Sønnen min sliter med delt omsorg

[AnonymBruker]

Hva med jobbe med forholdet? Bli samboere igjen for barnets skyld.

Anonymkode: 39fd3...db9

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Sløv skrev:

Hvorfor kan ikke mor ha vanlig samvær og bo fast hos far? 

Det der er bare en provokasjon. Mødre har til alle tider vært den som har tatt seg av barna, biologisk sett. Det er kun det siste tiåret at fedrene har kommet mer på banen, og begynt å kreve.

Anonymkode: f3593...535

[regine]

56 minutter siden, Ella Grisella skrev:

 

 

Vi MÅ ikke. Vi gjorde det fordi barnet sa han ønsket det, og fordi faren også ønsket det.

Jeg er faktisk i tvil om det er det beste for han...

Jeg hadde ikke følt meg på flyttefot, fordi han har alle ting han trenger hvert sted. Trenger ikke å pakke med noe og sånn. Når han blir eldre så kan han jo bestemme mer selv, men å la en 8-åring velge er ikke så gunstig. Det er uansett rom for at han kan uttale seg, og bli hørt. Men det virker på han som om han ønsker å være like lenge hos begge.

Du motsier deg selv. En 6-åring fikk altså det avgjørende ord om 50/50-deling, mens en 8-åring ikke skal få bestemme?

jeg tenker at mye av det som ligger under her er press fra far om at barnet må være like mye hos begge foreldrene. Dermed har ungen gitt uttrykk for at han ville det, fordi barn vil gjerne gjøre det de tror er for foreldrenes beste. Ungen trives ikke veldig godt med ordningen, og da bør dere vel søke å gjøre endringer. 

Personlig ser jeg heller ikke at det er feil av deg å komme på kamper i "fars uker". det er absolutt ikke bra for barn å leve med helt adskilte liv - og det blir det jo hvis du som mor ikke får lov til å delta på noe som helst i fars uker. At ungen blir lei seg når du drar tyder vel og på at han lever med mye savn. 

Jeg tenker at her må dere som er voksne forsøke å finne andre løsninger, selv om det er løsninger som ikke er så "rettferdig" for foreldrene som at barnet må bo halve tiden hos hver. Det burde tross alt være barnet og barnets beste som sto i fokus, ikke foreldrene. 

 

[Zienna]

1 time siden, ti10 skrev:

Må dere ha 50/ 50? Er klar over at dette nok er den vanligste fordelingen i dag, men er ikke det egentlig mest positivt for foreldrene? Skjønner at det neppe er noen av foreldrene som frivillig vil gi avkall på tiden med barnet, men hvis jeg skulle ha satt meg i barnets posisjon, ville jeg heller ha bodd fast hos en forelder og så tilbrakt ferier hos den andre. Eventuelt hatt lengre perioder hos foreldrene før jeg byttet. Klart at folk er forskjellige og mye kan tilvennes, men dere voksne der ute, ville dere ikke følt at dere konstant var på flyttefot hvis dere skulle bytte hjem hver uke? Dette er forresten ikke ment som kritikk eller for å gi folk dårlig samvittighet.

Jeg er dypt uenig med deg!  Har et barn hatt aktive og engasjerte foreldre før brudd, vil det være et stort svik å bare la barnet treffe den ene forelderen i ferier (som du skriver).  Kan du tenke deg hvordan det må oppleves for et barn?  La oss si at det er pappa som hver kveld har lest eventyr og sunget.  Eller hentet i barnehagen?  Lekt om ettermiddagen?  Hva tror du skjer om han pl.lig er borte, - ikke bare èn uke, men i måneder? 

Jeg tror omsorgsfulle mødre og fedre forstår å sette egne behov til side, og ønsker at barnet deres skal ha både mor og far i sitt daglige liv.  Selv etter et brudd.  Det krever mye, og de må strekke seg langt.  Men de gjør det, for barnets skyld. 

 

[AnonymBruker]

Dersom 50/50 skal fungere er det foreldrene som må flytte inn og ut av huset hver uke, og la barnet bli boende.

Anonymkode: f3593...535

[Ella Grisella]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med jobbe med forholdet? Bli samboere igjen for barnets skyld.

Anonymkode: 39fd3...db9

Tror ikke kona til eksmannen min hadde blitt så glad for det:D

til alle: takk for alle råd og synspunkter. Jeg håper dere forstår at å sette barnet foran er det jeg gjør. Jeg vil bare det beste for han <3

 

barnet får lov å være med å bestemme dersom han tydelig uttrykker ønsker. Jeg vil ikke be han om å velge!

[Zienna]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom 50/50 skal fungere er det foreldrene som må flytte inn og ut av huset hver uke, og la barnet bli boende.

Anonymkode: f3593...535

Tror du tenker på det praktiske nå, og ikke det følelsesmessige? 

[Zienna]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der er bare en provokasjon. Mødre har til alle tider vært den som har tatt seg av barna, biologisk sett. Det er kun det siste tiåret at fedrene har kommet mer på banen, og begynt å kreve.

Anonymkode: f3593...535

Hvilket århundre er du født i?  Jeg er selv mor, og mine barn hadde en like omsorgsfull, deltakende og betydningsfull far som jeg selv var mor. 

Vi kvinner forventer og krever at mennene våre skal delta.  De småbarnsfedre jeg kjenner er engasjerte og aktive med barna, like mye som mødrene.   Da er det en stor urett om vi kvinner avspiser dem med  "biologiske" argumenter den dagen bruddet kommer.  Klart at gode fedre ikke lenger aksepterer mødres fortrinnsrett til barna!


 

[Zienna]

18 minutter siden, Ella Grisella skrev:

Tror ikke kona til eksmannen min hadde blitt så glad for det:D

til alle: takk for alle råd og synspunkter. Jeg håper dere forstår at å sette barnet foran er det jeg gjør. Jeg vil bare det beste for han <3

 

barnet får lov å være med å bestemme dersom han tydelig uttrykker ønsker. Jeg vil ikke be han om å velge!

Du høres fornuftig ut - da ordner det seg!:)

[Ella Grisella]

12 minutter siden, Zienna skrev:

Du høres fornuftig ut - da ordner det seg!:)

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å bytte oftere? Stebarnet her har 50/50, men ikke hele uker i strekk. Samværet går på hhv 2 dager og 5 dager i strekk, dere kan dele det annerledes. Kanskje blir byttet ikke like vondt når gutten vet at avskjeden ikke er for en så lang periode som 7 dager? Du kan jo spørre gutten om han tror det hadde føltes bedre?

Anonymkode: 9f9f9...031

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som byttene er det verste for ham. Kan han være 14 dager hos hver før dere bytter? Evt bor dere så nær at han kan tusle mellom husene deres på daglig basis uten at han har faste dager og tider? 

Hvorfor må forresten byttene skje på skolen? Kan han se at dere to voksne er sammen, og bytter hjemme hos hverandre? "Nå kommer mamma og da skal vi spise middag sammen før vi to drar tilbake"

Anonymkode: fc9d2...0da

14 dager hos hver er jo ALT for lenge! Ikke bra.

 

1 uke hos hver er bra, ikke bland deg så mye i fars uke og: det er ikke noe galt i å uttrykke savn! 

Savn er ikke farlig. Si at mor / far er IKKE lei seg og har det så bra - men at man selvsagt savner: helt legitimt.

Anonymkode: 59901...20a

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å bytte annehver dag. Altså to netter hos mor, så to netter hos far. Da går det ikke så lang tid hvor han ikke får sett en av dere. 

Anonymkode: b9dad...f7d

[Sinsiew]

Kan jeg komme med noen litt andre tanker enn kun å se på hvor barnet bør/skal være, og hvor lenge det er greit for et barn å være hos den ene ller den andre, uten å få altfor mange negative kommentarer?

Gutten din er 8. Han er en stor gutt som nok begynner å bli reflektert og ha en ungdoms tankegang. Det er mye som skal læres og forstås. Han har startet reisen for å finne seg selv i en vanskelig hverdag. De viktigste personene, som han trenger hjelp og støtte fra er mamma og pappa. Da er det sårt og vanskelig at mamma ig pappa ikke er sammen. Og enda vanskeligere er det å snakke med mamma eller pappa om dette. Han er redd for å si noe feil. Redd for å såre den ene. Kanskje vet han ikke helt selv hva han vil. 

Det er mange vanskelige tanker, og kanskje endres meningene hver dag også ver han ikke/

[Sinsiew]

Ooops, alt kom ikke med..og mobilen lar meg ikke redigere.. 

/eller har ikke de rette verktøyene for å sortere tankene.

Hva med å få han til å prate med en som ikke er mamma eller pappa? En som kan finne kjernen i problemet, og ikke bare det overfladiske. En han kan snakke om alt med. Alt som er tungt og vanskelig, som ikke kan bli sur/såret? 

Kanskje hadde det vært god med en som bare kan lytte? 

[AnonymBruker]

"Jeg tror ikke 50/50 er det beste for han... Men om han kun skal være en helg hos faren...?"

Eller en helg hos moren.  Moren har ikke større rettigheter å ha barna mer en faren. 

 

4 timer siden, LeahJames skrev:

Igjen, 50/50 er en løsning som er best for foreldrene og ikke barna! Jeg fatter faen ikke hvorfor dere utsetter barna for noe så ustabilt. Barn trenger ET hjem, men selvsagt fleksibilitet ang samvær med den andre av foreldrene.

Ok- ET HJEM - HOS FAREN DA.  Da kan moren få barna hver annen helg og på ferier.   

Anonymkode: cbacf...9fc

[Gjest Sjørøveren]

Ikke lett når foreldrene ikke er sammen. Tror ikke noe vil gjøre det bedre før han blir større. Det vil jo være bytting uansett og han trenger begge foreldrene. Får bare håpe han vokser fra det. 

Å savne en av foreldrene når han er hos den andre forelderen er normalt. Vondere for barn å se ene forelderen sjeldnere. Tviler på at det er bedre for barn trenger faktisk to foreldre like mye selv om ikke alle (spesielt mødre) vil innrømme det! 

Endret 1. september 2016 av Sjørøveren

[ViljaH]

Jeg tror dere har for lange perioder borte fra hver. Gutten har tydelig behov for å ha dere begge tettere på, jevnlig om ikke daglig. Så prøv å finne løsning som møter ham der? Han kan jo bo mer hos deg nå, kanskje han vil bo mer hos faren når han blir tenåring. Og så delvis gjøre ting sammen alle tre, delvis finn rom for den andre på andre måter.

[AnonymBruker]

9 timer siden, LeahJames skrev:

Igjen, 50/50 er en løsning som er best for foreldrene og ikke barna! Jeg fatter faen ikke hvorfor dere utsetter barna for noe så ustabilt. Barn trenger ET hjem, men selvsagt fleksibilitet ang samvær med den andre av foreldrene.

Fordi de fleste foreldre er mest opptatt av sitt eget ego, ikke barnas beste. 

Anonymkode: 78ca1...3b6

[Jus sanguinis]

12 timer siden, Ella Grisella skrev:

Alle råd og tips tas i mot med takk!!

Dere kan jo se hvordan det går hvis han er hos deg annen hver helg.