Hva i huleste var dette?

[AnonymBruker]

Advarer: langt innlegg.

Det er ganske mange detaljer, beklager..men det får frem litt av dynamikken og helheten. Takk til deg som orker å lese.

For 1 år siden traff jeg en mann fra Tinder. Han var noen år eldre og hadde et barn fra tidligere ekteskap. Jeg har ingen barn, aldri vært gift før men hadde et seriøst forhold fra starten/-til midten av 20 årene.

Da jeg traff Tinder-mannen (kommer til å kalle han for F fra nå av) hadde jeg vært singel i to år, F hadde vært singel i ett år. - Sa han på den tiden...(forklarer senere). 

Jeg hadde ikke fokus på å møte "drømmemannen" med det første men gikk på noen dates innimellom. Må nevnte at jeg selvfølgelig har litt tilknytningsproblematikk på grunn av "trist og fæl opplevelse og erfaring fra tidlig forhold", pluss at jeg har fått kunnskap om hva det dreier seg om når noen snakker om "singel litt for lenge". Men jeg sier ikke nei til kjærlighet om det skulle dukke opp og derfor ble jeg veldig positivt overrasket når jeg gikk på date med F og ting utviklet seg til å bli kjærlighet.

- Første date gikk strålende. Vi avtalte å møtes igjen allerede dagen etter. Jeg skulle prøve ut en ny strategi; kaste meg litt ut i ting, ikke snegle så mye, og jeg likte F såpass godt at det var noe jeg ville prøve, for å gi oss en bedre start.

- Daten dagen etterpå gikk strålende, vi gikk lang tur, pratet mens vi lå på operahuset under stjerneklar himmel. Planla å møtes igjen, men ungen hans var hos han de neste dagene så det måtte bli uka etter. - Litt senere på kvelden sendte han meg en sms hvor han skrev at han ikke hadde lyst til å vente en hel uke og ville møtes på lørdagen (to dager etter) på en fotballkamp med han og ungen (hadde blitt introdusert som en vanlig venn som kom forbi, selvsagt) - eller om jeg ville komme hjem til han når ungen hadde lagt seg; spise middag, prate, drikke vin, se en film etc. - Jeg sa ja takk til det siste og ringte på døra hans to dager etter.

- God mat, fin samtale, god vin, stearinlys, romantikk, ungen sov godt på soverommet og filmen snurra mens jeg selvfølgelig endte opp i armkrok. Tok trikken hjem helt overdosa på kos og romantikk senere på kvelden. (ikke sex). Var betatt av han, la meg under dyna med et smil og fikk en fin god natt melding fra han med en romantisk låt. Ingen av oss liker kliss, men jeg har god erfaring med at kliss er litt fint når man er forelsket og gjør rare ting. Så jeg ble jo selvsagt kjempe rørt og følte meg litt beæra når han sendte meg noe kliss så tidlig. (Skulle nok kanskje ikke ha blitt det).

Jeg gikk litt i ambivalensen; skal jeg være forsiktig (?) skal jeg kjøre litt på (?). Jeg ville finne balansen mellom å føle meg revet med av følelser slik at jeg kunne få oppleve følelsene vs. beholde roen, ta det chill og ha et sunt nivå på ting samtidig. Jeg ville føle meg trygg på dette... Derfor ville jeg bli ordentlig kjent med han før jeg kunne la meg rive helt med. Det gikk ikke etter planen. Tre uker senere var jeg forelsket, bodde hos han når ungen ikke var der, hadde egen tannbørste og egen plass i skapet og han ville at vi skulle hoppe ut i det og bli kjærester offisielt. Vi handlet på REMA sammen hånd i hånd og så sikkert ut som et par som hadde vært sammen i 7 år. 

Det var litt for fort frem for meg; han sa at han elsket meg, jeg sa at det var litt for fort men at jeg var veldig forelsket.

Det var konstant et jag etter å komme oss så fort som mulig inn i et forhold, ha en status over oss, henge så mye som mulig sammen hele tiden, skrive til hverandre hele tiden etc. Håper ikke noen blir fornærmet av denne sammenligningen; men det var ADHD mot PTSD hele veien, alt sammen gikk altfor fort for den ene (meg) eller altfor tregt for den andre. Har senere skjønt at dette er et vanlig mønster for han, noe han hele tiden tydeligvis gjør med alle (og mange)..

Uansett. Jeg skulle hjelpe foreldrene mine med oppussing etterhvert og det betydde at vi fikk litt mindre tid til hverandre innimellom. Det betydde også at jeg ikke hadde tid til å chatte mye på messenger. I tillegg ble faren min syk og mamma trengte litt hjelp. Dårlig timing, men sånt kan ikke times. Dette gikk greit for meg selv om jeg savnet han og tenkte mye på han, men han hadde jo ungen sin annenhver uke og jeg tenkte at vi skulle klare dette. Men nå dukket problemene opp:

"Savner du meg ikke (?) hvorfor svarer du meg ikke på messenger (?) trekker du deg unna, kan jeg være trygg (?) liker du meg og er du forelsket i meg (?) savner deg så fælt og tenker på deg hele tiden, tenker du på meg (?) jeg føler ikke at du savner meg og tenker like mye på meg som jeg gjør...er det en ubalanse i interessen (?) du er pålogget på messenger men skrev ikke et svar (?) "

Jeg prøvde å berolige; det var jo ingen problemer fra min side. Men jeg var ikke flink til å vise han det tydelig.. Jeg henger litt etter når det kommer til hvordan man blir sammen med noen, sist jeg gikk inn i et forhold var jeg tennåring, det forholdet varte i mange år. Jeg visste ikke hvordan man skulle chatte mye og viktigheten av god morgen sms`er og nattameldinger osv. Og dette traff alle mulige usikre nerver hos han, som man hører om på KG (når kjæresten ikke er flink til å ta like mye kontakt osv).

Men det var også her jeg syntes at det var noe merkelig, det var en intuisjon som dukket opp. En magefølelse som jeg ikke kunne plassere. Det var så mange store ord? 

Jeg var så fantastisk - det beste, noensinne... Peneste og vakreste... Ingen kunne måle seg. Han hadde aldri møtt noen som meg, hadde aldri elsket noen som meg og jeg var kvinnen i hans liv.

Jeg gjorde han lykkelig vs. det jeg skrev i sta, og alt var litt pompøst. Ting han skrev og sa virket overdrevne, men han hadde en veldig fin personlighet som jeg likte og han var flink til å få meg til å føle meg spesiell. Jeg gjorde alt jeg kunne for å gjøre fine ting tilbake og vise stor interesse tilbake. Jeg ville virkelig alt godt for han.. ville at han skulle føle at noen satt pris på han osv. 

Når vi var sammen så var alt sammen bra, når vi var borte fra hverandre var alt sammen dårlig. Og vi var mye borte fra hverandre for plutselig trengte alle folk rundt meg all mulig hjelp. Pappa ble som sagt syk, mamma trengte hjelp til oppussing, pappa ble enda sykere og havnet på sykehus, ble frisk igjen og alt roet seg - så opplevde søstra mi utroskap og trengte hjelp mtp ungene hennes og barnevakt. Altså - det var ett kjør rundt meg og mine nærmeste. Og midt i det hele forsøkte jeg å starte et nytt forhold, og endte opp med en kjæreste som følte seg nedprioritert. 

Det skulle jo være meg som følte meg nedprioritert siden han måtte være borte fra meg annenhver uke, men jeg rakk aldri å tenke i de banene. Jeg hadde full kalender uke etter uke og gikk konstant rundt med dårlig samvittighet og følte at jeg ikke strakk til noen steder. Fikk liksom ikke tid og ro til å pleie kjæreste og fokusere. I tillegg dukket det opp en annen privatsak som krevde fokus. Ingen av disse tingene kunne jeg la være å stille opp på.. Selvsagt gikk det til helvete.

... Men vi pratet sammen. Jeg trodde vi forsto hverandre. Vi var enige om de store tingene i livet, planla en fremtid sammen, at ting ville roe seg ned en dag og vi kunne være oss. Når vi var sammen i mange dager i strekk så var alt perfekt. Men jeg hadde en rar magefølelse som jeg ikke helt skjønner hvor kom fra. 

Etter noen måneder så hadde han stress på jobb. Han var sliten og sov dårlig. Han sa at han ikke fikk sove når jeg ikke var der. Når jeg var der var han lykkelig, fikk sove, spiste osv. Når jeg ikke var der var livet hans kaotisk eller kjedelig/stressende. Usikre følelser dukket opp i han hver gang jeg ikke var der. Han følte seg også needy. 

Jeg ville strekke til. Men han var sur og rar i to måneder, hadde et litt sånn "oppgitt" og slitent preg over seg.. Jeg var også stressa men jeg er en "pleaser". Prøvde å oppmuntre han, ble mye flinkere på å skrive til han, skrev god morgen meldinger, nattameldinger, men han var tafatt på responsen. Han sa at jeg var blitt flinkere på å skrive og at han satt pris på det. Alt sammen var perfekt og såå fint (når vi pratet eller så hverandre). Han holdt godt rundt meg, viste meg masse følelser.. Men magefølelsen min var fortsatt merkelig og jeg visste ikke hvorfor.

Etter at vi hadde vært sammen i noen måneder, mens han sov og jeg slet litt med å sove, tikket det inn en rar melding på min messenger fra en vilt fremmed person. Jeg husker bare fornavnet og enten har personen blokkert meg eller slettet seg fra FB, så jeg finner ikke profilen, har bare meldingen i innboksen.

- Han hadde spurt en fra jobben på date og han var visstnok en stor-flørter som hadde flørtet rundt i hytt og pine. "Han kunne ikke stoles på og jeg burde være varsom." Jeg ble rett og slett advart, han var en "lystløgner" og fikk beskjed om at jeg ikke burde stole på ting han sier, hvis jeg var usikker så kunne jeg forsøke å grave litt selv hvis jeg ville. Fikk beskjed om betalingsproblematikk, men dette visste jeg om fra før så jeg sa at han ikke løy til meg om det og holdt på å rydde opp i det.. Men dette med å invitere en annen ut på date, mens vi var kjærester, DET visste jeg ikke noe om og det var jo ikke en del av dealen våres. Jeg fikk også bevis   Det var rett og slett ikke noe spørsmål om det var sant eller ikke; det var sant, og det hadde foregått i flere dager selv om det aldri ble en date (han ble avvist).

Kom senere frem at noen av kameratene hans visste dette og synes det var "tøft", kollega visste det og F holdt det hemmelig for meg og lata som ingenting. Snakket huden min full i flere uker om flotte fremtidsplaner, om at han ville ha barn med meg, at jeg skulle møte ungen hans, at vi skulle få det så fint, han elsket meg og ville gjøre alt for meg. Han nevnte til og med at han ville gifte seg med meg, noe jeg selvsagt synes var for tidlig.. Jeg visste rett og slett ingenting om disse dårlige egenskapene som dukket frem, og kunne ikke forestille meg det heller.

Senere har jeg fått informasjon om at han har vært forlovet 2 ganger, gift 1 gang og vært i flere forhold. Da jeg traff han så hadde han akkurat vært i et forhold, men til meg sa han at han hadde vært singel siden han ble skilt (1 år). Eksen hans (som han var gift med) var utro mot han i mange måneder før det tok slutt. Uansett.. Jeg husker at jeg synes det var rart at han ville at vi skulle gå offisielt ut på Facebook så fort, og når det ble gjort så var forholdet først synlig for EN person. Da jeg nevnte det for han så sa han at det var en eldgammel klassevenninne som han ikke hadde sett eller snakket med siden barneskolen, han skjønte ikke hvorfor bare hun så det, så ble det endret.

Tilbake til kvelden det tikket inn melding: Jeg gjorde det slutt på flekken. Uten diskusjon pakket jeg sammen sakene mine og dro. Jeg ville ikke diskutere det frem og tilbake, ville bare ha space og komme meg bort. Fikk triste meldinger på sms, messenger, noen mailer. Etter ca. 1 måned skrev vi litt frem og tilbake, men det endte bare opp med tull og løgner, så jeg sa at det ikke førte noen vei og kontakten ble avsluttet. Jeg tok han bort fra sosiale medier, ut av livet mitt og forsøkte å gå videre. Hadde kjærlighetssorg og alt det som medfører, var utrolig skuffet. Og egentlig litt sint på meg selv? Hvordan kunne jeg ende opp i det lureriet?

Jeg gjorde så godt jeg kunne og sto oppreist igjen etter en stund. Men fem måneder senere hørte jeg fra han igjen; han savnet meg, hadde ikke kommet over meg og jeg hadde fortsatt følelser for han og savnet han så vi prøvde å treffes.. Men det gikk dårlig, vi rakk å se hverandre i to dager før det tok slutt.

Jeg ville gå slow, jeg ville ha oversikt, ville at ting skulle gå ryddig for seg og ga klar beskjed om at hvis det blir mer løgn så blir det slutt og ingen vei tilbake. Han måtte være ærlig om hva slags problemstillinger vi satt i, kunne ikke vurdere et forhold uten å forstå noe av det eller være ærlige, klar over hva slags utfordringer man hadde osv. Han sa at han ville gjøre hva som helst, aldri mer lyve til meg, ingenting var løgn mer og han ville aldri ha det så tungt igjen som han hadde hatt. Han hadde angret dag ut og inn på det han gjorde, som medførte at han mistet "sin livs kjærlighet". Det var nok engang mange store ord.. Ting hang ikke på greip.

Han begynte å snakke om hva han hadde gjort de siste månedene... Han hadde ikke hatt sex med noen, han hadde ikke klart å runke engang. - Han hadde heller ikke møtt noen andre (løgn). Jeg gikk automatisk ut i fra at han hadde hatt sex med noen, eller prøvd å møte noen. Var ikke jeg som tok opp tema. Men noe var merkelig og jeg skjønte tegninga; og jeg snoket (første gangen jeg gjør det)..

Fant selvsagt masse bullshit når jeg snoka, orket ikke å snoke mye engang; så bare bevis, det var egentlig nok, og la det bort. Det var selvsagt masse forskjellige jenter der, alle sammen fikk like pompøse meldinger som jeg fikk osv.

Jeg ba han om å sette seg ned, så spurte jeg rett ut om jeg kunne se på telefonen hans her og nå. (han hadde tidligere sagt til meg at han ville at jeg skulle ha tilgang til ALT). Da ble han blek i hele fjeset, selvfølgelig, og begynte å komme med unnskyldninger på at jeg ikke kunne det. Jeg sa bare rett ut at jeg dessverre hadde snoka og at jeg hadde sett. Så gikk vi hver vår vei.

... Jeg er forvirra over alt som har foregått. Er dette normalt? Han er en voksen mann i midten av 30-årene. Dette er det sjukeste jeg noensinne har vært med på (nesten). Lystløgner? Hvorfor? 

Hvordan kan man egentlig føre noen bak lyset på denne måten, det var jo i tillegg helt unødvendig? Jeg sitter bare igjen som et spørsmålstegn og lurer på hva dette var. Har aldri skrevet et innlegg på KG og spurt om noe slikt før, jeg er faktisk helt sjokka over at det går an å være sånn. Har personen sympatiproblemer? Hva er grunnen til at noen manipulerer mennesker på denne måten?

Noen som har opplevd lignende?

Anonymkode: 80d8c...682

[Ardenus]

Du har helt rett i at hele greia er merkelig, første som slo meg var at han er desperat etter å ha nærkontakt, så fort du ikke var tilgjengelig så ble han helt fra seg (ikke normalt) og når dere var sammen så overrøste han deg med komplimenter og var veldig på, for å ikke snakke om at han elska deg etter 3 uker. :O forelska og glad i ja, men elske? herlighet, det er noe man blir over lang tid når forelskelsen går over og man bare vet at denne personen elsker man, 3 uker nei.

Hvorfor han gjorde som han gjorde, tja si det... Needy person med dårlig selvtillit.

Tror grunnen til at han prøvde seg på en kollega er fordi du ikke var i nærheten og han prøvde å få seg noen ny, men det fungerte ikke (dette er så klart ikke din feil)

 

Du har nok bare vært uheldig med hvem du har møtt på, glem denne greia her og plei deg selv. /klem

[Gjest Hapi]

Det er vanskelig for "normale" folk å skjønne hvor langt ute enkelte mennesker kan være. Hva som er grunnen til det? Hvem vet. Virker som han løper fra seg selv iallefall, at han bruker kvinner for å "løse" problemene sine, og han bruker også penger. Han må ha noe nytt hele tiden for å slippe å ta tak i livet sitt og kjenne på de følelsene som er der. Som en slags avhengighet liksom. Han vil ikke knytte seg til èn kvinne, men spiller tydeligvis et spill med flere, som med hun ene som så statusen hans, tydeligvis noen han ville hevne seg på. Det blir som en hvilken som helst avhengighet, han får aldri nok.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Ardenus skrev:

Du har helt rett i at hele greia er merkelig, første som slo meg var at han er desperat etter å ha nærkontakt, så fort du ikke var tilgjengelig så ble han helt fra seg (ikke normalt) og når dere var sammen så overrøste han deg med komplimenter og var veldig på, for å ikke snakke om at han elska deg etter 3 uker. :O forelska og glad i ja, men elske? herlighet, det er noe man blir over lang tid når forelskelsen går over og man bare vet at denne personen elsker man, 3 uker nei.

Hvorfor han gjorde som han gjorde, tja si det... Needy person med dårlig selvtillit.

Tror grunnen til at han prøvde seg på en kollega er fordi du ikke var i nærheten og han prøvde å få seg noen ny, men det fungerte ikke (dette er så klart ikke din feil)

 

Du har nok bare vært uheldig med hvem du har møtt på, glem denne greia her og plei deg selv. /klem

Gjorde et dårlig forsøk på å ikke gjøre innlegget så langt slik at enkelte detaljer ikke er nevnt; men du treffer litt spot on.

Han snakket selv om at han følte seg needy og hadde dårlig selvtillit, at han slet med å være alene. Han ville ha nærhet, kontakt, føle kjærlighet, være glad i noen og trengte/trenger oppmerksomhet. Ingenting galt med det; hvem trenger ikke det? Jeg var klar for sånt, på et sunt nivå. 

..Men det er liksom det med å behandle andre dårlig og hensynsløst på denne måten, av den grunn? Lyve, lure mennesker, føre dem bak lyset? Det er ikke greit.. Han er en veldig god far til ungen sin, og han vet mye om etikk og moral.

Noen mennesker har vært mindre grei med han (har ikke noen grunnlag for å tro at det er løgn så jeg forholder meg bare til det som et faktum), men det blir litt privat å skrive om. Kan uansett si at det kan flettes sammen med følelsene og problematikken, på en måte - men ikke handlingene og oppførsel. 

Ingen av de tingene han har nevnt, er en grunn til å leke med andre menneskers tid og følelser på den måten. Jeg har alle grunner til å forvente at han var sane nok til å forstå at dette er galt å gjøre. Jeg har ikke gjort han noe galt, hadde ikke klart å hatt halvparten av de tingene han driver med på samvittigheten selv.. Jeg er ikke perfekt jeg heller altså, men det er ingen bro til å behandle mennesker som er glad i meg/jeg er glad i helt patetisk og respektløst.

Jaja, fff...kommer ut litt frustrasjon og sjokk her. Tusen takk for svar og klem 

8 minutter siden, Hapi skrev:

Det er vanskelig for "normale" folk å skjønne hvor langt ute enkelte mennesker kan være. Hva som er grunnen til det? Hvem vet. Virker som han løper fra seg selv iallefall, at han bruker kvinner for å "løse" problemene sine, og han bruker også penger. Han må ha noe nytt hele tiden for å slippe å ta tak i livet sitt og kjenne på de følelsene som er der. Som en slags avhengighet liksom. Han vil ikke knytte seg til èn kvinne, men spiller tydeligvis et spill med flere, som med hun ene som så statusen hans, tydeligvis noen han ville hevne seg på. Det blir som en hvilken som helst avhengighet, han får aldri nok.

Hun som var på den statusen var hun som han var sammen med rett før meg ja. 

Anonymkode: 80d8c...682

[AnonymBruker]

narsisist-les deg opp

Anonymkode: b386b...871

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

narsisist-les deg opp

Anonymkode: b386b...871

Æsj, jeg har vært inne på tanken. Men er ikke de litt mer kalde og følelsesløse? Han er ikke kald og følelsesløs, han er veldig følelsesfull. 

Anyway, skal lese litt om det.

Anonymkode: 80d8c...682

[Midnanne]

Høres veldig ut som eksen min, så finnes desverre fler av de. Lurer litt på om det bunner i en ekstrem angst for å være alene? Blanda med en narsisist personlighet .

Pris deg lykkelig for at du gjennomskua hn såpass tidlig

[kisskissbangbang]

Jeg tror også du kan ha godt av å lese litt om narisissisme. 

Det er ikke rart du ikke skjønner hva som skjedde, "normale" mennesker har ikke forutsetninger for å skjønne det. 

[AnonymBruker]

Crazy alarm! 

Anonymkode: 4a67b...3fd

[AnonymBruker]

Du skal ikke føle skyld for at du havnet oppi dette! Det kan skje alle. Men heretter velger du med hjertet ditt, og trosser ikke de signalene du får fra magen.

Jenter, dette er grunnen til at DERE bør velge mann, ikke la HAN velge dere. Og når dere treffer en drittsekk bør dere få han bort, ikke sette i gang noe forsningsprosjekt på han. Forskningsprosjekt = han er fremdeles i livet ditt. Få han bort!

Anonymkode: bcfec...81b

[Gjest Hapi]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Æsj, jeg har vært inne på tanken. Men er ikke de litt mer kalde og følelsesløse? Han er ikke kald og følelsesløs, han er veldig følelsesfull. 

Anyway, skal lese litt om det.

Anonymkode: 80d8c...682

Følelsesfull er ikke det samme som empatisk.

[AnonymBruker]

Mange som spiller på mange samtidig, men de fleste har vett nok til å gi seg med de andre når det treffer den 'rette'. Men sånne der advarselmeldinger fra en anonym person setter jeg ikke så mye lit til, kan være en hevnlysten person.

Anonymkode: aa36f...06b

[AnonymBruker]

Spiller det noen rolle hva slags diagnose han har eller hva problemet hans er? Ikke bruk et sekund mer av ditt liv til å snakke/diskutere om han, ikke engang her. 

Slett, blokker, og glem. Ikke verdt 5 øre å ofre han en eneste tanke noensinne igjen. 

Anonymkode: 9fd0a...1cc

[FrkSunshine]

Har lest hele innlegget ditt. Den personen du beskriver minner veldig om min eks, som også er faren til barnet mitt (han er bosatt utenlands).

Diagnose eller ikke, det er tydelig at han ikke har en positiv innvirkning på livet ditt.

Heldigvis er det ikke så mange menn som er sånn. Og de som er sånn, er ikke verdt å bruke tid på. 

Følg magefølelsen din. Lykke til videre! 😊 

[AnonymBruker]

Love bombing/ Flattering

Hoovering

Toxic -du må lese mer om psykopati, narsisisme --

Anonymkode: b386b...871

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange som spiller på mange samtidig, men de fleste har vett nok til å gi seg med de andre når det treffer den 'rette'. Men sånne der advarselmeldinger fra en anonym person setter jeg ikke så mye lit til, kan være en hevnlysten person.

Anonymkode: aa36f...06b

Han vet ikke hvem avsenderen er og han var mer overrasket og sjokka over det enn meg. Først tenkte jeg at det var en kollega selvfølgelig, men nå skjønner jeg jo at det er flere alternativer. Vet ikke hvem som skal være hevnlysten på han, for selv om man muligens lett kan tenke at dette har skjedd flere ganger så vet jeg ikke noen detaljer. Advarselen sa at han var lystløgner og ikke måtte stole på han, men gikk ikke inn på detaljer. De eneste detaljene jeg vet om, er ting han har gjort mot meg. Og jeg kan ikke forstå hvorfor han vil meg så mye vondt og ekkelt. Han virket glad i meg, jeg kan ikke bare ha sett syner på det, men han må jo ville meg vonde ting. Spesielt når han tok kontakt igjen og såret meg igjen.  Han virket så oppriktig og oppriktig lei seg og klar for en ny start - men handlingene hans forteller jo noe helt annet. 

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spiller det noen rolle hva slags diagnose han har eller hva problemet hans er? Ikke bruk et sekund mer av ditt liv til å snakke/diskutere om han, ikke engang her. 

Slett, blokker, og glem. Ikke verdt 5 øre å ofre han en eneste tanke noensinne igjen. 

Anonymkode: 9fd0a...1cc

Jeg skjønner at det er det jeg må gjøre. Det er ikke så lett, men jeg gjorde det for noen måneder siden og er klar over at det må gjennomføres igjen. Jeg har jo ikke tatt kontakt med han i løpet av mange måneder eller hengt meg opp i diagnoser. Er ikke opphengt i diagnoser nå heller... 

Er bare mest lei meg, trengte å få det ut, har behov for å kjenne litt på hva som har skjedd. Er så vondt at han vil meg så mye vondt? Jeg har ikke gjort han noe galt.

Og tok meg inn i livet hans igjen med mange løfter, fine ord og håp - bare for å knuse meg og være ekkel? Hver gang jeg snur meg i hans retning, så er det noe han går bak ryggen på meg med. 

Og det er skikkelig vondt å tenke på at noen vil meg så dårlige ting. En som virket så trygg og snill, snakket om anger osv. Som var så tett innpå meg en stund og fikk så stor del av hjertet mitt. Bare for å leke med meg? 

Før jeg traff han igjen så skrev jeg:

Meg: Det er en ting som er viktig for meg at du legger vekt på før du møter meg igjen.. Dette med ærlighet. - At du har lagt løgner og slikt fra deg, og at det ikke ligger noe til bunns som ville gjort denne situasjonen annerledes pga flere løgner."

Svar: Jeg tok det som en selvfølge at det lå i bunn  

Meg: Jeg vil ikke høre at du lyver mer til meg. Møtes vi så møtes vi clean..

Svar: Det kommer du aldri mer til å få høre igjen. Aldri!

Meg: Bedre at jeg vet hva som er sannhet og løgn nå..For hvis det er mer av det, eller hvis det kommer mer etterhvert.. 

Svar: Selvsagt! Nå er det en clean start  

Meg: Ok. Så, da er det helt sikkert at det ikke er flere løgner nå? 

Svar: Nei, jeg lover deg!

... Utrolig ekkelt å tenke på at han visste at det ikke var sant og visste at han bare lekte med meg og ville vondt.  

Ts

Anonymkode: 80d8c...682

[AnonymBruker]

Her er det mye som skurrer. Gjeld, sjalusi, tilknytningsproblematikk med klamring og muligens borderlinetendenser,mmen enda verre tendenser til manipulering (det er antisosialt). Ville holdt avstand, og tenkt meg godt om. Da vil nok han reagere med desperasjon, men da før du bekreftet borderline-tendensen. Ikke meninga å sette diagnose, men det minner veldig om et slikt mønster. Og gjeld er heller ikke et pluss. Da har han kanskje dårlig impulskontroll. 

Anonymkode: 48d1c...12f

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det mye som skurrer. Gjeld, sjalusi, tilknytningsproblematikk med klamring og muligens borderlinetendenser,mmen enda verre tendenser til manipulering (det er antisosialt). Ville holdt avstand, og tenkt meg godt om. Da vil nok han reagere med desperasjon, men da før du bekreftet borderline-tendensen. Ikke meninga å sette diagnose, men det minner veldig om et slikt mønster. Og gjeld er heller ikke et pluss. Da har han kanskje dårlig impulskontroll. 

Anonymkode: 48d1c...12f

Gjelden kom etter skilsmisse/flytting/livskrise, det ordnet han opp i og det er ikke det jeg har hengt meg mest i. Det at han liksom drar meg inn i relasjonen igjen på slike premisser var skikkelig råttent! Sist jeg så han, samme dagen, husker jeg at han spurte meg mens jeg sov om jeg ville ha barn med han og gifte meg med han.. Jeg var i halvsøvne og fomla.

Anonymkode: 80d8c...682

[AnonymBruker]

AB: Ikke bruk et sekund mer av ditt liv til å snakke/diskutere om han, ikke engang her. Slett, blokker, og glem. Ikke verdt 5 øre å ofre han en eneste tanke noensinne igjen. 

TS: Jeg skjønner at det er det jeg må gjøre. Men...bla bla bla bla bla bla bla han bla bla bla han bla bla bla han jeg skjønner ikke hvorfor hvordan kunne han dette skrev han og så gjorde han noe annet bla bla bla.

Det er en viss ironi at du åpner opp enda en gang, til akkurat den AB som foreslår at du slutter å snakke, TS. Jeg anbefaler deg virkelig å oppsøke en psykolog for dette, da har du noen som kan gi deg nyttig input om hva du kan gjør nå. Med deg.

Ikke med han. Men med deg. Det er DU som behøver hjelp her  

Anonymkode: bcfec...81b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

AB: Ikke bruk et sekund mer av ditt liv til å snakke/diskutere om han, ikke engang her. Slett, blokker, og glem. Ikke verdt 5 øre å ofre han en eneste tanke noensinne igjen. 

TS: Jeg skjønner at det er det jeg må gjøre. Men...bla bla bla bla bla bla bla han bla bla bla han bla bla bla han jeg skjønner ikke hvorfor hvordan kunne han dette skrev han og så gjorde han noe annet bla bla bla.

Det er en viss ironi at du åpner opp enda en gang, til akkurat den AB som foreslår at du slutter å snakke, TS. Jeg anbefaler deg virkelig å oppsøke en psykolog for dette, da har du noen som kan gi deg nyttig input om hva du kan gjør nå. Med deg.

Ikke med han. Men med deg. Det er DU som behøver hjelp her  

Anonymkode: bcfec...81b

 

Au.. Nei altså, trenger nok ikke psykologhjelp på grunn av denne personen, SÅ ille er ikke dette altså hehe.  

Som jeg skrev; det er litt lufting av tanker  Ellers har jeg det OK, litt skuffa og såra og tankefull, men helt ok altså. Takk for svar.

Ts

Anonymkode: 80d8c...682