AnonymBruker Skrevet 28. august 2016 #1 Del Skrevet 28. august 2016 Hei, jeg har rotet meg inn i et forhold i snart 10 år. Jeg har visst i de senere år at han er en "skadelig" person for meg men ikke klart å ta steget. Først nå kan jeg se det for meg men klarer fortsatt ikke å gjøre det. Jeg lurer meg selv til å tro det for meg selv når jeg er alene og ute av huset, men når jeg ser han, prater med han smelter jeg. Jeg vil ikke såre han, og vil ikke at han skal bli suicidal siden han har noe psykiske problemer samt rusmisbruk, som ikke vil hjelpe hans destruktive løsninger i livet. Men så har ikke jeg ansvar for hans liv, det vet jeg ... men fortsatt veldig vanskelig. Jeg er den eneste gleden i livet hans:( Hvordan i all verden skal jeg klare å etterlate han alene, er så redd for å miste han i døden, min store kjærlighet. Så når jeg er så redd for å miste han, hvordan skal jeg klare å slå opp, flytte og komme meg videre. Det hele føles håpløst og noe i meg føler for å ofre meg selv og lykke i å tilfredsstille han, siden jeg er litt ødelagt. Er også redd for at neste forhold skal bli verre siden jeg har aldri hatt noen rollemodeller med gode mannfolk, bare destruktive og slemme. Vil heller ikke sverte han, selv om han ikke er god og familien som ser han som en fantastisk kar, og familien min prøver å holde meg sammen med han fordi de tror jeg ikke klarer meg uten, at jeg er i en krise i livet el no, æsj, for no dritt. Trenger noe støtte. Hvordan er en god mann? Han er ikke utro, bare slem og kontrollerende ... ikke voldelig og er god med meg mye, ... men forferdelig mye som ikke er bra. hilsen en som elsker en mann dypt men som er skadelig. Anonymkode: 2193e...a4b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sh999 Skrevet 28. august 2016 #2 Del Skrevet 28. august 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei, jeg har rotet meg inn i et forhold i snart 10 år. Jeg har visst i de senere år at han er en "skadelig" person for meg men ikke klart å ta steget. Først nå kan jeg se det for meg men klarer fortsatt ikke å gjøre det. Jeg lurer meg selv til å tro det for meg selv når jeg er alene og ute av huset, men når jeg ser han, prater med han smelter jeg. Jeg vil ikke såre han, og vil ikke at han skal bli suicidal siden han har noe psykiske problemer samt rusmisbruk, som ikke vil hjelpe hans destruktive løsninger i livet. Men så har ikke jeg ansvar for hans liv, det vet jeg ... men fortsatt veldig vanskelig. Jeg er den eneste gleden i livet hans:( Hvordan i all verden skal jeg klare å etterlate han alene, er så redd for å miste han i døden, min store kjærlighet. Så når jeg er så redd for å miste han, hvordan skal jeg klare å slå opp, flytte og komme meg videre. Det hele føles håpløst og noe i meg føler for å ofre meg selv og lykke i å tilfredsstille han, siden jeg er litt ødelagt. Er også redd for at neste forhold skal bli verre siden jeg har aldri hatt noen rollemodeller med gode mannfolk, bare destruktive og slemme. Vil heller ikke sverte han, selv om han ikke er god og familien som ser han som en fantastisk kar, og familien min prøver å holde meg sammen med han fordi de tror jeg ikke klarer meg uten, at jeg er i en krise i livet el no, æsj, for no dritt. Trenger noe støtte. Hvordan er en god mann? Han er ikke utro, bare slem og kontrollerende ... ikke voldelig og er god med meg mye, ... men forferdelig mye som ikke er bra. hilsen en som elsker en mann dypt men som er skadelig. Anonymkode: 2193e...a4b Å kjære deg, jeg forstår deg så godt! Et mareritt å gå igjennom det der! Jeg har og vært sammen med en rusmisbruker.. Jeg måtte jo hive han ut, men savner han hver dag (merkelig nok) . Men du må huske på at du er ansvarlig for din egen lykke, likeså er HAN ansvarlig for sin! Han kan ikke bero sin lykke på deg. Håper du klarer og ta steget fullt ut og komme deg bort uten og ha dårlig samvittighet TS. God klem til deg❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. august 2016 #3 Del Skrevet 28. august 2016 Ta deg en prat med noen på et krisesenter, du Du kan ikke ha det sånn at du skal lide deg gjennom livet ditt for at han ikke skal miste sitt. Og det virker ikke som du får noe støtte fra de du burde få støtte fra (familien). På et krisesenter er de flinke til å skille uheldige mønstere fra heldige mønstere, slik at du selv ser løsningen foran deg. Lykke til med å komme deg ut! Anonymkode: 056b9...3e8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå