Kan noen rette min norsk oppgave?

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Trn.heim skrev:

Tusen takk for hjelpe! Jeg setter pris på dette. Det er stor forskjell mellom to tekstene 😂. Men jeg prøver å lære meg norsk hele tiden.

 

Fortsett med det, det kommer til å gå veldig fint Grammatikk er det viktigste, deretter rettskriving. Når du mestrer det blir det viktigere med formuleringer og setningsoppbygging. Alt dette kommer med erfaring

Anonymkode: 2efab...668

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det morsomste av alt er at jeg som skrev den tullete teksten egentlig er utrolig flink i Norsk. Jeg fikk som eneste elev på mitt trinn karakteren 6 i norsk siste året på videregående, og kunne omformulert dette til en perfekt tekst. Men det gidder jeg ikke. 

Her er noen enkle tips som plaster på såret.

- Tenk på hvordan du bygger opp teksten din.

- Bruk virkemidlene som tilhører sjangeren.

- Sørg for å ha en rød tråd gjennom hele teksten.

- Alltid komma forran "men"

- Ikke bland mellom "og" og "å"

- Unngå stavefeil

- Unngå feil bruk av pronomen

 

 

Anonymkode: a77b2...73b

I så fall er du nødt til å være fullstendig dritings akkurat nå.

Anonymkode: 2efab...668

[Trn.heim]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det morsomste av alt er at jeg som skrev den tullete teksten egentlig er utrolig flink i Norsk. Jeg fikk som eneste elev på mitt trinn karakteren 6 i norsk siste året på videregående, og kunne omformulert dette til en perfekt tekst. Men det gidder jeg ikke. 

Her er noen enkle tips som plaster på såret.

- Tenk på hvordan du bygger opp teksten din.

- Bruk virkemidlene som tilhører sjangeren.

- Sørg for å ha en rød tråd gjennom hele teksten.

- Alltid komma forran "men"

- Ikke bland mellom "og" og "å"

- Unngå stavefeil

- Unngå feil bruk av pronomen

 

 

Anonymkode: a77b2...73b

Takk for tips! Det var så viktig. Jeg skal sette og lære denne morsomt tekst igjen 😂! 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke full. Nå har jeg rettet teksten på ordentlig.

 

Livet endrer seg fortere enn man skulle tro. Når jeg er åtti år har jeg to barn; Adam og Sara. Kona mi og jeg bor i en blokk i Washington DC.

Mine barn jobber på et sykehus som min kone og jeg eier. Dette sykehuset ligger i umiddelbar nærhet til en organisasjon min kone drifter. Dette er en organisasjon som jobber for menneskerettigheter. 

Jeg har lenge vært veldig opptatt med behandling av pasienter i form av blandt annet hjertekirurgi. Pasientene kommer fra ulike deler av landet så man treffer nye og inspirerende mennesker hver dag. I det siste har mitt arbeide beveget seg over til kontrollering av noen bestemte avdelinger på sykehuset. 

 

Vi reiser ofte til Syria, hvor vi sammen med min søster også eier en farmasøytfabrikk. Når vi er der pleier vi dessuten å besøke vennene og slektningene våre. Etter et langt liv med mye hard jobbing har jeg nå blitt gammel og svak. Jeg orker ikke lenger å jobbe som før, men heldigvis får jeg av og til hjelp fra mine barn.

 

Jeg elsker å trene, men har på mine gamle år begynt å få en del smerter i bein og knær, dermed går ikke treningen like glatt som før. Men jeg går fremdeles på tur med min kjære. Da Vi bodde i Norge pleide vi å gå tur i skogen på søndagene, en tradisjon vi har tatt med oss til USA. Det finnes også mye vakker natur her i området. Vi tar selfiebilder sammen, som jeg også poster på facebook med noen kjærlige ord.     

 

Min kone derimot lider av depresjon, og føler at hun kommer til å dø snart. Det er synd at hun sliter med dette da hennes fysiske form er helt fin. All min styrke får jeg av hennes vakre, skinnende øynene. Jeg kan ikke forstille meg ett liv uten henne. Vi har vært sammen i 50 år nå, men vi er begge klar over at vi begynner å bli gamle, og at vi ikke kan leve evig sammen. Jeg håper iallfall at jeg dør før henne, det vil bli veldig vanskelig for meg å leve uten henne. Jeg er glad at for at min kone og jeg sammen har klart å skape en så suksessrik familie og jeg ønsker at mine barn skal oppnå enda større suksess enn det min kone og jeg gjorde.

Anonymkode: a77b2...73b

[Trn.heim]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke full. Nå har jeg rettet teksten på ordentlig.

 

Livet endrer seg fortere enn man skulle tro. Når jeg er åtti år har jeg to barn; Adam og Sara. Kona mi og jeg bor i en blokk i Washington DC.

Mine barn jobber på et sykehus som min kone og jeg eier. Dette sykehuset ligger i umiddelbar nærhet til en organisasjon min kone drifter. Dette er en organisasjon som jobber for menneskerettigheter. 

Jeg har lenge vært veldig opptatt med behandling av pasienter i form av blandt annet hjertekirurgi. Pasientene kommer fra ulike deler av landet så man treffer nye og inspirerende mennesker hver dag. I det siste har mitt arbeide beveget seg over til kontrollering av noen bestemte avdelinger på sykehuset. 

 

Vi reiser ofte til Syria, hvor vi sammen med min søster også eier en farmasøytfabrikk. Når vi er der pleier vi dessuten å besøke vennene og slektningene våre. Etter et langt liv med mye hard jobbing har jeg nå blitt gammel og svak. Jeg orker ikke lenger å jobbe som før, men heldigvis får jeg av og til hjelp fra mine barn.

 

Jeg elsker å trene, men har på mine gamle år begynt å få en del smerter i bein og knær, dermed går ikke treningen like glatt som før. Men jeg går fremdeles på tur med min kjære. Da Vi bodde i Norge pleide vi å gå tur i skogen på søndagene, en tradisjon vi har tatt med oss til USA. Det finnes også mye vakker natur her i området. Vi tar selfiebilder sammen, som jeg også poster på facebook med noen kjærlige ord.     

 

Min kone derimot lider av depresjon, og føler at hun kommer til å dø snart. Det er synd at hun sliter med dette da hennes fysiske form er helt fin. All min styrke får jeg av hennes vakre, skinnende øynene. Jeg kan ikke forstille meg ett liv uten henne. Vi har vært sammen i 50 år nå, men vi er begge klar over at vi begynner å bli gamle, og at vi ikke kan leve evig sammen. Jeg håper iallfall at jeg dør før henne, det vil bli veldig vanskelig for meg å leve uten henne. Jeg er glad at for at min kone og jeg sammen har klart å skape en så suksessrik familie og jeg ønsker at mine barn skal oppnå enda større suksess enn det min kone og jeg gjorde.

Anonymkode: a77b2...73b

Hei og god morgen!

Nå er det min tur å bli full! Det har blitt en fantastik tekst da du rettet. 

Jeg synes at det trenger 10 år for å komme til slik nivå hehe! Men tusen hjertelig takk for deg og for alle som har rettet teksten.

Jeg forventet ingen svar! Og det var flere som har svaret og rettet.

Takk for tiden! Jeg er så glad

[AnonymBruker]

Du begynte å lære norsk for 6 måneder siden? Jeg synes du er flink, jeg. Teksten din er usammenhengende og full av feil, men med tanke på at du kun har lært språket i 6 måneder er jeg faktisk meget imponert over din bratte læringskurve.

Anonymkode: 304ff...d98

[Knaggrekke]

Du er kjempegod! Godt jobbet, og veldig flott at du er motivert for å lære deg språket. Lykke til videre!

[lillestorejenta]

Den 8.9.2016 at 2.07, Trn.heim skrev:

                                                                                                                      

 

Skrev en tekst om hvordan du ser for deg livet når du er åtti :-)

 

Livet endrer seg fortere enn mann ("en mann" er samme som "one man", ellers skrives det enn man) kan tro. Når jeg er åtti (tall over ti skriver vi gjerne med siffer, 80) år, har jeg to barn; Adam og Sara. Vi bor i Washington DC (husk komma her) i en blokk sammen med kona mi. 

Mine barn jobber på vårt sykehus som ligger i nærheten av kona mi sin organisasjon som driver med menneskerettighetene. (Denne setningen ville jeg omstrukturert, mye forskjellig informasjon inn i en og samme setning virker rart.)

Jeg har vært veldig opptatt med pasientene som kommer for behandling og hjertekirurg fra ulike landkanter ("steder i landet", ville jeg brukt), men i foreløpig kontrollerer jeg av og til noen avdelinger på sykehuset. 

 

Vi reiser ofte til Syria for å sjekke om farmasøytfabrikken som vi deler sammen med søstra mi, og besøker venner og slektninger. Jeg har blitt gammel og svak, jeg har ikke krefter ikke til å jobbe som før, men heldigvis får jeg hjelp av og til fra av mine barn.

Jeg elsker å trene, men det blir vanskelig nå å trene slik at fordi beina mine har blitt svakere enn før, og jeg kjenner litt vondt når jeg trener. Men fremdeles går jeg på tur sammen med min kjære. Da var vi i Norge, hadde vi pleiet pleide vi å gå på tur i skogen på søndagene, og vi gjøre akkurat det samme her i USA. Det finnes også mye vakere vakker skogene her i nærheten. Vi tar selfiebilder sammen, jeg lager dem legger dem ut på facebook med noen kjærlighets tekster. kjærlige ord.    

 

Min kone er deprimert hele tiden, hun føler at hun kommer til å dø snart. Hun er veldig frisk, men jeg vit vet ikke hvorfor hun føler det sånn. Jeg avleder min styrke kun fra sine skinnende øynene, derfor jeg kan ikke forstille mitt liv uten henne. (<- denne var bra, men første delen ville jeg tatt vekk, den ødela den fine setningen) Vi har vært sammen i 50 år nå, og vi vit vet ikke hvor lenge fortsetter vi med hverandre. Men jeg håper at jeg dør før henne, det blir vanskelig for meg å live uten henne. Jeg er glad at jeg kunne grunnlegge en sånn suksess familie, og jeg ønsker dem mer suksess i livet deres.

Veldig bra skrevet. Fint innhold. Anbefaler at du ikke lager så lange setninger. Du har ikke helt kontroll på kommaregler, så derfor er det lurere å unngå dem der du kan. Del opp setningene. Forsøk også å unngå mange mellom ord (at, som, men, sånn). Mange av dem kan du bare styrke unna. Da blir teksten proffere. Pass på verbene: å vite som blir vEt, ikke vit. Og enkelte substantiv: vennene, alle vennene - flere venner, slektningene, alle slektningene - flere slektninger. Men absolutt forståelig tekst. Jobb videre med norsken din, dette lover bra:) Lykke til.