Trassig treåring

[Gjest Iddy]

1 time siden, jabx skrev:

Kan du for ordens skyld definere timeout og forklare hvordan det gjøres?

Innebærer det ikke det som er vist i diverse underholdningsprogrammer, at barnet nærmest settes for seg selv i skammekroken uten at det blir kommunisert med?

Det er rett og slett at man for en begrenset periode mister muligheten til å få en forsterker, eller tilgangen til en forsterker. Dette kan være ignorering av den spesifikke atferden,eller at man tar vekk fjernkontrollen fra barnet som setter volumet opp når han får beskjed om å skru det ned, en elev som sitter sammen med sine bestekamerater i timen, men klarer ikke å være stille, og blir etter advarsel dirigert til å sitte foran hos læreren.

Det kan være at man etter en advarsel blir sent til et ikke-forsterkende rom (enten det gjelder skole eller hjem), men skal dette være effektivt bør hjemmet/skole være forsterkende. Det er derfor lite hensiktsmessig å gi time-out til barn som har en negativ holdning ovenfor skole, f.eks. Poenget med underholdningsprogrammer er at det er underholdningsprogrammer. Når dette blir gjort av fagfolk foreligger det gjennomtenkte faglige og etiske vurderinger. Jeg kan ikke gå gjennom alle disse prosedyrene og retningslinjene her, men kan legge til et par linker:

https://psychologybenefits.org/2014/12/10/what-every-parent-should-know-about-timeouts/

http://incredibleyears.com/wp-content/uploads/Weighing-in-on-Time-Out-Borduin-et-al.pdf

 

 

   

[AnonymBruker]

4 timer siden, jabx skrev:

Det er ikke treåringen som krisemaksimerer. Det er du. Du er voksen og burde ha bedre kontroll på følelsene dine. En treåring har ikke det. For en treåring faller verden i grus og barnet mister kontrollen. Det er en skremmende opplevelse for barnet, og det barnet trenger er hjelp til å lære seg å takle følelsene sine.

Nettopp det at han ikke klarer å "regulere" viktig og ikke viktig er helt normalt, og er noe barnet trenger hjelp og støtte for å lære seg. Å "rett og slett roe ned" fungerer ikke. Det lærer barnet at følelser skal undertrykkes, ikke at følelser er noe man kan lære seg å takle. Barnet må få roe seg ned selv. Foreldrenes oppgave er å være der for barnet til enhver tid. Alltid være veldig tydelige på at de er tilgjengelig for barnet, selv om barnets verden faller i grus og barnet blir rasende og redd på en gang.

Du er en voksen. Du har dine måter å takle følelser på. Barnet kan ikke overlates til seg selv og de kaotiske, skremmende følelsene sine. Barnet trenger direkte støtte. Ikke å bli overlatt til seg selv med kaoset.

Og akkurat dette her er hvorfor det er så mange voksne som er rett og slett bortskjemte, respektløse, aggressive og totale drittsekker i dag.  

Anonymkode: bde1e...6ac

[AnonymBruker]

5 timer siden, jabx skrev:

Man fortsetter å sette grenser, men uten å la sine egne følelser gå ut over barnet. Barnet er bare tre år gammelt. Det trenger grenser, men også støtte og hjelp til å lære seg hvordan det skal takle følelsene sine.

Mener du at vi ikke skal forvente at han slutter å f.eks slå med en gang, men etterhvert? At vi bare skal fortsette å stoppe han fra å slå mens vi sier at han ikke skal slå, vi får vondt osv. Slik at det synker sakte inn? Vi har kanskje håpet at det er noe konkret vi kan gjøre for å få slutt på dette med det samme. At vi gjør noe feil når vi ikke får resultater. Atferden påvirker forholdet til broren og andre, og jeg er redd mye kan bli ødelagt om det får fortsette. Folk begynner jo å mislike gutten fordi han ikke er snill.

Spør fordi vi trenger hjelp. Får stadig høre om ulike måter å gjøre det på, og blir bare usikker av det.

Anonymkode: dccc8...b66

[jabx]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og akkurat dette her er hvorfor det er så mange voksne som er rett og slett bortskjemte, respektløse, aggressive og totale drittsekker i dag.  

Anonymkode: bde1e...6ac

Det har alltid vært mange voksne som er slik. Hva er poenget ditt? Forskningen viser at oppdragelse uten kjeft og smell skaper sunnere, snillere, bedre tilpassede individer med kontroll over følelsene sine.

[jabx]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mener du at vi ikke skal forvente at han slutter å f.eks slå med en gang, men etterhvert? At vi bare skal fortsette å stoppe han fra å slå mens vi sier at han ikke skal slå, vi får vondt osv. Slik at det synker sakte inn? Vi har kanskje håpet at det er noe konkret vi kan gjøre for å få slutt på dette med det samme. At vi gjør noe feil når vi ikke får resultater. Atferden påvirker forholdet til broren og andre, og jeg er redd mye kan bli ødelagt om det får fortsette. Folk begynner jo å mislike gutten fordi han ikke er snill.

Spør fordi vi trenger hjelp. Får stadig høre om ulike måter å gjøre det på, og blir bare usikker av det.

Anonymkode: dccc8...b66

Det finnes ingen magisk løsning. Man må naturligvis hindre barnet fra å slå der og da, men det hjelper ikke å kjefte. Man må jobbe konsekvent over tid.