Sammen med psykopat?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han har brukt det i 1-1,5 år ca hver 3. dag. Som sagt ikke så ofte nå lengre, men sammenlagt. Han bruker et par tusen i måneden. 

Så spørsmålet er om jeg skal gi han et ultimatum der han må slutte og jeg blir, eller om jeg ikke skal gi han en sjangs å dra nå? 

Anonymkode: cd660...467

Han må skjønne at du mener alvor, at det ikke er tomme ord du kommer med, så hvis du sier at du drar hvis han ikke kutter dopet, må du dra! Tar du dop selv?

Han er sikkert psykisk avhengig av det. Han kan godt klare å slutte. Han må sette inn VILJEN her!

Anonymkode: 7b41e...5a0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han må skjønne at du mener alvor, at det ikke er tomme ord du kommer med, så hvis du sier at du drar hvis han ikke kutter dopet, må du dra! Tar du dop selv?

Han er sikkert psykisk avhengig av det. Han kan godt klare å slutte. Han må sette inn VILJEN her!

Anonymkode: 7b41e...5a0

Nei, jeg tar ikke dop selv. 

Ja, jeg må ta en ordentlig prat med han. Jeg merket at i de periodene han ikke tar noe, feks når vi var på ferie i to uker kom han seg veldig. Det ble bedre og bedre for hver dag. 

 

Anonymkode: cd660...467

[Gjest Hapi]

34 minutter siden, Sagj123 skrev:

Moren hans har flere ganger når jeg har vært på besøk alene spurt om han behandler meg bra og at jeg må ringe om han ikke gjør det.

Så hun er altså litt bekymret for deg, til og med når hun er moren hans. Mødre pleier jo ikke å tro at barna deres kan gjøre noe galt, men her har hun tydeligvis sett at han kan det. Kanskje han har skadet henne også? Og/eller andre kvinner?

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ringer meg ofte og sier hvor mye han elsker meg og kommer ofte med oppmuntrende meldinger.

Kan ikke for at jeg tenker at han kanskje skal ha kontroll på deg?

[Sh999]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han må skjønne at du mener alvor, at det ikke er tomme ord du kommer med, så hvis du sier at du drar hvis han ikke kutter dopet, må du dra! Tar du dop selv?

Han er sikkert psykisk avhengig av det. Han kan godt klare å slutte. Han må sette inn VILJEN her!

Anonymkode: 7b41e...5a0

Visst klarer han og slutte hvis han vil det nok!  Rusmisbrukere gjemmer seg bak alt mulig, de spiller på samvittighet, skylder på alle andre og så har vi det gående. Nei, min neste mann skal aldri ta noe oppi nesen sin enn otrivin nesespray😂

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hapi skrev:

Så hun er altså litt bekymret for deg, til og med når hun er moren hans. Mødre pleier jo ikke å tro at barna deres kan gjøre noe galt, men her har hun tydeligvis sett at han kan det. Kanskje han har skadet henne også? Og/eller andre kvinner?

Kan ikke for at jeg tenker at han kanskje skal ha kontroll på deg?

Moren har selv drevet med psykisk vold med han og søsteren, så vet ikke om han har gjort noe tilbake der. 

De er en veldig ordentlig familie som egentlig ikke vil innrømme at noe er galt, så det er veldig vanskelig å få ting ut av de. Jeg tror ikke de helt forstår at det er min fremtid det står om og at om de vet noe om sønnen som jeg ikke vet så må de si det. Jeg tror de er klar over mange av hans problemer, men vet at dette er grunnet rus. Han sier jo til de at han har sluttet, noe de tror på. Derfor tror de nå at alt er fint og at han også behandler meg bra. Da hun spurte meg ble jeg litt satt ut og svarte at alt var helt fint. Jeg turte jo ikke å si noe annet til min svigermor da jeg var redd at hun skulle få noe imot meg, som snakker stygt om sønnen hennes. 

Anonymkode: cd660...467

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Moren har selv drevet med psykisk vold med han og søsteren, så vet ikke om han har gjort noe tilbake der. 

De er en veldig ordentlig familie som egentlig ikke vil innrømme at noe er galt, så det er veldig vanskelig å få ting ut av de. Jeg tror ikke de helt forstår at det er min fremtid det står om og at om de vet noe om sønnen som jeg ikke vet så må de si det. Jeg tror de er klar over mange av hans problemer, men vet at dette er grunnet rus. Han sier jo til de at han har sluttet, noe de tror på. Derfor tror de nå at alt er fint og at han også behandler meg bra. Da hun spurte meg ble jeg litt satt ut og svarte at alt var helt fint. Jeg turte jo ikke å si noe annet til min svigermor da jeg var redd at hun skulle få noe imot meg, som snakker stygt om sønnen hennes. 

Anonymkode: cd660...467

Men du må tørre å være mye tøffere mot han ts! Slutt å godta at han tar rus. Si at du takler det ike lenger, med tanke på hva det faktisk gjør med hjernen. Si også det du skriver her, at du synes han forandrer seg når han har tatt rus, dette med de sinne reaksjonene, mangel på empati osv. Si at du vil bli kjent med hele han, UTEN rus!

Anonymkode: 7b41e...5a0

[Sparks]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres mer ut som en narsissist

Anonymkode: 71a57...632

Signerer denne.

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg at han har, fordi han legger også mye krefter i for at jeg skal ha det bra. Om jeg har hatt en tung dag gir han meg alltid en god klem og sier hvor stor pris han setter på det jeg gjør for han. Han ringer meg ofte og sier hvor mye han elsker meg og kommer ofte med oppmuntrende meldinger.

Som sagt, så har vi det veldig bra sammen. Men det er disse episodene som dukker opp.

Anonymkode: cd660...467

dere har det så bra sammen at han truer deg med å hive deg ut på gata bare ved at du kommer med en liten kommentar? 

Anonymkode: c75da...9c5

[Kvinne87Rogaland]

Du forsvarer han mer og mer, skylder på rusmisbruk og tror at god oppførsel til tider veier opp for jævel-oppførsel ellers. Hvis han slår deg, er vel alt tilgitt hvis han kommer med blomster og fine ord, eller hva? 

Du har allerede begynt å utslette deg selv. Alt handler om han, han, han. Det er synd på han fordi han er dopavhengig, så da kan han vel slå hodet ditt i betongveggen da. Så lenge han ringer og sier han elsker deg dagen etter.

Nå sitter jeg her som en enslig, selvstendig kvinne, uten en psykopat i nærmiljøet som forvrenger tankegangen min, så jeg kan hjelpe deg å se klart:

En mann som kaller deg dum, er ikke en mann du skal ha.

En mann som later som han er snill, men som bruker denne "snillheten" til å tvinge deg til å være hans personlige slave, er ikke din tid verdig.

En mann som tar i deg så hardt at du tror du har brukket noe, er ikke en mann du vil ha barn med.

En mann som bruker narkotika (selv om det er "bare i helgene" - noe som er veldig mye) er ikke en mann å satse på.

Isolert sett er alle disse eksemplene uakseptable. Men du har funnet en mann som gjør ALLE disse tingene. Gjør matten. Klarer du ikke innse det nå, blir det umulig om ett år, når selvtilliten din er mye verre. Psykisk fengsel, kaller vi det.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som oftest vekker han meg og spør hvor spesifikke klesplagg ligger og ting han trenger til jobben. Så sier han jeg kan lage frokost når jeg like så greit er våken. Dersom jeg somler litt med å finne noe eller ikke vet nøyaktig hvor det ligger (jeg har jo tross alt våknet for under 2 minutter siden) kan han skrike til meg og kalle meg dum. 

Bare for to dager siden lå vi i sengen og han ba meg om å hente noe etter vi hadde lagt oss. Jeg svarte at jeg hadde reist meg 3 ganger for å hente ting for han. Da svarte han at jeg fikk lov å bo der og han la ut for meg så det skulle bare mangle at jeg gjorde dette for han. Jeg gjorde da som han ba meg om, men kom med en liten kommentar som "skjønner ikke hvorfor du ikke kan gjøre det selv". Da fikk jeg tilbake "Vil du sove på gaten i natt? Svarer du meg en gang til på den måten drar jeg deg ut"

Jeg har glemt mye av tingene som har fremprovosert dette fordi jeg tror jeg helst bare vil glemme det selv

Anonymkode: cd660...467

Det er ikke ofte jeg er enig i alle dumpe rådene i dette forumet men når det gjelder denne er jeg det. Han mangler tydelig empati, han manipulerer og truer.  Nei dette er ingen snill,god og omsorgsfull mann å satse på. Dette er en mann med narsissistiske trekk. For din egen del og for din framtids skyld ikke bli værende hos en slik mann. Ikke finn på å strarte en familie med ham men bryt opp og få en ny og bedre fremtid...

Anonymkode: a0559...5f4

[AnonymBruker]

Jeg leser at du allerede er blitt kraftig manipulert og at ingen av oss kan si noe for å endre din tankegang her. Dessverre. Du kommer til å fortsette å la han behandle deg slik, du kommer til å bli gravid og bundet med han. Til slutt er du den kona som ikke får forlate huset, blir hjemmeværende med barna der du må gjøre alt i huset, fordi du er så ødelagt psykisk at du ikke klarer å komme deg ut i jobb. Mens han kan gjøre hva han vil, og det er ihvertfall ikke å være hjemme med deg og barna, men å ruse seg (noe som kommer til å bli mer enn i "kun" helgene). Jeg kan faktisk forutse fremtiden din her, synd du ikke klarer å se det selv, og at du ikke ønsker noe bedre for deg selv enn dette. Om 30 - 40 år kommer du til å sitte bitter og angre forferdelig på at du valgte det livet for deg selv.

Anonymkode: 3e700...eb2

[AnonymBruker]

Kom deg vekk fra han. Det er en psykopat. Kom deg ut før du blir låst helt fast, værsåsnill...

Anonymkode: d63cf...563

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Meg og min samboer har vært sammen i 7 måneder. Ja, veldig lite til å allerede være samboere, men etter at min leiekontrakt gikk ut og jeg mistet jobben, så jeg ikke annet valg. Vi har det veldig fint sammen, reiser mye og er veldig flink til å finne på ting sammen. Vi trives også ekstremt godt i hverandres selskap, nesten litt for godt. Jeg elsker alt med denne mannen, nesten. 

Jeg har merket små ting som skurrer litt fra første gang jeg møtte han. Han er veldig dominerende og elsker å leke med andres følelser, men dette er ikke noe han legger skjul på for meg. Han har tatt harde tak i meg så lenge jeg kan huske, og sender meg rett på dør om jeg ikke sier noe som klinger i hans ører. Men alt dette er gjort på en måte som akkurat ikke er nok til å reagere på der og da. Jeg godtar egentlig ikke å bli kontrollert på den måten, men har sakte men sikkert bare gjort det. Nå som vi bor sammen og jeg ikke har jobb forventer han at jeg skal gjøre alt for han. Jeg må stå opp og lage frokost og finne alt han trenger før han drar. Selv om jeg har mine ærend. Om jeg ikke vet hvor ting ligger får jeg høre det, og da går det direkte på meg som person. Jeg føler at selvtilliten min er knust i bakken og at han holder meg der nede. Men han gjør det så forsiktig at jeg vet ikke om han faktisk gjør noe galt? Jeg har slitt med depresjon tidligere, så det er alltid noe som sier at det kan være meg. Han har alltid trykket ned mine meninger eller gjort narr av de, så jeg uttaler meg ikke så mye om ting lengre. Nå klager han på at jeg er for kjedelig. Han snakket også mye med andre jenter like før vi ble sammen. Han er en veldig kjekk mann, dermed veldig høy på seg selv. Han synes selv han er den flotteste i verden og sier ofte at jeg aldri kommer til å finne noen som er bedre enn han. 

Jeg har ikke så mye familie, kun en far. Jeg har heller ingen jobb og ingen plass å bo nå. Jeg har det så godt med han, for når han er grei, som han er 80 % av tiden har vi det så fantastisk fint sammen. Samtidig er jeg redd for at dette kan utvikle seg til noe jeg kommer til å angre på resten av mitt liv. 

Skal jeg gi han mer tid til å bli trygg i forholdet, eller bør jeg allerede nå se etter en vei ut? Jeg vet at han aldri hadde stoppet meg fra å forlate han. Han hadde nok bare sagt "lykke til, dette er den største tabben i ditt liv", så jeg er ikke redd for å bli skadet fysisk. 

Anonymkode: cd660...467

Jeg har vært i et forhold med en narsissist, og jeg holdt ut i 2,5 år under samme tak, og for å si det slik: Det føltes ut som 10 år; Jeg hadde det helt JÆVLIG hjemme, og du forteller at dere har vært sammen i 7 mnd... Vet du hva, jeg merket mye iløpet av de 7 første månedene vi var sammen. Han kunne plutselig skifte helt personlighet, og bli kjempe hissig. Det er det første jeg husker. Deretter ble han mer og mer kontrollerende, og jeg følte meg kvalt. Jeg kjente på hele meg at noe var galt, "Det er ikke normalt å bli behandlet som dette" hørte jeg magefølelsen rope til meg, men likevel klarte jeg å fortelle meg selv at "Siden jeg har slitt med depresjon (som deg ts) så må det ha noe med meg å gjøre". Åja, så det at jeg har hatt depresjon... Det gjør jo at en person kan behandle meg som dritt, ikke sant? Fordi... Da er det jo meg? Meg som har hatt depresjon? ... Ja, jeg fikk meg selv til å tro det, at det var noe helt "forferdelig galt" med meg, siden jeg ble behandlet slik, og jeg ignorerte til slutt helt magefølelsen min, og bare håpet på at alt skulle bli bedre... 

Til slutt, ender det opp med at jeg står på jobb, og gruer meg til å komme hjem. Jeg gruer meg til å komme hjem til han, som ikke bryr seg om meg overhodet, og forventer (som din samboer gjør) at jeg skal gjøre alt for han. Jeg skulle legge fram hans sine klær, jeg skulle handle og lage mat til han hver eneste dag (dette var noe som han da krevde av meg, og jeg turte ikke å la være å lage middag for eksempel, fordi jeg var så engstelig til slutt, han hadde helt kontroll over meg, psykisk kontroll). 

Vet du hva noe av det første som står om psykisk vold er? "Å få noen til å gjøre mot sin vilje, noe man ikke ønsker".. En  narsissist er veldig god på dette, for en  narsissist  ønsker at du skal føle at det er noe galt med deg.. At du er gal, og du er under  narsissisten, så du skal gjøre hans/hennes ting uten å si noe imot. 

 ----

Han er veldig dominerende og elsker å leke med andres følelser, men dette er ikke noe han legger skjul på for meg. Han har tatt harde tak i meg så lenge jeg kan huske, og sender meg rett på dør om jeg ikke sier noe som klinger i hans ører.

Dette er ikke ok. Og som du selv skriver, "dette er ikke ikke noe han legger skjul på for meg" er et helt klassisk eksempel på hvordan slike mennesker opererer. Når du har blitt godt nok kjent med en narsissist, vil den personen (som er ganske så følelsesløs og kald) vise deg at han/henne ikke engang bryr seg om du ser at de ikke en gang prøver å legge skjul på at de liker å leke med andres følelser osv. De vil vise seg fra sin verste side, og gjøre deg totalt forvirret med å oppføre seg slik.

Jeg godtar egentlig ikke å bli kontrollert på den måten, men har sakte men sikkert bare gjort det. Nå som vi bor sammen og jeg ikke har jobb forventer han at jeg skal gjøre alt for han. Jeg må stå opp og lage frokost og finne alt han trenger før han drar. Selv om jeg har mine ærend. Om jeg ikke vet hvor ting ligger får jeg høre det, og da går det direkte på meg som person.

Igjen, klassisk narsissisme. Jeg kjenner meg så godt igjen. Dette opplevde jeg nemlig under hele forholdet, at for eksempel slike ting skulle da gå direkte på meg som person, som du skriver. Jeg skulle vaske hans klær, jeg skulle henge de opp, jeg skulle vite hvor alle tingene hans lå, og jeg skulle være "bikkja" som gikk å hentet alt for han, enten det var en bukse, kaffekopp eller hva enn annet, og også hvis jeg ikke fant det fort nok... Da fikk jeg også høre det. Jeg fikk egentlig alltid høre det, for jeg var aldri bra nok, aldri rask nok, for dum til å forstå noe som helst osv. Ts, det er ikke din oppgave å gjøre alt for han. Du kommer til til å føle deg så brukt (fordi du blir brukt) og bare være hans personlige slave.


Jeg føler at selvtilliten min er knust i bakken og at han holder meg der nede. Men han gjør det så forsiktig at jeg vet ikke om han faktisk gjør noe galt? Jeg har slitt med depresjon tidligere, så det er alltid noe som sier at det kan være meg. Han har alltid trykket ned mine meninger eller gjort narr av de, så jeg uttaler meg ikke så mye om ting lengre. Nå klager han på at jeg er for kjedelig. Han snakket også mye med andre jenter like før vi ble sammen. Han er en veldig kjekk mann, dermed veldig høy på seg selv. Han synes selv han er den flotteste i verden og sier ofte at jeg aldri kommer til å finne noen som er bedre enn han. 

Noe av det første som skjer (dessverre) når man blir sammen med en som behandler deg slik, er at selvtilliten daler nedover. Som du selv også skriver, føler du at han holder deg nede - Og ja, det er nettopp det han gjør! Han holder deg ikke FYSISK nede, han holder deg PSYKISK nede, og det er han fult klar over selv! Og det at du ikke tør å si meningene dine... Vet du hva, til slutt får man ikke lov til å si noe omtrent, så lenge det ikke er OK for de å høre om. Har du hatt en vond dag? Vil ikke høre! Har du opplevd noe som har gjort deg helt knust? Nei, det er ikke han interessert å høre om... Og jeg fant ut ganske fort at mine meninger hadde 0 verdi - så dette gikk jo også utover selvtilliten min, og jeg følte meg 0 verdt på noen måte. 
Og dette med at han har snakket så mye med andre jenter før dere ble sammen, og at han er så høy på seg selv, er også et helt klassisk eksempel. For å ikke snakke om det med at han sier til deg at du aldri kommer til å finne noen som er bedre enn han? Vet du hva, denne fyren er helt skrudd. Og tenk litt på hva han faktisk mener med det han sier, han sier at DU ikke kommer til å finne noen som er bedre enn HAN... der sier han jo også indirekte, at HAN er BEDRE enn DEG fordi DU ikke kommer til å finne noen bedre enn HAN... Jaha? Dette er en STOR løgn! Og han forteller deg denne løgnen for å trykke deg enda lengre ned!

Mitt råd til deg TS, er å komme deg vekk: For du tenker kanskje nå likevel, at kanskje det er deg det er noe galt med, og da må du LØPE for da har han allerede klart å få et så psykisk tak på deg at du blir! Om du ikke klarer å flytte vekk fra han nå med en gang, (For du vil kanskje gjøre som meg og mange andre; bli lengre for å se om det blir bedre med tiden) så kan du heler reise vekk til en venninne eller noen andre du kjenner en ukes tid, eller lengre, bare for å se om du har det bedre psykisk uten han rundt deg. For man klarer ikke å tenke klart til slutt med en slik person rundt seg...! 

Kom deg vekk! Få tid for deg selv til å tenke klart over livssituasjonen din, du kan få det så utrolig mye bedre uten han! 

Anonymkode: a2689...db3

[Atea]

Ts. Du sier at du ikke hadde noen steder å bo, og derfor flyttet du inn til han. Hva om du ikke hadde møtt han.

Finn deg et eget sted å bo.

[AnonymBruker]

Han har valgt deg helt bevisst. Han har valgt deg fordi du ikke har et stort nettverk. Han benyttet anledningen når du mistet jobben og var svak. Han var ikke snill, han melet sin egen kake og fikk sin helt egne husslave. 

Kom deg bort mens det enda er noe igjen av deg. Han kommer ikke til å bli bedre, du kan ikke hjelpe ham til det. 

 

 

Anonymkode: 06215...7b0

[Brimi]

Du blir mishandlet psykisk og fysisk og så vurderer du om du skal gi han en sjanse til? Små ting som skurrer? Han slo hodet ditt inn i en betongvegg! Det er ikke en liten ting. Jeg håper du klarer å komme deg vekk så fort som mulig! 

[AnonymBruker]

Kan vi ikke bare si det sånn, at du pakker og stikker langt vekk fra han jækelen!

Anonymkode: a537f...840

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom noe lignende, og jeg ble i 7 år før jeg endelig klarte å samle nok styrke til å komme meg vekk. Innerst inne forsto jeg det veldig tidlig i forholdet, at her var det mye som skurret. Men nettet snøret seg så stramt rundt meg etterhvert at jeg ikke så noen utvei. Og alt ble verre og verre ettersom tiden gikk. 

Ut fra det du beskriver Ts, så tror jeg du bør komme deg vekk fra denne mannen. Ikke kast bort flere år av livet ditt på å bli nedpsyket, krenket og ydmyket. Det er fryktelig bittert å leve med det faktum at man lot noen behandle seg som dritt i årevis. 

Anonymkode: 02e1d...59d

[AnonymBruker]

Dette minner meg 110% om eksen min og vårt forhold. Mitt tips: løp mens du kan!! Lykke til ts <3

Anonymkode: 674d2...ed1

[AnonymBruker]

Den 2.9.2016 at 0.58, Sagj123 skrev:

jeg er 24 og han 26

I et annet innlegg så var han fem år eldre enn deg 

Fra spøk til alvor; hvis dette er reelt så begynn å svar på de som faktisk viser bekymring for deg, ikke bare forsvar hvor "snill og god" han er, for det er han virkelig ikke om han tar tak i huet ditt og smeller det inn i en betongvegg. Løp, og se deg ikke tilbake! 

Anonymkode: 12d04...3f1