Gå til innhold

Kvinner som gråter ved motgang


WubWub

Anbefalte innlegg

12 minutter siden, Frøkensina skrev:

Nei :rolleyes: 

OnTopic: wub, har du endret syn på gråting siden du opprettet tråden? 

Ja har fått en litt bredere forståelse for konseptet nå så jeg takker alle som har bidratt med informative innblikk og refleksjoner i tråden her :) Som sagt så har jeg lenge undret meg over formålet og motivene bak følelsesutbrudd. Har liksom ikke sett vitsen eller poenget men jeg ser det nå litt tydeligere. 

Følelser er det som gjør oss menneskelige og ikke roboter sies det - selv negative følelser spiller en stor rolle ikke bare for overlevelse men også i mellommenneskelige relasjoner da man lettere kan knytte bånd til hverandre om man viser at man deler de samme følelsene. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

20 timer siden, WubWub skrev:

Nei men det er det jeg mener. 

F.eks for 1 uke siden sippet ei jente til meg fordi hun hadde kjørt over en katt. Katten ble drept momentant. Jenta sippet å prøvde kreve omsorg fra meg og jeg sier : Katten er død. Hva hjelper det en død katt at du sipper å lider? Altså; den er DØD, forstår du? Build a bridge over it and move on. Det hjelper ikke en død katt at du lider. Vi skal alle dø en gang.

Eksempel to: Jeg var på besøk hos en kar og vi hadde en guttekveld. Vi spilte FIFA på PS4, Jeg knuste en fyr i spillet og han kastet playstation kontrolleren i veggen så den knuste pga tapet så brølte han ut i sinne. De andre gutta sank sammen å prøvde gjøre seg selv usynlige. Men det gjorde ikke jeg , jeg sa :

"Ok du er nesten 30 år men du oppfører deg som en drittunge i barnehage?" og han sa "Om du ikke holder kjeften din så hiver jeg pcen min ut vindu" og jeg sa "men det går jo bare utover deg selv om du ødelegger din egen pc. har du downs?" så knakk alle sammen i latter og kvelden ble reddet 

Åååååh, du er tøff ass! :D Skikkelig badass. Drømmemannen, rett og slett! ;)  :ironi:

Anonymkode: 0a68b...b6f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Åååååh, du er tøff ass! :D Skikkelig badass. Drømmemannen, rett og slett! ;)  :ironi:

Anonymkode: 0a68b...b6f

Vil ikke akkurat si det, men det er ikke noe jeg trakter etter å være uansett ;) Jeg er meg og du er deg. Drømmemannen eksisterer bare i drømmene og hvem ønsker være en badass? Ikke meg ihvertfall.

Om noe så er jeg en nerd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noe er morsomt, ler man. Når man er trett (hjernen trenger mer oksygen), gjesper man. Når man er sint, får man små pupiller, og man blir rød i ansiktet. Alt dette er fysiologiske tegn på, for det meste, mentale prosesser. Alt henger sammen. Sterke følelser fører til en fysiologisk reaksjon. 

HVORFOR det er slik, det kan jeg ikke svare deg på. Kanskje det henger sammen med at mennesker leser hverandres uttrykk for å vite hvordan man skal forholde seg til det? Det er jo egentlig ikke relevant for emnet, men det er interessant å fundere på. 

Og - hvorfor noen har lavere terskel for å reagere, det kan jeg heller ikke svare deg på. Du reagerer på ting, du også. Ved å selv inneha den evnen (for å bruke ditt eget eksempel; du virker oppgitt over kompisen din som ødela spilleutstyret sitt), klarer du også å sette deg inn i at andre har det samme. Alas; noen vil reagere med tårer på noe de syns er trist. Og hvem er du, eller jeg, til å dømme hva noen andre syns er trist? Det er utenfor spørsmålet i hovedtema. 

Eneste jeg syns er litt synd, Wub, er at du må vri dette til å handle om kvinner. Det handler jo ikke om det, men om psykologi og fysiologi i samspill. Joda, kvinner reagerer på en annen måte enn menn, men det handler først og fremst om hormonelle forskjeller fremfor intelligens og rasjonalitet, slik jeg får inntrykk av at du prøver å vri det. 

Anonymkode: b4ac8...7af

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sånn at det bare er kvinner som gråter, og det er heller ikke en negativ ting å gråte.

Sånn som jeg gråter når jeg f.eks savner mannen min veldig mye. Vi bor langt fra hverandre og har tidligere bodd sammen. Jeg gråter for meg selv på kvelden ca en kveld annenhver uke. Da gråter jeg i en halvtimes tid og så har jeg det veldig bra ellers. Det er bare sånn at man kan ikke vite hva ekte glede og lykke er hvis man ikke vet hvordan det er å ha det vondt. Det ene kommer ikke utenom det andre. Hvis du ikke kan ha det vondt kan du ikke ha det godt. For meg er det dog ikke direkte vondt at jeg gråter over min mann. Fordi jeg gråter i grunn fordi han er den jeg elsker over alt, og savn er en helt naturlig ting og godt for forholdet. 

Men når jeg gråter fordi noen sårer meg veldig så er det bare vondt. Jeg synes likevel at jeg kan godt ha det vondt en gang i blandt siden jeg er så lykkelig ellers. Hadde alle vært like lykkelig som jeg så hadde det ikke akkurat vært noe krig på jord. 

Anonymkode: 28074...9f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er vel ikke så rart at man gråter når man har påkjørt og drept noens kjæledyr og familiemedlem? Eller er jeg bare veldig følsom?

Anonymkode: 811ee...a4e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kvinne og gråter ekstremt sjeldent. Og når det kommer til manipulering fungerer det bedre uten tårer, de som manipulerer med tårer er ikke smarte nok.

Anonymkode: a7ebe...2a4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest noe tilfeldig
19 timer siden, WubWub skrev:

Ja har fått en litt bredere forståelse for konseptet nå så jeg takker alle som har bidratt med informative innblikk og refleksjoner i tråden her :) Som sagt så har jeg lenge undret meg over formålet og motivene bak følelsesutbrudd. Har liksom ikke sett vitsen eller poenget men jeg ser det nå litt tydeligere. 

Følelser er det som gjør oss menneskelige og ikke roboter sies det - selv negative følelser spiller en stor rolle ikke bare for overlevelse men også i mellommenneskelige relasjoner da man lettere kan knytte bånd til hverandre om man viser at man deler de samme følelsene. 

Jeg har lest tråden men avventet med å svare fordi jeg vet ikke hvor seriøst man skal ta dette.. Uansett; jeg har et yrke hvor jeg har sett og opplevd mye tragisk, som over tid har gjort at jeg nok gråter mindre enn hva jeg gjorde før, og sliter samtidig med å føle så store mengder med sympati for både venner og familie, om de gråter over noe som er opprørende for dem. Jeg har empati; forstår at det er sårt og trist, lytter og støtter, men jeg klarer ikke sette meg inn i situasjonen med dem. Jeg klarer ikke "føle med i sorgen" med mindre det er noe jeg anser som virkelig dramatisk. Mye fremstår som bagateller, for meg. Slik var jeg ikke før. Slik sett er det å være "følelsesmessig påkoblet" (vise følelser, også de triste, gråte osv) - endel av det å ha sympati for andre. Mister man det kan man gå over til å bli følelsesmessig avstumpa. Det er ikke akkurat noe å trakte etter. Jeg tror også det er ulike årsaker til at enkelte ikke viser følelser; noen er avflata, nærmest tom. Andre distanserer seg bevisst fra det som er vondt og dermed undertrykker mye. Jeg har sett folk i krisesituasjon ikke reagere overhodet på det som har skjedd (dødsfall i nære familie) - for så i en helt annen setting, gråte som små barn når de hører en bestemt sang. Da jeg begynte å merke at jeg ikke lenger var like åpen om følelsene mine begynte jeg å lese om det en gang for lenge siden. Da leste jeg at det var positivt å lytte til musikk, se en trist film osv. for å trigge noe som klarer å gi utløp for følelsene. Alle er vi bærere av et enormt følelsesregister, også de triste. De som verken føler sorg eller glede har som regel en diagnose (slik som du har vært åpen om selv @WubWub ) - og det blir litt som å være fargeblind. Noen kan ikke se grønn og blå. For de som kan er det ingen grunn til å benekte at disse fargene eksisterer og er der. De skal anerkjennes, ikke fornektes. Det har sjeldent noe postivt med seg. 

Endret av noe tilfeldig
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 30.8.2016 at 1.41, Rumle skrev:

Hva er galt med å være et følelsesmenneske? 

Gjelder det menn også?

Er det ok at jeg gauler når jeg møter små motganger i livet?

Ganske sikker på at det ville vært turn-off for damer at en mann var slik, så hvorfor skal dere damer ha det privilegiet?

Anonymkode: 78915...de8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 30.8.2016 at 1.31, WubWub skrev:

Når man er voksen burde man være istand til å styre sine impulser og følelser. Voksne bør være på et helt annet nivå enn barnehage barn som griner når de møter motstand.

Med andre ord burde voksne ikke vise følelser?

Da gjelder det jo ikke bare gråt, men også uttrykk for sinne, frustrasjon, frykt, osv. For du mener vel ikke at det bare er gråt som skal være forbudt?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stresshormoner i tårer (stress på engelsk - altså emosjonell belastning). De fleste som gråter vil merke en ro etterpå, dersom de får grått seg tom, selv om situasjonen er den samme (dødsfall, kjærlighetssorg, krenkelse osv). Folk som lettere opplever stor grad av emosjonell belastning, vil gråte lettere.

Feks om man har mye empati vil også gråte mer enn andre (når de leser om barn som er mishandlet, ser barn drept i krigen eller som har det grusomt). 

Og rent teknisk: Hvis man også har høy tåreproduksjon - er individuelt, en fordel om man er kontaktlinsebruker - vil det naturlig nok tårene lettere flomme over.

Noen folk smiler og ler lett og mye, andre lite. Noen gråter lett og mye. Selv gjør jeg begge deler. Hvorfor ikke  bare akseptere at vi er ulike?

Anonymkode: 601cf...eea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, jabx skrev:

Med andre ord burde voksne ikke vise følelser?

Da gjelder det jo ikke bare gråt, men også uttrykk for sinne, frustrasjon, frykt, osv. For du mener vel ikke at det bare er gråt som skal være forbudt?

Du misforstår poenget. Det er lov å ha følelser men jeg syntes voksne burde ha kontroll nok til å holde følelser for seg selv - særs i profesjonelle settinger. Når jeg ser ei kvinne gråte fordi sjefen minner de om at de har glemt noen av arbeidsoppgavene sine eller en mann smelle neven i bordet å banne ved samme irrettelsettelse så tenker jeg selvfølgelig mitt. 

Hvorfor gjør de dette? Er det for å manipulere sjefen til å overse fremtidige "glemte arbeidsoppgaver" fordi sjefen nå vet at han eller hun eller han vil reagere med å knekke sammen ved den minste kritikk?

Vi voksne burde ha såpass impulskontroll at vi skal klare møte hverdagslige motganger uten å slå i vegger og bord eller bryte sammen i sipping. Vi er ikke i barnehagen lenger. 

Om et barn sipper av motgang så har jeg forståelse for reaksjonen da barnet ikke er modent. 

Endret av WubWub
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke så rart at man gråter når man har påkjørt og drept noens kjæledyr og familiemedlem? Eller er jeg bare veldig følsom?

Anonymkode: 811ee...a4e

Gråter du når du er på fisketur å fanger en fisk? Gråter du når du spiser en biff eller kylling vel vitende om at måltidet du fortærer er en konsekvens av enorm lidelse? Gråter du når du er i butikken å titter i frossendisken og ser kroppsdelene til døde dyr? 

Døden er en del av naturen. For at noen skal leve så må andre dø. Det er jungelens og naturens lover. Ikke bare for menneskeheten men også for alle andre dyr. 

Og ja, ulykker skjer noen ganger. Hva hjelper det katten at du gråter etter at du har kjørt over den? Hvorfor påføre deg selv lidelse unødvendig? Den er død. Tårer vil ikke forandre på dette.

Endret av WubWub
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest noe tilfeldig
2 timer siden, WubWub skrev:

Gråter du når du er på fisketur å fanger en fisk? Gråter du når du spiser en biff eller kylling vel vitende om at måltidet du fortærer er en konsekvens av enorm lidelse? Gråter du når du er i butikken å titter i frossendisken og ser kroppsdelene til døde dyr? 

Døden er en del av naturen. For at noen skal leve så må andre dø. Det er jungelens og naturens lover. Ikke bare for menneskeheten men også for alle andre dyr. 

Og ja, ulykker skjer noen ganger. Hva hjelper det katten at du gråter etter at du har kjørt over den? Hvorfor påføre deg selv lidelse unødvendig? Den er død. Tårer vil ikke forandre på dette.

Du gråter ikke for å bringe katten tilbake til live men fordi gråt er endel av en bearbeidingsprosess, nødvendig for å være emosjonelt "i vater". Om du ler av et tv program er det jo heller ikke for å fortelle programmet at det var bra, du både ler og gråter fordi det er endel av ditt følelsesregister. Jeg er ellers enig med deg i det at å gråte i arbeidssammenheng er upassende. Jeg har vært gravid og super hormonell, og vært i konflikt på jobb som gjorde meg utilpass. Da har jeg holdt maska og gått på do for å gråte, må nesten le litt av det nå, når jeg tenker på det. Men uansett; enig i at voldsomme negative følelser ikke hører hjemme på arbeid. 

Endret av noe tilfeldig
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

2 timer siden, WubWub skrev:

Du misforstår poenget. Det er lov å ha følelser men jeg syntes voksne burde ha kontroll nok til å holde følelser for seg selv - særs i profesjonelle settinger. Når jeg ser ei kvinne gråte fordi sjefen minner de om at de har glemt noen av arbeidsoppgavene sine eller en mann smelle neven i bordet å banne ved samme irrettelsettelse så tenker jeg selvfølgelig mitt. 

Hvorfor gjør de dette? Er det for å manipulere sjefen til å overse fremtidige "glemte arbeidsoppgaver" fordi sjefen nå vet at han eller hun eller han vil reagere med å knekke sammen ved den minste kritikk?

Vi voksne burde ha såpass impulskontroll at vi skal klare møte hverdagslige motganger uten å slå i vegger og bord eller bryte sammen i sipping. Vi er ikke i barnehagen lenger. 

Om et barn sipper av motgang så har jeg forståelse for reaksjonen da barnet ikke er modent. 

Ok, så nå endrer du på påstanden din til at det er greit å ha og vise følelser, men at det ikke skal gjøres offentlig?

Hvorfor er det bare gråt du nevner her, forresten? Er det ille at en kvinne gråter av et jobbavslag, men greit at en mann blir forbannet og slår i bordet? Hvis ikke, så er altså spørsmålet hvorfor du fokuserer så ensidig på gråt hos kvinner.

Generelt: Hva er agendaen din?

Endret av jabx
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, WubWub skrev:

Du misforstår poenget. Det er lov å ha følelser men jeg syntes voksne burde ha kontroll nok til å holde følelser for seg selv - særs i profesjonelle settinger. Når jeg ser ei kvinne gråte fordi sjefen minner de om at de har glemt noen av arbeidsoppgavene sine eller en mann smelle neven i bordet å banne ved samme irrettelsettelse så tenker jeg selvfølgelig mitt. 

Hvorfor gjør de dette? Er det for å manipulere sjefen til å overse fremtidige "glemte arbeidsoppgaver" fordi sjefen nå vet at han eller hun eller han vil reagere med å knekke sammen ved den minste kritikk?

Vi voksne burde ha såpass impulskontroll at vi skal klare møte hverdagslige motganger uten å slå i vegger og bord eller bryte sammen i sipping. Vi er ikke i barnehagen lenger. 

Om et barn sipper av motgang så har jeg forståelse for reaksjonen da barnet ikke er modent. 

Jeg svarer bare på det jeg har uthevet der: Når (hvis) jeg opplever at noen smeller neven i bordet og banner og er sint på meg ville jeg begynt å gråte fordi det trigger en redsel jeg har i meg for sinte mennesker som jeg har dratt med meg fra barndommen der stefaren min alltid var sint og skremte meg. Det minner meg om at jeg er liten og hjelpeløs og ikke kommer meg bort. 

Jeg liker det ikke, men tårene kommer av seg selv.

Anonymkode: 0c2ed...cd7

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, jabx skrev:

Ok, så nå endrer du på påstanden din til at det er greit å ha og vise følelser, men at det ikke skal gjøres offentlig?

Hvorfor er det bare gråt du nevner her, forresten? Er det ille at en kvinne gråter av et jobbavslag, men greit at en mann blir forbannet og slår i bordet? Hvis ikke, så er altså spørsmålet hvorfor du fokuserer så ensidig på gråt hos kvinner.

Generelt: Hva er agendaen din?

Nå er det en gang slik at det er stort sett kvinner jeg ser som viser følelser offentlig og ikke menn så derfor ble vinklingen som den ble.

Jeg har aldri sett en mann gråte utenom begravelser, jeg har derimot sett mange kvinner gråte både på jobb og utenom jobb og spørsmålet mitt var "HVORFOR" - ikke en plass har jeg sagt det er galt. Jeg spør om motiver. Er det for å manipulere sjefen slik at man kan sno seg unna arbeidsoppgaver i fremtiden eller er det et genuint uttrykk for at man mangler impulskontroll?

Jeg tenker det samme om menn som slår neven i bordet eller veggen når de får kritikk av sjefen eller er frustrert. Prøver de manipulere motparten til å bli redd så de trekker seg unna? 

I mitt hode er uttrykk for følelser det samme som manipulasjon enten det er menn eller kvinner som. Dette er ikke kjønnsbetinget, begge kjønn manipulerer.

Om jeg personlig viser følelser så er det for å oppnå noe eller spille på motpartens følelsesregister - det finnes ingen andre motiver. Derfor lurer jeg på om det samme gjelder for andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest noe tilfeldig
21 minutter siden, jabx skrev:

 Ok, så nå endrer du på påstanden din til at det er greit å ha og vise følelser, men at det ikke skal gjøres offentlig?

Hvorfor er det bare gråt du nevner her, forresten? Er det ille at en kvinne gråter av et jobbavslag, men greit at en mann blir forbannet og slår i bordet? Hvis ikke, så er altså spørsmålet hvorfor du fokuserer så ensidig på gråt hos kvinner.

Generelt: Hva er agendaen din?

Ja det er ille. Her er jeg enig med @WubWub og ja, enkelte bruker gråt som manipulasjon. Not cool. Verken gråt eller raseriutbrudd hører hjemme på en arbeidsplass eller andre "nøytrale" arena; skoler, fritidsordning, i butikken osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...