Gå til innhold

Når man velger abort...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er nå i den situasjonen at jeg har blitt uplanlagt gravid og ser ikke annen løsning enn abort, av flere årsaker. Jeg og samboer har ett barn fra før. Dere som har gjennomført abort, som har barn fra før,  hvordan har det vært å takle i ettertid? Jeg er så fortvilet og gruer meg noe helt vanvittig, men må bare stole på at valget er det riktige for oss.. :(

Anonymkode: a5d6e...900

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tenk gjennom hvorfor du har bestemt deg for abort. Er disse grunnene gode nok for deg, eller føler du egentlig at de ikke er gode nok? Gruer du deg fordi du ikke har lyst, eller fordi du er redd for hvordan du kommer til å reagere i ettertid? Nøler du fordi du er usikker på hva du selv føler, eller fordi du er usikker på hva resten av verden mener? Har du snakket om følelsene dine med noen utenforstående?

Jeg, som ikke kjenner din situasjon, kan ikke si om dette valget er riktig eller ikke. Det er det bare du som kan vite. Jeg kan bare håpe at det valget du gjør blir riktig for deg.

Anonymkode: 8ce9e...5ea

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger du abbort, så må du stole på at du har gjort det riktige valget for degbi din situasjon. Du bør vel kanskje ikke uten videre gjennomføre abort før du er trygg i deg selv på ditt valg? Om noen dagers utsettelse er mulig og vil gjøre deg tryggere på ditt valg, så wr det og mulig at det blir lettere for deg i ettertid, selv om denne typen valg aldri er lette eller enkle for noen. Prøv om du kan få en samtale med fastlegen eller annet helsepersonell for å trygge deg i ditt valg. :klem: 

Anonymkode: 28870...a5b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri vært i din situasjon, så kan ikke dele erfaringer. 

Kanskje du kan skrive et brev til deg selv, om hvordan du opplever situasjonen du er i akkurat nå, og hvorfor du mener abort er det riktige valget for dere nå? Kanskje det vil hjelpe å sortere tankene på papiret. Dersom du gjennomfører aborten, vil du kunne se tilbake på brevet du skrev, og minne deg selv på hvorfor det var det riktige valget på dette tidspunktet, om du senere er i tvil. 

Ønsker deg alt vel

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble nylig uplanlagt gravid og satt i en liknende situasjon. Lagde ikke en liste, men vi gikk mye frem og tilbake. For min egen del var det viktig at jeg tålte å lese om prosedyrene og høre om både det og barn. Jeg tenkte at tåler jeg ikke det så tåler jeg det ikke etterpå heller og jeg kan ikke gå og beskytte meg selv mot filmer, artikler eller andre mennesker for den saks skyld.

Jeg synes det kan virke som en god idé å lage en liste eller et brev skriftlig til seg selv. Både du og samboer kanskje. Et hver? Så kan dere gå tilbake og se på dem senere og hvorfor dere valgte å ta denne avgjørelsen.

 

Det er bare dere som kan vite hva som er riktig å gjøre for dere.

Ønsker dere masse lykke til!

Anonymkode: 911f1...34c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg selv har ikke havnet i den situasjonen. Men ei venninne gjordet det for noen år siden. Hun hadde en i skolealder å hadde tatt opp studiene selv igjen, mannen var eneste i jobb. De valgte bort den gangen. Hun har aldri ytret noe om anger eller noe sånt. Som hun sa, "det var ikke vår tid denne gangen...".

vet ikke om det var noe til hjelp, men masse lykke til:)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til dere som kom med konstruktive og gjennomtenkte svar, deres innspill er til stor hjelp for meg akkurat nå :kghjerte:  Jeg respekterer forøvrig at noen er mot abort/kritiske til min situasjon, men ureflekterte og moraliserende svar velger jeg å overse, inkludert bagatellisering av å ta abort. 

Jeg opplever hele situasjonen som veldig kaotisk og har definitivt en jobb å gjøre med å snu alle steiner og sortere tanker/følelser, også så det blir lettere å akseptere valget i ettertid. Har ikke vært ute av huset på to dager da jeg ikke klarer å forholde meg til noen, og dette spiser meg opp innvendig. Har heldigvis verdens beste støtte i samboer som gjør alt han kan for å lette dagene for meg.

This too shall pass... 

TS 

Anonymkode: a5d6e...900

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk til dere som kom med konstruktive og gjennomtenkte svar, deres innspill er til stor hjelp for meg akkurat nå :kghjerte:  Jeg respekterer forøvrig at noen er mot abort/kritiske til min situasjon, men ureflekterte og moraliserende svar velger jeg å overse, inkludert bagatellisering av å ta abort. 

Jeg opplever hele situasjonen som veldig kaotisk og har definitivt en jobb å gjøre med å snu alle steiner og sortere tanker/følelser, også så det blir lettere å akseptere valget i ettertid. Har ikke vært ute av huset på to dager da jeg ikke klarer å forholde meg til noen, og dette spiser meg opp innvendig. Har heldigvis verdens beste støtte i samboer som gjør alt han kan for å lette dagene for meg.

This too shall pass... 

TS 

Anonymkode: a5d6e...900

Har du prøvd å snakke med lege, helsesøster eller andre? Det kan hjelpe å for å få sortert tankene litt. Helsepersonell vet hva en abort dreier seg om, og de har trening i å snakke med folk om vanskelige ting. Siden de ikke blir berørt av valgene slik som samboer eller venninner vil de kunne være objektive og lyttende.

Anonymkode: 8ce9e...5ea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok en abort som 16åring. Slet litt med det i etterkant, men nå (blitt 26) tenker jeg nesten ikke over det lengre,det er bare et minne, og det går helt fint. Lykke til TS, dette kommer til å gå bra. *klem* :)

Anonymkode: 0c664...3fd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok abort for noen år siden. Det var ikke et enkelt valg, men det var riktig der og da. Nå er jeg planlagt gravid, og er veldig lykkelig. Har ikke angret på aborten, men er glad spiren satt denne gang. Lykke til med avgjørelsen :) 

Anonymkode: c1064...ef4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 8/29/2016 at 12.37, AnonymBruker skrev:

Jeg er nå i den situasjonen at jeg har blitt uplanlagt gravid og ser ikke annen løsning enn abort, av flere årsaker. Jeg og samboer har ett barn fra før. Dere som har gjennomført abort, som har barn fra før,  hvordan har det vært å takle i ettertid? Jeg er så fortvilet og gruer meg noe helt vanvittig, men må bare stole på at valget er det riktige for oss.. :(

Anonymkode: a5d6e...900

Helt uproblematisk. Jeg ville ikke ha barn, så tok jeg abort, etter det var jeg ikke gravid lenger. Men alle er ulike. Om det plager deg nå, så vil det sikkert være ubehagelig i tiden etterpå, vil jeg tro. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sitter i nesten samme situasjon nå. Har et barn fra før og ble uplanlagt gravid. Innerst inne ville jeg nok beholde, selv om økonomien og forholdet er ganske ustabilt for tiden. Samboeren min ville absolutt ikke beholde barnet, og jeg tenkte at jeg tenkte at jeg måtte gjennomføre aborten siden han ønsket det så sterk og det eeegentlig passer dårlig med barn nå.

I dag var vi hos gynekologen hvor jeg fikk første abortpille. Når hun hentet vann og sa jeg kunne svelge tabletten knakk jeg sammen og gråt mye før jeg til slutt bare måtte hoppe i det. Det føltes mildt sagt helt jævlig, og det har vært en veldig tung dag. Gruer meg utrolig mye til de kommende dagene.. Følelsene jeg sitter igjen med nå unner jeg ikke min værste fiende engang.

Vil bare si at uansett hva du velger å gjøre, tenk nøye gjennom valget ditt og gjør det fordi DU ønsker det.

Stor klem og lykke til <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger å skrive dette som anonym.

Jeg var i en vanskelig situasjon for 4 år siden og valgte å ta abort. I det sekundet barnet/fosteret kom ut innså jeg hva jeg faktisk hadde gjort og siden har jeg slitt med valget mitt hver eneste dag. Jeg datt rett i kjelleren, fikk sterk morsfølelse og slet med å leve med valget.

Jeg var overhode ikke forberedt på at man kunne ha sånne følelser og reaksjoner overfor noe så lite og "uferdig". Noen gjør ikke det heller og det er like normalt.

Uansett hvor mange historier du leser om andres erfaringer har det i bunn og grunn lite å si, du vet ikke hvordan du selv vil reagere før du selv har vært gjennom det. Jeg kunne aldri forestille meg at det kunne være så ufattelig tungt, mens andre lever fint med valget sitt og angrer ikke.

Uansett hva du velger så ønsker jeg deg lykke til, det er en tøff situasjon å være i.

Anonymkode: 349b9...f23

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig trist å lese at du er i en situasjon der du føler at du ikke kan beholde barnet ditt! Ut fra det du har skrevet ser det ut til at du tar dette valget veldig alvorlig. Jeg lurer derfor litt på hva som er ditt syn på abort. Siden du tar valget såpass alvorlig går jeg ut i fra at du ikke ser på abort som fjerning av en celleklump. 

Grunnen til at jeg spør er fordi dersom du hadde delt mitt syn på abort ville det vert helt uaktuelt for deg, og dersom du hadde ment at abort ikke er mer en fjerning av en celleklump ville abort vert helt uproblematisk for deg. Jeg vil derfor råde deg til å tenke nøye gjennom hva ditt syn på livet i magen din er. Alt av ytre situasjoner blir nemlig uviktige dersom du tenker på livet i magen din som ditt lille barn. Dette av samme grunn som at du aldri ville vurdert å drepe ditt fødte barn, uansett hvilke vanskelige omstendigheter som dukker opp.

Jeg aner ikke hva situasjonen din er, men håper virkelig at du tenker nøye over avgjørelsen din, slik at du slipper å angre på noe. Jeg håper også at du tenker nøye gjennom alle alternativene dine. Kanskje finst det støtteordninger du ikke var klar over, kanskje adopsjon...?

Jeg håper ikke jeg fremstår som alt for moraliserende her. Jeg har sterke meninger om abort, men jeg har likevel medfølelse med deg, og håpe inderlig at alt ordner seg for deg og familien din.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Den 29. august 2016 at 12.37, AnonymBruker skrev:

Jeg er nå i den situasjonen at jeg har blitt uplanlagt gravid og ser ikke annen løsning enn abort, av flere årsaker. Jeg og samboer har ett barn fra før. Dere som har gjennomført abort, som har barn fra før,  hvordan har det vært å takle i ettertid? Jeg er så fortvilet og gruer meg noe helt vanvittig, men må bare stole på at valget er det riktige for oss.. :(

Anonymkode: a5d6e...900

Jeg har ikke barn fra før men skal ha barn, og jeg har ingen problemer med å ha tatt abort tidligere. Jeg mente at det var det riktige valget da, og det mener jeg fortsatt. Som gravid nå klarte jeg heller ikke å se på det som et foster før lenge etter at jeg ville tatt abort, det var liksom bare en celleklump. Lykke til!

Anonymkode: 8cc4b...952

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Horsepower skrev:

Sitter i nesten samme situasjon nå. Har et barn fra før og ble uplanlagt gravid. Innerst inne ville jeg nok beholde, selv om økonomien og forholdet er ganske ustabilt for tiden. Samboeren min ville absolutt ikke beholde barnet, og jeg tenkte at jeg tenkte at jeg måtte gjennomføre aborten siden han ønsket det så sterk og det eeegentlig passer dårlig med barn nå.

I dag var vi hos gynekologen hvor jeg fikk første abortpille. Når hun hentet vann og sa jeg kunne svelge tabletten knakk jeg sammen og gråt mye før jeg til slutt bare måtte hoppe i det. Det føltes mildt sagt helt jævlig, og det har vært en veldig tung dag. Gruer meg utrolig mye til de kommende dagene.. Følelsene jeg sitter igjen med nå unner jeg ikke min værste fiende engang.

Vil bare si at uansett hva du velger å gjøre, tenk nøye gjennom valget ditt og gjør det fordi DU ønsker det.

Stor klem og lykke til <3

Så vondt å lese det du skriver. Støtte fra partner, det å føle at man står sammen, er nok helt essensielt for de fleste i en sånn situasjon, og skulle ærlig talt bare mangle i et godt forhold. Kan bare forestille meg hvor vanskelig det må være å oppleve press og at mannen ikke er der for deg, når man faktisk sitter i en livskrise. Jeg hadde nok hatt store problemer med å tilgi et sånt svik.  

Jeg håper du har andre mennesker i livet ditt som kan gi deg støtten du trenger nå :hjerte:

TS   

Anonymkode: a5d6e...900

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok abort i vinter. Egentlig en planlagt graviditet, men  4 dager etter at jeg fant ut at jeg var gravid, fikk vi en beskjed som slo oss helt i bakken. Det eneste jeg klarte å tenke på da var at jeg ikke kunne sette et barn til til verden. Det var rett og slett for tøft! Å takle det som skjedde, som var utenfor vår kontroll og tenke på at vi skulle ha et barn etter noen måneder med alt det medførte, det gikk bare ikke. 

Jeg gikk mange runder med meg selv. Snakket med legen, snakket med et par venninner, var på sykehuset og dro hjem med uforrettet sak. 

Fikk vite at en kollega var gravid med termin bare en uke mellom, og måtte igjen vurdere det nøye i forhold til hva jeg taklet. 

Hadde så bestemt meg for abort, dro og fikk den første tabletten, og etter det angret jeg. Jeg gråt og gråt. Kom inn for å gjennomføre aborten, og endte opp med å dra hjem igjen den første dagen. Hadde ikke skjedd noe, og jeg fikk en ekstra sjanse til å tenke meg om. Men, fant likevel ut at det var riktig, og dagen etter hadde jeg svigersøsteren min med meg og gjennomførte aborten. Etter at det var gjort følte jeg bare lettelse. Men, etter noen dager angret jeg meg, men det gikk over. Nå føler jeg bare at det var riktig valg! 

Om 4 uker skal min kollega føde, og jeg kjenner ikke spesielt på det heller. 

Anonymkode: b1020...d0d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...