Gå til innhold

Endring i barneloven på vei!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dette er forslaget fra regjeringen:

https://www.nrk.no/norge/vil-gi-fedre-flere-rettigheter-ved-samlivsbrudd-1.13146677

Delt bosted kommer først i det nye lovverket. Det er nok et fornuftig utgangspunkt, og så må de enkelte foreldrene tilpasse det til sine barn, men fint at det er utgangspunktet.

Anonymkode: 31c13...402

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er vel og bra at far får rettigheter til å treffe barna og at mor ikke kan nekte samvær. Men jeg mener at biologisk sett er mor den viktigste omsorgspersonen for et barn og jeg tror barn kan få større tilknytningsvansker av å ikke bo med henne. MED MINDRE mor er uskikket på et eller annet vis. Da er det selvsagt bedre med en god far.

 

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, CaramelDevil skrev:

Det er vel og bra at far får rettigheter til å treffe barna og at mor ikke kan nekte samvær. Men jeg mener at biologisk sett er mor den viktigste omsorgspersonen for et barn og jeg tror barn kan få større tilknytningsvansker av å ikke bo med henne. MED MINDRE mor er uskikket på et eller annet vis. Da er det selvsagt bedre med en god far.

 

Jeg er helt uenig. Jeg synes begge toner like viktige for ett barn. Er det bare fordi mor går gravid og ammer at hun er viktigst? Far kan da gjøre mye annet med ett nyfødt barn og større barn, de må bare få muligheten til det. Kjenner flere skilte mødre som ser på seg selv som den viktigste personen i sitt barns liv. Det er bare tull.

Mine barn har vært uten far siden vi ble skilt for 6-7 år siden, far sitt eget valg. Min eldste på 23 sa senest i forrige uke st hun savner en farsfigur og håpet jeg en dag kunne finne meg en mann hun kunne spørre om råd hos. En som kunne hjelpe henne med "pappa" ting. Det sier vel sitt, at far er viktig med det han kan bidra med.

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

10 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Det er vel og bra at far får rettigheter til å treffe barna og at mor ikke kan nekte samvær. Men jeg mener at biologisk sett er mor den viktigste omsorgspersonen for et barn og jeg tror barn kan få større tilknytningsvansker av å ikke bo med henne. MED MINDRE mor er uskikket på et eller annet vis. Da er det selvsagt bedre med en god far.

 

Det er det veldig mange som mener, og barn lider under den fordommen. Heldigvis har vi en regjering som tar fatt i problemene så ikke gamle overbevisninger skal gå ut over barn (og fedre) lengre.

Anonymkode: fd912...fb6

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dette kan hindre mange konflikter, ofte er det vel slik at far ønsker en ting, mens mor har mer eller mindre har sittet på makten og bestemt. Når utgangspunktet er likt, så er det nok også lettere å finne den beste løsningen for barna. Jeg tror dette fører til at barnas beste får større fokus.

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, EvaLena skrev:

Jeg er helt uenig. Jeg synes begge toner like viktige for ett barn. Er det bare fordi mor går gravid og ammer at hun er viktigst? Far kan da gjøre mye annet med ett nyfødt barn og større barn, de må bare få muligheten til det. Kjenner flere skilte mødre som ser på seg selv som den viktigste personen i sitt barns liv. Det er bare tull.

Mine barn har vært uten far siden vi ble skilt for 6-7 år siden, far sitt eget valg. Min eldste på 23 sa senest i forrige uke st hun savner en farsfigur og håpet jeg en dag kunne finne meg en mann hun kunne spørre om råd hos. En som kunne hjelpe henne med "pappa" ting. Det sier vel sitt, at far er viktig med det han kan bidra med.

Ikke et sted i mitt innlegg har jeg nevnt at far ikke er viktig. Men jeg mener at mor er den viktigste hovedomsorgspersonen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Ikke et sted i mitt innlegg har jeg nevnt at far ikke er viktig. Men jeg mener at mor er den viktigste hovedomsorgspersonen.

Hvorfor mener du det?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, EvaLena skrev:

Jeg er helt uenig. Jeg synes begge toner like viktige for ett barn. Er det bare fordi mor går gravid og ammer at hun er viktigst? Far kan da gjøre mye annet med ett nyfødt barn og større barn, de må bare få muligheten til det. Kjenner flere skilte mødre som ser på seg selv som den viktigste personen i sitt barns liv. Det er bare tull.

Mine barn har vært uten far siden vi ble skilt for 6-7 år siden, far sitt eget valg. Min eldste på 23 sa senest i forrige uke st hun savner en farsfigur og håpet jeg en dag kunne finne meg en mann hun kunne spørre om råd hos. En som kunne hjelpe henne med "pappa" ting. Det sier vel sitt, at far er viktig med det han kan bidra med.

Det er ikke derfor, mor er, generelt sett (må understreke generelt sett, unntaket er når mor er uegnet omsorgsperson som konsekvens av psykisk eller fysisk sykdom), en bedre omsorgsperson fordi kvinner, generelt sett, er flinkere til å kjenne igjen og kjenne på følelser som empati og sympati. Det er bare sånn normale kvinner fungerer.

Det er ikke uten grunn at det oftest er faren til barnet, og ikke moren, som stikker av. Mor-barn-båndet er, generelt sett, utrolig sterkt og det er en biologisk årsak bak. Mor er omsorgsperson No. 1, og far kommer på en god andreplass. Ingen kan erstatte en far, far er kjempeviktig, men far er far og har sin rolle som far. Han kan aldri bli mor. Og mor kan aldri bli far. Men mor er mor, og mor har biologisk sett en rolle og en tilknytning til barnet som gjør at mor er den personen som trengs mest i oppveksten, dvs det er mer kritisk med en mor som stikker av enn en far som stikker av. Far har sin rolle, som sagt, men det er et samspill mellom mann og kvinne (og de biologiske forskjellene som beviselig er tilstede hos begge parter, såfremt partene er normale) som gjør at et foreldreskap kan fungere optimalt.

Som CD nevnte så er far en god erstatning for mor dersom mor er uegnet omsorgsperson. Men far kan ikke erstatte mor, eller være en mor for barnet, det kan kun mor. 

Endret av Aamu
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, EvaLena skrev:

Hvorfor mener du det?

Fordi kvinner er flinkere til å vise omsorg og kjærlighet. Når barna mine f.eks er syke så er det kun mamma som gjelder. Dette har flere sagt om sine barn og i tidligere generasjoner. Mor er den som trøster best, mor er lettest å ta opp vanskelige ting med. Mor er bedre på å multitaske og ha flere ting i hodet på en gang, bedre å følge opp og bedre på å huske bursdager og møter ifb med barna. Og har bedre kontroll på hva barna trenger av klær og utstyr.

Far kan være flink han også, men hvor mange har ikke opplevd at han ringer mor for råd?😊

Ja, i noen tilfeller er det best å ha far som hovedomsorgsperson. Men far er selvsagt god å ha uansett, barna trenger jo en farsfigur i livet sitt.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Fordi kvinner er flinkere til å vise omsorg og kjærlighet. Når barna mine f.eks er syke så er det kun mamma som gjelder. Dette har flere sagt om sine barn og i tidligere generasjoner. Mor er den som trøster best, mor er lettest å ta opp vanskelige ting med. Mor er bedre på å multitaske og ha flere ting i hodet på en gang, bedre å følge opp og bedre på å huske bursdager og møter ifb med barna. Og har bedre kontroll på hva barna trenger av klær og utstyr.

Far kan være flink han også, men hvor mange har ikke opplevd at han ringer mor for råd?😊

Ja, i noen tilfeller er det best å ha far som hovedomsorgsperson. Men far er selvsagt god å ha uansett, barna trenger jo en farsfigur i livet sitt.

Ok, du skal få mene det. Jeg kommer aldri til å skjønne de holdningene du har. Jeg vet at en far kan være en like viktig person for sine barn som en mor. Jeg mener mor og far er omsorgspersoner på 1 plass begge to, okke som.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Fordi kvinner er flinkere til å vise omsorg og kjærlighet. Når barna mine f.eks er syke så er det kun mamma som gjelder. Dette har flere sagt om sine barn og i tidligere generasjoner. Mor er den som trøster best, mor er lettest å ta opp vanskelige ting med. Mor er bedre på å multitaske og ha flere ting i hodet på en gang, bedre å følge opp og bedre på å huske bursdager og møter ifb med barna. Og har bedre kontroll på hva barna trenger av klær og utstyr.

Far kan være flink han også, men hvor mange har ikke opplevd at han ringer mor for råd?😊

Ja, i noen tilfeller er det best å ha far som hovedomsorgsperson. Men far er selvsagt god å ha uansett, barna trenger jo en farsfigur i livet sitt.

Om far får en sjangs, klarer han også dette fint...

Anonymkode: 46ddf...d9f

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, EvaLena skrev:

Ok, du skal få mene det. Jeg kommer aldri til å skjønne de holdningene du har. Jeg vet at en far kan være en like viktig person for sine barn som en mor. Jeg mener mor og far er omsorgspersoner på 1 plass begge to, okke som.

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om far får en sjangs, klarer han også dette fint...

Anonymkode: 46ddf...d9f

Selvsagt kan far være en god omsorgsperson. Men hovedomsorgspersonen bør være mor, dersom hun er skikket til det. Og barn har uansett EN HOVEDomsorgsperson. Selv når foreldrene bor sammen så er det EN de søker mest til. Dersom dette er far, bør han være den barnet bor hos, men det er som oftest mor barnet søker til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, EvaLena skrev:

Ok, du skal få mene det. Jeg kommer aldri til å skjønne de holdningene du har. Jeg vet at en far kan være en like viktig person for sine barn som en mor. Jeg mener mor og far er omsorgspersoner på 1 plass begge to, okke som.

Da tar du feil, selvsagt spiller individuelle forskjeller inn, men igjen... generelt sett... så er fedre ikke i stand til, i like stor grad som mor, å føle empati og sympati. Selvsagt er menn kjærlige og omsorgsfulle (sett at vi snakker om ekte menn, og ikke guttevalper), men kvinner er biologisk sett skapt slik at vi skal være hovedomsorgspersonen til barnet de første leveårene. Etter hvert får far en større rolle, omtrent like stor rolle, som mor. Og det finnes gode og dårlige foreldre, av begge kjønn... men man snakker selvsagt om "generelt sett" som jeg har understreket mange ganger

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

2 minutter siden, Aamu skrev:

Da tar du feil, selvsagt spiller individuelle forskjeller inn, men igjen... generelt sett... så er fedre ikke i stand til, i like stor grad som mor, å føle empati og sympati. Selvsagt er menn kjærlige og omsorgsfulle (sett at vi snakker om ekte menn, og ikke guttevalper), men kvinner er biologisk sett skapt slik at vi skal være hovedomsorgspersonen til barnet de første leveårene. Etter hvert får far en større rolle, omtrent like stor rolle, som mor. Og det finnes gode og dårlige foreldre, av begge kjønn... men man snakker selvsagt om "generelt sett" som jeg har understreket mange ganger

Hjelpes meg, for en innstilling du har. Svært nobelt av deg å innrømme at far etterhvert får en større rolle, MEN aldri på lik linje som en mor.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Aamu skrev:

Da tar du feil, selvsagt spiller individuelle forskjeller inn, men igjen... generelt sett... så er fedre ikke i stand til, i like stor grad som mor, å føle empati og sympati. Selvsagt er menn kjærlige og omsorgsfulle (sett at vi snakker om ekte menn, og ikke guttevalper), men kvinner er biologisk sett skapt slik at vi skal være hovedomsorgspersonen til barnet de første leveårene. Etter hvert får far en større rolle, omtrent like stor rolle, som mor. Og det finnes gode og dårlige foreldre, av begge kjønn... men man snakker selvsagt om "generelt sett" som jeg har understreket mange ganger

Har du en link til dette? At forskning tydelig viser at fedre ikke er i stand til, som mor er, å føle empati og sympati? Har du noe å komme med, eller sprer du du bare dine meninger på en måte som får det til å virke som du mener dette er oppleste sannheter?

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er dette det beste for barna, da? Det barna syns er mest ok?

Jeg har hatt 50/50 med barnefar siden eldste sønnen var 2 år, men så snart han var stor nok sa han det ville han ikke ha. Han vil ha en fast base hos den ene. Og det er det jeg hører av alle andre også. Når barna blir store nok til å si i fra ønsker de ikke lenger å "hoppe" fra det ene hjemme til det andre. Og hvor er hjem? Barn trenger også ro og et sted de kan lande.

Nei, dette her er kun til foreldrenes beste, og bør kun unntaksvis bli normalen. 60/40 eller 70/30 er det beste, tør jeg påstå!

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...