Vente med å fortelle mannen om graviditet?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er gift med en fantastisk mann, og vi har ett barn fra før. Vi har prøvd lenge på nr 2, og endelig har det klaffet. 

Saken er den at jeg ble gravid for noen mnd siden men mistet i uke 12, noe vi begge tok tungt. Han har gledet seg voldsomt til å bli torbarnsfar. Idag fant jeg ut at jeg er gravid igjen(rundt 5 uker) og det som er, er at han er veldig dårlig til å holde sånt hemmelig. Han klarte å røpe oss tidlig i de to andre graviditetene, den første gikk bra og den andre gikk som sagt dårlig. Det var ekstra trist når så mange visste om det. 

Så det jeg lurte på var om det er helt umoralsk av meg å holde det hemmelig for han(og selvsagt alle andre i et par uker)? Jeg ser for meg at han hadde synes det var greit, men jeg kan ikke spørre for da avslører jeg meg. Jeg kommer selvsagt til å fortelle han om graviditeten hvis han får en mistanke! 

 

Anonymkode: 36199...069

[stan]

Jeg synes du skal fortelle ham det. Det er også hans barn med de gleder og sorger det fører med seg. 

Det at han kan komme til å røpe seg syns jeg ikke er noen grunn. 

[AnonymBruker]

Klart du må fortelle. Det er vel uansett ikke verdens undergang om andre får vite?

Anonymkode: bd6c1...85b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, stan skrev:

Jeg synes du skal fortelle ham det. Det er også hans barn med de gleder og sorger det fører med seg. 

Det at han kan komme til å røpe seg syns jeg ikke er noen grunn. 

Min fortalte ved 9 uker, mot mitt ønske, og jeg gråt og kjeftet for jeg syntes det var for tidlig. Ul viste at fosteret da hadde vært dødt i nesten 2 uker. Folk jeg knapt hadde møtt måtte bli informert om at vi mistet, og jeg sørget forferdelig (prøverørsgraviditet) og orket ikke å gå på arrangementer fordi jeg ville bryte sammen om jeg traff noen som visste.

Da jeg ble gravid igjen, plumpet han ut med det 4 uker før tidspunktet vi hadde avtalt å fortelle folk nyheten. Og uten at jeg fikk være med å fortelle det til de nærmeste, for andre gang.

Anonymkode: f672e...8c2

[AnonymBruker]

Bør du ikke heller ta en prat med han angående tillit og hemmeligheter? Fader så forbanna jeg hadde blitt om jeg og mannen hadde avtalt et tidspunkt, og så "klarte han ikke holde seg". Det er liksom det tiåringene sa på barneskolen når de sladret om hemmeligheter. 

Anonymkode: 105d4...c9a

[Bokdamen]

Jeg skjønner tankegangen din, men mener han har like stor rett på å vite det som du. Og hvis noe skulle skje (bank i bordet), ville det for meg vært mye vondere å dele sorgen om vi ikke først hadde delt gleden...

[Grønt blad]

Jeg synes du skal fortelle det til ham, men at dere samtidig tar en prat om det å holde på hemmeligheter, og om hvorfor dette ikke skal ut. Ta gjerne denne praten jevnlig.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt det. Du har allerede en erfaring med at han ikke klarer å holde tett og at det legger sten til byrden at andre vet når du mistet.

Han kan fint vente og kanskje han etterhvert lærer å holde ting innenfor husets fire vegger.

Anonymkode: 69814...91b

[AnonymBruker]

Fortell han det. Tenk hvis det skulle skje noe igjen. Da vil du trenge hans støtte og han vil bli ganske såret over at du har holdt det skjult, men fortell han strengt at du blir fly forbanna hvis han forteller det videre denne gangen og, og fortell han det du skriver her om hvordan det var for deg når han plapret i vei forrige gang og det gikk galt. Det er uakseptabelt at en voksen mann plaprer sånn i vei om slike usikre følsomme tema. Han har ingenting å unnskylde seg med der. Si det til han hver dag.

Anonymkode: da11d...903

[stan]

Det er jo et potensielt problem når mor og far ikke har større tillit til hverandre. Ved å ikke fortelle setter man en standard for forholdet. Det gjør man selvfølgelig om man bryter en avtale og. 

TS gjør jo akkurat som hun vil, men vær oppmerksom på at dere er i ferd med å starte i en negativ retning. 

[AnonymBruker]

Takk for svar til dere som har svart  Det var bare en tanke jeg hadde, så jeg kommer til å fortelle han det idag.  

Jeg skjønner han jo, det er vanskelig å la være å si noe når man helst har lyst å fortelle det til alle kjente og kjære med en gang  Satser på at han forstår etter sist gang at ting nødvendigvis ikke alltid går bra  

Anonymkode: 36199...069

[AnonymBruker]

Jeg ventet en uke med å fortelle. Hadde hatt en sen MA og to kjemiske, så gadd ikke si noe før testen viste 2-3 uker og ingen mens. Da var det iaf ikke kjemisk liksom  Ville ikke ventet lenge, men et par uker bare for å se om det blir noe av ser jeg ikke noe galt i!

Anonymkode: c88e7...f7b

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri latt være å fortelle mannen min om graviditeten! Hadde derimot minnet ham på hva som skjedde sist og sagt ifra om at ingen skulle vite noe, til nød kun de aller nærmeste.

Anonymkode: 14c88...608

[Teardrop]

Seriøst, hadde jeg vært mann å fått vite etter 12 uker at jeg skulle blitt pappa hadde jeg blitt rimlig forbanna og skuffa over at du hadde holdt det hemmelig såppas lenge!
Fortell mannen din det uansett hvor løsmunnet han er! Det er hannes barn også, han fortjener å få vite det samtidig med deg!
Det er en altfor stor ting å skjule fra han!

[AnonymBruker]

Den 1.9.2016 at 9.48, AnonymBruker skrev:

Jeg ventet en uke med å fortelle. Hadde hatt en sen MA og to kjemiske, så gadd ikke si noe før testen viste 2-3 uker og ingen mens. Da var det iaf ikke kjemisk liksom  Ville ikke ventet lenge, men et par uker bare for å se om det blir noe av ser jeg ikke noe galt i!

Anonymkode: c88e7...f7b

Hadde blitt månelyst om jeg hadde skjult det. Dere er jo 2 om det uansett. Hvordan kan man være så egoistisk og kald at man skjuler det fra den andre?

Anonymkode: 722b2...fbb

[minister-mio]

Du må fortelle han det