Mannen vil jeg skal ta abort

[Batmom]

Er gravid, 6-7 uker og mannen vil jeg skal ta abort, jeg vil ikke. Vi har to barn fra før på gutt6 og jente3. Dette var selvfølgelig uplanlagt, Han vil ikke ha mer unger.  Redd han ikke klarer å passe på de da, følge dem opp osv. Mister frihet og partid. Jeg skjønner jo dette, men for meg er det ikke like lett valg. Tenker det er et liv i magen vi har skapt sammen og som er ment for oss. 

Vi har økonomi, plass til ungene men litt lite overskudd akkurat nå, men de blir jo større. 

Min største frykt er at aborten skal gå innpå meg psykisk, at jeg vil klandre ham, ikke se på ham på samme måte igjen, at forholdet blir ødelagt uansett hva vi velger. 

 

[Biloba]

Enig med du. Det er et ansvar å ta på seg barnet, men det er også et ansvar å påta seg å avslutte livet til sin lille i magen. Hvis man som mor ikke kan stå inne for at det er det eneste rette, er det for meg feil. 

[AnonymBruker]

Ikke! ta abort hvis du ikke vil det selv. Du kommer aldri til å klare tilgi han eller deg selv i ettertid. Jeg har gjort det og hatet mitt er endeløst. Min eks kommer aldri til å føles som noe annet enn han som drepte barnet mitt. Noen gang. 

Anonymkode: 33593...ff3

[AnonymBruker]

Han virker helt fjern. Han har se mest idiotiske grunnene for å gjøre ende på et lite hjerteslag... 

Be han sove på sofaen uten noe sex en månedstid, så kan skjønner at spermingen hans gir konsekvenser på mer enn en måte. 

Skjønner veldig godt at du ikke ønsker abort. Han er egoistisk. 

Anonymkode: 38788...635

[rockybalboa]

13 minutter siden, Batmom skrev:

Er gravid, 6-7 uker og mannen vil jeg skal ta abort, jeg vil ikke. Vi har to barn fra før på gutt6 og jente3. Dette var selvfølgelig uplanlagt, Han vil ikke ha mer unger.  Redd han ikke klarer å passe på de da, følge dem opp osv. Mister frihet og partid. Jeg skjønner jo dette, men for meg er det ikke like lett valg. Tenker det er et liv i magen vi har skapt sammen og som er ment for oss. 

Vi har økonomi, plass til ungene men litt lite overskudd akkurat nå, men de blir jo større. 

Min største frykt er at aborten skal gå innpå meg psykisk, at jeg vil klandre ham, ikke se på ham på samme måte igjen, at forholdet blir ødelagt uansett hva vi velger. 

 

Vi var i en lignende situsjon som dere. Vi hadde to flotte barn og uplanlagt var plutselig nr. 3 på vei. Abort var riktignok aldri noe tema her, men nå i dag kunne vi aldri tenkt oss en tilværelse uten minstebarnet. Dette klarer du og fohåpentlig dere.

[AnonymBruker]

Dette må du bare kjenne på selv. Vi ble også uplanlagt gravide da barna var 5 og 10. Vi valgte å avbryte etter å ha diskutert det nøye. Vår tid som småbarnsforeldre var over. Det var ikke hyggelig, og jeg hadde skyldfølelse for å ha slurvet med pillen, men det har ikke gitt noe varig mén for noen av oss. Jeg tenker aldri på det, og har aldri følt at det var et barn for lite. Om det utviklet seg til å bli et barn og hadde blitt en tredjemann hadde vi selvsagt  blitt like glad i dette som det andre, men det var rett avgjørelse for oss.

Anonymkode: 49ca3...f86

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han virker helt fjern. Han har se mest idiotiske grunnene for å gjøre ende på et lite hjerteslag... 

Be han sove på sofaen uten noe sex en månedstid, så kan skjønner at spermingen hans gir konsekvenser på mer enn en måte. 

Skjønner veldig godt at du ikke ønsker abort. Han er egoistisk. 

Anonymkode: 38788...635

Eh. Hvor gammel er du?

Anonymkode: ac18a...f25

[AnonymBruker]

Hva om han klandrer deg om du beholder? det er like sannsynlig at å beholde knekker forholdet som om du tar abort.

Mannen din vil ikke ha flere barn, han klarer ikke flere barn. Er det riktig å føde ett barn inn i ett forhold der det ikke er mer overskudd?

Vil du risikere at far blir så utmattet at han sliter å delta i familielivet og du må ta ansvar for 3 barn?

Ta en skikkelig prat med han, hør hans side av saken, ikke bare din egen.

Anonymkode: b191f...234

[Gjest Magnifiq]

Slettet sitat og svar til dette er fjernet. Mynona, mod. 

Om dere ikke har noe overskudd nå, så er det jo dumt overfor de barna dere har, å få enda et barn som krever sitt.

Jeg forstår deg på et vis, men jeg tenker også på mannen din. Han sier klart og tydelig at han har kapasitet til to barn. Da er det jo ikke slik at han på mystisk vis plutselig får masse tid og krefter når det kommer et nytt barn.

Endret 21. september 2016 av Magnifiq

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om han klandrer deg om du beholder? det er like sannsynlig at å beholde knekker forholdet som om du tar abort.

Mannen din vil ikke ha flere barn, han klarer ikke flere barn. Er det riktig å føde ett barn inn i ett forhold der det ikke er mer overskudd?

Vil du risikere at far blir så utmattet at han sliter å delta i familielivet og du må ta ansvar for 3 barn?

Ta en skikkelig prat med han, hør hans side av saken, ikke bare din egen.

Anonymkode: b191f...234

Ærlig talt er nok sannsynligheten større for at forholdet går dukken dersom mor tar abort mot sitt ønske enn dersom hun beholder. Det er flust av fedre som var lunkne i begynnelsen men som elsker sitt barn når det er født, eller når de ser babyen på skjermen og hører hjerteslagene for første gang på ultralyd. 

TS: Snakk med mannen din før du bestemmer deg. Hva slags pappa er han? Elsker han de barna dere alt har over alt? I så fall er jo sjansen absolutt til stede for at han kommer til å elske en ny baby også. Ikke la deg presse til noe du ikke vil. Spør mannen rett ut om han tror han kommer til å gå fra deg dersom du ikke klarer å ta bort deres ufødte barn. Svarer han ja må du vurdere om du klarer å ta deg av tre barn alene eller om det er et bedre alternativ å forsøke å ta vare på de barna dere alt har sammen (evt. alene dersom du tror dine kjærlige følelser for mannen kommer til å forsvinne dersom han presser deg til abort)

Anonymkode: c74db...509

[AnonymBruker]

1 time siden, Biloba skrev:

Enig med du. Det er et ansvar å ta på seg barnet, men det er også et ansvar å påta seg å avslutte livet til sin lille i magen. Hvis man som mor ikke kan stå inne for at det er det eneste rette, er det for meg feil. 

Hvorfor ser man aldri disse type svar når kvinnen ønsker å ta abort ?

Anonymkode: 5af35...68b

[Millimani]

2 timer siden, Batmom skrev:

Er gravid, 6-7 uker og mannen vil jeg skal ta abort, jeg vil ikke. Vi har to barn fra før på gutt6 og jente3. Dette var selvfølgelig uplanlagt, Han vil ikke ha mer unger.  Redd han ikke klarer å passe på de da, følge dem opp osv. Mister frihet og partid. Jeg skjønner jo dette, men for meg er det ikke like lett valg. Tenker det er et liv i magen vi har skapt sammen og som er ment for oss. 

Vi har økonomi, plass til ungene men litt lite overskudd akkurat nå, men de blir jo større. 

Min største frykt er at aborten skal gå innpå meg psykisk, at jeg vil klandre ham, ikke se på ham på samme måte igjen, at forholdet blir ødelagt uansett hva vi velger. 

 

Hvor mange søsken har du, og hvor mange søsken har han? Har du to søsken og han to søsken, så vet dere jo at det er koselig at dere har en tredjemann også. Har du ett søsken og han ett søsken så vet dere kanskje at det hadde vært koselig å ha en tredjemann der for dere også. Min oldemor var i en søskenflokk på 12 hvor det var 22 år mellom eldste og yngste...., - og folk i dag klager over at et tredje barn skal være et barn for mye?  Behold barnet hvis det er det du føler er best, så kan du satse på at han kommer til fornuft før eller siden. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han virker helt fjern. Han har se mest idiotiske grunnene for å gjøre ende på et lite hjerteslag... 

Be han sove på sofaen uten noe sex en månedstid, så kan skjønner at spermingen hans gir konsekvenser på mer enn en måte. 

Skjønner veldig godt at du ikke ønsker abort. Han er egoistisk. 

Anonymkode: 38788...635

Du beskriver nesten situasjonen som en av mine venninner har stått i de siste fem årene. Han sov på sofaen i lengre tid, hun dro på hytta med barna og uten ham. Hun hadde takstmann på hytta (som står i hennes navn), og hun begynte å se seg om etter et nytt sted å bo. Jeg kunne nevnt mye mer her, men jeg må stoppe for hennes skyld. Hvor egoistisk jeg synes at han var kan diskuteres, jeg tror egentlig ikke venninna mi var/er så mye bedre enn han. De har aldri vært noe par i mine øyne og enkelte andres øyne, - men det får de finne ut av selv. 

[Fru Uperfekt]

2 timer siden, Batmom skrev:

Er gravid, 6-7 uker og mannen vil jeg skal ta abort, jeg vil ikke. Vi har to barn fra før på gutt6 og jente3. Dette var selvfølgelig uplanlagt, Han vil ikke ha mer unger.  Redd han ikke klarer å passe på de da, følge dem opp osv. Mister frihet og partid. Jeg skjønner jo dette, men for meg er det ikke like lett valg. Tenker det er et liv i magen vi har skapt sammen og som er ment for oss. 

Vi har økonomi, plass til ungene men litt lite overskudd akkurat nå, men de blir jo større. 

Min største frykt er at aborten skal gå innpå meg psykisk, at jeg vil klandre ham, ikke se på ham på samme måte igjen, at forholdet blir ødelagt uansett hva vi velger. 

 

Dette er det kun du som til syvende og sist kan bestemme, han har rett nok uttalesesrett men kun det.

Personlig ville jeg beholdt og om der er det som skal til for å knuse forholdet så hadde det blitt knust før eller siden uannsett.

[AnonymBruker]

Om man virkelig ikke ønsker barn og mener abort er en åpenbar løsning så må man sterilisere seg tenker jeg i deres tilfelle.

Jeg hadde tatt noen ekstra runder, gjerne sammen med en tredjepart.

Jeg skjønner ham også, men igjen: om valget er så åpenbart burde han forlengst fått seg time til sterilisering.   Sjansen for graviditet er alltid tilstede. 

Anonymkode: 4b234...d9d

[AnonymBruker]

Menn som er bestemt på at de ikke orker eller vil ha (flere) barn burde sterilisere seg! Da slipper de både gravide damer og slitsomme barn. Men nei, det er vel lettere å slippe å kutte strengen og så får dama heller ta støyten og velge mellom pest og kolera (abort eller sur mann som gjør det slutt)...

Anonymkode: eb110...1fc

[Druid]

3 timer siden, Batmom skrev:

Er gravid, 6-7 uker og mannen vil jeg skal ta abort, jeg vil ikke. Vi har to barn fra før på gutt6 og jente3. Dette var selvfølgelig uplanlagt, Han vil ikke ha mer unger.  Redd han ikke klarer å passe på de da, følge dem opp osv. Mister frihet og partid. Jeg skjønner jo dette, men for meg er det ikke like lett valg. Tenker det er et liv i magen vi har skapt sammen og som er ment for oss. 

Vi har økonomi, plass til ungene men litt lite overskudd akkurat nå, men de blir jo større. 

Min største frykt er at aborten skal gå innpå meg psykisk, at jeg vil klandre ham, ikke se på ham på samme måte igjen, at forholdet blir ødelagt uansett hva vi velger. 

Jeg har ingen gode råd. Til det kjenner jeg ikke mannen din godt nok til å vurdere om dette er kalde føtter eller reell vurdering. Men det er jo ingen tvil om at dette blir en ekstrem belastning, og det blir jo mye værre før det blir bedre. Men jeg skjønner både ditt og hans ståsted, og uansett hva du velger, risikerer du å velge feil.  Så det viktigste er egentlig å ta det valget du kan stå for selv uansett og uten å angre. 

Uansett bør han bestille sterilisering i morgen. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å sterilisere seg når man er ferdig med å få barn. 

[Gjest Sjørøveren]

Forholdet ender uansett. Så gjør som du vil. Ikke hør på mannen din du som kanskje vil redde forholdet og framtiden. Klarer du å være alenemor til 3? Har mannen din sagt han ikke klarer flere barn så klarer han ikke. Så da ender det ikke bra uansett. Han klarer det sikkert når dere deler på foreldreretten. Eller han får mindre og du har de mest. 

Det finnes en grense for hvor mange barn et menneske skal klare. Selv om noen klarer det fint så gjør ikke andre det. Mange barn = stress og tidlig aldring.

Endret 21. september 2016 av Sjørøveren

[Fru Uperfekt]

15 minutter siden, Sjørøveren skrev:

Forholdet ender uansett. Så gjør som du vil. Ikke hør på mannen din du som kanskje vil redde forholdet og framtiden. Klarer du å være alenemor til 3? Har mannen din sagt han ikke klarer flere barn så klarer han ikke. Så da ender det ikke bra uansett. Han klarer det sikkert når dere deler på foreldreretten. Eller han får mindre og du har de mest. 

Det finnes en grense for hvor mange barn et menneske skal klare. Selv om noen klarer det fint så gjør ikke andre det. Mange barn = stress og tidlig aldring.

Seriøst 

mange barn = stress og tidelig aldring

Nå har jeg flere barn enn snittet men selv om jeg er 40+ så har jeg ingen grå hår, rynker e.l og blir fortsatt spurt om leg om jeg går på andre pol enn mitt lokale b.la 

Barn= kjærlighet og glede ikke stress

[KatyP]

18 minutter siden, Sjørøveren skrev:

Forholdet ender uansett. Så gjør som du vil. Ikke hør på mannen din du som kanskje vil redde forholdet og framtiden. Klarer du å være alenemor til 3? Har mannen din sagt han ikke klarer flere barn så klarer han ikke. Så da ender det ikke bra uansett. Han klarer det sikkert når dere deler på foreldreretten. Eller han får mindre og du har de mest. 

Det finnes en grense for hvor mange barn et menneske skal klare. Selv om noen klarer det fint så gjør ikke andre det. Mange barn = stress og tidlig aldring.

Forholdet må da ikke ende selv om man er uenig. Ja, de er uenige om en stor ting, men de fleste voksne mennesker klarer faktisk å kommunisere og til slutt bli enige. Og de aller fleste ønsker å gå langt for å redde forholdet sitt, slik at å dra i en tredjepart i verste fall ikke er noen skam. 

Dessuten er ikke mange barn det samme som stress og tidlig aldring. Det er, som med alt annet ved oss mennesker, individuelt

[Gjest CKT]

4 timer siden, Batmom skrev:

Er gravid, 6-7 uker og mannen vil jeg skal ta abort, jeg vil ikke. Vi har to barn fra før på gutt6 og jente3. Dette var selvfølgelig uplanlagt, Han vil ikke ha mer unger.  Redd han ikke klarer å passe på de da, følge dem opp osv. Mister frihet og partid. Jeg skjønner jo dette, men for meg er det ikke like lett valg. Tenker det er et liv i magen vi har skapt sammen og som er ment for oss. 

Vi har økonomi, plass til ungene men litt lite overskudd akkurat nå, men de blir jo større. 

Min største frykt er at aborten skal gå innpå meg psykisk, at jeg vil klandre ham, ikke se på ham på samme måte igjen, at forholdet blir ødelagt uansett hva vi velger. 

 

Begge 2 har jo vært med på leken, så dette er en sak mellom dere 2. Ikke deg og resten av KG brukere.