Klikka for samboern!

[AnonymBruker]

Min samboer har virkelig begynt å vise sine sanne sider de siste dagene! Virker som om han rett og slett har klikka totalt. Oppførselen hans de siste dagene er helt utilgivelig!

I går fikk jeg et illebefinnende og måtte inn på sykehuset. Han var borte med ungene sine akkurat da, så jeg sendte han en melding og sa at han måtte komme hjem, og om han kunne kjøre meg til sykehuset. Får ikke svar, men han kommer hjem og sier at *navn på en eks-kompis* av meg kunne da kjøre meg!! Jeg forsto ingenting, denne kompisen kuttet jeg kontakten med da jeg ble sammen med min samboer. Joda, jeg hadde vist "lika" et bilde på Facebook den morningen. Et såkalt Facebook minne, et bilde jeg selv hadde lagt ut for 6 år siden. Og av de 4 som var tagget på bilde, var min eks-kompis. (Han syntes ikke på bilde, sto med ryggen til)

Jeg ble kjempe lei meg og skuffet over min samboer som ikke brydde katten i at jeg var dårlig og måtte på sykehuset (er gravdi med HANS barn!!) Men hadde ikke noen andre til å være med meg, så jeg hadde fint lite jeg skulle sagt. Han ble jo med meg, men den prioriteringen og holdningen han hadde skremte meg.

Dagen i går gikk greit, alt gikk bra på sykehuset og vi dro hjem i igjen på ettermiddagen. Da tilbydde han seg å lage middag slik at jeg fikk sove. Sjeldent han lager noen ting her hjemme. Fikk ikke akkurat hvile, da mitt barn (som min samboer lovte å ta seg av) fløy ut og inn av soverommet og samboern måtte innom et par ganger for å høre hvordan han skulle laget maten.....

Og i dag morgest var det på'n igjen. Mitt barn våknet klokken 5. Hun er forkjølet så hun gråt. Jeg skyntet meg opp i andre etg. Der hans barn også lå og sov, slik at hun ikke skulle vekke dem. Tok henne ned i 1 etg. Og vi gikk på kjøkkenet og fant oss mat. Plutselig stor samboern i døra på kjøkkenet og sier at vi må være stille for at det bor noen nede nå!! (Vi har nettopp fått ny leieboer) Vi snakket med helt vanlig stemme, ingen tramping og heller ikke mye prat... Og vi er godt vant til at det "bor noen nede"!! Har hatt leieboere før. Min samboer virket helt manisk! Jeg gav klar beskjed om at dette var veldig unødvendig av han! Virker som om han bare leter etter grunner til å hakke på meg og da indirekte barnet mitt. 

Han har null selvinnsikt!! Det er SÅ mye jeg kan "hakke" på han om iløpet av en dag. Og ikke minst ungen hans (går tungt i trappene, rydder ikke opp etter seg osv.) men jeg går ikke rundt å hakker på folk unødvendig!! 

Jeg vet ikke mine arme råd lenger! Barnet mitt gråt isted og jeg kjente hvor stressa jeg ble over at min samboer hørte "bråket"... Og snart kommer en til som iallefall ikke forstår at det må være stille! 😢 Fy faen, hva er det jeg har rotet meg bort i!?

Anonymkode: 47ee5...ae0

[FluffyJuggernaut]

Det høres ut som han sliter med noe som han lar gå ut over deg, og det ser ut som mer enn sjalusi. Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til, men syns oppførselen hans er dårlig. 

Det må være tungt å være gravid, være bekymret for babyen i magen  og ha ett sykt barn i tillegg. Og på toppen av det hele så er han som skal støtte deg kranglevorn og vanskelig.

Håper dere kan snakke ordentlig å komme til bunnen av hva som er problemet. Syns ikke du skal være nødt å akseptere slik oppførsel fra han. Men skjønner at det ikke bare er å ta en timeout når man bor sammen og har barn. Men om du er redd han eller kjenner må komme deg bort så må du høre på deg selv, du er gravid og stress er ikke bra for deg nå. Men hormonene gjør nok at du kjenner på alle følelsene enda sterkere enn vanlig, så ha det også i tankene før du før du tar ett valg.

God bedring til deg og datteren din. Og lykke til.

[AnonymBruker]

Mine, dine og vårt barn... Du har helt klart virkelig rotet det til ja. 

Anonymkode: bd077...21d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine, dine og vårt barn... Du har helt klart virkelig rotet det til ja. 

Anonymkode: bd077...21d

Er ikke dette normalt nå til dags da?

Anonymkode: 304bc...549

[AnonymBruker]

Du har roret litt. Men det nøstet her kan lett knytes opp. Gå fra han! Han oppfører seg som en psykopat når han driver sånn. Sjalusi er jo greit det, men ikke slik han gjorde der, å nektet å ta deg alvorlig og lar sitt sinne for noe så lite ødelegge såpass mye.. 

Kom deg unna det der. Det eneste du vil oppnå ved å bli hos en slik mann, er barn som sliter med ei mor med altfor dårlig psyke, og som må vokse opp under dårlige familieforhold. 

Anonymkode: d3bbd...bcf

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer har virkelig begynt å vise sine sanne sider de siste dagene! Virker som om han rett og slett har klikka totalt. Oppførselen hans de siste dagene er helt utilgivelig!

I går fikk jeg et illebefinnende og måtte inn på sykehuset. Han var borte med ungene sine akkurat da, så jeg sendte han en melding og sa at han måtte komme hjem, og om han kunne kjøre meg til sykehuset. Får ikke svar, men han kommer hjem og sier at *navn på en eks-kompis* av meg kunne da kjøre meg!! Jeg forsto ingenting, denne kompisen kuttet jeg kontakten med da jeg ble sammen med min samboer. Joda, jeg hadde vist "lika" et bilde på Facebook den morningen. Et såkalt Facebook minne, et bilde jeg selv hadde lagt ut for 6 år siden. Og av de 4 som var tagget på bilde, var min eks-kompis. (Han syntes ikke på bilde, sto med ryggen til)

Jeg ble kjempe lei meg og skuffet over min samboer som ikke brydde katten i at jeg var dårlig og måtte på sykehuset (er gravdi med HANS barn!!) Men hadde ikke noen andre til å være med meg, så jeg hadde fint lite jeg skulle sagt. Han ble jo med meg, men den prioriteringen og holdningen han hadde skremte meg.

Dagen i går gikk greit, alt gikk bra på sykehuset og vi dro hjem i igjen på ettermiddagen. Da tilbydde han seg å lage middag slik at jeg fikk sove. Sjeldent han lager noen ting her hjemme. Fikk ikke akkurat hvile, da mitt barn (som min samboer lovte å ta seg av) fløy ut og inn av soverommet og samboern måtte innom et par ganger for å høre hvordan han skulle laget maten.....

Og i dag morgest var det på'n igjen. Mitt barn våknet klokken 5. Hun er forkjølet så hun gråt. Jeg skyntet meg opp i andre etg. Der hans barn også lå og sov, slik at hun ikke skulle vekke dem. Tok henne ned i 1 etg. Og vi gikk på kjøkkenet og fant oss mat. Plutselig stor samboern i døra på kjøkkenet og sier at vi må være stille for at det bor noen nede nå!! (Vi har nettopp fått ny leieboer) Vi snakket med helt vanlig stemme, ingen tramping og heller ikke mye prat... Og vi er godt vant til at det "bor noen nede"!! Har hatt leieboere før. Min samboer virket helt manisk! Jeg gav klar beskjed om at dette var veldig unødvendig av han! Virker som om han bare leter etter grunner til å hakke på meg og da indirekte barnet mitt. 

Han har null selvinnsikt!! Det er SÅ mye jeg kan "hakke" på han om iløpet av en dag. Og ikke minst ungen hans (går tungt i trappene, rydder ikke opp etter seg osv.) men jeg går ikke rundt å hakker på folk unødvendig!! 

Jeg vet ikke mine arme råd lenger! Barnet mitt gråt isted og jeg kjente hvor stressa jeg ble over at min samboer hørte "bråket"... Og snart kommer en til som iallefall ikke forstår at det må være stille! 😢 Fy faen, hva er det jeg har rotet meg bort i!?

Anonymkode: 47ee5...ae0

Klokka var 5, og mannen din vokna. Han var sikkert halveis i drømmeland så han tenkte vel ikke klart.

Jeg tror dere er slitne. Og med unger som er forkjølet, så blir man ekstra sliten - hosting om natta osv.

du er gravid og greier ikke dra lasset i så stor grad som du kansje har gjort før, og mannen merker dette. Han er sliten.

Har dere mulighet til å få til hushjelp? Barnepass? Litt fri? Uansett så må dere gjøre noe eller PRATE om hva som er greit. Altså, når noen vokner om natta så blir det lyd. når noen er syke om natta og hoster så blir det lyd. barn vokner og gråter. Det er helt normalt!! Og så synes jeg dere skal prate om hvordan dere vil ha det når dere får baby. har dere barn SAMMEN eller er det din og min? tar han av seg din når du er opptatt med deres felles barn, feks. lager han skive til begge barna, når du mater baby. Sånen greier...dere må jo samarbeide om dere skal være en familie. Barn er barn, voksne er voksne.

Jeg ser på mannen min at han blir mer ego og "psycho" når han holder på å bli syk selv, stresser mye ol..Helt naturlig at når man er 35+ og feks ikke trener og ikke sover godt. da handler det om at man gjenkjenner det og sier "ser at du er sliten i dag. jeg legger ungene jeg så kan du slappe av."

Anonymkode: eeba5...ee8

[Maleficenta]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke dette normalt nå til dags da?

Anonymkode: 304bc...549

Kanskje men ikke veldig smart.

[AnonymBruker]

Hendelsen med ditt illebefinnende og hvordan samboer reagerte er ikke bra. Jeg hadde også reagert veldig på det. Han oppførte seg veldig umodent og full av sjalusi. 

 De andre tingene du snakker om virker noe overdrevent fra din side også. Ved å lage mat prøvde han i det minste å gjøre noe for deg, og at han spurte om hjelp kan sikkert være irriterende, men det var jo ikke vondt ment.

Når det kommer til å bo sammen med andre og ha leieboere, så kan jeg også forstå at man kan bli litt på tuppa. Denne hendelsen tyder på at dere er slitne og oppfatter det som skjedde litt forskjellig, det er ikke noe å reagere så veldig på, og jeg tror ikke det er slik at han prøver å finne grunner til å hakke på deg og datteren din. Jeg tror det er viktig nå at du ikke blir sittende fast i den forestillingen.
 

Anonymkode: e660b...a7d

[AnonymBruker]

Ut i fra overskriften forventet jeg et helt annet innlegg. 

Den første historien er drøy. Men nå har vi det bare fra en side, mulig hans forklaring på hva som skjedde og hva som ble sagt høres helt annerledes ut. 

Resten er da bare normale misforståelser i en situasjon med to voksne, sykt barn, mine og dine, graviditet og sliten.

Ta en pause, få barnevakt, snakk sammen, eventuelt parterapi. 

Anonymkode: c6f29...503

[Sheherasade]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hendelsen med ditt illebefinnende og hvordan samboer reagerte er ikke bra. Jeg hadde også reagert veldig på det. Han oppførte seg veldig umodent og full av sjalusi. 

 De andre tingene du snakker om virker noe overdrevent fra din side også. Ved å lage mat prøvde han i det minste å gjøre noe for deg, og at han spurte om hjelp kan sikkert være irriterende, men det var jo ikke vondt ment.

Når det kommer til å bo sammen med andre og ha leieboere, så kan jeg også forstå at man kan bli litt på tuppa. Denne hendelsen tyder på at dere er slitne og oppfatter det som skjedde litt forskjellig, det er ikke noe å reagere så veldig på, og jeg tror ikke det er slik at han prøver å finne grunner til å hakke på deg og datteren din. Jeg tror det er viktig nå at du ikke blir sittende fast i den forestillingen.
 

Anonymkode: e660b...a7d

Enig i dette. Utover hendelsen hvor han ikke ville kjøre deg til sykehuset er nok resten primært to som er slitne, syke og som ikke snakker sammen. Håper dere får hjelp og kan snakke om det, TS!

[AnonymBruker]

Hvorfor kutta du kontakten med kompisen? Pga din samboers sjalusi?

Anonymkode: ede32...ffb

[AnonymBruker]

Det blir nok litt av et galehus med årene. 

Anonymkode: 6c375...702

[Gjest Bayan]

Jeg hadde selv reagert veldig på en slik kommentar, når du trenger og bli kjørt på sykehuset.. Det blir jo nesten som han ville si "Spør han ex kompisen din du som du sikkert er så kjempe gira på". - Sjalu deluxe!

Ville nok tatt en prat med han ja, spurt hva som er problemet hans, hvorfor han oppfører seg sånn!

[fiole]

2 timer siden, Maleficenta skrev:

Kanskje men ikke veldig smart.

Spesiellt viss dine, mine og vårt/våre blir retorikken i hverdagen....når man går inn for en slik situasjon så er alle barna våre barn!!!!

Skulle forsyne meg bare mangle det!

[AnonymBruker]

Synes egentlig dere høres like gode ut begge to.

Anonymkode: 67e20...063

[AnonymBruker]

Du fikk et illebefunnende og måtte på sykehus...? Han er manisk? Dere høres ikke gode ut noen av dere.

Anonymkode: f8862...903

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du fikk et illebefunnende og måtte på sykehus...? Han er manisk? Dere høres ikke gode ut noen av dere.

Anonymkode: f8862...903

hun er gravid!

Anonymkode: eeba5...ee8

[sol87]

Det som gir meg en litt dårlig følelse, er det du sa først. Hvorfor måtte du kutte kontakt med en kamerat da du ble sammen med din nåværende samboer? 

[Maleficenta]

17 minutter siden, fiole skrev:

Spesiellt viss dine, mine og vårt/våre blir retorikken i hverdagen....når man går inn for en slik situasjon så er alle barna våre barn!!!!

Skulle forsyne meg bare mangle det!

I denne situasjonen er det ikke så smart å få barn med en ustabil person. Ei heller ikke smart å bringe fler barn til verden når man allerede til sammen har tre viltre barn som skaper kaos i hjemmet. Og når attpåtil mannen bryr seg katta om kona får et illebefinnende.

[AnonymBruker]

Skal prøve å forklare litt mer. 

Barnet som gråt i natt er barnet mitt på 4 år. Hans barn en mye eldre. Han er forsåvidt også en del eldre enn meg. Barnet vi venter nå var ikke planlagt, men siden jeg egentlig ikke kan bli gravid uten hjelp valgte vi å beholde.

Han har vært slik siden fredag, da han kunne fortelle meg at han hadde fått en melding fra eksen (mor til barna) om at hun hadde kastet ut samboeren sin. Ikke akkurat overraskende, men jeg ble litt oppgitt for nå vet jeg hva som kom til å komme. Mas mas og atter mas fra henne om penger, hjelp til praktiske ting osv. Jeg spurte på en rolig måte om han hadde snakket med henne, men nei, han hadde kun fått en melding. I løpet av kvelden fikk jeg vite at han hadde ringt henne med en gang meldingen kom, og hatt en lengre samtale. Helt greit at de prater sammen, men jeg liker ikke at han lyver og skjuler kontakten de har. Jeg forstår selvfølgelig at de må ha kontakt ang. Ungene, men hun har hatt en tendens til å bruke min samboer som terapeut når ting ikke er helt bra med (eks)samboeren og hun har til og med spurt han om å være barnevakt for de andre barna hun har med (eks) samboern! Jeg synes hun tar unødvendig mye plass.

Og dette skjer NÅ! Jeg har termin om noen dager, og jeg trenger samboeren min mer enn noen sinne. Både til praktiske ting og å være her mentalt for meg. Nå mistenker jeg at han tenker mye på eksen (ikke på at de to skal bli sammen igjen, men i forhold til å gi henne mer penger, hjelpe henne osv.) Dette tok jeg opp med han den kvelden. Han ble sint og anklagde meg for å ikke stole på han. Nei, jeg stoler ikke på han- men ikke på den måten han tror. Jeg er ikke redd for utroskap, jeg liker bare ikke disse løgnene hans. Dette sa jeg til han, men han påstår han ikke forstår, og gjentar seg selv med at "du stoler ikke på meg du! Er du redd for at hun vil ha meg tilbake???" Noe jeg svarte "Ja og Nei" på. Nok en gang gjentar jeg at jeg ikke greier å stole på at han forteller meg sannheten. Attpåtil misliker jeg sterkt at han blir så sint og går i forsvar når jeg prøver å ta opp at dette plager meg, på en rolig og voksen måte. Ender opp med at jeg blir sint fordi han blir så usakelig, og da er hele diskusjonene snudd mot at JEG er så sint og sjalu. 

Jeg ønsker parterapi mer enn noe annet, men der har vi prøvd. Han mener han ikke trenger terapi og nektet å delta etter to møter. Hans "terapi" er å jobbe mener han. Sier selv at der hjelper, men fyren har store mentale problemer han nekter å snakke om, men som skinner igjennom når han blir sint.

Jeg valgte å kutte kontakt med kompisen min på grunn av at min samboer ikke likte vårt vennskap. Vi hadde mye kontakt på telefon (han bor på andre siden av landet) og samboern min anklaget meg for å hatt følelser for kompisen, noe som ikke stemmer. 

Jeg har nå måttet be min eks om å ta med seg mitt barn fordi jeg er fortsatt dårlig og greier ikke å ta med av henne alene. For min samboer og ungene hans sov til klokken 10. Da de sto opp dro de rett ut på tur uten å spørre meg om hvordan jeg hadde det eller hvor min datter var. Det er også sårende. Han bryr seg ikke, selv om han sitter å sier at han bryr seg og er der for meg. Handling og ord samspiller altså ikke.

 

ts

Anonymkode: 47ee5...ae0