Mishandling eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg og veninna er litt uenige om eksen min misshandlet meg mentalt.

Tja, hvor skal jeg begynne.. Han hadde en del sære trekk. Han likte ikke at jeg drakk alkohol, men jeg fikk lov til det. Når jeg drakk til maten satt han der og klaget og huffet seg og fortalte hvordan hver dråpe rotnet hjernen min for alltid.
Når jeg betalte nettregninger pekte han på transaksjoner og spurte "Kjøpte du øl den dagen?", "Hva kjøpte du her som var så dyrt?", "Kunne du ikke finne noe billiere?"
Han gikk ofte i transer hvor han sparket og slo i lufta, dette syntes jeg var skummelt og som regel så gråt jeg. Når han våknet til sa han som regel noe a la "Du er så søt når du gråter gledestårer for meg". Han hadde litt problemer med det med følelser. Det hendte jeg gjemte meg i søppelrommet til boligbyggelaget vi bodde i.
Jeg hadde lyst på hund, det gikk ikke han med på, så vi ble enige om å skaffe oss en katt. En morgen jeg gikk til jobben og typen lekte med kattungen i skapet. Når jeg kommer hjem 11 timer senere hører jeg katten som skarper inni skapet. Jeg løper og åpner skapet. "Å det var det den lyden var" sier han som om det ikke var noe. Jeg spør hvor lenge han har vært der inne, men får ikke noe svar. Tenker jo så klart at katten har vært inne i skapet hele dagen. Om natten fikk ikke katten lov til å gå i stuen, og ikke fikk den lov til å spise mat nært senga (fordi det bråkte så fælt). Jeg gikk med den for å spise midt på natten og tok han med tilbake til soverommet når den var ferdig. Dette viste ikke eksen noe om. Katten hadde heller ikke lov til å kvesse klørne på et gammelt teppe som kom fra et loppemarked, og den hadde heller ikke lov til å vaske ballene sine ved PCen hans. Jeg mistenker at eksen har banket opp denne katten. Katten var kosete og god de to første dagene, og etter det var den redd hele tiden. (Nå har han (katten) kommet seg, han koser hver dag, men er livredd for fremmede, hender jeg fortsatt må sitte ved matskålen når han spiser)
Over til noe annet. Eksen pleide også å kjefte på meg når jeg sa noe som ikke var helt riktig. Han sa til meg at jeg heller skulle holde kjeft enn å vise verden hvor dum jeg er. Jeg skal visst ikke snakke om jeg er i det minste i tvil om det jeg sier er sant.
Sexen var veldig mekanisk. Han fulgte guider (porno og how to greier) på nettet til punkt å prikke. Når jeg foreslo ting, så var det bare teit.
Han hadde 3 mastergrader, jeg hadde bare videregående. Dette var noe han svært ofte gnidde inn. Han gav meg sudoku for barn, for det var liksom mitt nivå. Slike type ting gjorde han også når foreldrene og vennene mine var til stede.
Han hadde ingen venner, så han syntes ikke jeg skulle våre så mye med mine venner. Han syntes det var gøy å argumentere med folk. Ofte tirret han dem opp bare for moroskyld. Veninna mi, hun som ble igjen, mener at jeg bare var et skall etter 4 år sammen med han. Jeg var riktig nok brutt ned en del, men med konstant klaging, mas og henging over skuldrene så er vel det ikke så rart. Jeg mener jeg bare var svak. Veninna mi mener dette var "grov" misshandling (har ikke skrevet alt da, men han var aldri fysisk mot meg og det går som regel i denne duren liksom.).

Dette ble litt langt men... jaja. Takk om du gidder å lese. Har lurt på dette en stund nå. Det er 5 år siden jeg gjorde det slutt med han, og jeg har enda mareritt om han (Hvor han kidnapper meg, og putter meg i en Saw-aktig tortursal eller stenger meg i en slik Fritzl kjeller hvor jeg må stikke av eller lignende.)
Peker tilbake til tittelen. Misshandling, eller ikke?

Anonymkode: 3445e...ac6

[Sh999]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og veninna er litt uenige om eksen min misshandlet meg mentalt.

Tja, hvor skal jeg begynne.. Han hadde en del sære trekk. Han likte ikke at jeg drakk alkohol, men jeg fikk lov til det. Når jeg drakk til maten satt han der og klaget og huffet seg og fortalte hvordan hver dråpe rotnet hjernen min for alltid.
Når jeg betalte nettregninger pekte han på transaksjoner og spurte "Kjøpte du øl den dagen?", "Hva kjøpte du her som var så dyrt?", "Kunne du ikke finne noe billiere?"
Han gikk ofte i transer hvor han sparket og slo i lufta, dette syntes jeg var skummelt og som regel så gråt jeg. Når han våknet til sa han som regel noe a la "Du er så søt når du gråter gledestårer for meg". Han hadde litt problemer med det med følelser. Det hendte jeg gjemte meg i søppelrommet til boligbyggelaget vi bodde i.
Jeg hadde lyst på hund, det gikk ikke han med på, så vi ble enige om å skaffe oss en katt. En morgen jeg gikk til jobben og typen lekte med kattungen i skapet. Når jeg kommer hjem 11 timer senere hører jeg katten som skarper inni skapet. Jeg løper og åpner skapet. "Å det var det den lyden var" sier han som om det ikke var noe. Jeg spør hvor lenge han har vært der inne, men får ikke noe svar. Tenker jo så klart at katten har vært inne i skapet hele dagen. Om natten fikk ikke katten lov til å gå i stuen, og ikke fikk den lov til å spise mat nært senga (fordi det bråkte så fælt). Jeg gikk med den for å spise midt på natten og tok han med tilbake til soverommet når den var ferdig. Dette viste ikke eksen noe om. Katten hadde heller ikke lov til å kvesse klørne på et gammelt teppe som kom fra et loppemarked, og den hadde heller ikke lov til å vaske ballene sine ved PCen hans. Jeg mistenker at eksen har banket opp denne katten. Katten var kosete og god de to første dagene, og etter det var den redd hele tiden. (Nå har han (katten) kommet seg, han koser hver dag, men er livredd for fremmede, hender jeg fortsatt må sitte ved matskålen når han spiser)
Over til noe annet. Eksen pleide også å kjefte på meg når jeg sa noe som ikke var helt riktig. Han sa til meg at jeg heller skulle holde kjeft enn å vise verden hvor dum jeg er. Jeg skal visst ikke snakke om jeg er i det minste i tvil om det jeg sier er sant.
Sexen var veldig mekanisk. Han fulgte guider (porno og how to greier) på nettet til punkt å prikke. Når jeg foreslo ting, så var det bare teit.
Han hadde 3 mastergrader, jeg hadde bare videregående. Dette var noe han svært ofte gnidde inn. Han gav meg sudoku for barn, for det var liksom mitt nivå. Slike type ting gjorde han også når foreldrene og vennene mine var til stede.
Han hadde ingen venner, så han syntes ikke jeg skulle våre så mye med mine venner. Han syntes det var gøy å argumentere med folk. Ofte tirret han dem opp bare for moroskyld. Veninna mi, hun som ble igjen, mener at jeg bare var et skall etter 4 år sammen med han. Jeg var riktig nok brutt ned en del, men med konstant klaging, mas og henging over skuldrene så er vel det ikke så rart. Jeg mener jeg bare var svak. Veninna mi mener dette var "grov" misshandling (har ikke skrevet alt da, men han var aldri fysisk mot meg og det går som regel i denne duren liksom.).

Dette ble litt langt men... jaja. Takk om du gidder å lese. Har lurt på dette en stund nå. Det er 5 år siden jeg gjorde det slutt med han, og jeg har enda mareritt om han (Hvor han kidnapper meg, og putter meg i en Saw-aktig tortursal eller stenger meg i en slik Fritzl kjeller hvor jeg må stikke av eller lignende.)
Peker tilbake til tittelen. Misshandling, eller ikke?

Anonymkode: 3445e...ac6

Helt klart misshandling. Så bra at du gikk ! Ønsker deg alt godt videre❤️

[Fireflies]

Grov mishandling trenger ikke være fysisk. Det kan også være psykisk og han eksen din var ikke god mot deg i det hele tatt.

[Mari Y]

Hadde jeg hatt en kjæreste som hadde vært slem, hadde jeg gjort det jeg kunne for at dyret ble fjernet fortest mulig. Stenger han en katt inne i skapet, sier det seg selv at han ikke er helt god. Dersom man har misstanke om at et dyr man har ansvar for eller eier eller blir voldsutsatt, synes jeg man bør ta dem til dyrlegen. De som plager dyr skal også straffes for det. At han holdt katten inne i skapet i flere timer, ville jeg anmeldt til politiet. Pr i dag er det helt lov å anmelde dyreplageri til politiet(har sjekket, så dette vet jeg). Jeg synes det er galt å vite at dyr vannskjøttes eller misshandles uten å gjøre det man kan. NOAH kan kontaktes via Facebook, dersom man har spørsmål om skadede eller misshandlede dyr. 

Utsettes man for psykisk vold, tror jeg det skal være mulig å kontakte mentalhelses alarmtelefon eller Kirkens SOS. 

[AnonymBruker]

Her skulle du ha kontaktet politiet og fått anmeldt rævh...for dyremishandling. Trenger ikke gang gå gjennom listen om resten av fyrens sinnssvake egenskaper- når man mishandler dyr er man et dyssosialt undermennesket helt uten empati og grenser!  Kjente en person som brakk benet på hunden sin, han ble straffet og idømt protection order. Så gjett hva som skjedde- han drepte et mennesket!  Nå er han buret inne for livet.  Ved minste snev av dyremishandling- rett til politi.

Anonymkode: 21fcc...83e

[AnonymBruker]

Helt klart mishandling. Du og katten bør anmelde han/sende inn bekymring til politiet. Du og katten trenger all mulig trygghet og støtte fremover, dere fortjener det aller beste en god stund frem. Ta vare på dere selv <3

Anonymkode: 2a539...24d

[Gjest Hapi]

Kjære deg TS, denne mannen er gal. Han burde ikke komme i nærheten av hverken mennesker eller dyr som ikke kan forsvare seg. Jeg får rett og slett en følelse av angst når jeg leser hva du skriver.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er 5 år siden jeg gjorde det slutt med han, og jeg har enda mareritt om han (Hvor han kidnapper meg, og putter meg i en Saw-aktig tortursal eller stenger meg i en slik Fritzl kjeller hvor jeg må stikke av eller lignende.)

Du er traumatisert av han, det der derfor du har disse drømmene. Kom deg til en psykolog eller en eller annen form for rådgiver så du kan få høre av dem at det ikke er normalt. Venninna di har rett, du er blitt grovt emosjonelt mishandlet.

[AnonymBruker]

Det er ikke mishandling. Men ikke særlig hyggelig heller. Hvorfor du i det hele tatt gadd å henge med han lurer jeg på.

Du og han ble sammen fordi??? Er det mastergraden det går på? Det er jo noe som går igjen på KG.

menn på ha høy utdannelse og feit lommebok. virker som det er det eneste som betyr noe.

Det her viser ivertfall at høy utdanning ikke alltid betyr god kjemi.

Anonymkode: e9a67...0dc

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mishandling. Men ikke særlig hyggelig heller. Hvorfor du i det hele tatt gadd å henge med han lurer jeg på.

Du og han ble sammen fordi??? Er det mastergraden det går på? Det er jo noe som går igjen på KG.

menn på ha høy utdannelse og feit lommebok. virker som det er det eneste som betyr noe.

Det her viser ivertfall at høy utdanning ikke alltid betyr god kjemi.

Anonymkode: e9a67...0dc

Du vet ikke hva vold/mishandling er. Så til info:  http://www.hamar-krisesenter.no/Hvaervold/tabid/4332/Default.aspx

Du har ellers liten forståelse for mennesker og hvor komplekse vi er, men det er nok vanskeligere å lese seg til en bedre forståelse der.

Ts. Gratulerer med at du kom deg vekk fra en som mishandlet deg. Jeg støtter tanken på at du bør søke hjelp slik at du får bearbedet hva som har skjedd bedre. Du kan starte hos fastlegen om du har en du er komfortabel med. Lykke til uansett.

Anonymkode: 7705a...76a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mishandling. Men ikke særlig hyggelig heller. Hvorfor du i det hele tatt gadd å henge med han lurer jeg på.

Du og han ble sammen fordi??? Er det mastergraden det går på? Det er jo noe som går igjen på KG.

menn på ha høy utdannelse og feit lommebok. virker som det er det eneste som betyr noe.

Det her viser ivertfall at høy utdanning ikke alltid betyr god kjemi.

Anonymkode: e9a67...0dc

Han var veldig grei og sjarmerende til å begynne med, bare litt smårar. På den tiden var det greit. Jeg er jo litt smårar jeg og. Det der med mastergradene skrev han ikke på profilen sin. Vi møttes på OK cupid. Han endret relationship status før jeg var blitt ordentlig kjent med han, men jeg gikk med på det. Og så flyttet vi sammen etter to år med helgependling og små events. Jeg ble jo glad i han. Da ble det litt mye rariteter og da turte jeg ikke å gjøre det slutt. Brukte et år på å mote meg opp.

Kommer ikke til å søke om hjelp til dette, men kanskje jeg kommer til å snakke om det med nettvenner. Har ikke akkurat verdens beste økonomi for tiden.

Takk for svar alle sammen!

-TS

Anonymkode: 3445e...ac6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han var veldig grei og sjarmerende til å begynne med, bare litt smårar. På den tiden var det greit. Jeg er jo litt smårar jeg og. Det der med mastergradene skrev han ikke på profilen sin. Vi møttes på OK cupid. Han endret relationship status før jeg var blitt ordentlig kjent med han, men jeg gikk med på det. Og så flyttet vi sammen etter to år med helgependling og små events. Jeg ble jo glad i han. Da ble det litt mye rariteter og da turte jeg ikke å gjøre det slutt. Brukte et år på å mote meg opp.

Kommer ikke til å søke om hjelp til dette, men kanskje jeg kommer til å snakke om det med nettvenner. Har ikke akkurat verdens beste økonomi for tiden.

Takk for svar alle sammen!

-TS

Anonymkode: 3445e...ac6

Da vil jeg anbefale deg å sjekke kommunen sitt lavterskeltilbud. Det er gratis. Jeg var i alle fall veldig heldig og fikk god hjelp da jeg slet etter et forhold med mye psykisk mishandling.

Nettvenner som forstår er nok også bra, men noen ganger så kan man få behov for å snakke om ting flere ganger. Det kan bli slitsomt for venner Fortsatt lykke til.

Anonymkode: 7705a...76a

[Gjest noe tilfeldig]

Så flott at du kommdeg uttav det. Ja, det er psykisk mishandling. Du har blitt knekt ned systematisk over tid, og har akseptert og normalisert det sykelige. "Transe vvor han slår og sparker i lufta"?? Altså, med mindre dette var et epileptisk anfall så er det bare bullshit, åoenlyst for å skremme deg og samtidig gjøre segselv "uskyldig". 

[AnonymBruker]

Når du leser ditt eget innlegg - hva tenker du selv ? Høres dette ut som en mann som du ville delt resten av ditt liv med ? Forestill deg at det ikke der deg eller katten han behandler slik du beskriver , men barna dine .... 

Vær glad du gikk ut av forholdet. Denne typen kunne lett ha beveget seg over grense fra psykisk mishandling til fysisk mishandling....

Men hvorfor plager du deg med "om, og hvis og så i fall" 5 år etter ? Har du klart å komme deg inn i et nytt normalt forhold, eller sitter opplevelsen så sterkt i at det begrenser deg i deler av livet, og mulighetene dine dor å komme videre ? I så fall bør du søke hjelp - noen opplevelser vil aldri forsvinne, men vi kan lære oss teknikker for å leve med dem og ha et godt liv.

 

Lykke til!

Anonymkode: 4a614...cfd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du leser ditt eget innlegg - hva tenker du selv ? Høres dette ut som en mann som du ville delt resten av ditt liv med ? Forestill deg at det ikke der deg eller katten han behandler slik du beskriver , men barna dine .... 

Vær glad du gikk ut av forholdet. Denne typen kunne lett ha beveget seg over grense fra psykisk mishandling til fysisk mishandling....

Men hvorfor plager du deg med "om, og hvis og så i fall" 5 år etter ? Har du klart å komme deg inn i et nytt normalt forhold, eller sitter opplevelsen så sterkt i at det begrenser deg i deler av livet, og mulighetene dine dor å komme videre ? I så fall bør du søke hjelp - noen opplevelser vil aldri forsvinne, men vi kan lære oss teknikker for å leve med dem og ha et godt liv.

 

Lykke til!

Anonymkode: 4a614...cfd

Eh, nei. Ville ikke delt livet mitt med han. Og takk og lov fikk vi ingen barn. Tenker på det fordi jeg fortsatt har slike drømmer om natten. Ikke noe "om" og "hvis" her. Bare lurer. Kommer ikke til å gjøre noe med det uansett. Eksen sender fortsatt meldinger på Facebook da (bursdag, valentines og nyttår), selv om jeg har blokkert han og sluttet å svare for 3 år siden. Litt vanskelig å glemme han da.

Jeg har en ny type nå som virker veldig grei og normal, så det er ikke det at jeg ikke kommer meg videre. Alle som kjente eksen sammenligner de to. De spør om han er god med meg og greier. Det er han. Ganske overraskende også. Han er av typen som pakker meg inn i pledd, koker te og kjøper den sjokoladen -jeg- liker når jeg er syk. Hihi. Han trenger jo ikke å gjøre slik . Han virker også til å vite hvordan han skal snappe meg ut av angstanfall før jeg begynner å skal telle til ti...(dette ble litt krunglete. Si jeg brenner løk som skulle være tilbehør til middagen. Dette er i mitt hode en uakseptabel feil at jeg gjør. Da fokuserer jeg på at løken er ødelagt, og det "bobler" litt i hodet. Jeg blir "blind", tenker overhode ikke på at seifileten er perfekt og salaten er god. Det eneste som finnes nå er den sorte løken. Dette eskalerer til et punkt hvor jeg er helt udugelig og ikke fortjener en dritt og aldri kommer til å oppnå noen verdens ting og styr og stell og jeg kaster hele middagen og spiser kjeks i stedet hvis jeg i det hele tatt spiser.) Jeg burde kunne telle til ti før jeg blir "blind", men som regel gjør jeg ikke det. Typen merker at jeg mister meg selv litt og sier at det går bra. Han vet ikke at jeg sliter såpass med perfeksjonisme da. Men det hender han spør meg hva som er galt når jeg er i den "bobblefasen" når jeg driver med andre ting, og det snapper meg ut. (Jeg svarer han, og merker hvor dumt det er å freake ut over noe slikt). Har ikke hatt "anfall" med typen til stedet. Dette er heller ikke noe jeg kommer til å søke om hjelp for, eller å snakke om med noen for den saks skyld forresten.

Veninnen min merker at han jeg er med nå er god for meg. Hun vet heller ikke at de perfeksjonistgreiene har blitt såpass..."ekstreme" (for mangel av noe bedre ord). Hun merker at jeg har blitt mere selvsikker. Hun spør ofte om det går bra med oss, om han oppfører seg pent og sier at jeg må ta vare på denne. Husker ikke hvor jeg skulle med dette så tenker jeg avslutter posten her ^^.

-TS

Anonymkode: 3445e...ac6

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh, nei. Ville ikke delt livet mitt med han. Og takk og lov fikk vi ingen barn. Tenker på det fordi jeg fortsatt har slike drømmer om natten. Ikke noe "om" og "hvis" her. Bare lurer. Kommer ikke til å gjøre noe med det uansett. Eksen sender fortsatt meldinger på Facebook da (bursdag, valentines og nyttår), selv om jeg har blokkert han og sluttet å svare for 3 år siden. Litt vanskelig å glemme han da.

Jeg har en ny type nå som virker veldig grei og normal, så det er ikke det at jeg ikke kommer meg videre. Alle som kjente eksen sammenligner de to. De spør om han er god med meg og greier. Det er han. Ganske overraskende også. Han er av typen som pakker meg inn i pledd, koker te og kjøper den sjokoladen -jeg- liker når jeg er syk. Hihi. Han trenger jo ikke å gjøre slik . Han virker også til å vite hvordan han skal snappe meg ut av angstanfall før jeg begynner å skal telle til ti...(dette ble litt krunglete. Si jeg brenner løk som skulle være tilbehør til middagen. Dette er i mitt hode en uakseptabel feil at jeg gjør. Da fokuserer jeg på at løken er ødelagt, og det "bobler" litt i hodet. Jeg blir "blind", tenker overhode ikke på at seifileten er perfekt og salaten er god. Det eneste som finnes nå er den sorte løken. Dette eskalerer til et punkt hvor jeg er helt udugelig og ikke fortjener en dritt og aldri kommer til å oppnå noen verdens ting og styr og stell og jeg kaster hele middagen og spiser kjeks i stedet hvis jeg i det hele tatt spiser.) Jeg burde kunne telle til ti før jeg blir "blind", men som regel gjør jeg ikke det. Typen merker at jeg mister meg selv litt og sier at det går bra. Han vet ikke at jeg sliter såpass med perfeksjonisme da. Men det hender han spør meg hva som er galt når jeg er i den "bobblefasen" når jeg driver med andre ting, og det snapper meg ut. (Jeg svarer han, og merker hvor dumt det er å freake ut over noe slikt). Har ikke hatt "anfall" med typen til stedet. Dette er heller ikke noe jeg kommer til å søke om hjelp for, eller å snakke om med noen for den saks skyld forresten.

Veninnen min merker at han jeg er med nå er god for meg. Hun vet heller ikke at de perfeksjonistgreiene har blitt såpass..."ekstreme" (for mangel av noe bedre ord). Hun merker at jeg har blitt mere selvsikker. Hun spør ofte om det går bra med oss, om han oppfører seg pent og sier at jeg må ta vare på denne. Husker ikke hvor jeg skulle med dette så tenker jeg avslutter posten her ^^.

-TS

Anonymkode: 3445e...ac6

Jeg har også traumer etter psykisk og fysisk mishandling i tidligere forhold, kjenner meg godt igjen i ting du beskriver av symptomer. Søvnproblematikk, perfeksjonismen. Har du ofte vondt i brystmuskulaturen? Synes nesten at de "fysiske" smertene er verst i ettertid, og dette med søvn.

Anonymkode: 2a539...24d

[AnonymBruker]

Mannen din er mentalt syk, og derfor ikke lastes for sine handlinger.

Men du er frisk og kan lastes for at du ikke kommer deg vekk fra han.

Anonymkode: bc5c9...1c9

[sol87]

Jeg reagerer så fort noen sier "kjæresten min lar meg få lov/ lar meg ikke få lov til". Når du sier det, sier du egentlig at det er greit at en kjæreste bestemmer over deg. Det er et alvorlig tegn på at noe ikke er som det skal.

[Maleficenta]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og veninna er litt uenige om eksen min misshandlet meg mentalt.

Tja, hvor skal jeg begynne.. Han hadde en del sære trekk. Han likte ikke at jeg drakk alkohol, men jeg fikk lov til det. Når jeg drakk til maten satt han der og klaget og huffet seg og fortalte hvordan hver dråpe rotnet hjernen min for alltid.
Når jeg betalte nettregninger pekte han på transaksjoner og spurte "Kjøpte du øl den dagen?", "Hva kjøpte du her som var så dyrt?", "Kunne du ikke finne noe billiere?"
Han gikk ofte i transer hvor han sparket og slo i lufta, dette syntes jeg var skummelt og som regel så gråt jeg. Når han våknet til sa han som regel noe a la "Du er så søt når du gråter gledestårer for meg". Han hadde litt problemer med det med følelser. Det hendte jeg gjemte meg i søppelrommet til boligbyggelaget vi bodde i.
Jeg hadde lyst på hund, det gikk ikke han med på, så vi ble enige om å skaffe oss en katt. En morgen jeg gikk til jobben og typen lekte med kattungen i skapet. Når jeg kommer hjem 11 timer senere hører jeg katten som skarper inni skapet. Jeg løper og åpner skapet. "Å det var det den lyden var" sier han som om det ikke var noe. Jeg spør hvor lenge han har vært der inne, men får ikke noe svar. Tenker jo så klart at katten har vært inne i skapet hele dagen. Om natten fikk ikke katten lov til å gå i stuen, og ikke fikk den lov til å spise mat nært senga (fordi det bråkte så fælt). Jeg gikk med den for å spise midt på natten og tok han med tilbake til soverommet når den var ferdig. Dette viste ikke eksen noe om. Katten hadde heller ikke lov til å kvesse klørne på et gammelt teppe som kom fra et loppemarked, og den hadde heller ikke lov til å vaske ballene sine ved PCen hans. Jeg mistenker at eksen har banket opp denne katten. Katten var kosete og god de to første dagene, og etter det var den redd hele tiden. (Nå har han (katten) kommet seg, han koser hver dag, men er livredd for fremmede, hender jeg fortsatt må sitte ved matskålen når han spiser)
Over til noe annet. Eksen pleide også å kjefte på meg når jeg sa noe som ikke var helt riktig. Han sa til meg at jeg heller skulle holde kjeft enn å vise verden hvor dum jeg er. Jeg skal visst ikke snakke om jeg er i det minste i tvil om det jeg sier er sant.
Sexen var veldig mekanisk. Han fulgte guider (porno og how to greier) på nettet til punkt å prikke. Når jeg foreslo ting, så var det bare teit.
Han hadde 3 mastergrader, jeg hadde bare videregående. Dette var noe han svært ofte gnidde inn. Han gav meg sudoku for barn, for det var liksom mitt nivå. Slike type ting gjorde han også når foreldrene og vennene mine var til stede.
Han hadde ingen venner, så han syntes ikke jeg skulle våre så mye med mine venner. Han syntes det var gøy å argumentere med folk. Ofte tirret han dem opp bare for moroskyld. Veninna mi, hun som ble igjen, mener at jeg bare var et skall etter 4 år sammen med han. Jeg var riktig nok brutt ned en del, men med konstant klaging, mas og henging over skuldrene så er vel det ikke så rart. Jeg mener jeg bare var svak. Veninna mi mener dette var "grov" misshandling (har ikke skrevet alt da, men han var aldri fysisk mot meg og det går som regel i denne duren liksom.).

Dette ble litt langt men... jaja. Takk om du gidder å lese. Har lurt på dette en stund nå. Det er 5 år siden jeg gjorde det slutt med han, og jeg har enda mareritt om han (Hvor han kidnapper meg, og putter meg i en Saw-aktig tortursal eller stenger meg i en slik Fritzl kjeller hvor jeg må stikke av eller lignende.)
Peker tilbake til tittelen. Misshandling, eller ikke?

Anonymkode: 3445e...ac6

Jeg er enig med venninnen din

[Maleficenta]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen din er mentalt syk, og derfor ikke lastes for sine handlinger.

Men du er frisk og kan lastes for at du ikke kommer deg vekk fra han.

Anonymkode: bc5c9...1c9

Hun kom seg vekk for fem år siden...

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også traumer etter psykisk og fysisk mishandling i tidligere forhold, kjenner meg godt igjen i ting du beskriver av symptomer. Søvnproblematikk, perfeksjonismen. Har du ofte vondt i brystmuskulaturen? Synes nesten at de "fysiske" smertene er verst i ettertid, og dette med søvn.

Anonymkode: 2a539...24d

Søvn har jeg slitt med hele livet egentlig. Som barn hadde jeg problemer med å skille virkelighet og drømmer, og så skjedde det noe på barneskolen som fulgte meg en god del år. Og så dette med eksen. 

Perfeksjonisme hadde jeg litt av før også, men av typen "jobber du hardt så får du bra resultater", for ca 7 år siden ble den om til "om du feiler er du bare søppel". Eksen har definitivt vært med på å forsterke den, men tror ikke den hadde vært så ille om jeg ikke hadde vært litt perfeksjonist fra før. Har ikke muskel smerter, nei, men tar meg i at jeg spenner musklene en gang i blandt. Helt uten grunn. Gjør du også det?

Var du også litt perfeksjonist før?

husj, håper ikke dette varer for alltid. Må bare fortsette å jobbe med det. Kanskje det en gang går over. -klem-

-TS

Anonymkode: 3445e...ac6