DRØMMER om de som har gått bort!

[LivetPåNytt]

Hei. 

For 11 år siden døde min kjære bestefar, og i desember døde min bestemor. 
Det at begge to dro så tidlig var veldig tøft for meg, da jeg og min bror var mye med dem under oppveksten (sånn annahver helg), siden vi ikke hadde noe kontakt med vår far på den tiden. De ble nesten som foreldre for oss, og vi var sterkt knyttet til dem. 

Bestefar døde da han var 61, bestemor døde nå da hun var 71 (?) veldig veldig merkelig. 
Bestefaren min hadde ikke noe sykdom og var frist, men var veldig ofte stresset. Da han hadde en veldig høy stilling i flyforsvaret. Samt at min bestemor fikk en blodsykdom (som nå har vist seg i å være en veldig sjelden blodkreft) 

Så det at bestefar døde før bestemor, var veldig stort sjokk for oss. Men bestemor holdt seg levende, til tross for alle sykdommene hun hadde i tillegg kreften. 

Ca. en uke før bestemor døde, så spurte min far om jeg ville bli med en tur nedover å besøke henne. Jeg sa nei til det, for jeg tenkte å besøke henne alene søndagen før hun døde (hun døde onsdag 16 desember). 
Min bestemor ble veldig skuffet og sendte meg en litt "sint" melding, om at hun var veldig skuffet over at jeg ikke ville komme. 
Da jeg svarte henne og sa at jeg kunne tenkt meg å komme på søndagen istedenfor, sa hun at hun var veldig dårlig og skrev "så vi får se hvordan det går". 

Jeg tenkte ikke noe mer over det da hun har vært mye syk og vært innlagt på sykehuset flere ganger. Men sa at jeg var glad i henne, men hun svarte ikke på det (noe hun alltid pleier å gjøre) 

Da hun døde, hadde jeg en forferdelig vond følelse om at jeg ikke tok turen ned til henne. Og jeg hadde virkelig "skyldfølelse" (selv om jeg vet ikke det var min feil at hun døde) - I ettertid etter hennes bortgang, drømte jeg om henne og min bestefar 5 ganger!!! på 2 uker. Det var fine drømmer, men EKSTREMT vondt når jeg våknet opp og så realiteten. 
Jeg drømmer stadig vekk om dem, noe jeg aldri har gjort før og det er veldig vondt for meg og begynner å bli plagsomt da jeg må stadig se realiteten at de ikke er her. Det stikker virkelig i hjertet mitt! 

Jeg kan plutselig begynne å hylgrine av å tenke på dem! Selv om det er så lenge siden min bestefar døde. 

Min bestemor snakket også med en prest kvelden før hun døde?? 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men trenger å få det ut. 
Men jeg har et spørsmål til dere!! 
Tror dere at min bestemor visste at det var på tide for henne å gå, og derfor hun ble sur på meg da jeg ikke kom? 
Hvorfor drømmer jeg så mye om dem? Vet noen sikkert sier nå at det er fordi jeg savner dem, og det gjør jeg jo. Men så OFTE! 

Kan man føle når noen er på vei til å gå bort?

Har dere noen tips? Noen som har opplevd det samme? 

Håper virkelig på svar, da jeg har vansker med å snakke om dette til andre! 
 

[Maria96nn]

Jeg har dessverre ikke noe svar på spørsmålet. Vil derimot si at du ikke er alene om å drømme om de som har gått bort. Jeg mistet selv pappa'n min for seks måneder siden, og har slitt MYE med mareritt/drømmer. Hvis det er en god drøm våkner jeg opp å gråter, samtidig som jeg er glad. I det øyeblikket man våkner så har man glemt realiteten en liten stund. Dessverre så blir hele dagen - hvis ikke hele uka ødelagt av den drømmen. 

 

Og i forhold til om bestemoren din kanskje visste at hennes tid var over - så tror jeg hun hadde en følelse på det. Noen uker før min far døde ryddet han hele huset, og alt han sitt var sortert. Han var på ferie da han døde, og bare noen dager før han døde fikk jeg en mld "takk for at du er den du er". Samt at han byttet profilbilde til meg og han dagen han døde. 

Jeg klandrer fortsatt meg selv og skjønner ikke at jeg ikke så tegnene. 

Jeg vet det ikke var mye svar her, men du er ikke alene. Hvis du vil snakke om drømmer eller noe annet, så er det bare å ta kontakt.