Er han redd for å bli avvist?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

For meg er det ikke utenkelig. Jeg blir jo "redd" jeg og når det kan gå så lang tid mellom hver gang vi prates. Redd han skal være lei eller at han ikke tenker på meg. Men ser jo at når vi er sammen så er ikke det tilfellet i det hele tatt. Blir frustrert, men er kanskje rett og slett fordi han ikke har særlig mye selvtillitt?

Anonymkode: aa0fb...ce1

Kan forklare dette fra mitt ståsted. Vet ikke hva som er hans, vel og merke...

Først og fremst så forstår jeg at du ikke synes at det er noe moro. Jeg skulle ønske jeg var mer som deg, våget å bare dyrke følelsene og hoppe ut i sånt. Men jeg trenger tid på å bli kjent med noen, og hvis man henger mye sammen så er det faktisk litt vanskelig å ikke få følelsen av at man mister kontroll på følelsene, at ting komme fortere enn man selv klarer. Så man trekker seg litt bort og tar ting saktere.

Men jeg har som regel et ønske om å ikke la det kontrollere meg helt. Prøver å utfordre redselen og reservasjonen. Prøver å ta mer kontakt enn det du nevner at han gjør.. Men dette bør dere bare rett og slett snakke om. Det finnes ingen annen løsning... Uten å være klagete eller pushete. - Men ikke vær redd for å si rett ut; Jeg blir redd for å bli avvist når det er sånn, når det tar så lang tid så blir det en dårlig utvikling fordi jeg blir redd for om du liker meg godt nok. 

Ingen fare å si rett ut hva du føler, det er ikke pushy.

Anonymkode: c02ee...147

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han brent, ts? Har han kjærlighetssorg, blitt åra det siste året`? Dere må finne ut av hva som er grunnen til at han er redd for avvisning og trekker seg bort. Virker ikke som at han våger å investere og satse.

Anonymkode: c02ee...147

 

Ikke det siste året ihvertfall, siden vi har vært sammen i halvannet. Men mulig før. Vi har ikke pratet så mye om tidligere forhold. Men ja, virker på meg som han ikke våger heller.

TS

Anonymkode: aa0fb...ce1

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan forklare dette fra mitt ståsted. Vet ikke hva som er hans, vel og merke...

Først og fremst så forstår jeg at du ikke synes at det er noe moro. Jeg skulle ønske jeg var mer som deg, våget å bare dyrke følelsene og hoppe ut i sånt. Men jeg trenger tid på å bli kjent med noen, og hvis man henger mye sammen så er det faktisk litt vanskelig å ikke få følelsen av at man mister kontroll på følelsene, at ting komme fortere enn man selv klarer. Så man trekker seg litt bort og tar ting saktere.

Men jeg har som regel et ønske om å ikke la det kontrollere meg helt. Prøver å utfordre redselen og reservasjonen. Prøver å ta mer kontakt enn det du nevner at han gjør.. Men dette bør dere bare rett og slett snakke om. Det finnes ingen annen løsning... Uten å være klagete eller pushete. - Men ikke vær redd for å si rett ut; Jeg blir redd for å bli avvist når det er sånn, når det tar så lang tid så blir det en dårlig utvikling fordi jeg blir redd for om du liker meg godt nok. 

Ingen fare å si rett ut hva du føler, det er ikke pushy.

Anonymkode: c02ee...147

 

Skjønner at jeg må ta denne samtalen på ny. Jeg har sagt det rett ut før, men er jo en god stund siden. Kanskje han har glemt det litt bort og jeg må minne han på det igjen.

TS

Anonymkode: aa0fb...ce1

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om han bare leker med deg og henger med deg bare fordi du tar initiativ, men ellers ikke bryr seg, så er det jo bare mega kjedelig oppførsel.

Anonymkode: c02ee...147

 

Det gjør han ikke. Det er helt tydelig at følelsene hans er der, det kan både vennene mine og jeg se, og det merker jeg godt. Vi er som nyforelska tullinger stadig vekk

TS

Anonymkode: aa0fb...ce1

[AnonymBruker]

5 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Jeg kjenner jo han ikke, så utenkelig, nei. Urealistisk: ja. Om man er skikkelig forrelska og følelsen er gjengjeldt vil man være med personen hele tiden. Om den andre personen ber om mer kontakt og man dropper det, er oddsen større for avvisning, ikke mindre.

Sånn er ikke jeg når jeg er forelsket.

Anonymkode: 59398...400

[Isaccis]

Jeg må heller ikke henge med den jeg et forelsket/sammen med hele tiden, og i likhet med typen til Ts tar jeg lite initiativ, men blir fysisk i fylla:) Det skyldes ikke mangel på følelser, mer stikk motsatt, men sjenanse og frykt for avvisning er en del av bildet. Og det er noe som, med mindre man aktivt jobber med det, ikke har utløpsdato. Det minsker, ja, men halvannet år høres ikke ut som lang nok tid. 

Dessuten høres det ut som dette har blitt dynamikken i forholdet deres. Det at du sjekket opp han og siden har vært igangsetter har blitt det eneste mønsteret han klarer/ønsker å forholde seg til, for han høres jo ellers ut som han vil deg bare godt?

Ikke ta noen ny samtale. Må han virkelig på nytt bli nødt til å sitte ovenfor deg og prate om noe så kleint som å være redd for å bli avvist og samtidig bekrefte igjen at ja, oppførselen hans rundt deg stemmer overens med det han føler for deg blabla.. Ser ingen heldig konsekvens med det, jeg hadde følt det veldig som framtvunget å skulle ta initiativ fremover? 

Finn ut om han er sånn ovenfor vennene og tidligere damer. Hvis ja, så bør du først føle på om du kan finne trivsel sånn som det er og hvis ikke må du si i fra at han styrer skuta en stund fremover. Og da må det gå mye mer enn en uke, han må være den som tar initiativ i flere måneder for å ikke falle tilbake.  Vær klar på at du kan komme med mer siden, men har du gjort dette i snaut tjue måeneder bør han fikse det i et par-tre stykker, minst.

Og ja, han er nok litt lat også.. Det har bare blitt den enkleste, mest behagelige måten. Kan hende størstedelen av årsak ble nevnt i noen av Ts sine første setninger;)

 

 

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Isaccis skrev:

Jeg må heller ikke henge med den jeg et forelsket/sammen med hele tiden, og i likhet med typen til Ts tar jeg lite initiativ, men blir fysisk i fylla:) Det skyldes ikke mangel på følelser, mer stikk motsatt, men sjenanse og frykt for avvisning er en del av bildet. Og det er noe som, med mindre man aktivt jobber med det, ikke har utløpsdato. Det minsker, ja, men halvannet år høres ikke ut som lang nok tid. 

Dessuten høres det ut som dette har blitt dynamikken i forholdet deres. Det at du sjekket opp han og siden har vært igangsetter har blitt det eneste mønsteret han klarer/ønsker å forholde seg til, for han høres jo ellers ut som han vil deg bare godt?

Ikke ta noen ny samtale. Må han virkelig på nytt bli nødt til å sitte ovenfor deg og prate om noe så kleint som å være redd for å bli avvist og samtidig bekrefte igjen at ja, oppførselen hans rundt deg stemmer overens med det han føler for deg blabla.. Ser ingen heldig konsekvens med det, jeg hadde følt det veldig som framtvunget å skulle ta initiativ fremover? 

Finn ut om han er sånn ovenfor vennene og tidligere damer. Hvis ja, så bør du først føle på om du kan finne trivsel sånn som det er og hvis ikke må du si i fra at han styrer skuta en stund fremover. Og da må det gå mye mer enn en uke, han må være den som tar initiativ i flere måneder for å ikke falle tilbake.  Vær klar på at du kan komme med mer siden, men har du gjort dette i snaut tjue måeneder bør han fikse det i et par-tre stykker, minst.

Og ja, han er nok litt lat også.. Det har bare blitt den enkleste, mest behagelige måten. Kan hende størstedelen av årsak ble nevnt i noen av Ts sine første setninger;)

 

Tusen takk for svar, var utrolig godt å lese! Man hører jo at du VET når en gutt er interessert i deg, for da tar han kontakt. Men jeg VET JO at han er det, til tross for at kontakten fra han sin side er nesten lik null. Trodde nesten jeg begynte å bli gal o.O

Han vil meg bare godt ja, og vi har det veldig fint sammen. Vi har nok bare falt inn i et slags mønster som du sier. Jeg tar kontakt for å vise ham at jeg er interessert og trygge ham på dette, og når er det liksom slik vår kontakt har blitt.

Jeg har prøvd flere ganger å ikke ta kontakt for å på en måte tvinge ham til å ta det steget, men har sjeldent lykkes med dette. Kan fint gå en uke uten at jeg hører fra ham, og da kan det fint være en snap av noe random som ikke engang oppfordrer til videre samtale. Hva hadde du tenkt dersom du var i lignende situasjon? At din kjære plutselig sluttet å ta kontakt? Ville det fristet deg til å gjøre det? Eller ville du bare blitt mer usikker da?

Jeg føler heller ikke at noen ny samtale hadde hatt noe særlig positiv utfall. Mest fordi vi allerede har hatt den et par ganger, men også fordi jeg vet at det nok er et litt "sårt" tema for ham.

Når du sier at "han styrer skuta fremover", hvordan tenker du da? Jeg mener, skjønner hva poenget ditt er, men hvordan si det? Hva skal jeg legge i det? At han ALLTID tar kontakt først fra nå av? At han må komme med forslag på ting vi skal gjøre? Vil jo ikke måtte tvinge ham til å gjøre disse tingene heller selv om beste måten å overkomme et frykt på er å aktivt arbeide mot/med den.

TS

Anonymkode: aa0fb...ce1

[AnonymBruker]

Dersom han har tidligere opplevd tunge brudd og/eller blitt avvist, så er det naturlig for mange å bli mer innelukket og passiv. Det eneste som kan hjelpe er tid - det vil ta tid før han stoler nok på deg til å ta mer initiativ. Jeg har selv datet jenter som brukte alt fra et par uker til et par år før de ble helt komfortable med å ta initiativ. 

Anonymkode: 0f19a...a0c

[AnonymBruker]

Den 8/29/2016 at 8.41, AnonymBruker skrev:

Vi er i midten av 20 årene begge to.

Anonymkode: aa0fb...ce1

Det kan være han ikke har en grunn, men bare er initiativsløs og lat.

Anonymkode: 6820c...fed

[AnonymBruker]

Den 29.8.2016 at 9.05, Raven.WritingDesk skrev:

Jeg kjenner jo han ikke, så utenkelig, nei. Urealistisk: ja. Om man er skikkelig forrelska og følelsen er gjengjeldt vil man være med personen hele tiden. 

Tull! Kanskje du føler det slik, men folk er forskjellige og reagerer forskjellig på sterke følelser for noen. Enkelte vil hoppe i det og dyrke denne følelsen, mens andre blir redd for å bli såret og lukker seg. Så har du en haug med reaksjoner i mellom der og andre varianter. 

Anonymkode: 0f19a...a0c

[Gjest noe tilfeldig]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

LeTull! Kanskje du føler det slik, men folk er forskjellige og reagerer forskjellig på sterke følelser for noen. Enkelte vil hoppe i det og dyrke denne følelsen, mens andre blir redd for å bli såret og lukker seg. Så har du en haug med reaksjoner i mellom der og andre varianter. 

Anonymkode: 0f19a...a0c

Joda, det har du såklart helt rett i, men jeg våger meg å påstå at det kanskje er mer "normen" at man vil være mye sammen i en nyforrelskelse fase, ikke at man undlater å ta kontakt. 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Joda, det har du såklart helt rett i, men jeg våger meg å påstå at det kanskje er mer "normen" at man vil være mye sammen i en nyforrelskelse fase, ikke at man undlater å ta kontakt. 

Men nå er det jo ikke normen som er på bordet her da, men avviket. Og da kan det ikke nytte hvor mye man sier "Jo, men det andre er mer normalt!"

For min egen del dreier det seg ikke om at jeg er redd for å bli såret, men om at jeg faktisk har et liv fra før, jeg går ikke bare rundt og venter på at det skal komme et menneske forbi og fylle livet mitt. Dermed ville det føles veldig ukomfortabelt om noen forventet at jeg skulle være sammen med de 24/7 uten tilvenning. I trådstarter sitt tilfelle dreier det seg om at han er redd for å bli avvist. Jeg tror også, som en nevnte, at han kan ha godt av å trene seg opp og se at han ikke blir avvist.

Anonymkode: 59398...400