Gå til innhold

Når foreldrene skilles, og barna er voksne.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Er det noen her inne som har opplevd dette? Og muligens har noen råd jeg kan ta med meg videre i denne prosessen? 

 

moren min har nettopp tatt ut separasjon, jeg vokste opp i et hjem der det var mye krangling mellom foreldrene mine, og for meg var det en lettelse at moren min avsluttet ekteskapet. Samtidig sitter faren min med en opplevelse av at han ikke forstår hvorfor moren min har valgt å gå. De har vært gift i 30 år, og jeg opplever det nærmest som at de nå vender seg mot barna, (meg og min søster som er 30 og 33), for råd og støtte. 

 

Jeg synes det er vanskelig å skulle fungere som en samtalepartner for dem, fordi de er foreldrene mine, og jeg føler at de burde snakke med noen andre om sine problemer. Faren min har ingen venner, og han er helt knust. faren min er enebarn, og han har ingen han kan snakke med om denne situasjonen. Moren min har funnet seg en ny mann, (er ett år siden bruddet mellom mamma og pappa). 

 

Jeg får stadig vekk telefoner fra pappa, der han gråter og har det fryktelig vondt, og dette tærer også på meg og mitt liv. Ord kan ikke beskrive hvor vanskelig det er, å se en av sine nærmeste ha det så vondt. Pappa har prøvd å snakke med psykolog, men han er så sta, og mener at han ikke har behov for det... Samtidig er det vanskelig å si til pappa at jeg ikke er den rette å snakke med, siden jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere situasjone, i tillegg til at det er vondt å høre at de har så mye stygt å si om hverandre..

 

 

har dere noen råd og tipset til hvordan jeg best mulig kan håndtere denne situasjonen? 😔

Anonymkode: 2abd1...2b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff, jeg synes synd i faren din.

Det samme skjedde med foreldrene til venninna mi. Hun var 24 da de skilte lag. Hun fikk seg raskt ny kjæreste og hun har en stor familie. Han er en sta mann og derfor en ensom ulv. Han satt alene, mens hun hadde flyttet til en annen by med ny mann.

Det var SÅ godt da han etter to år fikk seg kjæreste. Jeg kjenner han ikke en gang, men jeg hadde skikkelig vondt i meg for han likevel.

Det er nok dette faren din trenger. En ny dame i livet. Men det er kanskje ikke så lett for deg å engasjere :P

Har dessverre ingen gode råd enn at jeg skjønner det må være kjipt for deg å vite hvor vondt han har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag har varit igenom nästan samma sak. Jag var 27 när pappa ringde mig och sa "Du bör nog prata med din mor, jag har precis sagt att jag vill skiljas".

Pappa hade träffat en annan, i en stad 50 mil bort och mamma förstod ingenting.

Pappa tyckte att de hade haft det ok men ingen närhet eller gemenskap på över 10-15 år. Mamma förstod ingenting och tyckte de kunde försöka igen. Pappa var klar att lämna. Pappa var kär. Mamma var chockad.

Jag är enebarn, bägge mina föräldrar är enebarn. Jag fick hjälpa dem med bodelning, räkan värde på möbler, bilar, porslin och dela pengar. Och sedan hjälpa mamma titta efter billigare och mindre lägenhet.

det gick kanske 8 år när hon var singel och ganska bitter mot pappa och att han lämnat henne. Och hon förstod inte.Idag har hon ny sambo, lever livet men jag tror faktisk inte än att hon förstår fullt vad pappa menade och kände de sista åren de var gifta.

 

---

Din pappa måste släppa taget. Måste acceptera, och föröka förstå. Framför allt börjar leta efter ett nytt liv. Leta upp gamla vännen eller intressen. Hitta nya intressen.

 

låt honom veta att han ÄR välkommen hos er och inte tränger sig på. Låt honom veta att det är ok att vara ledsen, men lika ok att faktiskt släppa det och följa med på en picknick eller middag utan anledning. Han kan mycket väl fundera på just det där att inte vilja vara till besvär och tränga sig på, något som kan förvärra känslan av att vara ensam

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte velger å skille seg etter barna er voksne selv om de burde ha gjort det tidligere, mine foreldre er ikke skilt men om de hadde det hadde det ikke hvert noen forskjell, de viser ingen følelser for hverandre, bor i hver sin etasje i huset deler kjøkken bad å slik har det vært i 30 av de 40 årene de har vert gift

Anonymkode: 76501...846

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at din far trenger mye støtte nå, og at du og din søster bør stille opp. Samtidig er det helt på sin plass å si fra om at han IKKE får snakke dritt om din mor! Du har rett til å være åpenlyst glad i og støttende overfor begge parter. 

Vær flink å invitere ham på middag/familieaktiviteter såfremt det er praktisk mulig med tanke på avstand. Oppmuntre ham til å begynne med en hobby som gjør at han treffer folk og utvider sin krets. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...