Du som bor i utlandet

[AnonymBruker]

Hvorfor har du flyttet fra Norge? Trives du/angrer du? Savner du Norge (og evt hva)?

Anonymkode: 31d8b...7c1

[AnonymBruker]

Jeg ville alltid ut i verden, kommer fra Oslo og syntes det var en liten by, samt at Norge var generelt langt unna resten av verden. bodd i Danmark, nå Tyskland. trives veldig godt og det er kort hjem. savner familie, selv om jeg ser de ca en gang i måneden, ellers fint lite! 

Anonymkode: 72eff...47d

[AnonymBruker]

Fordi jeg ville ut å oppleve mer enn bare Norge. Norge er fint i og for seg, men helst kun for besøk.
Trives veldig godt hvor jeg er nå, har bodd i ett par land nå, men ønsker å prøve noe annet snart.
Det jeg savner mest er det salte godteriet i Norge, det finnes ingen andre steder nesten.

Anonymkode: 757c7...602

[AnonymBruker]

Ville oppleve litt mer av verden og ikke bli stuck på samme sted. Trives veldig godt. Bodd i en del land, alle er positive på hver sin måte. Savner Norge innimellom, men ikke når det er kaldt og dårlig vær haha

Anonymkode: 58aba...c22

[Miklo Velka]

Var arbeidsledig i Norge, og slet veldig med å få meg jobb. Var også lei av klimaet, da jeg hater vinter. Dessuten så er jeg glad i å reise, og å oppleve nye steder. Har tilbragt i overkant av 6 år her nå, og angrer overhodet ikke. Jeg kaller dette stedet hjem, og selv om jeg forhåpentligvis har mange år igjen foran meg, og mye an skje, så ser jeg ikke for meg å flytte tilbake til Norge igjen. Savner noen norske matvarer, men ellers så klarer jeg meg helt fint. Var på hjemstedet mitt i Norge tidligere i år, for første gang på nesten 3 år. Mye som hadde forandret seg, og hver gang jeg reiser derfra så tenker jeg at det hadde vært fint å bo der igjen, men så snart jeg kommer hjem igjen så innser jeg at jeg ikke vil tilbake. 

[applestories]

Hva jobber dere med, dere som bor i utlandet?

[AnonymBruker]

Flyttet for å studere, etter studiet dro jeg til Norge og trivdes ikke. Savnet europeisk storbyliv, det å ha kort reisevei til alpene og andre europeiske land, og syntes været i Norge bare var fælt. Og savnet vennene mine. Så etter ett år i Norge pakket jeg kofferten og dro tilbake til studiestedet for å jobbe.

Savner ferske reker og makrell i tomat, samt norsk smågodt. 

Anonymkode: 3b1a0...e0b

[Hu i byen]

Jeg har bodd i utlendighet (USA) i 9 år nå, eneste grunnen til at jeg flyttet er fordi dette er hjemlandet til mannen min, og jeg hadde større muligheter i hans land enn han på kort sikt hadde hatt i Norge :-) Jeg hadde ingenting som holdt meg tilbake i det store og hele, mens han hadde mye mer å flytte fra. 

Vi bor i en by med et forholdvis stort norsk og skandinavisk miljø, omgangskretsen hans var innmari inkluderende, jeg har tatt utdanning innenfor noe jeg ikke visste gikk an å utdanne seg som engang og jobber som det, nå som selvstendig konsulent  Nå har jeg bodd her så lenge at det ikke er noe jeg savner på daglig basis, det meste kan fåes tak i, og nå har jeg jo snart bodd her 1/3 av livet så jeg har jo mesteparten av nettverket mitt her.. Savner familien min, men vi har ofte besøk. Eller, jeg savner kanskje folk med OK politiske holdninger  

[Fandenivoldsk]

Bor i Japan. Flyttet mest for å oppleve noe "spennende" og ha et slags friår, men er her ennå, nesten tre år etter at jeg flyttet fra Norge. Så kan vel si at jeg trives, ja. Samtidig elsker jeg Norge mer enn noensinne Savner stillhet, lite folk og muligheten til å kunne gå på tur i to timer uten å støte på noen. Naturen. Norsk mat (ja, faktisk! Grøt, Sjokade, lomper, Sørlandschips, Bixit, Gjendekjeks, GROVBRØD.. herreguud). Den uformelle væremåten til folk. Hus med skikkelig isolering. Shoppingsentre der de ansatte IKKE bruker ropert hver gang det er salg. Bare.. stillhet og ro generelt. Hehe.

Også savner jeg selvfølgelig vennene, familien min og kjæledyrene mine

Endret 30. august 2016 av Fnisu

[AnonymBruker]

Jobber innenfor FN og har vært plassert i Wien i ni år nå. Stortrives og skal etter planen være her i tre år til.  

Anonymkode: 20638...4cf

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fordi jeg trengte en liten restart og litt forandring. Først var vel planen å bare bli noen måneder eller et lite år, men jeg savner ikke Norge og ser ikke på det som hjemlandet mitt lenger. Jeg liker ikke den marerialistiske og selvgode holdningen som regjerer mange steder. Jeg savner heller ikke kulden eller maten. Om det skulle skje er det slett ikke umulig å få tak i brunost. Jeg har familie her jeg bor og et nettverk. Gamle venner ser og snakker jeg kanskje oftere med nå enn da jeg bodde i Norge.

Kanskje flytter jeg tilbake en dag.. eller til et annet sted. Jeg har bodd utenlands i snart 8 år og stortrives.

Anonymkode: d869f...4ab

[Gjest Hapi]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet fordi jeg trengte en liten restart og litt forandring. Først var vel planen å bare bli noen måneder eller et lite år, men jeg savner ikke Norge og ser ikke på det som hjemlandet mitt lenger. Jeg liker ikke den marerialistiske og selvgode holdningen som regjerer mange steder. Jeg savner heller ikke kulden eller maten. Om det skulle skje er det slett ikke umulig å få tak i brunost. Jeg har familie her jeg bor og et nettverk. Gamle venner ser og snakker jeg kanskje oftere med nå enn da jeg bodde i Norge.

Kanskje flytter jeg tilbake en dag.. eller til et annet sted. Jeg har bodd utenlands i snart 8 år og stortrives.

Anonymkode: d869f...4ab

Kan jeg spørre hvor du bor?

Endret 30. august 2016 av Hapi

[AnonymBruker]

1 time siden, Fnisu skrev:

Bor i Japan. Flyttet mest for å oppleve noe "spennende" og ha et slags friår, men er her ennå, nesten tre år etter at jeg flyttet fra Norge. Så kan vel si at jeg trives, ja. Samtidig elsker jeg Norge mer enn noensinne Savner stillhet, lite folk og muligheten til å kunne gå på tur i to timer uten å støte på noen. Naturen. Norsk mat (ja, faktisk! Grøt, Sjokade, lomper, Sørlandschips, Bixit, Gjendekjeks, GROVBRØD.. herreguud). Den uformelle væremåten til folk. Hus med skikkelig isolering. Shoppingsentre der de ansatte IKKE bruker ropert hver gang det er salg. Bare.. stillhet og ro generelt. Hehe.

Også savner jeg selvfølgelig vennene, familien min og kjæledyrene mine

Er det jeg savner også. Nå bor ikke jeg i Japan men ett annet folksomt land og uansett tiden på døgnet er det mye folk. Skal man shoppe så er det alltid stappfullt i butikkene. Slit Og alle skal være så høflige hele tiden, slapp litt av sier jeg!

Anonymkode: 2bae5...521

[AnonymBruker]

Jeg har alltids småkjedet meg litt her til lands. Reist en del de senere årene, og skal nå flytte utenlands for medisinstudier(gleder meg). Planen er å jobbe i et annet land i Europa, og tror i grunn ikke at jeg kommer til å savnet folket eller kulturen(annet enn 17. mai) noe særlig. Familie og gode venner kan man alltids holde kontakt med.

Anonymkode: 2cfdf...949

[Gjest Linaria]

Jeg er nå i Norge et år, men flyttet nettopp fra utlandet, og skal tilbake neste år. Jeg har aldri følt at jeg passet inn i Norge. Jeg greide aldri å få venner, da interessene mine, humoren min, ja, hele væremåten min kræsjet totalt med alt det sosiale i Norge. Jeg trodde lenge at det var noe galt med meg, og at jeg ikke kunne få venner, men med én gang jeg flyttet til utlandet, passet alt perfekt. Jeg fikk en diger vennegjeng, hadde alltid masse å gjøre, var utadvendt, passet rett inn i det akademiske miljøet der jeg studerte. 

Nå er jeg tilbake i Norge, og har virkelig prøvd å få venner her, og har gjort mye av det samme som jeg gjorde i Skottland, men her går det bare ikke. Jeg har en venn som jeg studerte med i Skottland, som nå er i Norge på utveksling, og han merker det samme som meg. Han liker det virkelig ikke, og kjeder seg allerede. Jeg liker å gå tur i skogen, ellers er det sosiale i Norge virkelig ikke noe for meg. 

[Tanuki]

Har bodd 7 år i Korea, er i Norge nå, men drar videre til Mongolia om 3 uker. Reiste i utgangspunktet for å studere, nå blir det for å jobbe og være med familien min der. Kjeder meg veldig i Norge, liker ikke maten og syns nordmenn ofte er kalde og uhøflige, og ikke veldig familiekjære (ja, generaliserer).  Ulempen er at en mister mye av kontakten med kjente i Norge.

[Miklo Velka]

Erfaring fra utlandet:
Her hvor jeg bor er man veldig åpne, og man hilser på hverandre. Om det er naboen man ikke kjenner, eller vet at man har, som man møter i heisen, så hilser man, sier god morgen, ha det bra, osv. I offentlige bygg, om man møter andre i døren, i heisen eller lignende, så er det det samme. Uansett om man kjenner vedkommende, eller har sett de før eller ikke. Helt fremmede. Det er den mest naturlige sak i verden, og du blir sett på som rar og sær om du ikke gjør det.

Jeg var hjemme på ferie for et par år siden, og gikk på trikken i Oslo. Satte meg ned, og av ren refleks så sier jeg hei og god dag til hun som sitter rett ovenfor meg. Hun ser bare forskrekket og rar ut, og det så nesten ut som at hun skulle løpe av trikken og rope "voldtekt!" eller noe. Etter det har jeg forsøkt å lære meg å alltid se ned i bakken, og aldri få øyekontakt med noen i Norge. Og uansett hva som skjer, så skal jeg i alle fall aldri mere finne på å si hei til en fremmed person.

[AnonymBruker]

Reiste ut for å finne "ro". Har gått igjennom en helomvending i livet ved hjelp av reising og takker universet for at det skjedde hver eneste dag.  For meg har det ikke handlet så mye om å finne noe spesifikt land, heller at jeg søker mot en viss type mennesker og stemning/holdning -har måttet lete i de landene jeg har vært i og,  de aller fleste følger jo strømmen uansett hvor en er. I dag har jeg endelig begynt å forstå hva jeg søker og følger de linjene med større fokus. Ser for meg at jeg vil bruke store deler av livet mitt på reisefot fra nå av. 

Savner mange ting hjemme,  en god del av de tilhører fortiden rett og slett fordi det ikke ville vært godt for kropp og sjel lengre. Men grovbrød savner jeg, og ren bærsaft. Savner skogsturer med bærplukking og hvite vintre. Forholdene imnad i familien trenger en overhaling, savner dem på et vis,  men det er også tungt å tilbringe tid med dem siden vi er så forskjellige. Hsr håp om at vi skal komme nærmere hverandre etterhvert. Savner et par gode venner intenst.

 

Anonymkode: 538a7...1f5

[Gjest Raiu]

Synes det er morsomt å se hvordan folk tolker nordmenn forskjellig. Jeg elsker å komme tilbake til Norge og få ett genuit smil fra hun bak kassa eller at vi begge ler litt og sier sorry når vi nesten går på hverandre på gata. Mitt intrykk av nordmenn er at vi er ganske muntre og åpne, slik som å bare smile til hverandre når man går forbi selv om man ikke kjennes om man er ung eller gammel. Slik som at alle sier godt nyttår hvis man går hjem på nyttårsaften selvom det er ukjente Kanskje det har litt med hvor i Norge man kommer fra, jeg er ikke fra noe småsted. I mange land føler jeg at de har en påtvungen høflighet og det liker jeg ikke.

Her jeg bor er det utrolig stille i gatene selvom det er mye folk fordi man kommer hjem og "barrikerer" seg inn i huset sitt for ikke å være til bry for andre. Nesten litt sånn ghosttown med untakk av morgen og kvelds rushet. Så jeg savner å høre barn leke i hager og folk som sitter ute å spiser eller hygger seg på sommerkvelden.

Men jeg savner også litt ro og fred generelt, fordi hvis man skal handle eller dra noen sted så er det alltid stappfullt. Man kan liksom ikke dra noe sted uten å møte mennesker. I Norge kan man handle på dagtid og så er butikkene nesten tomme. Det blir liksom ikke noe ordentlig skille på dagtid når alle jobber og kveldstid, det er noe jeg savner.

Savner ordentlig grovbrød, og jeg er ikke noe brødspiser engang Kaviar, Ostepop, salt lakris, heller ingen godtespiser men man savner det man ikke har! Ja jeg savner faktisk grandiosa innimellom også. Vann fra springen, leverpostei.

[AnonymBruker]

Den ‎30‎.‎08‎.‎2016 at 23.44, Miklo Velka skrev:

Erfaring fra utlandet:
Her hvor jeg bor er man veldig åpne, og man hilser på hverandre. Om det er naboen man ikke kjenner, eller vet at man har, som man møter i heisen, så hilser man, sier god morgen, ha det bra, osv. I offentlige bygg, om man møter andre i døren, i heisen eller lignende, så er det det samme. Uansett om man kjenner vedkommende, eller har sett de før eller ikke. Helt fremmede. Det er den mest naturlige sak i verden, og du blir sett på som rar og sær om du ikke gjør det.

Jeg var hjemme på ferie for et par år siden, og gikk på trikken i Oslo. Satte meg ned, og av ren refleks så sier jeg hei og god dag til hun som sitter rett ovenfor meg. Hun ser bare forskrekket og rar ut, og det så nesten ut som at hun skulle løpe av trikken og rope "voldtekt!" eller noe. Etter det har jeg forsøkt å lære meg å alltid se ned i bakken, og aldri få øyekontakt med noen i Norge. Og uansett hva som skjer, så skal jeg i alle fall aldri mere finne på å si hei til en fremmed person.

Neste gang du er innom Norge får du ta deg en tur til Bergen, der hadde du ikke blitt sett rart på om du sa hei til noen på trikken..eller Bybanen rettere sagt, i hvert fall er det mitt inntrykk :-) .

Anonymkode: a8848...e6f