige for henne (hun er alenemor for en datter på 10). Jeg funderte en stund på at hun kanskje bare er veldig ensom helt til jeg oppdaget at hun gjerne ville møte meg også en dag da hun hadde ekstremt dårlig tid og skulle på en fest rett etter at hun møtte meg. Når vi møtes utenom jobb har det ofte skjedd at jeg merker at hun ikke har lyst til at samværet skal ta slutt og prøver å trekke det ut. Ikke på noen påfallende måte, men det er lett å se at hun gjerne vil at det skal fortsette.

Hun har på jobb begynt å vise mer og mer interesse for meg ved at hun gjerne stopper opp hos meg og bruker alle mulige påskudd til å innlede en samtale og henge rundt og vise påfallende interesse for ting jeg gjør i jobben som jeg vet hun jo egentlig ikke er særlig interessert i.

Så disse tingene peker mot en klar interesse, men så er det noen andre ting som peker den andre veien. Hun er for eksempel veldig lite fysisk også når vi er på tomannshånd. Tidligere har jeg erfart at kvinner som er interessert veldig ofte "tilfeldig" berører en. Det gjør hun ikke. På den annen side hvis jeg tar på henne (mer eller mindre tilfeldig) så trekker hun seg ikke unna eller reagerer negativt. En eneste gang har jeg vært sammen med da hun ble ganske beruset. Da begynte hun å berøre meg en del, legge hånden på skulderen min osv, men ingenting mer, men nå var det jo kolleger rundt oss hele tiden. Men altså denne mangelen på å søke fysisk kontakt tolker jeg som et tegn på at hun ikke er interessert. Hun virker også å være litt "på vakt" mot farlige temaer. Hvis jeg prøver å flørte litt så får jeg litt respons, men det tar definitivt ikke av og hun følger i liten grad opp temaer som kan være farlige. Det er også slik at selv om hun er kontaktsøkende på jobb og lett å få med på å møtes utenfor jobb, så tar hun ikke selv initiativ til å møtes utenfor jobb.

Så er det noe som kan forklare at hun er så forsiktig: jeg er nemlig tilsynelatende fremdeles i det ekteskapet jeg var i da vi ble kjent. Det hun ikke vet derimot er at det nå bare er et fornuftsekteskap der min kone og jeg har bestemt oss for å bo sammen et par år til til barna flytter ut av økonomiske og praktiske grunner. Vi er gode venner så det fungerer greit. Hun har allerede fått seg en ny kjæreste, og jeg kunne også tenkt meg det. Jeg er sikker på at min venninne er av den typen som aldri vil sette seg i en slik situasjon at hun er direkte årsak til at et ekteskap ryker. Så hvis hun er interessert, men ikke vet hvordan det står til i ekteskapet mitt, passer det veldig godt med hennes personlighet at hun oppfører seg som hun gjør. I så fall tenker hun antagelig som så "jeg vil ikke være årsak til noe brudd, men hvis det går istykker av seg selv så kan jeg være interessert".

Pga historien vår føler jeg meg imidlertid veldig hemmet. Hun sa jo (riktignok etter gjentatte oppfordringer så jeg er usikker på om hun faktisk mente det) at hun ikke så på meg på "den måten" for to og et halvt år siden, og jeg vil føle meg som en kronidiot hvis jeg igjen blir avvist. Jeg synes også det er vanskelig for meg å i det hele tatt fortelle henne om at ekteskapet mitt i praksis er over fordi jeg er redd hun skal tro at det ikke er sant, men at jeg sier det for å få henne på gli. I det hele tatt synes jeg situasjonen er veldig vanskelig.

Jeg skulle derfor gjerne hatt litt hjelp til å bedømme om hun er interessert og burde jeg gjøre noe. Jeg har jo tenkt mye på at hvis hun ikke er interessert og i tillegg har væt gjennom en pinlig periode på jobb med meg etter min første erklæring, så er det veldig rart at hun nå er så interessert i å være så mye sammen med meg. Spesielt siden jeg ikke kan skjønne annet enn at hun må, basert på det som har skjedd før og hvordan jeg oppfører meg nå, skjønne at jeg ikke har "kommet over" henne.

Har noen noen gode råd eller innspill?

Anonymkode: 21199...1de

[AnonymBruker]

Min første tanke her er at hun er komfortabel rundt deg fordi hun vet det ikke vil bli noe mer ut av det. Dvs. ting var awkward rett etter at du hadde erklært dine ugjengjeldte følelser, men så var dere fra hverandre og fikk det på avstand. I tillegg er du (i hennes øyne) fortsatt gift og da er et potensielt forhold tatt av bordet, og dere kan forholde dere til hverandre uten noen av den ubehagelige spenningen.

Det er i hvert fall mitt inntrykk, og en erfaring jeg har hatt som kvinne. Det er ikke morsomt å avvise noen heller, men tid og litt avstand leger det meste, og etter hvert kan man nyte hverandres selskap uten at den ene har forhåpninger. Er en avvisning foretatt, så er den som regel fortsatt stående med mindre man aktivt trekker den tilbake. Dvs. ballen er hos den som avviste. 

Det finnes selvsagt en mulighet for at hun har noe interesse, og hvis du vil åpne for det ville jeg nevnt for henne at du og din kona er separert, praktisk talt. Du trenger ikke kunngjøre det, men jobb det inn i samtalen, som en parentes. 

Anonymkode: 1c9ac...d3a

[JohanNagel]

Det er interessant det du sier, og det kan godt være du har rett. Det som jeg synes kanskje taler mest mot det som jeg glemte å nevne i innlegget mitt, er at jeg er nesten helt sikker på at hun regner med at kona mi ikke vet at vi møtes. Det synes jeg er rart hun er komfortabel med hvis hun ikke er interessert. For hvis ekteskapet mitt er normalt som hun jo tror, vil jo hun risikere å bli blandet inn i en ubehagelig situasjon hvis det ble oppdaget at jeg traff henne i skjul. Jeg kan heller ikke skjønne annet enn at hun må forstå at jeg fremdeles er veldig betatt av henne. Da virker det litt rart for meg at hun ikke ville "beskytte" meg ved å holde litt mer avstand. Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men jeg ville aldri hatt mye omgang med en venninne jeg skjønte var forelsket i  meg om jeg ikke I alle fall hadde litt gjensidig interesse. Det ville føltes galt. 

En annen ting jeg glemte å ta med er at hun synes det er helt naturlig at jeg spanderer på henne når vi tar en kaffe, et måltid eller en øl. Gitt at hun forstår hva jeg føler for henne og hun ikke gjengjelder det føles det enda rarere.

[JohanNagel]

Jeg glemte en siste opplysning. Da jeg for en stund siden gav uttrykk for forbauselse over at hun ikke fant seg en ok mann når hun er så attraktiv, sa hun at det var så lite å velge i og at "de beste er allerede gift". Jeg vet ikke om det betydde noe,men jeg syntes det var litt rart å si til meg gitt hvordan vi omgås.

Så virker det også som om alt hun sier til meg signaliserer at hun ikke har noen (andre) i kikkerten. Hun forteller meg gjerne uoppfordret i detalj om hva som skjedde når hun har vært ute og der kommer veldig klart frem at det ikke er noen kandidater. 

Endret 23. september 2016 av JohanNagel

[AnonymBruker]

Du er gift.

Om hun er interesert i deg eller ei burde være irrelevant.

Hold deg til kona di!

Anonymkode: fd579...879

[AnonymBruker]

Hvis nicket ditt er ditt virkelige navn ville jeg fått endret det fortere enn svint, ts.

Anonymkode: 4bb54...a4a

[Gjest O.G.]

En dame kan ikke være hyggelig mot en mann før han innbiller seg hun er forelsket i ham...

[Gjest Bossa Nova]

Huff, ts, skjerp deg. Jeg orket ikke å lese hele avhandlingen din, men hun har sagt at hun ikke er interessert - og du er gift.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Bossa Nova skrev:

Huff, ts, skjerp deg. Jeg orket ikke å lese hele avhandlingen din, men hun har sagt at hun ikke er interessert - og du er gift.

Hvorfor kommenterer du når du ikke har lest hele innlegget? Relasjonen deres har endret seg siden han ble avvist, og TS skal gå ut av ekteskapet (kona har allerede en kjæreste). 

Anonymkode: 6ee35...967

[Gjest Bossa Nova]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kommenterer du når du ikke har lest hele innlegget? Relasjonen deres har endret seg siden han ble avvist, og TS skal gå ut av ekteskapet (kona har allerede en kjæreste). 

Anonymkode: 6ee35...967

Ok, da har jeg lest hele innlegget. 

Få unna det med kona først. Deretter lar du venninna di ta initiativ sånn mer konkret, slik at du slipper å bli avvist.

[Kelsi]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis nicket ditt er ditt virkelige navn ville jeg fått endret det fortere enn svint, ts.

Anonymkode: 4bb54...a4a

Nicket er vel en roman-karakter?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Kelsi skrev:

Nicket er vel en roman-karakter?

Ikke bare det, nei.

Anonymkode: 4bb54...a4a

[AnonymBruker]

Årsaken til at hun har endret adferd skyldes mailene dine og betyr enten;

A - hun føler nå at dere har gjort opp dere i mellom, at du vet at hun ikke gjengjelder følelsene og at hun dermed slapper bedre av, eller

B - du har vekket en interesse i henne.

Hun er i alle fall komfortabel med at du liker henne og ønsker ikke at det skal ta slutt.

Når det gjelder det med å 1) si fra om følelsene dine mens du er i et forhold vs. 2) det å si fra om følelsene dine mens hun er i et forhold, så er dette signalene du gir;

1) du er en svikefull slamp

2) du er en opportunist

En kvinne vil stort sett foretrekke 2), og reagere negativt på 1). At du ikke forstår dette fordi du er mann tror jeg ingenting på. Det er vel heller fordi du er full av følelser og ikke så rasjonell for tiden  

Anonymkode: d83bf...df1

[Hjertefisk]

Hadde hun virkelig hatt null følelser for deg, så hadde du merket det! Hun liker deg garantert veldig godt. Spørsmålet er vel på hvilken måte...

Har hatt et par slike erfaringer før. I den ene settingen var den en god venn av meg som betrodde at han hadde fått følelser for meg. Da jeg fikk mailen fra han forsøkte jeg så godt jeg kunne å fortelle han at jeg dessverre ikke følte det samme. Han fikk en lang og tydelig mail tilbake. Dessverre var det sikkert litt vanskelig for han å gi slipp på de følelsene med det samme. Han levde i håpet ei god stund framover. Sånt er litt vanskelig å takle, for man vil jo hverken såre eller skape dårlig stemning. Når han flørtet, var det vanskelig å bare gi et kaldt svar. Han fikk ofte et "haha, artig du ;)" eller noe annet lunkent svar tilbake. Når han berørte meg, likte jeg det ikke, men jeg vek ikke unna fordet. Ville ikke at han skulle føle seg ekkel. Selv forsøkte jeg å gi minst mulig fysisk kontakt. Dessverre har det seg slik at intimgrensene mine forsvinner litt når jeg er berusa. En kveld ble det litt ekstra kontakt av typen "holde rundt skuldra", "dytte borti lekent" osv. Det angrer jeg på nå. Da fikk han jo håpet opp igjen... Så det at denne kvinnen unngår flørting og fysisk kontakt kan være et rimelig tydelig tegn på at hun vil holde deg i "friendzonen".

En annen greie er at hun sikkert føler seg ekstra komfortabel og trygg på deg etter at du betrodde deg til henne. Man får jo en liten selvtillitsboost av å være noens forelskelse. Det samme gjør jeg når jeg henger med kompisen min. Jeg vet at han synes jeg er veldig flott, og det gjør meg ekstra glad og trygg på meg selv!

Min tolkning utifra innleggene dine TS, er at hun liker deg godt, men dessverre ikke som noe mer enn en god venn. Du er sikkert en flott fyr, gøy å prate med og henge med. Hun har sikkert blitt glad i deg men redd for å såre deg. Derfor er hun forsiktig med berøring, flørting og alt annet som går utenfor "vennskaps barrieren".

Hadde hun ønsket en kjærlighetsrelasjon med deg ville hun nok vært mer nysgjerrig på ekteskapet ditt. Hun ville nok utforsket mulighetene sine der ved å stille spørsmål som anngår forholdet ditt, samboeren din osv.

Men forstår det slik at du har et behov for å finne ut av dette. Jeg hadde blitt gærn av å gå rundt å spekulere som du gjør. Så synes du burde ymte litt frampå at det nærmer seg slutten på ekteskapet ditt. Hva med å si noe ala.... "nå som kona mi har fått seg kjæreste, bør jeg vel henge meg på tinder-bølgen jeg også". Eller neste gang hun snakker om singellivet sitt så kan du si at du også faktisk har truffet en dame som du har vært på et par dates med. (Ok, du tar en løgn - men på den måten kan du finne litt bedre ut hvordan hun føler det uten at det blir akward igjen).  Hun vil kanskje spørre "men var ikke du gift?" Da får du muligheten til å forklare det på en ok måte. Om hun endrer oppførsel (trekker seg tilbake eller blir ekstra entusiastisk) kan det tyde på romantiske følelser. Etter et par uker kan du jo ev. si at datinga tok slutt. Se om det vekker noe i henne da.
Egentlig er jeg mest fan av å være ærlig og direkte om slikt, men skjønner at en betroelse nr. 2 fort kan bli pinlig. Kan godt hende det rådet mitt var skikkelig elending. Du får bare føle på det.

[JohanNagel]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er gift.

Om hun er interesert i deg eller ei burde være irrelevant.

Hold deg til kona di!

Anonymkode: fd579...879

Jeg tviler på at du leste hele innlegget mitt. Mitt forhold til min kone er kun en praktisk ordning og hun har allerede en annen kjæreste. Jeg skjønner ikke poenget med å svare uten å lese alt.

[JohanNagel]

23 minutter siden, Hypnosee skrev:

Hadde hun virkelig hatt null følelser for deg, så hadde du merket det! Hun liker deg garantert veldig godt. Spørsmålet er vel på hvilken måte...

Har hatt et par slike erfaringer før. I den ene settingen var den en god venn av meg som betrodde at han hadde fått følelser for meg. Da jeg fikk mailen fra han forsøkte jeg så godt jeg kunne å fortelle han at jeg dessverre ikke følte det samme. Han fikk en lang og tydelig mail tilbake. Dessverre var det sikkert litt vanskelig for han å gi slipp på de følelsene med det samme. Han levde i håpet ei god stund framover. Sånt er litt vanskelig å takle, for man vil jo hverken såre eller skape dårlig stemning. Når han flørtet, var det vanskelig å bare gi et kaldt svar. Han fikk ofte et "haha, artig du ;)" eller noe annet lunkent svar tilbake. Når han berørte meg, likte jeg det ikke, men jeg vek ikke unna fordet. Ville ikke at han skulle føle seg ekkel. Selv forsøkte jeg å gi minst mulig fysisk kontakt. Dessverre har det seg slik at intimgrensene mine forsvinner litt når jeg er berusa. En kveld ble det litt ekstra kontakt av typen "holde rundt skuldra", "dytte borti lekent" osv. Det angrer jeg på nå. Da fikk han jo håpet opp igjen... Så det at denne kvinnen unngår flørting og fysisk kontakt kan være et rimelig tydelig tegn på at hun vil holde deg i "friendzonen".

En annen greie er at hun sikkert føler seg ekstra komfortabel og trygg på deg etter at du betrodde deg til henne. Man får jo en liten selvtillitsboost av å være noens forelskelse. Det samme gjør jeg når jeg henger med kompisen min. Jeg vet at han synes jeg er veldig flott, og det gjør meg ekstra glad og trygg på meg selv!

Min tolkning utifra innleggene dine TS, er at hun liker deg godt, men dessverre ikke som noe mer enn en god venn. Du er sikkert en flott fyr, gøy å prate med og henge med. Hun har sikkert blitt glad i deg men redd for å såre deg. Derfor er hun forsiktig med berøring, flørting og alt annet som går utenfor "vennskaps barrieren".

Hadde hun ønsket en kjærlighetsrelasjon med deg ville hun nok vært mer nysgjerrig på ekteskapet ditt. Hun ville nok utforsket mulighetene sine der ved å stille spørsmål som anngår forholdet ditt, samboeren din osv.

Men forstår det slik at du har et behov for å finne ut av dette. Jeg hadde blitt gærn av å gå rundt å spekulere som du gjør. Så synes du burde ymte litt frampå at det nærmer seg slutten på ekteskapet ditt. Hva med å si noe ala.... "nå som kona mi har fått seg kjæreste, bør jeg vel henge meg på tinder-bølgen jeg også". Eller neste gang hun snakker om singellivet sitt så kan du si at du også faktisk har truffet en dame som du har vært på et par dates med. (Ok, du tar en løgn - men på den måten kan du finne litt bedre ut hvordan hun føler det uten at det blir akward igjen).  Hun vil kanskje spørre "men var ikke du gift?" Da får du muligheten til å forklare det på en ok måte. Om hun endrer oppførsel (trekker seg tilbake eller blir ekstra entusiastisk) kan det tyde på romantiske følelser. Etter et par uker kan du jo ev. si at datinga tok slutt. Se om det vekker noe i henne da.
Egentlig er jeg mest fan av å være ærlig og direkte om slikt, men skjønner at en betroelse nr. 2 fort kan bli pinlig. Kan godt hende det rådet mitt var skikkelig elending. Du får bare føle på det.

Takk for langt og grundig svar. Det at hun spør vekdig lite om ekteskapet synes jeg ikke entydig peker dit du sier. For hvis hun bare var vennskapelig interessert ville jeg forventet at hun hadde noen følere ute for å finne ut om dette var ok for kona mi og at ikke jeg holdt på med noe bak ryggen hennes. Nå fikk kona min en potensiell alvorlig diagnose i sommer og den fortalte jeg henne om. Jeg hadde ventet at venninnen min skulle trekke seg unna da hun hørte om den, men det gjør hun ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forstå det.

Forøvrig har jeg skjønt at det er vanlig blant kvinner å få et boost av at menn de selv ikke er interessert i blir forelsket i dem. Det må jeg innrømme at jeg ikke forstår. Det skjer ikke så sjelden at kvinner blir interessert i meg,men hvis jeg ikke føler noe tilbake synes jeg bare det er plagsomt og pinlig.

[AnonymBruker]

Ingen grunn til at en 30 år gammel kvinne skal ha den minste seriøse interesse av en gift gamling m barn. Ikke drit deg og ydmyk deg selv gamle skinn! ( ja i forhold til henne ER DU DET!).Fatter ikke hva det er m enkelt ekle halvgamle mannfolk! Blir spykvalm og tar det som en fornærmelse når folk som  Ts er det beste  jeg kan få. K26

Anonymkode: 46b2c...161

[Hjertefisk]

4 minutter siden, JohanNagel skrev:

Takk for langt og grundig svar. Det at hun spør vekdig lite om ekteskapet synes jeg ikke entydig peker dit du sier. For hvis hun bare var vennskapelig interessert ville jeg forventet at hun hadde noen følere ute for å finne ut om dette var ok for kona mi og at ikke jeg holdt på med noe bak ryggen hennes. Nå fikk kona min en potensiell alvorlig diagnose i sommer og den fortalte jeg henne om. Jeg hadde ventet at venninnen min skulle trekke seg unna da hun hørte om den, men det gjør hun ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forstå det.

Du tenker i grunn helt motsatt av meg. Jeg tenker: Hva har hun å "føle" etter om er greit? Hun er jo bare en venn. Dere gjør da ikke noe i skjul? Tenker nok hun. Det er jo ikke som om dere sitter og kliner eller sexter med hverandre? Jeg skjønner heller ikke hvorfor du forventet at hun skulle trekke seg unna når kona di fikk en alvorlig diagnose. Jeg pleier ikke trekke meg unna mine venner når deres samboere har det tøfft. Da gjør jeg enten 1) stiller opp og hjelper til, eller 2) bare er en venn. Samme som før. Trenger du tid alene for å ta vare på kona di? ok. Vil du prate med meg og søke støtte? ok. Vil du skravle og tøyse som før? Ok.

Forøvrig har jeg skjønt at det er vanlig blant kvinner å få et boost av at menn de selv ikke er interessert i blir forelsket i dem. Det må jeg innrømme at jeg ikke forstår. Det skjer ikke så sjelden at kvinner blir interessert i meg,men hvis jeg ikke føler noe tilbake synes jeg bare det er plagsomt og pinlig.

Forstår det ikke selv heller. Tror det kommer ann på mannen. Noen menn er jo oppriktig hyggelige artige menn! Da blir det jo bare kos. Mens med andre menn blir det bare kleint og ekkelt. Men det er ofte pga. av at mannen i seg selv er ekkel.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ingen grunn til at en 30 år gammel kvinne skal ha den minste seriøse interesse av en gift gamling m barn. Ikke drit deg og ydmyk deg selv gamle skinn! ( ja i forhold til henne ER DU DET!).Fatter ikke hva det er m enkelt ekle halvgamle mannfolk! Blir spykvalm og tar det som en fornærmelse når folk som  Ts er det beste  jeg kan få. K26

Anonymkode: 46b2c...161

Beklager-"TROR de er det beste jeg kan få "

Anonymkode: 46b2c...161

[JohanNagel]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager-"TROR de er det beste jeg kan få "

Anonymkode: 46b2c...161

Vel, denne kvinnens siste kjæreste var på min alder så tviler på at hun er så opphengt i alder som deg. Forøvrig blir jeg nesten aldri interessert i noen som er så mye yngre enn meg.