Stresser så mye i ny jobb

[AnonymBruker]

Jeg har ny, midlertidig jobb med i en administrativ stilling. Det er ikke en sinnsykt vanskelig eller komplisert jobb, men jeg stresser sinnsykt mye. Jeg sliter med å forstå alt fra hva som er mine arbeidsoppgaver og hvor langt de strekker seg, til omgangsformer og hvordan og til hvem jeg kan henvende meg. Jeg framstår nok som en skikkelig usikker og inkompetent fjott på denne jobben, selv om jeg i andre sammenhenger kan være selvsikker og trygg personlig og faglig. Jeg har alltid vært sånn i nye settinger.  I alle jobbene jeg har hatt før har jeg vært en fomlete, klønete og stressa idiot før jeg tilslutt blir rask, blid og flink. Det blir bedre, det vet jeg, men i mellomtiden føler jeg meg så utrolig teit. Det virker som om andre tåler usikkerhet bedre enn meg, jeg mister liksom formen helt. Jeg vet det blir bedre, så jeg spør egentlig ikke om råd- men er det noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 72682...d8e

[AnonymBruker]

Du er nok ikke alene, jeg vet ikke om jeg stresser i like stor grad som deg, men det er alltid stressfullt i ny jobb. For meg er det viktig med god arbeidsbeskrivelse/stillingsbeskrivelse, så jeg vet hva som er forventet av meg, og også, hvem skal hvilke rapporter eller hva nå enn hva til hvilken tid etc.

Si ifra til din leder at du trenger en god stillingsbeskrivelse så du vet hva du skal gjøre av arbeidsoppgaver

Lykke til   Det ordner seg alltid etter et par mnd uansett  

Anonymkode: 04860...743

[Nixnick]

Huff ja, kjenner meg absolutt igjen på alle områder!  Heldigvis, som du skriver, så blir det bedre etter en stund! Det er bare å bite tenna sammen, smile og stå på, så glir du snart inn i det! Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg fikk også en ny midlertidig, administrativ stilling i fjor. Jeg var helt utmattet av arbeidet og kollegaene i starten. Jeg måtte gå og legge meg klokka ni hver kveld det første halve året, for å takle å stå opp til en jobb jeg grunne meg til hver dag. Begynte å døyve stresset med et par glass vin før jeg la meg, og gikk ut med venninner for å drukne sorgene hver helg. Det hjalp ikke at sjefen min var (og er) skikkelig usympatisk, av den typen som himler med øynene og stønner hvis du må spørre en gang til for å være HELT sikker.... Og jeg var livredd for å gjøre feil, på arbeidsplassen min får det store konsekvenser for "brukerne" dersom vi saksbehandler feil.

Nå er det 1 1/2 år videre, og det har begynt å gå bra. Jeg har funnet noen få kollegaer som jeg kan sitte med, og jeg har funnet ut at det ikke bare er meg som sjefen himler med øynene over. Det er ingen drømmearbeidsplass, men i dette arbeidsmarkedet må en bare være glad for å ha noe i det hele tatt. Det er bare å bite tenna sammen, mens en søker på andre ting.

Anonymkode: 55c35...668