Ombestemte meg plutselig...

[AnonymBruker]

Opplevde at noen sviktet meg for en tid tilbake. Ønsker ikke å gå inn på hva sviket handlet om.

Vi har ikke hatt kontakt siden, bortsett fra en mail for noen mnd siden, der jeg freste tilbake til han, ba han holde seg unna meg, og nylig når jeg kommenterte noe angående en begivenhet og han da skrev tilbake til meg, stilte meg flere spørsmål bl.a på en hyggelig måte. Jeg ble veldig forvirret og usikker siden vi ikke har snakket noe siden det vonde, om jeg skulle svare han eller ikke. Han skrev som om alt er som før, om seg selv, spurte om meg osv, men ingen beklagelse. Så gikk det ca to uker etter mye tenking fra min side og jeg bestemte meg for å skrive tilbake, så jeg svarte kort på det han spurte om, men ikke noe mer spørsmål tilbake til han, var vennlig i tonen slik han var til meg.

Men da det så gikk en dag, kom jeg til å tenke på sviket igjen. Jeg kjente plutselig at det ikke føltes rett å svare han som om ingenting har skjedd, så jeg skrev til han igjen : at han har ingenting med å vite hva jeg gjør etter det j... sviket hans!

Jeg føler at det var rett å gjøre det, føler det fortsatt, var faktisk godt å skrive det da jeg var/er ærlig mot meg selv og mine følelser, men hvordan hadde du tolket ei sånn mld?

Takker for seriøse svar.

Anonymkode: fac9d...073

[AnonymBruker]

Utroskap?

Anonymkode: 88559...4fa

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utroskap?

Anonymkode: 88559...4fa

Som jeg skrev i HI, jeg vil ikke gå inn på sviket, men det var et svik.

ts

Anonymkode: fac9d...073

[Gjest Lithe.]

Da er det sikkert for vondt for deg.. Å legge det bak deg er sikkert best 

Endret 22. september 2016 av Lithe.

[AnonymBruker]

Har jeg brent alle broer til dette mennesket nå?

ts

Anonymkode: fac9d...073

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lithe. skrev:

Da er det sikkert for vondt for deg.. Å legge det bak deg er sikkert best 

Jo takk, er det jeg har prøvd lenge, men det hadde vært så mye bedre hvis han beklaget seg. Han var litt inne på det i en mail tidligere i år, men mer sånn generelt at han ønsker ikke å være kjip mot "noen"...Synes det var så generelt og lite innlevelse i hva han faktisk påførte meg i smerte, at jeg bare ignorerte han da. Han har ikke vist noe anger, og det var kanskje det som fikk meg til å skrive det jeg gjorde nå sist.

Anonymkode: fac9d...073

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo takk, er det jeg har prøvd lenge, men det hadde vært så mye bedre hvis han beklaget seg. Han var litt inne på det i en mail tidligere i år, men mer sånn generelt at han ønsker ikke å være kjip mot "noen"...Synes det var så generelt og lite innlevelse i hva han faktisk påførte meg i smerte, at jeg bare ignorerte han da. Han har ikke vist noe anger, og det var kanskje det som fikk meg til å skrive det jeg gjorde nå sist.

Anonymkode: fac9d...073

Jeg tror du har handlet riktig. Jeg aner ikke hva han har gjort mot deg. Men det lukter ansvarsfraskrivelse her..

Anonymkode: 423fa...609

[AnonymBruker]

Du høres veldig opphengt ut i egne tanker, og at alt handler om deg. Det kan godt hende at dette sviket var et resultat av noe du har sagt eller gjort (kanskje til og med ubevisst) og da blir det helt feil av deg henge deg opp i at du ønsker en unnskyldning og går rundt og bærer nag. Ikke for å dømme, men du virker ganske bitter ut. Det hadde vært mye bedre om du var voksen og snakket ut om det med han. Det å gå rundt og hate og bære nag fordi du ikke får unnskyldninger er langt ifra det å være ærlig med seg selv, det rettferdiggjør ikke at du skal være like ufin tilbake. Det mest ærlige du kan gjøre mot deg selv er å snakke åpent med vedkommende om det som skjedde, finne ut av hvorfor ting ble som de ble, og kanskje da kan du få en form for unnskyldning eller forsoning med det. 

At du går rundt og er sur og bitter fordi du ikke har fått en unnskyldning er hva jeg vil kalle direkte barnselig, den eneste voksne måten å gjøre dette på er og snakke ut om det med han. Om du ikke kan det så har du heller ingen grunn til å kreve en unnskyldning fra han.

Anonymkode: f4e72...e75

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du har handlet riktig. Jeg aner ikke hva han har gjort mot deg. Men det lukter ansvarsfraskrivelse her..

Anonymkode: 423fa...609

Takk, det er akkurat det jeg også føler. Ansvarsfraskrivelse...

ts

Anonymkode: fac9d...073

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har jeg brent alle broer til dette mennesket nå?

ts

Anonymkode: fac9d...073

Vi vet jo ikke hva du snakker om engang.

Anonymkode: 36bbf...ee0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres veldig opphengt ut i egne tanker, og at alt handler om deg. Det kan godt hende at dette sviket var et resultat av noe du har sagt eller gjort (kanskje til og med ubevisst) og da blir det helt feil av deg henge deg opp i at du ønsker en unnskyldning og går rundt og bærer nag. Ikke for å dømme, men du virker ganske bitter ut. Det hadde vært mye bedre om du var voksen og snakket ut om det med han. Det å gå rundt og hate og bære nag fordi du ikke får unnskyldninger er langt ifra det å være ærlig med seg selv, det rettferdiggjør ikke at du skal være like ufin tilbake. Det mest ærlige du kan gjøre mot deg selv er å snakke åpent med vedkommende om det som skjedde, finne ut av hvorfor ting ble som de ble, og kanskje da kan du få en form for unnskyldning eller forsoning med det. 

At du går rundt og er sur og bitter fordi du ikke har fått en unnskyldning er hva jeg vil kalle direkte barnselig, den eneste voksne måten å gjøre dette på er og snakke ut om det med han. Om du ikke kan det så har du heller ingen grunn til å kreve en unnskyldning fra han.

Anonymkode: f4e72...e75

Skjønner hva du sier. Men nå krever hun jo ikke en unnskyldning. Han tok kontakt med henne, og later som ingenting. 

Anonymkode: 88559...4fa

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres veldig opphengt ut i egne tanker, og at alt handler om deg. Det kan godt hende at dette sviket var et resultat av noe du har sagt eller gjort (kanskje til og med ubevisst) og da blir det helt feil av deg henge deg opp i at du ønsker en unnskyldning og går rundt og bærer nag. Ikke for å dømme, men du virker ganske bitter ut. Det hadde vært mye bedre om du var voksen og snakket ut om det med han. Det å gå rundt og hate og bære nag fordi du ikke får unnskyldninger er langt ifra det å være ærlig med seg selv, det rettferdiggjør ikke at du skal være like ufin tilbake. Det mest ærlige du kan gjøre mot deg selv er å snakke åpent med vedkommende om det som skjedde, finne ut av hvorfor ting ble som de ble, og kanskje da kan du få en form for unnskyldning eller forsoning med det. 

At du går rundt og er sur og bitter fordi du ikke har fått en unnskyldning er hva jeg vil kalle direkte barnselig, den eneste voksne måten å gjøre dette på er og snakke ut om det med han. Om du ikke kan det så har du heller ingen grunn til å kreve en unnskyldning fra han.

Anonymkode: f4e72...e75

Han vet hva jeg synes om det. Og det handler ikke bare om meg her, det handler om at han sviktet meg. Jeg sa ifra med en gang jeg fikk vite det, så han vet, og jeg har siden holdt avstand. Det han skrev i den tidligere mailen rundt påsketider var at vi godt kunne ha kontakt, men at han orket ikke å snakke noe om fortiden ( dvs det som hadde skjedd, uten å si akkurat det...) Da skrev jeg opprørt tilbake til han. 

Problemet er at han oppfører seg som om ingenting har skjedd. Kanskje det bare er vennskap han søker i meg nå? Jeg vet ikke. Jeg aner ikke hva han tenker. 

ts

Anonymkode: fac9d...073

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han vet hva jeg synes om det. Og det handler ikke bare om meg her, det handler om at han sviktet meg. Jeg sa ifra med en gang jeg fikk vite det, så han vet, og jeg har siden holdt avstand. Det han skrev i den tidligere mailen rundt påsketider var at vi godt kunne ha kontakt, men at han orket ikke å snakke noe om fortiden ( dvs det som hadde skjedd, uten å si akkurat det...) Da skrev jeg opprørt tilbake til han. 

Problemet er at han oppfører seg som om ingenting har skjedd. Kanskje det bare er vennskap han søker i meg nå? Jeg vet ikke. Jeg aner ikke hva han tenker. 

ts

Anonymkode: fac9d...073

Jeg hører at du sier at han vet hva du synes om det, men når du ikke aner hva han tenker eller føler så betyr det kun at dere ikke har snakket grundig nok om dette. Har dere kun kjeftet og anklaget hverandre over telefon/melding, eller har dere faktisk satt dere ned face-to-face og faktisk prøvd å løse det? 

Det er greit at du føler deg såret, men for alt vi vet så kan det hende at du har sagt eller gjort noe som har provoserte han til å såre/svikte deg. Dette vil du selvsagt aldri få vite før dere har en grundig samtale hvor dere snakker ut og prøver å løse problemene, og spør hverandre om det dere fortsatt lurer på. Kan godt hende at han like mye ønsker en skikkelig unnskyldning fra deg, og da kommer dere ikke langt om du skal være sta og stå på ditt og kreve en unnskyldning. Relasjoner, forhold, vennskap, alt i livet er ofte gi og ta, og noen ganger må man faktisk kunne innrømme egne feiltrinn før man får en  skikkelig unnskyldning tilbake. Det er lett å se hva andre gjør av urett mot seg selv, men det man ofte glemmer eller overser er de feilene man selv gjør. 

Symes fortsatt at det eneste riktige er at dere snakker skikkelig ut med hverandre, ikke over telefon, men faktisk møtes for å ta den vanskelige praten.

Anonymkode: f4e72...e75

[Gjest Hapi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han skrev som om alt er som før, om seg selv, spurte om meg osv, men ingen beklagelse. 

Veldig vanskelig å ha kontakt når folk oppfører seg slik. Har en lignende situasjon og har ikke noe ønske om å ha kontakt med dem "som om ingenting har skjedd". Syns de har dårlig selvinnsikt, og jeg er ikke interessert i å oppleve det samme fra dem igjen.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du høres veldig opphengt ut i egne tanker, og at alt handler om deg. Det kan godt hende at dette sviket var et resultat av noe du har sagt eller gjort (kanskje til og med ubevisst) og da blir det helt feil av deg henge deg opp i at du ønsker en unnskyldning og går rundt og bærer nag. Ikke for å dømme, men du virker ganske bitter ut. Det hadde vært mye bedre om du var voksen og snakket ut om det med han. Det å gå rundt og hate og bære nag fordi du ikke får unnskyldninger er langt ifra det å være ærlig med seg selv, det rettferdiggjør ikke at du skal være like ufin tilbake. Det mest ærlige du kan gjøre mot deg selv er å snakke åpent med vedkommende om det som skjedde, finne ut av hvorfor ting ble som de ble, og kanskje da kan du få en form for unnskyldning eller forsoning med det. 

At du går rundt og er sur og bitter fordi du ikke har fått en unnskyldning er hva jeg vil kalle direkte barnselig, den eneste voksne måten å gjøre dette på er og snakke ut om det med han. Om du ikke kan det så har du heller ingen grunn til å kreve en unnskyldning fra han.

Anonymkode: f4e72...e75

 

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hører at du sier at han vet hva du synes om det, men når du ikke aner hva han tenker eller føler så betyr det kun at dere ikke har snakket grundig nok om dette. Har dere kun kjeftet og anklaget hverandre over telefon/melding, eller har dere faktisk satt dere ned face-to-face og faktisk prøvd å løse det? 

Det er greit at du føler deg såret, men for alt vi vet så kan det hende at du har sagt eller gjort noe som har provoserte han til å såre/svikte deg. Dette vil du selvsagt aldri få vite før dere har en grundig samtale hvor dere snakker ut og prøver å løse problemene, og spør hverandre om det dere fortsatt lurer på. Kan godt hende at han like mye ønsker en skikkelig unnskyldning fra deg, og da kommer dere ikke langt om du skal være sta og stå på ditt og kreve en unnskyldning. Relasjoner, forhold, vennskap, alt i livet er ofte gi og ta, og noen ganger må man faktisk kunne innrømme egne feiltrinn før man får en  skikkelig unnskyldning tilbake. Det er lett å se hva andre gjør av urett mot seg selv, men det man ofte glemmer eller overser er de feilene man selv gjør. 

Symes fortsatt at det eneste riktige er at dere snakker skikkelig ut med hverandre, ikke over telefon, men faktisk møtes for å ta den vanskelige praten.

Anonymkode: f4e72...e75

Du klarte å legge så mange ting inn i dette ut i fra den lille informasjonen som er i denne tråden, er du kanskje i samme situasjon?. Håper du følger ditt eget råd!  

Anonymkode: daf8b...3d2

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

 

Du klarte å legge så mange ting inn i dette ut i fra den lille informasjonen som er i denne tråden, er du kanskje i samme situasjon?. Håper du følger ditt eget råd!  

Anonymkode: daf8b...3d2

Ps (Hørtes negativt ut men var egentlig veldig kloke ord.)

Ts. Er du passiv aggressiv? Er det du som har startet disse trådene i lang stund om ting og konstant gått rundt å hakka på denne personen, aldri hatt sex med han i løpet av fire år?

Anonymkode: daf8b...3d2

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har jeg brent alle broer til dette mennesket nå?

ts

Anonymkode: fac9d...073

Hvorfor bryr du deg om det? Er det ikke bare positivt dersom du har brent broene til dette mennesket som har sviktet deg?

Anonymkode: e238b...da8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo takk, er det jeg har prøvd lenge, men det hadde vært så mye bedre hvis han beklaget seg. Han var litt inne på det i en mail tidligere i år, men mer sånn generelt at han ønsker ikke å være kjip mot "noen"...Synes det var så generelt og lite innlevelse i hva han faktisk påførte meg i smerte, at jeg bare ignorerte han da. Han har ikke vist noe anger, og det var kanskje det som fikk meg til å skrive det jeg gjorde nå sist.

Anonymkode: fac9d...073

Tror du ikke at du bruker det med at han "ikke har vist noe anger", som en grunn til å ikke gå ordentlig videre, fordi du innerst ikke vil? Du har tydeligvis kuttet kontakten med dette mennesket, men du har jo ikke kommet over det han har gjort. Du kommer neppe til å få noen "god nok" unnskyldning fra ham, uansett hvor lenge du venter eller hva du skriver til ham. Noen ganger møter man mennesker som oppfører seg dårlig, men som ikke er villige til å si unnskyld. Sånn er livet, og det må man leve med. 

Med tanke på at du ikke skriver hva dette er, så er det vanskelig å vite hvilke råd man kan gi. Jeg trodde også du var "gi tilbake tingen min"-damen, og hvis du er det, og dette fortsatt plager deg, så er det på tide å gå til en profesjonell med disse tankene.

Anonymkode: 05c12...b32

[Frk.K]

Ryddet for spekulasjoner.

Frk.K, mod.

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du høres veldig opphengt ut i egne tanker, og at alt handler om deg. Det kan godt hende at dette sviket var et resultat av noe du har sagt eller gjort (kanskje til og med ubevisst) og da blir det helt feil av deg henge deg opp i at du ønsker en unnskyldning og går rundt og bærer nag. Ikke for å dømme, men du virker ganske bitter ut. Det hadde vært mye bedre om du var voksen og snakket ut om det med han. Det å gå rundt og hate og bære nag fordi du ikke får unnskyldninger er langt ifra det å være ærlig med seg selv, det rettferdiggjør ikke at du skal være like ufin tilbake. Det mest ærlige du kan gjøre mot deg selv er å snakke åpent med vedkommende om det som skjedde, finne ut av hvorfor ting ble som de ble, og kanskje da kan du få en form for unnskyldning eller forsoning med det. 

At du går rundt og er sur og bitter fordi du ikke har fått en unnskyldning er hva jeg vil kalle direkte barnselig, den eneste voksne måten å gjøre dette på er og snakke ut om det med han. Om du ikke kan det så har du heller ingen grunn til å kreve en unnskyldning fra han.

Anonymkode: f4e72...e75

 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hører at du sier at han vet hva du synes om det, men når du ikke aner hva han tenker eller føler så betyr det kun at dere ikke har snakket grundig nok om dette. Har dere kun kjeftet og anklaget hverandre over telefon/melding, eller har dere faktisk satt dere ned face-to-face og faktisk prøvd å løse det? 

Det er greit at du føler deg såret, men for alt vi vet så kan det hende at du har sagt eller gjort noe som har provoserte han til å såre/svikte deg. Dette vil du selvsagt aldri få vite før dere har en grundig samtale hvor dere snakker ut og prøver å løse problemene, og spør hverandre om det dere fortsatt lurer på. Kan godt hende at han like mye ønsker en skikkelig unnskyldning fra deg, og da kommer dere ikke langt om du skal være sta og stå på ditt og kreve en unnskyldning. Relasjoner, forhold, vennskap, alt i livet er ofte gi og ta, og noen ganger må man faktisk kunne innrømme egne feiltrinn før man får en  skikkelig unnskyldning tilbake. Det er lett å se hva andre gjør av urett mot seg selv, men det man ofte glemmer eller overser er de feilene man selv gjør. 

Symes fortsatt at det eneste riktige er at dere snakker skikkelig ut med hverandre, ikke over telefon, men faktisk møtes for å ta den vanskelige praten.

Anonymkode: f4e72...e75

Dette må være noe av det mest umodne ansvarsfraskrivende tingene jeg har lest på lenge. 

Det kan godt hende at dette sviket var et resultat av noe du har sagt eller gjort (kanskje til og med ubevisst) og da blir det helt feil av deg henge deg opp i at du ønsker en unnskyldning og går rundt og bærer nag. Ikke for å dømme, men du virker ganske bitter ut. Det hadde vært mye bedre om du var voksen og snakket ut om det med han.

- Du sier at man skal gå rundt å svikte mennesker for ting de gjør ubevisst, og at det da er opp til den andre parten å snakke med deg hvis de blir såret av dine handlinger? La meg snu om dette: det er vel først og fremst du (jeg bruker deg som eksempel her) som bør være voksen nok til å ta ting opp med mennesket som ubevisst eller bevisst sårer deg? Du kan ikke gå rundt å tro at du skal såre andre for ting og ikke be om unnskyldning før DE kommer til deg å sier det. Måten du vinkler dette på er forferdelig passivt og umodent. Når du blir såret, skal du ta det opp med personen det gjelder. Du skal ikke gå å såre personen eller svikte dem. Og hvis de gjør noe som svikter deg fullstendig bevisst, så får du få personen på avstand.

Og det er ikke opp til den sårede parten å ta ansvar for ting du velger å gjøre. 

 

Anonymkode: 7f793...fdc